Skjebnerytterne 3: Mørket faller

Page 1

HelenaDahlgren StarStable Skjebnerytterne3 Mørketfaller Oversattav MarenBarlienGuntvedt

HelenaDahlgren Originalenstittel: StarStableÖdesryttarna3Mörkretfaller OversattavMarenBarlienGuntvedt Copyright©StarStableEntertainmentAB LicensedbyStarStableEntertainmentAB Allrightsreserved FirstpublishedbyBonnierCarlsenBokförlag,Stockholm,Sweden PublishedintheNorwegianlanguagebyarrangementwithFerly ©CAPPELENDAMMAS,Oslo2022 ISBN978-82-02-73306-3 1.utgave,1.opplag2022 Omslagsillustrasjon:MarieBeschorner Omslagsdesign:MalinGustavsson Sats:Type-itAS,Trondheim2022 Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSia,Latvia2022 Satti10,5/13,5pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0. Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

«Godevennerersomstjerner.Duserdemikkealltid –menduvetatdeerderlikevel.»(Ukjent)

Prolog

DekallesdesisteSkjebnerytterne,ogdetteerhistorien omderesførstestorekampmotondskapen.

Nårmørketfalleroverjorden,erdetlettågiopp.Å tenkeatdetuansetterforsentågjørenoemeddet.På enøysomheterJorvik,tarfireungejenterskjebneni egnehender.Degjørnoemeddet.

Noengangersiesdetat«detmåblimørktførdetkan blilystigjen»,menhvabetyrdetegentlig?Erdetkanskjesånnatdettunge,slitsommeogtrøstesløsemåtil forathåpet–ogdermedlyset–kanvendetilbake?Eller erdetbarenoevisierforåtrøsteossselvnårlivetblir forvanskelig?

Defireutvalgtesertaustpåfuglensomstigeropp mothimmelen.Deharknaptsagtetordtilhverandre sidendeforlotDenhemmeligesteinringen.Dettrenger deikke.Uansett,hvaerdetåsi?Lindasadetdealle tenktedadestoddermellomrunesteineneogskjønte hvorilledetstodtil.

Vi.Detervisomhargjortdette.Vihaddedetfortravelt,vibleforutålmodige,ognåmåviogheleJorvik betalefordet.

Ogdeterderesfeil.Pågrunnavdemkommerden

9

1

Dadeteleportertesegselvtilbaketilsteinringen,ble kraftigmagivekkettillive.Enmagisomsjeldentasi brukharsluppetfri,ogdetpåvirkerstrømningenepå øya.Deterdenmagiensomnåeriferdmedåforårsake enkatastrofe.

«Skjønnerdereikke?Detervisomerskyldidette!» Ordenerungeriørene,såhøytatdesikkerthørespå utsidenogså.Ordeneingenvilsiigjen,ikkenå,ikke noengang,liggermellomdefireidetdegaloppererover Jorviksødeslettersåjordklumpenevirvleroppiluften. Bortenforengaderingenblomstervokser–ihvertfall ikkesåsentomhøsten–letterenstor,svartkråkefra ettre.Denskrikerhestidetdenflyrsinvei.

storedemningen,reservoaretsombeskytterVinterdalenmotåfyllesmedvann,snarttilåbriste.Detervanskeligåfatte,mennåerdepåveidit.Tildemningenog, kanskje,ensjansetilåretteoppfeilen.Ingenavdemhar settdenstoredemningenivirkeligheten,mendetsiesat deneretmektigsyn.Baredeikkekommerforsent… Lisarirytterstigruppenpåhestensin,Starshine.Den hvitepelsenhansglinser,selvomhimmelenertristog gråsomengammel,sløvblyant.Denbemerkelsesverdig blåaktigemanenoghalenskimrermotdetungeskyene. Tilogmednå,nårdehardårligtidogalterkaos,er Lisatakknemligforhestensin.Atdetbledetotilslutt. Nåstrammerhuninntøyleneoglukkerøynene.Stenger verdenuteetliteøyeblikk.Detrødehårethennesdanserivinden,somblirsterkereogsterkere.Althargåttså fort,tenkerhun.NåerhunSkjebnerytter,menførvar hunbareLisa.Kommerlivetnoensinnetilåblisomfør igjen?

Hunlukkerøynenehardere,kjennersusetfravinden. Noengangererdetsomomaltsomharskjedddem, ereteventyr,fortaltavnoenandre.Menikkeethyggelig,varmteventyr.Deterkanskjelys,vennskapoggodhetidetteeventyret,menandretingogså.Altformange andreting.

HuntrykkerdekaldehendenemotStarshinesvarme mankeogtenkerpåhvordanaltbegynte.Deterfaktisk ikkesærliglengesiden.Ikkelengesidenidetheletatt.

2

11

AltbegyntemedatLisaogfarenhenneskomtilJorvik, etparukerutihøstsemesteret.Menegentlighaddedet jobegyntlenge,lengeførdet.Devarbareikkeklarover det.FortellingenomSkjebnerytternevaralleredeskrevetiøyasduftendejordsmonn,idetskummendehavet, iGyldenåsdalenderhøstløvetsprakeriflammendefargeråretrundt.DenslumrendelegendenfantesiJorviks særegnehester,stjerneflokkhestene,somikkefinnes noenandrestederiverden.OgvedDenhemmelige steinringen,selvfølgelig.Der,høytoppeifjellene,har druidenehjulpetnyegenerasjoneravSkjebnerytterei årtusenermedåfinneogutviklekreftenesine.Druider ervisemennogkvinnersomernærtknyttettilnaturen. DeerennaturligdelavJorvik,hvismanvethvorman skallete.

Mengjennomårtuseneneharondekreftergjortalt dekanforåødeleggedenbalansen.Ondskapenharet

Skjebnerytterneerfireungejentermedmagiske evner.Disseevnenevekkestillivenårdestårsammen, somén,medstjerneflokkhestenesine.Skjebnerytternes oppgave?Åopprettholdebalansenmellomdetgodeog detonde,såJorvikkanfortsetteåværeetmagisk,helt spesieltsted.

navn:Garnok.Gamleskrekkhistorierfortelleromfiskeresomharforlistogblittslukt–ikkeavdevoldsommebølgene,menavetondskapsfulltbeistsomlå pålurpåhavetsbunn.Detsiesathankanstyretanker,atdensomfølernærværethans,aldriblirsegselv igjen.EnnsålengesitterGarnokifengseletsitt,utenfor vårverden.Degodekreftenepåøyasørgerforathan aldrikommersegtilbaketilvårverden.Deondekreftene,underledelseavJohnSands,somharværtforgiftetavGarnoksmørkeinnflytelseogløfteriflerehundre år,vilderimotfrigjøredenmørkemagienforåfåtadel iGarnoksmakt.Sandsdrømmernemligomhevn,for altdetsombletattfrahamforsålengesiden.

ISkjebnerytterneshesterbordetensterkoglysmagi. MenifeilhenderkanmagienmisbrukestilåslippeGarnokfriéngangforalle.DetvarderforSandssørgetfor åkidnappeStarshine,hestentilLisa,ogsendteAnnes hestConcordeinniPandoria,enskeiv,marerittsaktig verdendertankeneflyterutogaltblirpulserenderosa.

DeklarteåreddeStarshineogConcorde,ogdeovertalteHeksenPi,somborienmyrdyptinneiGyldenåsdalen,tilågidemLysseremoniboken.Deklarteåriste avseggeneralene–Sabine,JessicaogKatja–somjaget demiskogen.Ogviktigstavalt:Deblegjenforent.For Skjebnerytternemåværesammen,dethardelærtnå. Nårdeersammenogmedhestenesine,deterdadeer sterkest.AkkuratsomElizabethsa.

Altersånytt.Egentlighardetikkegåttsærliglangtid sidendefireSkjebnerytternemøttehverandreogforstodoppgavensin–ogatdetikkevarenoppgavedet gikkanåtakkeneitil.DeerSkjebneryttere,uansetthva desynesomdet.Ogdemåsamarbeide.

Ja–altersånytt.Likevelhardeutrettetstoreting.

12

Skjebnerytterneharkjentpåbådeseireognederlag iløpetavdenkortetidendeharkjenthverandre.Nå handlerdetomdemningen.Demåsørgeforatdenikke brister,somdenhargjortgangpågangideubehagelige visjonenetilLinda.

13

MenSkjebnerytterneharalleredeliddettungttap: Calliope,hestentilElizabeth,druknetimyravedHeksenPi.Lisasynesfortsatthunhørerdeuhyggelige lydene.Derungerihenne.Skingrendeskriksomsakte dørut,inntildenenestelydensomerigjenermotløse snufs.

Mendeterikkebaredemningensomerproblemet. Lisaogdeandrebegynneråforståatdeternoeannet somholderpååskjepåJorvik.Noemørktsomsamler seg,enkuldesomtrengersegpå.DeterselvesteJorvik somstårpåspill.Åreddedemningenerbareenlitendel avdetSkjebnerytterneståroverfor…

MenLisaslitermedåkonsentreresegomdemningen.Hunsliteregentligmedåkonsentreresegomnoe somhelst.Innerstinneidetdunkendehjertethennes,ienavkroksomfølesbådemørkogvarmpåén gang,erdetnemlignoeannet.Deterdetviktigsteav alt.Pappaenhennes,Carl,erinnestengtiDarkCores hovedkvarter,tatttilfangeavMr.Sandsogdeonde håndlangernehans.Lisaharværtfangehoshamselv

DadeprøvdeåflyktefraKittelsumpen,forvandlet HeksenPiElizabeth–klokeogsnilleElizabethsomhar lærtdemsåmyeomSkjebnerytternesoppgaveogdruidenesvisdom–tiletvettelys.Akkuratnåerhunfangetienflakkende,blafrendeform,ipåventeavatnoen kanforvandlehennetilbake.Hunkanikketrøstejentene,siataltkommertilågåbra.Ikkeriforandempå denvakreskimmelenCalliope…

ogvetathanervilligtilågjørehvasomhelstforåfå viljensin.Tilogmedskade.Kanskjetilogmeddrepe. Hvaerendemningnårmankanskjekommertilåmiste denenestesomerigjenavforeldrenesine? Dukanikketenkesånn.Førstdemningen,såpappa. Detmåblisånn. Ja–detmåblisånn.Meninnebærerdetatdetmå følesriktig? Lisaåpnerøyneneogrettersegoppisalen.Kjenner hvordandetkryperogboblerunderhudenavutålmodighet. «Skynddere!»roperhuntildeandreogtrykkerinn sjenklenepåStarshine.«Komigjen!» Deandrerytternesetteroppfarten,ogsågaloppererdevidere.Starshinesperreroppneseboreneogrister hodetframogtilbake.Deternesten,tenkerLisa,like førdevirvlendetankenehennesforsvinneroppiden disigehøstluften,somomhanprøveråadvarehenne.

Mennoeerannerledes.

Rittetfortsetterihøyttempo.Høstluftenerkald,men ingenavdemfryserlenger.Deharalleetsammenbitt uttrykkiansiktet.Idenblekegrålysningengalopperer fireungejentersideomside,akkuratsomidegamle historiene.Linda.Lisa.Alex.Anne.Derirsammen, somsåmangegangerfør.

15

Alt erannerledes.Elvagår gjennomVinterdalen,akkuratsomdenalltidhargjort. Menvannstandenersåhøyatdethardannetsegstore, våtegjørmehullvedelvebredden.Detskvulperrundt hesteneshoverdadenærmersegvassdraget.Forlitt sidenvaralttørtogøde.Nåmådesettenedfartenfor ikkeåskli.

«Kommerdettilåværesånnrestenavveien?»sier Annemedengrimase.

Lindastrammerinntøyleneogristerpåhodet.«Vi måbarekommeossbortfraelva,ogsåkanvigaloppereigjen.»

3

Idethunhørersegselvsiordene,håperhunselvatde ersanne.Deharikketidtilåskritteogtrave,nåerdet galoppsomgjelder.Hungirfrasegetdypt,lettetsukk dahuninnseratdetharsluttetåskvulpe.Vanneterikke etproblemlenger.Ikkeakkuratnå,ihvertfall.Linda

16

Detervi.Detervisomerskyldidette. Lindavethvordandetkommertilåskje.Hunharsett detivisjonenesine,gangpågang.Tilåbegynnemed skjøntehunikkehvahunså,detvarumuligåsortere bildeneogfåensammenheng.Engodstundvaraltbare mørktvannogdempederop,ethardttrykkoverbrystethennessomgjordedetvanskeligåpuste.Mennåvet

Ekkoetfraropeteroveralt,tilogmedistillheten. Kanskjesærligistillheten.

reisersegoppisalenoglarMeteorbestemmetempoet igaloppen.Kloke,flinkeMeteor.Detgårenbølgeav takknemlighetgjennomkroppenhennesidethuntenkerpåhvorsamkjørtedeer.Hvordanhunknaptnok trengerågihamnoentegnforathanskalforståhva hunvil.Hvahaddehunværtutenham?

Detsiesatdyrerdeførstesomskjønneratnoefarligeriferdmedåskje.Vedhjelpavenslagssjettesans anerdefarelengeførmenneskergjørdet.

Fraskogendeharlagtbakseg,høreslydenaven flokkvillhestersomflykteripanikk.Skjebnerytternes hesterhørervillhestenesfluktogløpernestenløpsk.De harørenepåstilkogmusklenespennersegunderde svettepelsene.Dethaddeikkeværtmuligåfådemtilå settenedfartennå,omdesåhaddevillet.

Allmagiharkonsekvenser.Jentenevetdetnå.Såaltforgodt.Defrykteligeordeneingenvilsi,rungermellomdem.Stigeroppmotdengrå,regntungehimmelen. Kanskjeliggerordeneisvarttrostenssang–erdetderfordensyngersåsørgeligfordem?

Deharriddmedenklumpimagenheletiden,men dadehørervillhestenehyle,løsnerklumpenogblirtil voldsom,villdesperasjon.Dyrenevetatdetstigende vannetielvaikkeskyldesregn.

når detskjer–kommervannettilå

«Ogvisomknaptharrukketåøve,»mumlerAlex. Ogsåsierhun,litthøyere:«Jegsynesdruideneburde hablittmedoss.Ervisikrepåatvifårtilaltselv?»

Lindaristerutålmodigpåhodet.«Duvetveldiggodt atviikkehaddetidtilåventepådruidene.Deerikke

17

Hvisdetskjer–

«Vimåadvaredem!Sørgeforatdemenneskeneikke erhjemme.Desomborlangselvanedenfordemningen, altså.Itilfelle…itilfelledetikkefunker.»

«Det må funke!»sierLisa,halvthviskende.Lindafår øyekontaktmedhenneogsmileroppmuntrendemot vennensin.«Snartshowtime,»sierhun.

hun,ogdeniskaldevisshetenfårhennetilåpressehendenetettinntildenstri,tykkemanentilMeteor.Hun kjennervarmenhansmothendenesine.Hvorforthan puster.Enlitendelavhenneharlysttilåforsvinneinn idetteøyeblikket.Iet før somsnartskalglioveriet etterpå. Hunvilikketenkepådetsomskalkomme.Så lengederir,sålengedeerpåvei,haringentingskjedd ennå.Sålengederir,tørhunhåpe. Trossalt.

Lindablunkerfleregangerforåblikvittdeubehageligebildene.SåsnurhunsegmotAlex,somrirnærmest henneogutbryter:

AlexnikkeralvorligogsmatterpåTin-Can.Påden andresidenavhennegjørAnnedetsamme.

fosserettnedmothuseneilandsbyensomliggernedenfor.Skadenekommertilåværeenorme.Lindareiserseg oppisalen.Lardenheftigegaloppenskyllebortalle mørkeekkoavskrikendehester,livreddeforeldre,barn somgråterettermorensin.Denuhyggeligboblende lydenføraltblirstille.Kanskjeerstillhetenverst,tilog med.

HungirsalveskenmedLysseremonibokenetlett klapp.IflereårhundrerharbokenveiledetungeSkjebneryttereherpåJorvik.Nåerdetderestur.

PlutseligbegynnerLindaåtenkepådengangeni badehusetdahunskullehoppefratimeteren.Deter flereårsiden,daforeldrenehennesfortsattboddepå Jorvik.Menhunhuskerdettydelignå.Hvordandet kilteimagen.Verdensomsnurretogvrengteseg.Alt stoppetoppmensstupebrettetgaetterunderhenne. Lydeneforsvantinntildetenestesomvarigjenvardet hamrendehjertethennes.

Også,dahunendelighoppet:kriblingensomspredte segihelekroppen.Hunklartedet!

akkuratdekjappesteguttaiklassen,foråsidetsånn, ogvihaddeikkeetsekundåmiste.»Hunblirstilleet øyeblikkforåstrykebortenmørkhårlokksomharløsnetfradentykkeknuten.Såfortsetterhun.«Dessuten erdetikke så himlavanskelig!Dettefårvitil.Deteneste vimågjøreeråtvingedemagiskesprekkenetilbake. Gjøredemmindrevedhjelpavlysmagienvår.Ogaltvi trenger,erherinne.»

Dunk,dunk,dunk.

ÅværeSkjebneryttererlittsomåståpådethøyeste stupebrettetogvågeåhoppenedivannet,tenkerhun nå.Bortsettfraatmanmågjøredetomogomigjen. Ogdeterikkesikkertatdeternoevanndersomdemperfallet.AlexserpåLinda.Vennensøynelyserbakde duggetebrillene,ogAlexkanikkelaværeåblismittet aventusiasmenhennes. «Okei,»svarerhunogsetteroppfartenigaloppen. «Någjelderdet.»

Hvisdemningenbrister,kommervannettilåfosse overdemogtamedsegalt.Tamedsegmenneskenesom borhernede.

Etlitebarn,kanskjetreårgammelt,kommerstyrtendeutgjennomdenåpneytterdørenmedenlekehest

19

4

Detergodtårisideomsidesålengedetgår.Snart kommerdebredemarkenetilåblitilsmaleskogsstier somslyngersegoppover,oppover.Heleveienopptil demningen.Menførstmåderiinnidalen,tilnoenav husene.Bankepåoghåpeatnoentaradvarselenderes påalvor,atdeterfareforatdenøktevannstandenielva kommertilåføretilenkatastrofe.

Bortenformarkene,iselvedalsøkketsomeromringet avtrærogfjell,serdeetliterødthus,engruslagtinnkjørselmedtobiler,entrampoline.Desetternedfarten, førsttiltravogsåtilskritt,ogsårirdemothuset.Foret vakkertstedåbo,tenkerLisa.Avsidesogfredfylt.Lisa larblikketglioververandaenderdetalleredeharblitt pyntettilhalloween.Enhodeskalleiplastdansermuntertivinden.Hunhutrer,skulleønskeathunhaddetatt segtidtilåtapåfleecejakkenførdedro.Nåsiverkuldeninnunderhudenhennessomisvann.Nåbliraltså intenstvirkelig.

«Tromeg,jegskulleønskedetvarenspøk,»sier Alex.«Mendeterfulltalvor.Værsåsnill,viharikke tidtilåforklaremerakkuratnå,mendraherfra.Dra medéngang,ogsifratilnaboeneogså.»

Lindakjennersinneogfrustrasjonbobleoppiseg.

20

Dennegangensvarerikkemannen.Hanblirstående ogflyttevektenoverfradenenefotentildenandre. Guttenharvriddsegutavfarensarmeroglekermed hestenpåverandaen.Plasthoveneskrapermottreplattingen.Farensierfremdelesikkenoe.Hanrynkerøyenbrynene,oglarblikketvandreførstoverAlexogså videremotLinda,AnneogLisa–ogsåtilbaketilAlex igjen.Denlilleguttendrarhamutålmodigiarmen. «Kom,pappa!Bilen!Fort!Krikelinlikerikkevann.» «Viskalikkenoested,»sierfarenettertrykkelig.«Jeg settermegikkeibilenbarefordinoenhestejentermed dårlighumorsieratjegskalgjøredet.»

Guttenrekkerikkeåsvareførenmannidongeribukseogskjortekommerutpådenlilleverandaen ogsmilerbredtmotdem.Smilethansbleknerdahan seransiktsuttrykkenederes.Hanløfterdenlilleoppi armene.Blikketflakkermellomdefireungerytterne. «Hardetskjeddnoe?»

«Demningen,»svarerjentenesamtidig.Såforklarer Lindanærmere:«Vitroratdenkommertilåkollapse! Værsåsnill,draherfra!Nå!»

ihånden.Hanfårøyepåjenteneoghestenederesog setterietgledeshyl.Lisavinkertilham.Sårirhunfram ogspør: «Erforeldrenedinehjemme?»

Mannenblirståendepåverandaenmedbarneti armene.Hanserlengepådemførhansvarer.«Hvis detteerenspøk,såerdenikkesærligmorsom.»

«Ikkeblandsønnenmininnidissetåpelighetene,» svarerhanogleroppgitt.«Ognårdetgjelderelvasåer detnaturligatvannetstigeromhøstennårregnetkommer.Jegharboddhervedelvahelelivet,jegvethvajeg snakkerom.Imotsetningtildere,børjegkanskjelegge til.»

Hunsvelgerhardtførhunsier,medenstemmesomer roligereennhunfølerseg:«Jegskjønnerhvordandette høresut,mendetteeralvor.Jegharhattvisjoner,» sierhun.«Jegharsettting.»Forsittindreserhunen lekehestiplastsomskyllesbortienenormbølge.Og hunserenlubben,famlendebarnehåndsomtilsistblir uhyggeligstille.Hunblunkerkraftig.«Oghvisdetblir somvitror…»

Huntvingermannentilåsepåhenne.Hanflakker medblikket.

«Hvisdetblirsomvitror,»gjentarhunmedsamme stabile,roligestemmesomfør,«dakommerdettilå bliordentligille.Værsåsnillådra!Fordinsønns skyld.Duharjosettselvatvannstandenielvastiger.»

Alexkjenneratsmykkethunalltidharrundthalsen –detsomforestillerenlynkile–brennersomildihalsgropen.Hunknytternevenilommenogtenkerpåalt hunvilsitilmannenforandem.Skjellsordeneogfornærmelsenenærmestsvirihalsen.MenLindaseradvarendepåhenne. Ikkegihammerammunisjonmotoss, sierblikket. Hansynesviersprønoksomdeter.

Alexlarværeåsinoe,menlynkilenfortsetterå brennemothalsen.Hunstirrerolmtpåmannen,håper athunkanskjeklareråskyteetminilynmedøyneneså haninnserfeiltakelsensin.Menhanlerbare.Lerdem rettoppiansiktet.

21

Mannenharsluttetåle.Hansnursegmotdenhalvåpneytterdørensåhanstårmedryggenmotden.«Nå måjegfaktiskbedereomåriherfra.Dereskremmer guttungen,skjønnerdereikkedet?Mendereervelkomnetilbakepåhalloween.Derekanvelgemellom knaskellerknep,menjegvetnokalleredehvadere kommertilågåfor.»

Dadevoksnespurtehennehvahestenhet,drohun alltidpåskuldrene,forhunvisstevirkeligikke.Mennå vethunathanhetStarshine.

Detlillebarnetløfterlekehestensintilavskjeddade rirderfra.Lisafårøyenkontaktmedbarnetetliteøyeblikk,ogsernoenandreiøynenehans.Eilitajentemed busteterødthårogetfast,godteriklissetegreprundten hvitskimrendemodellhest.

Nåskynderviossopptildemningenogprøveråhindre denfraåbriste.Viharfortsattensjanse.»

«Deterikkenoenvits,Alex.Vihargjortaltvikunne.

Lisaslipperbarnetmedøyneneogrirforåtaigjen

22

«Sådumeneratviharriddheltuthitbareforåprøve å lure noen!?»freserhun.«Somomviikkeharbedre tingågjøre?Hørpådetvisier,nå!Demningenkommer tilåbriste,ognårdetskjer…tromeg,davilduikke væreher.»

Nå klarer ikkeAlexåtistillemer.

«Menvimåveladvaredeandreilandsbyen?»sier Alex,mensvelgerhardtdahunmøterAnnesblikk.Hun forstår.Ingenkommertilåtropådem,fireungejenter. Ogdessutenhardeikketidtilåståogkranglemedfolk somnekteråhøreetter.Demåtildemningenførdeter forsent.

Alexåpnermunnenforåsinoedrependetilsvar,men Anneristerpåhodet.

«Vent!»

23

Deterdenlilleguttensomharstyrtetnedfraverandaenogutpåtomta.Hanløperetterdemmedlekehestenietfastgrep. «Krikelinkanikkesvømme,»sierhanogserpå hennemedrundeøyne.«Hankommertilådrukne.» Lisaserbarnetrettinniøyneneoghåperathanikke leggermerketilathunfårtåreriøynene.«Krikelin kommerikketilådrukne,»sierhunbestemt.«Vennene mineogjeg,viskalsørgeforatdetvondeikkeskjer.Jeg lover,viskalgjørealtvikan.»

Lisavethvordandeteråblilovettingsomaldriskjer. Ordenekommerlikevel,denfalsketrøsten,utavhenne somrennendevann.«Jeglover.Ikkeværredd.»

AlexserlengepåLisaogristerpåhodet.Delysebruneøynenehennes,somalltidharminnetLisaomde gammeldagsekaramellenehunpleideåkjøpepåmarkedetsomliten,ernestensvartemotdestadigmørkereskyene.Lisasermotguttenénsistegang.Sålar hunStarshinekommeoppitrav.Ogdermederdepå vei.Detsistestykketmotdemningen.Hjertethamrerså hardtibrystetatdetfølessomomdetskalhopperett

vennenesine.Hunskalakkurattilåskiftetiltravda hunhøreretbarnsligrop.

Detgjørvondtihennedahunseratguttenlyseropp. Ikkelovnoeduikkekanholde, tenkerhunoghusker alledegangeneeneldrepersonharlovethenneatalt kommertilåordneseg.Ogsåordnerdetsegikke.Det ordnersegikkeidetheletatt.Tvertimot.Ingentingblir somfør.Verdengåristykker,ogetensomtbarnblirsittendemuttersalenemeddetsomerigjen.Ogbitenekan ikkesamlesigjen.Uansetthvormyemanprøver,kande ikkesamlesigjen.

ut.Hjerteslagenedruknernestendenmektigelydenav fossendevannsomkommernærmereognærmere. Værsåsnill, tenkerLisaogleggerkinnetmothalsen tilStarshine. Ikkeladetværeforsent.