HelenaDahlgren StarStable Skjebnerytterne3 Mørketfaller Oversattav MarenBarlienGuntvedt
HelenaDahlgren Originalenstittel: StarStableÖdesryttarna3Mörkretfaller OversattavMarenBarlienGuntvedt Copyright©StarStableEntertainmentAB LicensedbyStarStableEntertainmentAB Allrightsreserved FirstpublishedbyBonnierCarlsenBokförlag,Stockholm,Sweden PublishedintheNorwegianlanguagebyarrangementwithFerly ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2022 ISBN978-82-02-73306-3 1.utgave,1.opplag2022 Omslagsillustrasjon:MarieBeschorner Omslagsdesign:MalinGustavsson Sats:Type-itAS,Trondheim2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2022 Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0. Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
«Godevennerersomstjerner.Duserdemikkealltid –menduvetatdeerderlikevel.»(Ukjent)
Prolog
DekallesdesisteSkjebnerytterne,ogdetteerhistorien omderesførstestorekampmotondskapen.
Nårmørketfalleroverjorden,erdetlettågiopp.Å tenkeatdetuansetterforsentågjørenoemeddet.På enøysomheterJorvik,tarfireungejenterskjebneni egnehender.Degjørnoemeddet.
Noengangersiesdetat«detmåblimørktførdetkan blilystigjen»,menhvabetyrdetegentlig?Erdetkanskjesånnatdettunge,slitsommeogtrøstesløsemåtil forathåpet–ogdermedlyset–kanvendetilbake?Eller erdetbarenoevisierforåtrøsteossselvnårlivetblir forvanskelig?
Defireutvalgtesertaustpåfuglensomstigeropp mothimmelen.Deharknaptsagtetordtilhverandre sidendeforlotDenhemmeligesteinringen.Dettrenger deikke.Uansett,hvaerdetåsi?Lindasadetdealle tenktedadestoddermellomrunesteineneogskjønte hvorilledetstodtil.
Vi.Detervisomhargjortdette.Vihaddedetfortravelt,vibleforutålmodige,ognåmåviogheleJorvik betalefordet.
Ogdeterderesfeil.Pågrunnavdemkommerden
9
1
Dadeteleportertesegselvtilbaketilsteinringen,ble kraftigmagivekkettillive.Enmagisomsjeldentasi brukharsluppetfri,ogdetpåvirkerstrømningenepå øya.Deterdenmagiensomnåeriferdmedåforårsake enkatastrofe.
«Skjønnerdereikke?Detervisomerskyldidette!» Ordenerungeriørene,såhøytatdesikkerthørespå utsidenogså.Ordeneingenvilsiigjen,ikkenå,ikke noengang,liggermellomdefireidetdegaloppererover Jorviksødeslettersåjordklumpenevirvleroppiluften. Bortenforengaderingenblomstervokser–ihvertfall ikkesåsentomhøsten–letterenstor,svartkråkefra ettre.Denskrikerhestidetdenflyrsinvei.
storedemningen,reservoaretsombeskytterVinterdalenmotåfyllesmedvann,snarttilåbriste.Detervanskeligåfatte,mennåerdepåveidit.Tildemningenog, kanskje,ensjansetilåretteoppfeilen.Ingenavdemhar settdenstoredemningenivirkeligheten,mendetsiesat deneretmektigsyn.Baredeikkekommerforsent… Lisarirytterstigruppenpåhestensin,Starshine.Den hvitepelsenhansglinser,selvomhimmelenertristog gråsomengammel,sløvblyant.Denbemerkelsesverdig blåaktigemanenoghalenskimrermotdetungeskyene. Tilogmednå,nårdehardårligtidogalterkaos,er Lisatakknemligforhestensin.Atdetbledetotilslutt. Nåstrammerhuninntøyleneoglukkerøynene.Stenger verdenuteetliteøyeblikk.Detrødehårethennesdanserivinden,somblirsterkereogsterkere.Althargåttså fort,tenkerhun.NåerhunSkjebnerytter,menførvar hunbareLisa.Kommerlivetnoensinnetilåblisomfør igjen?
Hunlukkerøynenehardere,kjennersusetfravinden. Noengangererdetsomomaltsomharskjedddem, ereteventyr,fortaltavnoenandre.Menikkeethyggelig,varmteventyr.Deterkanskjelys,vennskapoggodhetidetteeventyret,menandretingogså.Altformange andreting.
HuntrykkerdekaldehendenemotStarshinesvarme mankeogtenkerpåhvordanaltbegynte.Deterfaktisk ikkesærliglengesiden.Ikkelengesidenidetheletatt.
2
11
AltbegyntemedatLisaogfarenhenneskomtilJorvik, etparukerutihøstsemesteret.Menegentlighaddedet jobegyntlenge,lengeførdet.Devarbareikkeklarover det.FortellingenomSkjebnerytternevaralleredeskrevetiøyasduftendejordsmonn,idetskummendehavet, iGyldenåsdalenderhøstløvetsprakeriflammendefargeråretrundt.DenslumrendelegendenfantesiJorviks særegnehester,stjerneflokkhestene,somikkefinnes noenandrestederiverden.OgvedDenhemmelige steinringen,selvfølgelig.Der,høytoppeifjellene,har druidenehjulpetnyegenerasjoneravSkjebnerytterei årtusenermedåfinneogutviklekreftenesine.Druider ervisemennogkvinnersomernærtknyttettilnaturen. DeerennaturligdelavJorvik,hvismanvethvorman skallete.
Mengjennomårtuseneneharondekreftergjortalt dekanforåødeleggedenbalansen.Ondskapenharet
Skjebnerytterneerfireungejentermedmagiske evner.Disseevnenevekkestillivenårdestårsammen, somén,medstjerneflokkhestenesine.Skjebnerytternes oppgave?Åopprettholdebalansenmellomdetgodeog detonde,såJorvikkanfortsetteåværeetmagisk,helt spesieltsted.
navn:Garnok.Gamleskrekkhistorierfortelleromfiskeresomharforlistogblittslukt–ikkeavdevoldsommebølgene,menavetondskapsfulltbeistsomlå pålurpåhavetsbunn.Detsiesathankanstyretanker,atdensomfølernærværethans,aldriblirsegselv igjen.EnnsålengesitterGarnokifengseletsitt,utenfor vårverden.Degodekreftenepåøyasørgerforathan aldrikommersegtilbaketilvårverden.Deondekreftene,underledelseavJohnSands,somharværtforgiftetavGarnoksmørkeinnflytelseogløfteriflerehundre år,vilderimotfrigjøredenmørkemagienforåfåtadel iGarnoksmakt.Sandsdrømmernemligomhevn,for altdetsombletattfrahamforsålengesiden.
ISkjebnerytterneshesterbordetensterkoglysmagi. MenifeilhenderkanmagienmisbrukestilåslippeGarnokfriéngangforalle.DetvarderforSandssørgetfor åkidnappeStarshine,hestentilLisa,ogsendteAnnes hestConcordeinniPandoria,enskeiv,marerittsaktig verdendertankeneflyterutogaltblirpulserenderosa.
DeklarteåreddeStarshineogConcorde,ogdeovertalteHeksenPi,somborienmyrdyptinneiGyldenåsdalen,tilågidemLysseremoniboken.Deklarteåriste avseggeneralene–Sabine,JessicaogKatja–somjaget demiskogen.Ogviktigstavalt:Deblegjenforent.For Skjebnerytternemåværesammen,dethardelærtnå. Nårdeersammenogmedhestenesine,deterdadeer sterkest.AkkuratsomElizabethsa.
Altersånytt.Egentlighardetikkegåttsærliglangtid sidendefireSkjebnerytternemøttehverandreogforstodoppgavensin–ogatdetikkevarenoppgavedet gikkanåtakkeneitil.DeerSkjebneryttere,uansetthva desynesomdet.Ogdemåsamarbeide.
Ja–altersånytt.Likevelhardeutrettetstoreting.
12
Skjebnerytterneharkjentpåbådeseireognederlag iløpetavdenkortetidendeharkjenthverandre.Nå handlerdetomdemningen.Demåsørgeforatdenikke brister,somdenhargjortgangpågangideubehagelige visjonenetilLinda.
13
MenSkjebnerytterneharalleredeliddettungttap: Calliope,hestentilElizabeth,druknetimyravedHeksenPi.Lisasynesfortsatthunhørerdeuhyggelige lydene.Derungerihenne.Skingrendeskriksomsakte dørut,inntildenenestelydensomerigjenermotløse snufs.
Mendeterikkebaredemningensomerproblemet. Lisaogdeandrebegynneråforståatdeternoeannet somholderpååskjepåJorvik.Noemørktsomsamler seg,enkuldesomtrengersegpå.DeterselvesteJorvik somstårpåspill.Åreddedemningenerbareenlitendel avdetSkjebnerytterneståroverfor…
MenLisaslitermedåkonsentreresegomdemningen.Hunsliteregentligmedåkonsentreresegomnoe somhelst.Innerstinneidetdunkendehjertethennes,ienavkroksomfølesbådemørkogvarmpåén gang,erdetnemlignoeannet.Deterdetviktigsteav alt.Pappaenhennes,Carl,erinnestengtiDarkCores hovedkvarter,tatttilfangeavMr.Sandsogdeonde håndlangernehans.Lisaharværtfangehoshamselv
DadeprøvdeåflyktefraKittelsumpen,forvandlet HeksenPiElizabeth–klokeogsnilleElizabethsomhar lærtdemsåmyeomSkjebnerytternesoppgaveogdruidenesvisdom–tiletvettelys.Akkuratnåerhunfangetienflakkende,blafrendeform,ipåventeavatnoen kanforvandlehennetilbake.Hunkanikketrøstejentene,siataltkommertilågåbra.Ikkeriforandempå denvakreskimmelenCalliope…
ogvetathanervilligtilågjørehvasomhelstforåfå viljensin.Tilogmedskade.Kanskjetilogmeddrepe. Hvaerendemningnårmankanskjekommertilåmiste denenestesomerigjenavforeldrenesine? Dukanikketenkesånn.Førstdemningen,såpappa. Detmåblisånn. Ja–detmåblisånn.Meninnebærerdetatdetmå følesriktig? Lisaåpnerøyneneogrettersegoppisalen.Kjenner hvordandetkryperogboblerunderhudenavutålmodighet. «Skynddere!»roperhuntildeandreogtrykkerinn sjenklenepåStarshine.«Komigjen!» Deandrerytternesetteroppfarten,ogsågaloppererdevidere.Starshinesperreroppneseboreneogrister hodetframogtilbake.Deternesten,tenkerLisa,like førdevirvlendetankenehennesforsvinneroppiden disigehøstluften,somomhanprøveråadvarehenne.
Mennoeerannerledes.
Rittetfortsetterihøyttempo.Høstluftenerkald,men ingenavdemfryserlenger.Deharalleetsammenbitt uttrykkiansiktet.Idenblekegrålysningengalopperer fireungejentersideomside,akkuratsomidegamle historiene.Linda.Lisa.Alex.Anne.Derirsammen, somsåmangegangerfør.
15
Alt erannerledes.Elvagår gjennomVinterdalen,akkuratsomdenalltidhargjort. Menvannstandenersåhøyatdethardannetsegstore, våtegjørmehullvedelvebredden.Detskvulperrundt hesteneshoverdadenærmersegvassdraget.Forlitt sidenvaralttørtogøde.Nåmådesettenedfartenfor ikkeåskli.
«Kommerdettilåværesånnrestenavveien?»sier Annemedengrimase.
Lindastrammerinntøyleneogristerpåhodet.«Vi måbarekommeossbortfraelva,ogsåkanvigaloppereigjen.»
3
Idethunhørersegselvsiordene,håperhunselvatde ersanne.Deharikketidtilåskritteogtrave,nåerdet galoppsomgjelder.Hungirfrasegetdypt,lettetsukk dahuninnseratdetharsluttetåskvulpe.Vanneterikke etproblemlenger.Ikkeakkuratnå,ihvertfall.Linda
16
Detervi.Detervisomerskyldidette. Lindavethvordandetkommertilåskje.Hunharsett detivisjonenesine,gangpågang.Tilåbegynnemed skjøntehunikkehvahunså,detvarumuligåsortere bildeneogfåensammenheng.Engodstundvaraltbare mørktvannogdempederop,ethardttrykkoverbrystethennessomgjordedetvanskeligåpuste.Mennåvet
Ekkoetfraropeteroveralt,tilogmedistillheten. Kanskjesærligistillheten.
reisersegoppisalenoglarMeteorbestemmetempoet igaloppen.Kloke,flinkeMeteor.Detgårenbølgeav takknemlighetgjennomkroppenhennesidethuntenkerpåhvorsamkjørtedeer.Hvordanhunknaptnok trengerågihamnoentegnforathanskalforståhva hunvil.Hvahaddehunværtutenham?
Detsiesatdyrerdeførstesomskjønneratnoefarligeriferdmedåskje.Vedhjelpavenslagssjettesans anerdefarelengeførmenneskergjørdet.
Fraskogendeharlagtbakseg,høreslydenaven flokkvillhestersomflykteripanikk.Skjebnerytternes hesterhørervillhestenesfluktogløpernestenløpsk.De harørenepåstilkogmusklenespennersegunderde svettepelsene.Dethaddeikkeværtmuligåfådemtilå settenedfartennå,omdesåhaddevillet.
Allmagiharkonsekvenser.Jentenevetdetnå.Såaltforgodt.Defrykteligeordeneingenvilsi,rungermellomdem.Stigeroppmotdengrå,regntungehimmelen. Kanskjeliggerordeneisvarttrostenssang–erdetderfordensyngersåsørgeligfordem?
Deharriddmedenklumpimagenheletiden,men dadehørervillhestenehyle,løsnerklumpenogblirtil voldsom,villdesperasjon.Dyrenevetatdetstigende vannetielvaikkeskyldesregn.
når detskjer–kommervannettilå
«Ogvisomknaptharrukketåøve,»mumlerAlex. Ogsåsierhun,litthøyere:«Jegsynesdruideneburde hablittmedoss.Ervisikrepåatvifårtilaltselv?»
Lindaristerutålmodigpåhodet.«Duvetveldiggodt atviikkehaddetidtilåventepådruidene.Deerikke
17
Hvisdetskjer–
«Vimåadvaredem!Sørgeforatdemenneskeneikke erhjemme.Desomborlangselvanedenfordemningen, altså.Itilfelle…itilfelledetikkefunker.»
«Det må funke!»sierLisa,halvthviskende.Lindafår øyekontaktmedhenneogsmileroppmuntrendemot vennensin.«Snartshowtime,»sierhun.
hun,ogdeniskaldevisshetenfårhennetilåpressehendenetettinntildenstri,tykkemanentilMeteor.Hun kjennervarmenhansmothendenesine.Hvorforthan puster.Enlitendelavhenneharlysttilåforsvinneinn idetteøyeblikket.Iet før somsnartskalglioveriet etterpå. Hunvilikketenkepådetsomskalkomme.Så lengederir,sålengedeerpåvei,haringentingskjedd ennå.Sålengederir,tørhunhåpe. Trossalt.
Lindablunkerfleregangerforåblikvittdeubehageligebildene.SåsnurhunsegmotAlex,somrirnærmest henneogutbryter:
AlexnikkeralvorligogsmatterpåTin-Can.Påden andresidenavhennegjørAnnedetsamme.
fosserettnedmothuseneilandsbyensomliggernedenfor.Skadenekommertilåværeenorme.Lindareiserseg oppisalen.Lardenheftigegaloppenskyllebortalle mørkeekkoavskrikendehester,livreddeforeldre,barn somgråterettermorensin.Denuhyggeligboblende lydenføraltblirstille.Kanskjeerstillhetenverst,tilog med.
HungirsalveskenmedLysseremonibokenetlett klapp.IflereårhundrerharbokenveiledetungeSkjebneryttereherpåJorvik.Nåerdetderestur.
PlutseligbegynnerLindaåtenkepådengangeni badehusetdahunskullehoppefratimeteren.Deter flereårsiden,daforeldrenehennesfortsattboddepå Jorvik.Menhunhuskerdettydelignå.Hvordandet kilteimagen.Verdensomsnurretogvrengteseg.Alt stoppetoppmensstupebrettetgaetterunderhenne. Lydeneforsvantinntildetenestesomvarigjenvardet hamrendehjertethennes.
Også,dahunendelighoppet:kriblingensomspredte segihelekroppen.Hunklartedet!
akkuratdekjappesteguttaiklassen,foråsidetsånn, ogvihaddeikkeetsekundåmiste.»Hunblirstilleet øyeblikkforåstrykebortenmørkhårlokksomharløsnetfradentykkeknuten.Såfortsetterhun.«Dessuten erdetikke så himlavanskelig!Dettefårvitil.Deteneste vimågjøreeråtvingedemagiskesprekkenetilbake. Gjøredemmindrevedhjelpavlysmagienvår.Ogaltvi trenger,erherinne.»
Dunk,dunk,dunk.
ÅværeSkjebneryttererlittsomåståpådethøyeste stupebrettetogvågeåhoppenedivannet,tenkerhun nå.Bortsettfraatmanmågjøredetomogomigjen. Ogdeterikkesikkertatdeternoevanndersomdemperfallet.AlexserpåLinda.Vennensøynelyserbakde duggetebrillene,ogAlexkanikkelaværeåblismittet aventusiasmenhennes. «Okei,»svarerhunogsetteroppfartenigaloppen. «Någjelderdet.»
Hvisdemningenbrister,kommervannettilåfosse overdemogtamedsegalt.Tamedsegmenneskenesom borhernede.
Etlitebarn,kanskjetreårgammelt,kommerstyrtendeutgjennomdenåpneytterdørenmedenlekehest
19
4
Detergodtårisideomsidesålengedetgår.Snart kommerdebredemarkenetilåblitilsmaleskogsstier somslyngersegoppover,oppover.Heleveienopptil demningen.Menførstmåderiinnidalen,tilnoenav husene.Bankepåoghåpeatnoentaradvarselenderes påalvor,atdeterfareforatdenøktevannstandenielva kommertilåføretilenkatastrofe.
Bortenformarkene,iselvedalsøkketsomeromringet avtrærogfjell,serdeetliterødthus,engruslagtinnkjørselmedtobiler,entrampoline.Desetternedfarten, førsttiltravogsåtilskritt,ogsårirdemothuset.Foret vakkertstedåbo,tenkerLisa.Avsidesogfredfylt.Lisa larblikketglioververandaenderdetalleredeharblitt pyntettilhalloween.Enhodeskalleiplastdansermuntertivinden.Hunhutrer,skulleønskeathunhaddetatt segtidtilåtapåfleecejakkenførdedro.Nåsiverkuldeninnunderhudenhennessomisvann.Nåbliraltså intenstvirkelig.
«Tromeg,jegskulleønskedetvarenspøk,»sier Alex.«Mendeterfulltalvor.Værsåsnill,viharikke tidtilåforklaremerakkuratnå,mendraherfra.Dra medéngang,ogsifratilnaboeneogså.»
Lindakjennersinneogfrustrasjonbobleoppiseg.
20
Dennegangensvarerikkemannen.Hanblirstående ogflyttevektenoverfradenenefotentildenandre. Guttenharvriddsegutavfarensarmeroglekermed hestenpåverandaen.Plasthoveneskrapermottreplattingen.Farensierfremdelesikkenoe.Hanrynkerøyenbrynene,oglarblikketvandreførstoverAlexogså videremotLinda,AnneogLisa–ogsåtilbaketilAlex igjen.Denlilleguttendrarhamutålmodigiarmen. «Kom,pappa!Bilen!Fort!Krikelinlikerikkevann.» «Viskalikkenoested,»sierfarenettertrykkelig.«Jeg settermegikkeibilenbarefordinoenhestejentermed dårlighumorsieratjegskalgjøredet.»
Guttenrekkerikkeåsvareførenmannidongeribukseogskjortekommerutpådenlilleverandaen ogsmilerbredtmotdem.Smilethansbleknerdahan seransiktsuttrykkenederes.Hanløfterdenlilleoppi armene.Blikketflakkermellomdefireungerytterne. «Hardetskjeddnoe?»
«Demningen,»svarerjentenesamtidig.Såforklarer Lindanærmere:«Vitroratdenkommertilåkollapse! Værsåsnill,draherfra!Nå!»
ihånden.Hanfårøyepåjenteneoghestenederesog setterietgledeshyl.Lisavinkertilham.Sårirhunfram ogspør: «Erforeldrenedinehjemme?»
Mannenblirståendepåverandaenmedbarneti armene.Hanserlengepådemførhansvarer.«Hvis detteerenspøk,såerdenikkesærligmorsom.»
«Ikkeblandsønnenmininnidissetåpelighetene,» svarerhanogleroppgitt.«Ognårdetgjelderelvasåer detnaturligatvannetstigeromhøstennårregnetkommer.Jegharboddhervedelvahelelivet,jegvethvajeg snakkerom.Imotsetningtildere,børjegkanskjelegge til.»
Hunsvelgerhardtførhunsier,medenstemmesomer roligereennhunfølerseg:«Jegskjønnerhvordandette høresut,mendetteeralvor.Jegharhattvisjoner,» sierhun.«Jegharsettting.»Forsittindreserhunen lekehestiplastsomskyllesbortienenormbølge.Og hunserenlubben,famlendebarnehåndsomtilsistblir uhyggeligstille.Hunblunkerkraftig.«Oghvisdetblir somvitror…»
Huntvingermannentilåsepåhenne.Hanflakker medblikket.
«Hvisdetblirsomvitror,»gjentarhunmedsamme stabile,roligestemmesomfør,«dakommerdettilå bliordentligille.Værsåsnillådra!Fordinsønns skyld.Duharjosettselvatvannstandenielvastiger.»
Alexkjenneratsmykkethunalltidharrundthalsen –detsomforestillerenlynkile–brennersomildihalsgropen.Hunknytternevenilommenogtenkerpåalt hunvilsitilmannenforandem.Skjellsordeneogfornærmelsenenærmestsvirihalsen.MenLindaseradvarendepåhenne. Ikkegihammerammunisjonmotoss, sierblikket. Hansynesviersprønoksomdeter.
Alexlarværeåsinoe,menlynkilenfortsetterå brennemothalsen.Hunstirrerolmtpåmannen,håper athunkanskjeklareråskyteetminilynmedøyneneså haninnserfeiltakelsensin.Menhanlerbare.Lerdem rettoppiansiktet.
21
Mannenharsluttetåle.Hansnursegmotdenhalvåpneytterdørensåhanstårmedryggenmotden.«Nå måjegfaktiskbedereomåriherfra.Dereskremmer guttungen,skjønnerdereikkedet?Mendereervelkomnetilbakepåhalloween.Derekanvelgemellom knaskellerknep,menjegvetnokalleredehvadere kommertilågåfor.»
Dadevoksnespurtehennehvahestenhet,drohun alltidpåskuldrene,forhunvisstevirkeligikke.Mennå vethunathanhetStarshine.
Detlillebarnetløfterlekehestensintilavskjeddade rirderfra.Lisafårøyenkontaktmedbarnetetliteøyeblikk,ogsernoenandreiøynenehans.Eilitajentemed busteterødthårogetfast,godteriklissetegreprundten hvitskimrendemodellhest.
Nåskynderviossopptildemningenogprøveråhindre denfraåbriste.Viharfortsattensjanse.»
«Deterikkenoenvits,Alex.Vihargjortaltvikunne.
Lisaslipperbarnetmedøyneneogrirforåtaigjen
22
«Sådumeneratviharriddheltuthitbareforåprøve å lure noen!?»freserhun.«Somomviikkeharbedre tingågjøre?Hørpådetvisier,nå!Demningenkommer tilåbriste,ognårdetskjer…tromeg,davilduikke væreher.»
Nå klarer ikkeAlexåtistillemer.
«Menvimåveladvaredeandreilandsbyen?»sier Alex,mensvelgerhardtdahunmøterAnnesblikk.Hun forstår.Ingenkommertilåtropådem,fireungejenter. Ogdessutenhardeikketidtilåståogkranglemedfolk somnekteråhøreetter.Demåtildemningenførdeter forsent.
Alexåpnermunnenforåsinoedrependetilsvar,men Anneristerpåhodet.
«Vent!»
23
Deterdenlilleguttensomharstyrtetnedfraverandaenogutpåtomta.Hanløperetterdemmedlekehestenietfastgrep. «Krikelinkanikkesvømme,»sierhanogserpå hennemedrundeøyne.«Hankommertilådrukne.» Lisaserbarnetrettinniøyneneoghåperathanikke leggermerketilathunfårtåreriøynene.«Krikelin kommerikketilådrukne,»sierhunbestemt.«Vennene mineogjeg,viskalsørgeforatdetvondeikkeskjer.Jeg lover,viskalgjørealtvikan.»
Lisavethvordandeteråblilovettingsomaldriskjer. Ordenekommerlikevel,denfalsketrøsten,utavhenne somrennendevann.«Jeglover.Ikkeværredd.»
AlexserlengepåLisaogristerpåhodet.Delysebruneøynenehennes,somalltidharminnetLisaomde gammeldagsekaramellenehunpleideåkjøpepåmarkedetsomliten,ernestensvartemotdestadigmørkereskyene.Lisasermotguttenénsistegang.Sålar hunStarshinekommeoppitrav.Ogdermederdepå vei.Detsistestykketmotdemningen.Hjertethamrerså hardtibrystetatdetfølessomomdetskalhopperett
vennenesine.Hunskalakkurattilåskiftetiltravda hunhøreretbarnsligrop.
Detgjørvondtihennedahunseratguttenlyseropp. Ikkelovnoeduikkekanholde, tenkerhunoghusker alledegangeneeneldrepersonharlovethenneatalt kommertilåordneseg.Ogsåordnerdetsegikke.Det ordnersegikkeidetheletatt.Tvertimot.Ingentingblir somfør.Verdengåristykker,ogetensomtbarnblirsittendemuttersalenemeddetsomerigjen.Ogbitenekan ikkesamlesigjen.Uansetthvormyemanprøver,kande ikkesamlesigjen.
ut.Hjerteslagenedruknernestendenmektigelydenav fossendevannsomkommernærmereognærmere. Værsåsnill, tenkerLisaogleggerkinnetmothalsen tilStarshine. Ikkeladetværeforsent.