Stauder – hvilken plante hvor

D

CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2019 ISBN 978-82-02-57944-9 1. utgave, 1. opplag 2019 Foto: Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Design og layout: Sissel Holt Boniface Trykk og innbinding: Livonia Print, 2019, Latvia Satt i Calluna og trykt på G print Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

TOMMY TØNSBERG OG KENNETH INGEBRETSEN

STAUDER HVILKEN PLANTE HVOR

INNHOLD 4 Forord 6 Hva er stauder?

11 12 18 22 28 34 40 46 54 60 65 66 70 74 78 82 86 90 94 98 102

Staudedyrking Grunnarbeid Formen på bedet Designprinsipper Bladverket er viktig Blomsterfarge i staudebedet Blomstring hele sesongen Stell Lag dine egne stauder Om stauder og herdighet

Bed til forskjellige miljøer Det klassiske staudebedet Bed i skygge Bed i full sol Bed ved sjøen Fjellhage Rosebedstauder Staudebed i fuktige miljøer Woodlandbed/Lundhagen Cottage garden Præriebedet

107 101 stauder 206 Norsk planteregister 208 Botanisk planteregister

Forord

4

Stauder er noen av de mest anvendelige hageplantene våre. De er trofaste hageplanter som kommer igjen år etter år og bare blir finere og finere ettersom årene går.

Fordi alle staudene vi dyrker i hagen, egentlig er, eller stammer fra, ville planter fra store deler av verden, betyr det at dette er en stor og allsidig gruppe vi kan velge blant. Du kan finne en fin staude uansett om du trenger planter for en tørr, solrik plass, en fuktig plass eller en skyggefull plass. Enten du bor ved kysten, på fjellet eller om du har en sumpete hage eller en tørr hage på sandgrunn, finnes det stauder du kan bruke i hagen.

Gjennom flere år med staudedyrking både i hagen og i planteskolen som vi eier og driver, har vi ofte fått spørsmål om hvordan vi setter sammen staudene i bedene våre. Det har vi prøvd å belyse i denne boken ved å vise hvordan vi går frem for å velge form på bedet, og velge ut og sette sammen planter for å få den effekten vi er ute etter.

Bak i boken finner du et eget kapittel hvor noen av staudene som er nevnt ellers i boken er beskrevet. Dette er ikke en fullstendig liste, da det finnes tusenvis av stauder vi kan bruke i norske hager, men vi håper det vil gi deg litt hjelp på veien til å velge de staudene som passer best for deg for å oppnå de staudebedene du ønsker.

Tommy Tønsberg

Kenneth Ingebretsen

5

SOLBRUD ‘RUBY TUESDAY’ (HELENIUM)

Hva er stauder?

6

En staude er en flerårig, urteaktig plante som visner ned på høsten, og kommer opp igjen med nye skudd på våren.

Ordet stauder har vi fått fra det tyske språket, mens det svenske navnet perenner kommer fra det engelske perennials, som igjen kommer fra latin og betyr flerårig.

Alle stauder vokser opprinnelig vilt et sted i verden, og grunnen til at vi dyrker noen stauder fremfor andre er at de har egenskaper som vi ønsker å benytte oss av i hagene våre, som for eksempel dekorative blader eller vakre blomster. Alle flerårige urteaktige planter som vokser vilt her i Norge, er også stauder, men det er ikke så mange vi dyrker i hagene våre. Liljekonvall (Convallaria majalis), blåveis (Hepatica nobilis), hvitveis (Anemone nemorosa) og fagerklokke (Campanula persicifolia) er noen av dem som vokser vilt hos oss, og som ofte brukes i hager.

Mange ganger er det utvalgte navnesorter med større blomster, doble blomster eller dekorative blader vi velger å dyrke fremfor den ville arten. Stauder som vokser i fjellområder eller i land med kjøligere klima, er ofte mer herdige her hos oss, men ingen regel uten unntak. For eksempel kan vi dyrke korallrakett (Kniphofia uvaria) som kommer fra Sør-Afrika. Siden du finner flerårige planter som kan

7

8

ROSA LILJEKONVALL (CONVALLARIA MAJALIS ‘ROSEA’)

L AVENDEL (LAVANDULA ANGUSTIFOLIA)

REVEBJELLE (DIGITALIS PURPUREA)

HYBRIDJULEROSE (HELLEBORUS X HYBRIDUS) OG HVIT VEIS (ANEMONE NEMOROSA)

være stauder over hele verden, er også beskrivelsen av hva som er en staude mer nyansert, og noen planter har overlappende betegnelser. For eksempel betegnes ofte vinterglans (Pachysandra terminalis) som en staude, men de vintergrønne bladene står hele vinteren, og den visner ikke tilbake under bakkenivå. Banan (Musa) er en annen plante som egentlig er en staude i varmere områder. Den har ingen treaktig stamme, men er egentlig en urt med stamme bygd opp av deler av bladstilker. Vi dyrker ofte lavendel (Lavandula) som staude, men den er egentlig en liten busk. Som du kan se, finnes det mange planter som går under denne betegnelsen, og i mange tilfeller gjør også de toårige plantene det. De danner ofte en rosett med blader det første året, og det andre året blomstrer den, setter frø og dør. Stokkroser (Alcea rosea) og revebjeller (Digitalis) er kjente toårige planter som ofte selges som stauder.

Siden stauder kommer fra mange deler av verden har de tilpasset seg forskjellige klima og jordsmonn over millioner av år. Det gjør også at uansett hvilke forhold du har i hagen, vil det finnes en staude som trives med å ha det akkurat slik. Rett plante på rett sted er viktig for å lykkes. Stauder som naturlig vokser i skyggefulle skogområder, vil trives på skyggesiden av huset, mens stauder som kommer fra områder med drenert jord og full sol, vil trenge disse forholdene for å trives.

9

INGEN REGEL UTEN UNNTAK Ikke alle stauder visner tilbake hver høst.

Tenk på vintergrønn bergblom (Bergenia) og hasselurt (Asarum europaeum) samt enkelte starr (Carex). De beholder de grønne bladene vinteren igjennom, og likevel betegnes de som stauder. Dette er fordi de ikke danner vedaktig vekst, men er urteaktige, med andre ord får de ikke flerårige greiner slik som busker og trær.

HASSELURT (ASARUM EUROPAEUM)

10

STAUDEDYRKING Stauder er noen av de enkleste hageplantene å lykkes med. De kommer villig igjen år etter år uten at du trenger å gjøre så mye med dem. Planter du dem på den rette vokseplassen på en slik måte at de passer godt med naboplantene, vil du få et staudebed du kan ha glede av i lang tid.

11

Grunnarbeid 12

Når du skal anlegge et nytt staudebed, er grunnarbeidet noe av det viktigste du gjør, det vil gjøre stell av bedet mye enklere i årene som kommer.

Tenk igjennom hva du ønsker deg Før du starter med bedet, har du sikkert sett for deg hva slags bed du ønsker å lage, samt hvilke planter du ønsker å dyrke for å oppnå den stilen du vil ha.

Plantevalget kan være avgjørende for hva du bør gjøre med vokseplassen før du planter. Er vokseplassen for eksempel veldig våt og du har tenkt å dyrke stauder som ikke vil stå med røttene i vann i lange perioder? Da bør du kanskje vurdere å lage et opphøyd bed? Er jorda veldig tørr og du skal dyrke stauder som blomstrer mye og krever jevn fuktighet, bør du gjøre noe med jorda så den holder bedre på fuktigheten.

13

Formen på bedet 18

Når du skal anlegge et nytt bed eller fornye et gammelt staude­ bed, bør du tenke igjennom hvilken form bedet skal ha. Det har mye å si for inntrykket du vil gi av hagen og for at bedene skal passe til huset og terrenget ellers.

Hvilken form du ønsker på bedene i hagen, vil alltid være preget av personlig smak, og det er akkurat det som skal gjenspeiles i en hage. Før lagde man alltid kvadratiske bed eller bed med rette kanter. Det gir et litt strammere uttrykk og er mer formelt. I dag lages ofte staudebed med mer organiske og buede former.

Det gir et mykere, uformelt inntrykk. Uansett hvilken form du ønsker på bedet, bør du tegne ut formen med en hageslange først. La gjerne hageslangen ligge noen dager slik at du kan venne deg til formen på bedet. Kanskje det trenger å være litt større? Eller kanskje det ligger i feil retning? Ved å la slangen ligge noen dager utformet som bedet du ønsker å lage, vil du merke om det blir tungvint å gå

19

35

Om stauder og herdighet 60

Det er ikke bare vinterkulden som avgjør om en staude er herdig hos deg eller ikke, og det er ting du kan gjøre for at staudene skal overvintre bedre.

De som har holdt på med hage en stund, har sikkert støtt på begrepene herdighetssoner eller hardførhetssoner. Dette er et system som er utviklet av Det norske hageselskap og går ganske enkelt ut på at Norge er delt inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall, H1–H8. Ved å se på klimasonekartet kan du finne ut hvilken klimasone du bor i. Velger du planter med et herdighetstall som passer til din sone, er det større sjanse for at plantene vil vokse og trives i din hage.

Klimasonene og herdighetstallene er utviklet først og fremst med tanke på busker og trær, og det er derfor ikke like enkelt å bruke dem på stauder som visner ned om høsten og hviler under bakken. Vi har likevel ført opp herdighetstall på staudene i siste del av boken for å gi deg en pekepinn.