Ta grep om karrieren din av Lisa Wade

Lisa Wade

Ta grep om karrieren din Hvem er du – hva vil du – hvordan få det til?

© CAPPELEN DAMM AS 2015 Første gang utgitt av J.W. Cappelens Forlag AS i 2005.

ISBN 978-82-02-48027-1 2. utgave, 1. opplag 2015 Utdraget fra «En bar i Tanger» er gjengitt med tillatelse fra Kari Bremnes.

Omslagsdesign: Marius Renberg Strekillustrasjoner: Tone Mehren Sats: Type it AS, Trondheim Trykk og innbinding: UAB Print-it, Litauen 2015 Satt i 9/12,8 pkt. The Sans Light og trykt på 70 g Holmen Book Cream 2,0.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Hva frustrerte deg aller mest i Afghanistan, Åsne Seierstad?

– Å se alle ulevde liv!

Folk i Norge aner ikke hvilke utrolige muligheter de har.

Vi kan gjøre eksakt hva vi vil! Derfor må hver enkelt utnytte de mulighetene de har. Folk må rett og slett våge mer! Åsne Seierstad i intervju med bladet Personal og Ledelse (2/2004)

Innhold Forord: Var dette det hele? ............................................................................ 7 Kapittel 1: Ditt liv, din karriere ...................................................................... 9 Kapittel 2: Still en diagnose .......................................................................... 21 Kapittel 3: Bli kjent med deg selv . .............................................................. 45 Kapittel 4: Rist løs en drøm eller ti.............................................................. 79 Kapittel 5: Slutt å drømme, begynn å jobbe .......................................... 103 Kapittel 6: Bestem deg . .................................................................................. 123 Kapittel 7: Det skjer ikke noe før du begynner....................................... 143 Litteratur................................................................................................................ 154 Takk.......................................................................................................................... 156

5

VAR DETTE DET HELE? Så sitter du der en dag. Du er ca. 37, kanskje litt yngre, kanskje litt eldre.

Du går på jobben, du kommer hjem, du legger deg, du står opp neste morgen og går på jobben, på jobben, på jobben. Og ganske sakte kommer den snikende følelsen: Var dette det hele? Selve livet?

Denne boken er for deg som nikker gjenkjennende til linjene over og lurer på om arbeidslivet ditt er slik du ønsker. Kanskje er du rastløs og på jakt etter noe helt nytt å sette tennene i. Eller du er bekymret, lei av kjedelige oppgaver, fastlåst misstemning og lurer på om du skal takke ja til sluttpakke i denne runden. Muligens er det i ferd med å gå opp for deg at du egentlig har lyst til å gjøre noe helt annet. Noe kreativt? Noe i næringslivet? Et sted du får brukt dine prosjektlederkunnskaper – eller dine mellommenneskelige ferdigheter?

Jeg skriver for alle som er på leit. Ikke nødvendigvis etter en ny jobb eller en ny karriere, men søkende etter å gjøre maksimalt ut av sitt arbeidsliv. Mitt utgangspunkt er at hvert menneske har mange muligheter. Det bor et potensial i hver og en av oss, og det er tilfeldigheter, ytre forhold og personlige egenskaper som avgjør om vi klarer å utvikle våre særegne talent. Dessuten endrer omgivelsene seg – og vi endrer oss, med dem eller på tvers av dem. Livet har mange faser, og det er ikke gitt at vi er i pakt med oss selv hele tiden.

Gjennom syv kapitler prøver jeg å inspirere og gi deg konkret bistand til å ta grep om ditt eget arbeidsliv. Hvem er du, hva vil du, og hvordan skal du få det til?

Tilsynelatende enkle spørsmål, men vanskelige å besvare for de fleste. Boken er et forsøk på å lede deg gjennom en prosess så du lettere kan finne dine svar. Noe skjer ved tankeeksperiment, andre ved refleksjon over konkrete spørsmål. Du får størst utbytte av denne prosessen hvis du gjennomfører øvelsene jeg foreslår. Det innebærer en del skrivearbeid og fortrinnsvis at du bruker en egen skrivebok.

Skrivingen har betydning utover de ord som kommer ned på papiret. Ved å tvinge deg selv til å formulere deg presses du til å sortere tankene og får oversikt.

7

Det kan sette i gang nye tanker og assosiasjoner som åpner for helt andre alternativer. På denne måten håper jeg boken fører til at du går i dialog med deg selv om det som er viktigst for deg: ditt liv og din fremtid.

Gjennom mitt arbeid som rådgiver og skribent møter jeg mange mennesker som står ved ulike veiskiller i sitt arbeidsliv. Noen av dem kan du lese om i boken. Min oppfatning er at stadig flere mennesker er i drift, på vei fra en karriere til en annen, søkende etter en arbeidsdag som er mer i tråd med de drømmer, visjoner og tanker den enkelte har for sitt liv. Kanskje skyldes det at våre forventninger er blitt store og ikke helt lette å innfri. Kanskje demrer det for oss etter tiår med mate­ riell vekst og nok penger at selvinnsikt og indre tilfredsstillelse ikke er til salgs i Bogstadveien? Kanskje skyldes det at mange av oss føler vi har et femte gir som vi aldri får brukt – og skal det bare ruste bort?

Uansett beveggrunn – indre uro kan være et varsel om at arbeidslivet ikke må være som fredagskveldene på NRK: behagelige og søvndyssende. Det er sjelens eller kroppens måte å si ifra på: Er du kommet her på jorden for å se frem til lønn hver måned, observere kroppen forfalle og spare til ny sofa? Eller for å gjøre noe du synes er gøy, meningsfullt og utviklende?

Jeg har skrevet denne boken for alle som kjenner prikkende uro og trang etter å utvikle seg. Målet mitt er å få deg til å tenke gjennom livet ditt, hva det er og hva det kunne ha vært. Kan bli, kanskje? Men ikke bare tenke, også gjøre noe med det. Sånn at arbeidslivet ditt kan føles som julaften for seks år gamle Olav: Er det virkelig ENDA FLERE GAVER? Ja visst er det det. Men du må finne dem selv.

Lisa Wade

8

Kapittel 1

Ditt liv, din karriere

Everybody’s got a hungry heart

Bruce Springsteen

Vi jobber ikke lenger bare for å tjene penger. Vi må selvsagt ha inntekt for å holde hjulene i gang, men etter år med studier gir vi ikke bort nesten to tredjedeler av den beste tiden i døgnet og er fornøyd med bare å få penger ut av det. Vi forventer noe mer. Jobben skal skape mening og identitet i våre liv. Fellesskap og moro står også ofte på øns­ kelisten, i tillegg til muligheter for faglig utvikling og personlig vekst.

En jobb som gir mening til våre liv – det er ikke fullt så enkelt å få til som en fast månedslønn. Dette dulgte kravet til jobben er også av forholdsvis ny dato; åtte timers dag, faste rammer og en anstendig lønn var alt våre forfedre bad om. En himmel over livet fikk de gjennom religion, storfamilie, samfunnsengasjement og frivillig arbeid. Mye av dette har jobben fortrengt i det 21. århundre. I dag er livet for mange blitt synonymt med arbeidslivet. Det er stedet vi tilbringer de fleste av våre våkne timer og – i mange tilfeller – investerer det meste av vårt engasjement og våre følelser. Venner og familie er fremdeles viktig, men vi forventer stadig mer av arbeidslivet.

FARLIGE FORVENTNINGER? Det er ikke lett å være arbeidsgiver og møte disse skyhøye forventningene. Men det er heller ikke lett å være den som bærer på store håp for seg selv og sitt arbeidsliv. Vi tror ofte det er realitetene det er noe i veien med; sjefen, jobben eller arbeidsoppgavene. For balansens skyld bør vi også sette spørsmålstegn ved våre forventninger. Vil vi for mye, på for kort tid? Er våre drømmer urealistiske og basert på for mange amerikanske filmer – eller nesegrus beundring for Petter Stordalen, Karl Ove Knausgård og Jenny Skavlan? Er det tid for å korrigere vår innstilling og spørre: Hvor kommer forventningene fra? Når ble vi så kravstore? Og søker vi det vi egentlig vil ha – eller som er bra for oss?

Hva skjedde med gleden over det vi allerede har?

11

If you can dream it, you can do it

Walt Disney

Jeg stiller disse spørsmålene også til meg selv, i full visshet om at jeg er en lidenskapelig disippel i menigheten «det umulige er mulig». (Jeg skylder på mine amerikanske gener.) Ypperstepresten er Walt Disney, som slo det fast, enkelt og greit: «If you can dream it, you can do it». Noen vil kalle denne innstillingen naiv. Jeg tror Walt Disneys ord har mye for seg. Det er mye styrke og kraft i drømmer, hvis vi klarer å omsette noen av dem til konkrete handlinger. Derfor synes jeg ikke vi skal kimse av drømmer og forventninger om et givende og morsomt arbeidsliv. Jeg tror det er mulig å kombinere dette med en smule edruelighet.

Utfordringen er at vi lever i en tid med uro. Den kan sammenlignes med for eksempel Aschehougs hagefest, hvor Norges kultur- og annen elite er samlet sammen med en del wannabe-kjendiser. Sikre kilder forteller meg at det foregår på denne måten: Du står og snakker med en person, men speider hele tiden over skulderen til den andre, i tilfelle det skulle dukke opp noen mer interessante å snakke med. Den du snakker med, gjør trolig akkurat det samme, altså speider over din skulder. Sånn fungerer det når drøye 1000 mennesker er samlet og det er vanskelig å vite om du snakker med den Mest Morsomme, Mest Nyttige (for deg) eller Mest Kjente. Du ønsker jo ikke å kaste bort tiden!

Det blir ikke så veldig gode samtaler på denne måten. Det blir ikke så veldig gode liv heller, når man aldri klarer å være til stede der man er, men hele tiden speider etter en mer attraktiv partner eller en mer spennende jobb. Å ha døren på klem påvirker vår opplevelse av der vi er nå.

EN JUSTERING AV KURSEN Vi vet at gresset ikke alltid er grønnere på den andre siden. Men så lenge du har en nagende mistanke, må du gjøre noe for å finne ut om det forholder seg slik i ditt tilfelle. Du må våge å tenke tankene dine fullt ut, sette ord på drømmene og spørre deg selv: Er det dette jeg

12

egentlig vil? Deretter må du vurdere konsekvensene av en eventuell endring og se om det er praktisk og økonomisk mulig å få det til.

Denne boken skal hjelpe deg med det.

Kanskje handler det ikke om de store endringene. Det kan hende du bare trenger en liten justering av kursen. For mange som har gått lei, dreier det seg om å finne meningen, gleden og verdien med den jobben man faktisk har. En del av oss klarer ikke å se hvordan vår lille arbeidsinnsats (som kan være slitsom nok) henger sammen med det store bildet. Er det noe poeng, er det noen vits i denne jobben? Og er det viktig at JEG gjør den fremfor hvemsomhelst ellers? Hva skal til for at jeg får et bedre forhold til yrket eller arbeidsplassen min?

For andre mennesker dreier det seg om å innse at jobben rett og slett ikke er den rette for dem. Det er ikke dette du ønsker å bruke tid og krefter på. Du vil noe annet. Du vil gjøre noe som lar deg bruke evner og anlegg på andre måter enn du gjør i dag. Men du er usikker på hva og hvordan det skal gå til.

REDSEL FOR DET UKJENTE Ofte blir folk tvunget til å fornye seg når de er presset opp i et hjørne.

Det blir en redningsmanøver mer enn en opplevelse av en ny begynnelse. Dette kan for eksempel skje hvis man ikke har fulgt med i timen og sett skriften på veggen: Arbeidsstedet ditt skal nedbemanne, og du er førstemann ut.

Da er det bedre å forandre karriere gjennom en kontinuerlig prosess av små skritt. Om du er 30, 40, 50 eller 60 år: Det går an å foreta endringer og prøve noe nytt.

Alle eksemplene i denne boken er hentet fra virkeligheten, selv om noen er forsiktig omskrevet av anonymitetshensyn. Disse historiene viser at mulighetene er til stede. Men mange er redde for å kaste seg ut i det ukjente. Det kjennes utrygt. Du føler deg for ung, for gammel, for annerledes, for usikker, for opphengt i dine egne greier. Først må du bare lære den store multiplikasjonstabellen, få BCG-vaksinen, ta eksamen, avslutte prosjektet, skaffe deg en leilighet, vente til det blir varmere i været, bli ferdig med oppfinnelsen …

13

Jeg skal bare … først

Albert Åberg, 5 år

Det er ingen grunn til å legge skjul på at endring har sin pris. Men om det dype vannet du kaster deg uti viser seg å være ubehagelig kaldt, skal du tenke på alle fordelene. Kaldt vann er forfriskende og får blodomløpet ditt til å gå raskere. Det kan gi deg en følelse av at du lever – og en nærkontakt med deg selv, som du ikke opplever nå.

Dessuten, de som bader i Norge tidlig i juni, forteller meg at det gjelder bare å overleve de 30 første sekundene. Så føles vannet varmere, og det er egentlig ganske godt.

Mange som skifter kurs midtveis i arbeidslivet sier akkurat det: Overgangsperioden er hard. En ny virkelighet kan innebære både sjokk, spenning og vaklende selvtillit. Men gleden over et nytt og stimulerende arbeidsliv overskygger etter hvert dette.

VELG SELV De fleste av oss er unge når vi tar utdannelse eller valg som får stor betydning for vår fremtidige karriere. I ettertid kan man saktens lure på hvorfor man valgte som man gjorde. Kanskje var vi mer påvirket av foreldre og venners meninger eller av motetrender i øyeblikket enn vi liker å tenke på i dag. Selv valgte jeg universitetsfag etter anbefaling fra kjekke gutter blant medstudentene. Det hadde sine hyggelige sider, men er ikke akkurat en strategi jeg anbefaler mine barn.

Gjort er gjort, det viktige er hvordan du håndterer de valgene du kan ta i dag. Uansett hvor presset og låst du føler at din situasjon er, har du alltid et valg. Å ikke gjøre noe er også et valg. Hvis du kommer til denne konklusjonen etter nøye overveielse, er det en bevisst handling.

Men mange orker ikke å ta runden med å tenke grundig igjennom hva de egentlig vil og hvilke alternativ som er aktuelle. De klager over tingenes tilstand, men er for usikre, for slappe eller for konservative til å gjøre noe med det. Disse menneskene tar ikke selvstendige valg, men driver inn i et eller annet. De lar omgivelsene velge for seg.

14

DU BESTEMMER Karriere forbindes ofte med et ambisiøst og velstrukturert arbeidsliv med jevn fremgang. Det er et ord som har en litt blandet betydning på norsk. Men «karriere» er et fransk ord og betyr faktisk kjerrevei, en humpete vei. Der går det litt opp og litt ned og ikke bare rett til topps.

Det visuelle bildet av denne kjerreveien understreker et viktig poeng: Dette er ikke en bok om hvordan du raskest mulig skal bli dresskledd direktør. Jeg tenker på karriere som den enkeltes utvikling i arbeidslivet og absolutt ikke noe som er ensbetydende med en rettlinjet bevegelse mot toppen. En karriere er heller ikke begrenset til næringslivet, tunge jobber i det offentlige eller lederstillinger. Alle mennesker som arbeider, har en form for karriere. Men ikke alle er klar over hvor mye de kan bestemme over den selv og at de faktisk må foreta seg noe hvis de ønsker endringer.

– Jeg hadde valgt helt feil

Oddbjørns historie

Oddbjørn Sørmoen Magister i kunsthistorie og siviløkonom Studerte kunsthistorie i voksen alder. Arbeider nå som direktør i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og er ansvarlig for kirkebygg og kulturminneforvaltning – Jeg følte en sterk tomhet hver dag når jeg skulle på jobben. Jeg tenkte: Er det dette jeg skal gjøre resten av livet? Da dør jeg. Det fremstod som helt meningsløst. Etter hvert kom selverkjennelsen: Jeg har valgt feil utdannelse. Jeg må begynne på nytt.

Oddbjørn Sørmoen er vokst opp i en kjøpmannsfamilie på Kongsvinger. Både far og bestefar var kjøpmenn.

– I ettertid ser jeg at jeg har vært humanist hele mitt liv. Det var ikke så veldig mange tenåringer på Kongsvinger som gikk med avisen for å ha råd til å kjøpe klassisk musikk. Men jeg koblet aldri min interesse for kunst og kultur med arbeidslivet. Jeg tror ikke jeg tenkte på det siden den slags yrkesvalg ikke var et alternativ i mitt miljø.

For meg var det naturlig å tenke i merkantil retning. Jeg begynte å studere økonomi på BI. Tvilen kom allerede under studiet. Det kostet meg mye å studere de harde fagene. Men jeg fullførte siviløkonomstudiet og begynte etter hvert å arbeide med markedsføring i et forlag som utga bøker rettet mot næringslivet.

I begynnelsen trivdes jeg med jobben. Jeg likte å arbeide med kommunikasjon. Dette var midt i jappetiden, og alle piler pekte oppover. Men etter krakket på slutten av 80-tallet ble markedet vanskeligere. Og jeg så tydelig at bunnlinjen i regnskapet var det eneste som betydde noe. Alt dreide seg om å få penger i kassen – og jeg klarte bare ikke å bli inspirert av det. En god markedsfører skal like gjerne kunne selge bøker som såpe.

Det begynte å gå opp for meg at jeg var inne i en blindvei. Mar-

16

kedsføring var absolutt ikke min greie, og jobben sugde masse energi. Jeg kom inn i en form for livskrise og gikk i terapi i to år. Målet var selverkjennelse. Det var et slit å gå til disse timene hver uke i så lang tid, å grave så dypt i meg selv, men det hjalp meg. Jeg begynte å skjønne hvorfor jeg hadde valgt som jeg hadde gjort. Og jeg kjente en dyp tilfredsstillelse av at det var jeg selv som grep fatt i livet mitt og gjorde noe for å skape klarhet.

Det avgjørende for meg ble å definere: Hvem er jeg? Det at jeg kan forholde meg til tall, gjør meg ikke til en realist. Jeg er av natur og livsholdning en humanist. Da jeg klarte å definere meg som det, var det som om jeg fant ryggraden og kjernen i meg selv. Jeg klarte å lytte til det jeg egentlig ville.

I denne tiden tenkte jeg mye på hvor tilfeldig alt er. Hvor påvirkelig man er for trender i tiden, for miljø og andres mening når man velger utdanning. Men det som gjelder, er at du kjenner deg selv, dine interesser og dine lidenskaper, og våge å stå for det. Du må finne noe du brenner for og som er meningsfullt for deg. Og du må være villig til å ofre noe.

Oddbjørn sa opp jobben sin, solgte bilen, tok opp studielån og begynte å studere kunsthistorie.

– På kunsthistoriestudiet kom jeg sammen med mennesker som syntes det var festlig å lese og snakke om kunst. Jeg hadde et annet utgangspunkt. Jeg visste jeg skulle jobbe med dette faget og arbeidet målbevisst mot eksamen. Av de 110 studentene som var oppmeldt til eksamen på grunnfaget, fikk jeg beste karakter. For meg var dette skjellsettende. Jeg visste jeg var på rett vei.

Oddbjørn fullførte to grunnfag, et mellomfag og en magistergrad på fem år. Økonomiutdannelsen ble godkjent som støttefag.

Samtidig fikk han to barn. Deretter begynte han hos Riksantikvaren og jobbet også en toårsperiode hos English Heritage på deres hovedkontor i London. Han arbeider nå i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon og regnes som en av Norges fremste eksperter på kirker og kirkearkitektur.

17

– Det kan i perioder være frustrerende å jobbe for en offentlighet som ikke verdsetter det jeg holder på med. Men jeg vet jeg har kommet på rett hylle. Og ja, jeg tjener nok dårligere enn jeg hadde gjort som økonom og har et betydelig større studielån. Men når jeg går over Youngstorget og ser Basarhallen stå der, vet jeg at det er takket være mitt arbeid den ble bevart. Det kunne vært noen andre som gjorde den jobben, men det var nå en gang jeg. Vissheten om det er utrolig tilfredsstillende. Jeg vet jeg har gjort noe for å bevare historien for Oslo og for ettertiden. Slikt gir livet mening.

Det er bare dette ene livet vi har. Det er viktig å være til stede i sitt eget liv! Skal en feil du har gjort i ung alder få prege resten av livet ditt? Det koster noe å skifte retning, men du får mye igjen for det.

Penger er viktig bare for å holde hjulene i gang så du får gjøre noe av det du har lyst til. På slutten av livet ønsker vi vel alle å si: Jeg var der jeg skulle være. Da må vi gjøre noe for å komme dit.

Et hierarki av behov Oddbjørn er et eksempel på en person som har tatt sin misnøye med jobb og utdannelse alvorlig. Det kostet ham to år med terapi og selvgransking. Resultatet ble en erkjennelse av at han ville gjøre noe helt annet – og fem år med studier.

Oddbjørn hadde behov for å jobbe med noe som stod hans hjerte nærmere enn markedsføring.

Psykologen Abraham Maslow (1908–1970) studerte behovenes psykologi og påviste en hierarkisk oppbygning. Maslows viktigste poeng var at grunnleggende behov må dekkes først. Først når de er dekket, vil de andre behovene tre frem.

Mennesket har en innebygd kravmentalitet og en sterk trang til å få stadig flere behov oppfylt, etter at de viktigste er tilfredsstilt.

Behovspyramiden viser at det grunnleggende må være på plass før behovet for selvrealisering blir påtrengende. Når et tidligere tilfredsstilt behov på et lavere nivå gjør seg gjeldende igjen, vil atferden bli dominert av dette behovet. Hvis man for eksempel skiller seg og blir boende alene,

18

kan behovet for kjærlighet overskygge behovet for å få unnagjort den lenge ønskede doktorgraden. Mennesker som mister jobben sin er også mer opptatt av å få inn de nødvendige midlene til mat og hus fremfor å tenke på aktiviteter hvor de får brukt sitt egentlige «jeg» mest mulig.

Maslow beskriver selvrealisering som en persons behov for å være og gjøre det den personen var født til å gjøre. Musikere lager musikk, diktere må skrive, kunstnere må male – hvis de skal være i harmoni med seg selv, forklarer han. Hva mennesker kan være, må de være. De må være i samsvar med sin natur.

Maslows teorier er populære i arbeidslivet, mens begeistringen er mer avmålt i de akademiske sirkler. Det hevdes at deler av teorien ikke har vist seg å holde i empiriske studier og at behovene hos mennesker er mer ustabile enn forutsatt. En innvending er at mette og økonomisk trygge mennesker har mindre press på seg for å se etter nye løsninger og nye jobber. Det er lett å bli doven når man har det godt, og trygghet er ikke alltid den beste rammen for kreativitet og nytenking. Ordtaket «nød lærer naken kvinne å spinne» illustrerer dette.

På den annen side vil mange mene at Maslows hierarkiske behovsordning først og fremst illustrerer at behovet for å finne sin egen vei er fremtredende hos nasjoner som den norske; vi er i den luksuriøse posisjonen at vi kan tillate oss å tenke på våre behov utover mat og bolig. Maslows øverste behov, selvrealisering, er i dag et påtrengende behov for mange mennesker i vår del av verden.

19