Sov godt! av Karin Naphaug

Karin Naphaug

Sov godt!

Søvnoppskrifter for barn 0–8 år

Illustrert av Fredrik Skavlan

Sov Godt_Materie_2009_.indd 5

20-04-09 11:30:34

Til Geir og vår fantastiske datter Maria Mathilde og verdens nydeligste barnebarn Mikkel og Max

© CAPPELEN DAMM AS 2011 © N.W. DAMM & SØN AS 2007 ISBN 978-82-04-13556-8 2. opplag 2008 3. opplag 2009 4. opplag 2011 Illustrasjoner: Fredrik Skavlan Fagkonsulent: Elisabeth Gerhardsen Design og omslag: Blæst design as Omslagsfoto: Mona Gundersen Forfatterfoto: Sverre Aurstad Sats: T.T. Grafisk Repro: Narayana Press, Danmark Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2011 Satt i 11/13 pkt. Sabon og trykt på 130 g Multi Art Silk Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold Forord . ............................................................

Innledning ........................................................

Hvem skal være trøttest? . ................................

Hva er et søvnproblem? ...................................

Drømmer barn? ...............................................

Krybbedød .......................................................

Søvnbehov og oppskrifter ................................

Hvor mye bør barn sove og når bør de legges? ....

0–3 måneder ....................................................

3–6 måneder ....................................................

6–9 måneder ....................................................

Fast føde ..........................................................

Nattamming . ...................................................

9–12 måneder ..................................................

Ett til to år .......................................................

Toåringen .........................................................

Bytte seng . .......................................................

Trass ................................................................

Hvordan takle et raserianfall? ..........................

Søvnbehov .......................................................

Tre til fem år ....................................................

Slutte med bleie ................................................

Fem til seks år ..................................................

Seks til åtte år ..................................................

Leggetider ........................................................

Vanlige søvnforstyrrelser ..................................

Sov Godt_Materie_2009_.indd 3

7 11 13 14 23 23 27 28 28 34 38 40 42 45 51 56 57 58 59 60 61 66 66 69 72 73

20-04-09 11:30:34

Kveldspendlerne ...............................................

Venter på far eller mor .....................................

Nattefrierne .....................................................

Morgenfuglene .................................................

Vi lister oss så stilt på tå, for nå skal barnet sove .................................

Søvnmetoder ....................................................

Lær barnet å sovne selv ....................................

Sove-Karins hysj-metode ..................................

Ferbers metode . ...............................................

Jojo-metoden ...................................................

Pell opp-metoden .............................................

Følge tilbake til sengen-metoden ......................

Madrass-metoden ............................................

Sitte hos barnet-metoden . ................................

Hjelp, det er en krokodille under sengen min ......

Sovne selv-metoden ..........................................

Belønningskalender ..........................................

Når kan man forvente bedring? .......................

Kutt ut servicen! . .............................................

Smokk eller ikke? .............................................

Flaske i sengen? . ..............................................

Samsoving ........................................................

Gråt .................................................................

Tilstander som kan forstyrre søvnen ................

Nattesøvn: sykdom og smerter .........................

Feber ................................................................ Ørebetennelse ..................................................

Tett nese . .........................................................

Sår hals/halsbetennelse ..................................... Øyekatarr ........................................................

Sov Godt_Materie_2009_.indd 4

74 76 78 79 81 83 84 84 86 89 90 90 91 91 92 93 95 96 96 101 105 107 109 111 112 113 114 114 115 115

20-04-09 11:30:35

Kolikk ..............................................................

Refluks i spiserøret ...........................................

Tannfrembrudd ................................................

Allergi og eksem . .............................................

Astma ..............................................................

RS-virus ...........................................................

Falsk krupp ......................................................

Søvnapné .........................................................

Narkolepsi .......................................................

Ufrivillig vannlating om natten ........................

Forstoppelse og treg mage ................................

Småmark . ........................................................

Døgnrytmeforstyrrelser ....................................

Urolige ben eller voksesmerter .........................

ADHD .............................................................

KISS-syndrom ..................................................

Andre faktorer som kan virke inn på søvnen .......

Temperatur i oppholdsrom og soverom . ..........

Innredning av barnerommet og plassering av sengen .....................................

Fargevalg på soverommet . ...............................

Barnets utviklingstrinn .....................................

Døren på gløtt? ................................................

Er barnet mørkeredd? ......................................

Mareritt ...........................................................

Nattskrekk .......................................................

Søvngjengeri . ...................................................

Hodedunking ...................................................

Barnets alder og personlighet ...........................

Spesielle hensyn . ..............................................

Flerlinger . ........................................................

Sov Godt_Materie_2009_.indd 5

116 118 119 120 124 128 129 130 131 131 137 137 137 139 140 141 143 144 145 146 147 147 147 148 151 152 152 153 155 156

20-04-09 11:30:35

Adoptivbarn . ...................................................

Singelforeldre ...................................................

Spesielle situasjoner . ........................................

Søskensjalusi ....................................................

Ferie .................................................................

Midnattssol og mørketid ..................................

Vintertid og sommertid ....................................

Skilsmisse og familiekonflikter .........................

Sorg .................................................................

Tilpasning hos dagmamma eller i barnehage ....

Sove ute eller inne? . .........................................

Skolestart .........................................................

Tillegg . ............................................................

Sove-Karins nattasang ......................................

Søvnlogg ..........................................................

Litteratur .........................................................

Nyttige adresser ...............................................

Register ............................................................

Kontaktinformasjon .........................................

Sov Godt_Materie_2009_.indd 6

159 162 165 166 167 173 173 174 177 178 181 181 185 187 188 190 190 192 199

20-04-09 11:30:35

Som småbarnsmor eller -far vil du mest sannsynlig på et eller annet tidspunkt, i større eller mindre grad, slite med søvnproblemer hos barnet. Denne boken er skrevet for deg. Den er praktisk, og gir oppskrifter på hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt til å få gode søvnvaner. Boken omhandler søvnvaner hos barn i ulike alderstrinn fra 0–8 år.

I mitt lange yrkesliv som barnesykepleier og helsesøster har jeg erfart at søvnproblemer hos barn er ganske vanlig og kan føre til store bekymringer og mye frustrasjon i familien. Siden jeg startet min private praksis Søvn og helse for barn, har antall henvendelser fra fortvilte familier økt fra år til år, noe som tyder på at det kanskje er blitt mer legitimt å søke hjelp, og at folk begyn­ner å bli mer klar over at det faktisk finnes hjelp å få!

Som mor gikk jeg selv i de fleste fellene, og det var ingen som hadde noen gode råd, i stedet fikk jeg trøstende ord som: «Slik er det å være småbarnsforelder» eller «jeg ser du er sliten, det er helt vanlig med nattevåk, men det går over med tiden». Dette «med tiden» arter seg nok veldig forskjellig fra familie til familie. Min erfaring er at det gjelder å begynne tidlig med ganske enkle knep, slik at man unngår å komme inn i en ond sirkel som det senere blir vanskelig å finne veien ut av.

Jeg får flere og flere henvendelser fra familier med barn i skolealder, som aldri har hatt et godt søvnmønster, og «nissen følger ofte med på lasset» gjennom årene. Barna sliter med uro, dårlig konsentrasjon, dårlig appetitt og er uopplagte, og mange av dem har slitt med dårlig nattesøvn fra de var spedbarn, uten å ha blitt fanget opp av helsevesenet.

Er det så en ny trend at foreldre nesten har panikk for ikke å få nok søvn? Spør man medlemmer av den eldre generasjon, vil de fleste svare at de ikke kan huske søvn hos barna som noe problem, og at man i hvert fall aldri snakket om det. En av årsakene kan være at de fleste mødrene var hjemmeværende og ikke hadde så store krav til å være uthvilte og opplagte til enhver tid. Samtidig var det vanligere at besteforeldre var mer tilgjengelige, slik at

forord

Forord

7

Sov Godt_Materie_2009_.indd 7

20-04-09 11:30:35

sov godt!

man hadde mulighet til hjelp og avlastning siden far ikke bidro så mye i hjemmet. Dette har jo endret seg veldig, og mange småbarns­ foreldre mangler og savner et nettverk rundt seg. Det positive i dag er at far er kommet mer på banen, både ved hjelp av fedrekvote i barselpermisjonen, og en generell tendens til større engasjement og interesse for barna sine helt fra nyfødtperioden.

Oppfatningen av hva det vil si å være vellykkede foreldre, kan være en medvirkende årsak til at så mange småbarnsforeldre stiller store krav til seg selv. Mødrene vil helst være tilbake i normal gjenge så fort som mulig etter fødselen, amme barnet så lenge som mulig, være sosial og med på alt fra barselgruppe og babysvømming til babymassasje, gymgrupper både for mor og barn, trillegrupper og musikkgrupper. I tillegg er det tilbud om kino tilrettelagt for mor og barn, og ikke minst er det populært med kafébesøk! For å kunne være verdens beste mor, verdens beste venn og kjæreste samt lykkes på jobben, må man virkelig stå på!

Dette krever overskudd, noe man får gjennom nok søvn, ro og hvile. Tidsklemma preger mange familier som mangler struktur og faste rutiner, og lever i mer eller mindre kaos.

Min erfaring er at alle barn liker ro og rutiner, noe som igjen gir barnet en grunnleggende følelse av trygghet, forutsigbarhet og trivsel. Kanskje bør man som mor og far sette seg ned og snakke om hva som er viktigst når man får barn og hvordan man som familie best kan legge hverdagen til rette og prioritere det som betyr mest her og nå: nok tid til å være sammen og glede seg over hverandre!

Målet med denne boken er å nå frem til alle som sliter med mye nattevåk og som føler seg fanget i en ond sirkel de ikke finner veien ut av på egen hånd.

Mangel på søvn over tid kan få alvorlige konsekvenser for hele familien. Som en fembarnspappa sa til meg: «Hadde vi ikke fått hjelp nå, ville det i beste fall blitt skilsmisse, og i verste fall hadde noen blitt slått i hodet med noe hardt!» Det skal sies at i denne familien var det fullstendig kaos, og ingen visste hvem som våknet hvor neste morgen. Dette hadde pågått i veldig lang tid uten at de hadde søkt hjelp. Utallige familier har bekreftet at hjelpen de har fått, har reddet ekteskapet deres.

8

Sov Godt_Materie_2009_.indd 8

20-04-09 11:30:35

Underveis i boken belyser jeg noen situasjoner fra min hverdag som mange vil kjenne seg igjen i. Jeg gjør oppmerksom på at navnene jeg av og til bruker, ikke er identiske med virkeligheten.

Jeg vil også gi forslag til løsninger på de vanligste problemene ut fra alderstrinn. Oppskriftene i boken er ment som et verktøy for friske barn som vokser og utvikler seg tilfredsstillende. Kronisk syke barn må man ta individuelle hensyn til, så slike tilfeller vil jeg ikke omtale her. Det er mange grunner til at søvnen blir forstyrret, og derfor vil jeg kun omtale en del alminnelige forbigående medi-

forord

Det er store variasjoner i nattlige aktiviteter rundt i de forskjellige hjem. Jeg «tar av meg hatten» når folk forteller hva de gjør i desperasjon etter å få litt søvn. Tilfeldigvis var jeg på hjemmebesøk hos to familier i samme nabolag, og det viste seg at begge pappaene var ute og trillet tur mellom klokken 4 og 6 om morgenen.

Siden de ikke visste om hverandre, fikk jeg i hvert fall sørget for at de fikk selskap av hverandre – enn så lenge ... For trilleturen ble etter hvert flyttet til dagtid.

Hva slags hjelp kan jeg så tilby familier som sliter?

Når mor eller far ringer meg, er de ofte veldig slitne fordi de har prøvd alt. De fleste har kanskje prøvd for mye og fulgt mange forskjellige råd uten å komme i mål. Det er mange veier til Rom, men det viktigste er å velge en strategi som passer for familien i den situasjonen de er i, og som de klarer å gjennomføre. Det har ingen hensikt for meg å lage en oppskrift som mor og far ikke er enige i, eller har dårlig magefølelse for, eller vil komme til å gi opp fordi de er så slitne.

Min viktigste oppgave er å møte mor og far på det ståstedet de befinner seg, lage et opplegg som passer deres situasjon, samt ha tett oppfølging med justeringer underveis slik at man når målet i det tempoet som passer for den enkelte familie. Foreldrene jeg møter har forskjellig bakgrunn, og ofte opplever jeg at noen kan si: «Dette burde jo jeg ha taklet med min bakgrunn.» Dette gjelder særlig foreldre med helserelatert utdanning og som kanskje også jobber med barn. Husk da at én ting er å være flink på bortebane – en annen ting er å takle problemer når man selv står midt oppe i det og det gjelder ens eget barn.

9

Sov Godt_Materie_2009_.indd 9

20-04-09 11:30:35

sinske tilstander og hva man bør ta hensyn til ut fra diagnosen.

Jeg vil rette en stor takk til alle familiene som har sluppet meg til og latt meg få lov til å hjelpe dem med å endre rutinene.

Jeg har møtt utrolig mange spennende og fantastiske foreldre, og ikke minst barn som har lært meg enormt mye og gitt meg mange erfaringer og aha-opplevelser. Barn er så ærlige og «rett fra levra» i sine uttalelser, og gang på gang har de overbevist meg om hvor tilpasningsdyktige, klarsynte og kloke de er, bare vi voksne er tydelige, konsekvente og viser empati.

Jeg er opptatt av å sette meg inn i barns tankeverden, og derfor tar jeg lett barnas parti og prøver å se tingene fra deres ståsted.

Det er de voksne som lager rutinene, og barna lærer av den tilbakemeldingen de får av omgivelsene. Hver gang jeg opplever hvor lite som skal til for å lykkes, oppleves det som en stor seier for både barna, foreldrene og meg, og ikke minst som en positiv erfaring jeg kan bringe videre til andre familier. Jeg gleder meg til hver gang jeg skal bli kjent med en ny familie, særlig til å kunne fortelle barna om alle de andre jeg har hjulpet, kanskje vise noen bilder også, slik at verken barnet eller foreldrene føler at de er alene om problemene med å få sove.

«Sove-Karin», som barna kaller meg

Sov Godt_Materie_2009_.indd 10

20-04-09 11:30:35

Sov Godt_Materie_2009_.indd 11

20-04-09 11:30:37

Den første tiden Ventetiden er over, og forventningene er store. Å bli foreldre er for mange den største lykke man kan oppleve. Man føler seg nesten nyforelsket! Det er vanskelig å forberede seg på tiden som nå kommer. Ikke alle opplever å være så lykkelige som man hadde håpet og trodd. Alle voksne er forskjellige, og alle barn er forskjellige, og jeg tror det er viktig å tenke igjennom hvordan man kan løse situasjoner dersom det blir mye uro og nattevåk. Mange har nok den oppfatningen at spedbarn spiser og sover, i tillegg til å ha noen korte våkenperioder i løpet av døgnet. Slik er det jo slett ikke alltid, og det er mange som blir overrasket over hvor mye jobb det kan være med en nyfødt baby, og over hvor drastisk livet endrer seg. Disse forandringene oppleves nok ikke bare positivt, men også negativt. Da er det viktig å tenke at slik er livet mitt akkurat nå, men bare for en kort periode.

Etter hvert som barnet vokser til, dukker det opp mange forskjellige utfordringer som kan medføre både frustrasjon og bekymring.

Noen barn er svært tilpasningsdyktige, mens andre er mer krevende, temperamentsfulle og viljesterke. Dette krever at foreld­­­rene har et godt samarbeid seg imellom og tenker etter hvor deres egne grenser går. Man lærer mer om seg selv gjennom barna enn man aner, og det å få barn kan oppleves som en stor, men rik omveltning i livet.

Selv etter mange netter, uker, måneder – noen sier år – uten sammenhengende søvn, da livet i familien er nokså kaotisk, går det an å endre et dårlig mønster og komme ut av en ond sirkel uten altfor mye anstrengelse, bare man bestemmer seg for det.

Det viktigste er at det er vi voksne som tar de viktige avgjørelsene, for ingen er tjent med at barna bestemmer over de voksne.

sov godt!

12

Sov Godt_Materie_2009_.indd 12

20-04-09 11:30:37

Klokken ringer, det er på tide å stå opp, men du føler deg utrolig uopplagt og trøtt. Kanskje du til og med våkner et helt annet sted enn der du la deg? Hvor er mor, hvor er far og hvor er babyen, og hvor er de to andre barna? Kanskje alle befinner seg i dobbeltsengen, med mor eller far som klamrer seg til nattbordkanten for ikke å falle ut av sengen! Å være oppe om natten mot sin vilje er slitsomt for de fleste, og vedvarende mangel på søvn kan gjøre en nokså desperat. Som en far nylig uttalte da jeg var på hjemmebesøk (han hadde flyttet ned i kjellerstuen, for han skulle jo på jobb!): «Søvn er herlig!

Søvn er gratis, kroppen trenger det! Det er fantastisk å våkne og føle seg uthvilt!»

Hvordan løser man så dette problemet, som er roten til så mange konflikter og uoverensstemmelser i mange familier? Det er naturlig at det er mor som er mest våken om natten den første tiden, dersom hun ammer. Samtidig er det viktig at far kommer på banen både så mye som mulig og på et så tidlig stadium som mulig. Forsk­ning viser at jo tidligere far–barn-relasjonen etableres, desto bedre kontakt får de senere i livet! Far er kjempeviktig fra første stund!

Uansett om mor ammer eller ikke, bør man komme frem til en ordning som fungerer best mulig for den enkelte familie. Man kan eksempelvis ta hver sin natt, eventuelt dele natten i to hvis det gjelder nattstell, eller rett og slett å roe barnet hvis hun våkner mellom hvert måltid. Dersom far skal på jobb i ukedagene, bør han få anledning til å ta sin tørn i helgene. Er man alenemor eller -far, er det lurt å benytte seg av familie og venner for å få avlastning.

Det kan være utrolig slitsomt å være alene med ansvaret, og da er det ekstra viktig å få nok søvn dersom det er mye nattevåk. Er dere så heldige å ha fått tvillinger eller kanskje trillinger, kreves det innsats fra begge parter, og er mor alene, må hun få hjelp til å finne praktiske løsninger. Nettverk er viktig!

Vær bevisst på at det er dere foreldre som lager kjørereglene for barnet, dere som etablerer vaner og uvaner. Den dagen du

innledning

Hvem skal være trøttest?

13

Sov Godt_Materie_2009_.indd 13

20-04-09 11:30:38

ønsker å endre på noe, kan det bli vanskelig å komme ut av et mønster som har vart i lengre tid. Mange opplever frustrasjoner ved å få forskjellige råd fra forskjellige kanter. Derfor er det lurt å lage ritualer som passer for dere og som lar seg gjennomføre på et tidlig tidspunkt og lett kan overføres til andre situasjoner. Når barnet skal overnatte et annet sted, eller man skal ha barnevakt, er det ikke like enkelt å opprettholde faste rutiner som for eksempel å lytte til musikk, lyden fra oppvaskmaskinen eller støvsugeren eller liknende, eller å bli lest for på den «riktige» måten, kose med mors lange krøller eller fars myke øreflipp eller at noen legger seg sammen med barnet til hun sovner.

Hva er et søvnproblem?

sov godt!

Når en mor eller far ringer til meg og sier at «jeg vet ikke om vi har et problem, men barnet våkner mange ganger om natten og vil ha bryst, eller hun vil ligge i vår seng, bli lest for, er tørst, skal tisse …», er mitt svar at hvis det ikke er noe problem for dere, så er det ikke noe problem for meg. Et problem er det først når man befinner seg i en situasjon man ikke har kontroll over og som man ønsker å få hjelp til å komme seg ut av. Ofte er det slik at mor opplever problemet i større grad enn far, for som mange mødre sier: «Far sover så tungt hele natten og hører ikke at barnet gråter, mens jeg våkner av den minste lyd.»

Mange foreldre er redde for å gjøre noe som kan skade barnet, og er engstelige for at barnet skal få «arr i sjelen» dersom de ikke tar henne raskt nok opp når hun er urolig og gråter. Gråt er uttrykk for mange forskjellige ting, og det tar tid å lære hva gråten signaliserer. Jeg kjenner ingen som jobber i helsevesenet med barn som mener at små spedbarn, for tidlig fødte barn eller syke barn skal ligge og gråte uten å få trøst, omsorg og nærhet! Først når man opplever at barnet gråter for å få en belønning, eller fordi hun vet at hun kan oppnå noe, må man sette grenser, og gjerne med veiledning fra fagpersoner. I mange tilfeller kan det dreie seg

14

Sov Godt_Materie_2009_.indd 14

20-04-09 11:30:38

om små justeringer i rutinene som man kan få veiledning til gjennom telefonsamtaler. Ellers er et hjemmebesøk gull verdt. I fellesskap går vi igjennom alle rutiner fra A til Å. Det er da lett å se hvor hullene er og hva man kan gjøre for å tette dem. Dersom det er en far i hjemmet, er det viktig at han er til stede og får samme informasjon og veiledning som mor.

Jeg opplever at foreldre ofte er usikre og har lett for å tenke at «kanskje hun er sulten, kanskje hun har vondt, kanskje hun får tenner, kanskje hun drømmer noe skummelt», og har kommet inn i en ond sirkel. Barn er i kontinuerlig utvikling, og det skjer endringer både fysisk og mentalt i mange år, men det bør ikke hindre barnet i å få nok søvn.

Mangel på søvn over tid får konsekvenser Søvn er svært viktig for god helse, og alle mennesker og dyr trenger søvn. Alle som har opplevd en natt med dårlig eller lite søvn, vet hvordan det påvirker humør, konsentrasjon og yteevne neste dag.

Mangel på søvn kan ha følgende konsekvenser for barnet:

Tenk deg selv når du er overtrøtt: Du har vært sent oppe både fredag og lørdag, og likevel våknet til vanlig tid om morgenen. Det kan være vanskelig å ta igjen søvnen utover dagen, og du må holde deg i gang for ikke å sovne. Dessuten våkner du mange ganger i løpet av natten for å tisse, drikke, se på klokken og liknende. Du blir veldig urolig i kroppen («lopper i blodet») og har vanskelig for å komme ned i dyp søvn. Du ligger liksom et par millimeter oppå lakenet, helt på «alerten». I tillegg er du ofte aller trøttest en dag eller to etterpå. Når jeg opplever dette, tenker jeg alltid: Det er akkurat slik barna opplever det også!

innledning

Urolig og aktiv

15

Sov Godt_Materie_2009_.indd 15

20-04-09 11:30:38

Jeg har opplevd at barn roterer rundt i sengen, står på alle fire – noen nesten i bue, kaster ting på gulvet, trykker hodet opp i hjørnet av sengen og finner ikke roen. Når man prøver å trøste eller roe barnet med stryking eller synging, blir det nesten enda mer urolig. I tillegg er barnet enda trøttere og utilpass dagen etterpå!

Dårlig appetitt

sov godt!

Det sier seg nesten selv at når man er stuptrøtt, har man også dårlig matlyst. Ingenting smaker, og barnet er veldig grinete og urolig ved bordet. Dette gir igjen negative tilbakemeldinger fra foreldre, og hele måltidssituasjonen kan bli en kamp i stedet for kos.

Dette var situasjonen i en familie jeg ble invitert på middag til for å observere og veilede rundt en måltidssituasjon, ettersom mor mente at alle fire barna sov dårlig fordi de ikke fikk i seg nok mat. Plutselig forsvant far fra bordet og kom tilbake ikledd en fantastisk klovnedrakt – og han var en morsom klovn – men hver gang barna lo, skyndte mor seg å dytte mat i munnen på dem! Slik foregikk de fleste måltider, med varierte opptredener fra dag til dag. Tanken slo meg: Hva slags forhold får disse barna til mat?

Det å få i barnet nok mat er knyttet til rollen som «gode foreldre». Får man ikke barnet til å spise tilfredsstillende, blir man fort bekymret og tror at man gjør noe galt. Min erfaring er at mange foreldre fokuserer altfor mye på maten, noe som gjør at barnet får mye oppmerksomhet og at man kan komme inn i en ond sirkel. Barnet skjønner fort at dette er noe han kan ta kontroll over! Unngå å gi barnet mange valg eller usunn mat som kjeks, kavring, boller, is, saft eller så mye melk barnet ber om, ut fra tankegangen «noe må jo barnet få i seg!». Resultatet kan bli at barnet blir urolig av den store sukkermengden, samt at han ikke erfarer hva sult- og metthetsfølelse er. Før trodde foreldre at bare barnet fikk i seg nok melk, ville han utvikle seg tilfredsstillende.

I dag vet vi at barn ikke trenger mer enn 5–6 dl melk per døgn fra de begynner å spise 3–4 faste måltider om dagen.

For mye melk hemmer opptaket av jern. Dette kan gi lav blodprosent, noe som igjen kan føre til nedsatt appetitt. Det er der-

16

Sov Godt_Materie_2009_.indd 16

20-04-09 11:30:38

for viktig med regelmessige måltider, gjerne hver tredje time på dagtid, og å unngå mye søt eller kaloririk drikke mellom eller like før måltider, ettersom dette igjen vil frata barnet appetitten før de ordentlige måltidene.

I familien ovenfor laget vi en ukekalender hvor de største barna fikk velge én middag hver i uken (men noen retter ble bare servert på lørdager, som pommes frites med ketchup). Barnet som hadde valgt middagen, skulle samme dag være med på å hjelpe til med å lage maten, dekke bordet og rydde av bordet. I tillegg inngikk vi en avtale om at alle skulle smake på alles mat, og barna skulle sitte til bords til de andre søsknene var ferdige med å spise. På kalenderen satte de også opp leggetidene ut fra alderen på barna, og hvem som skulle legge hvem og om de skulle leses eller synges for. Dette fungerte kjempebra, og barna opplevde en utrolig mestringsglede. De ringte meg om kapp og snakket i munnen på hverandre for å fortelle hvor lenge de hadde sovet og om andre ting de opplevde, samt hva de hadde spist til middag. Etter en drøy uke var jeg tilbake på middagsbesøk, og jeg trodde ikke mine egne øyne. Måltidet var nå preget av latter og kos i stedet for misnøye og kamp – en utrolig opplevelse av hvor viktig det er for barn å få være en del av et fellesskap og få bestemme noe som ikke er så viktig for de voksne og som ikke får negative konsekvenser.

Arbeidsoppgavene må selvsagt tilpasses barnets alder.

Vi voksne kan si ifra om at vi har en dårlig dag fordi vi har sovet dårlig, og når vi får en slik beskjed, lar vi vedkommende være mest mulig i fred. Barn får i stedet mange negative tilbakemeldinger for dårlig oppførsel, som at de er grinete, sutrete, klengete, ikke vet hva de vil, og er urolige og utilpasse. Trøttheten virker igjen negativt inn på samspillet med andre barn, og konsentrasjonen blir nedsatt.

Dette er urettferdig, det er faktisk ikke barnas skyld at de får for lite søvn. Vi voksne skylder virkelig barna våre hjelp til god nattesøvn for at de skal fungere best mulig. Dette påvirker jo også barnets opplevelse av mestring, noe som igjen bidrar til utvikling av selvfølelsen.

innledning

nedsatt konsentrasjon og dårlig samspill med andre barn

17

Sov Godt_Materie_2009_.indd 17

20-04-09 11:30:38

Vekst og utvikling

Vi vet at når man er i dyp søvn, skiller man ut veksthormoner.

Kroppen trenger mest av disse i barnealder, og vi voksne trenger dem også for å fornye cellene våre. Derfor har det stor betydning for barnets vekst og utvikling at barnet lærer gode søvnvaner helt fra starten av.

Også for oss voksne har mangel på søvn konsekvenser. Noen følger av lite søvn for de voksne kan være:

Kort lunte og kjefting

Mangel på søvn blir faktisk fortsatt brukt som torturmiddel enkelte steder i verden, og det sier jo litt om hvordan vårt søvnbehov virker inn på psyken. Mangel på søvn over tid gjør at man tenner for bagateller og uvesentlige ting som man ellers ville oversett. Husk at selv om du har en dårlig dag som resultat av for lite søvn – du har kanskje forsovet deg, nesten krasjet med naboens nye bil, stanget hodet i kjøkkenhylla eller kranglet med sjefen – må det aldri gå ut over barnet ditt.

Hos en trebarnsfamilie der jeg var på hjemmebesøk, hadde eldstejenta på åtte år skrevet en tankevekkende lapp om hvordan barn opplever de voksnes hverdag, og hengt den over sengen:

Til mamma og pappa Jeg er jammen glad at jeg er liten, ikke voksen, stressa og sliten

sov godt!

18

Sov Godt_Materie_2009_.indd 18

20-04-09 11:30:38

Sov Godt_Materie_2009_.indd 19

20-04-09 11:30:41

Dårlig samspill

Igjen kommer jeg tilbake til dette som ofte blir en konflikt: Hvem skal være trøttest? I mange familier får jeg høre at pappa sover så tungt at han ikke hører noe som helst om natten. I Sverige ble det i 2006 gjennomført en undersøkelse i regi av Pampers, som viser at det er åtte ganger mer sannsynlig at mor står opp til barneskrik enn far. Bare hvert fjerde par deler på oppgaven.

En del mødre er redde for å reise bort fordi de tror at pappa ikke vil våkne av barneskrik. Min erfaring er at når far har ansvaret alene, våkner han like lett som mor.

Når man skal gjennomføre et opplegg, er det viktig at mor og far er enige på forhånd om gjennomføringen av opplegget. Har man ulik oppfatning, merker ofte barnet det gjennom de voksnes kroppsspråk. Det samme gjelder hvis man er irritabel og føler seg totalt utslitt; nesten i ferd med å knekke sammen. Dette er ofte et resultat av dårlig samspill både med barnet og med partner.

Mange får en tøff start og opplever at de går glipp av de første fantastiske månedene sammen med babyen som de hadde gledet seg sånn til skulle komme. Da er det viktig å gjøre noe med situasjonen på et tidlig tidspunkt.

Fravær fra jobben

Kanskje er nettopp mangel på søvn den hyppigste årsaken til sykefravær blant småbarnsforeldre? Mange småbarnsforeldre har krevende heltidsjobber som ikke lar seg forene med å være trøtt og uopplagt. Her er man ofte avhengig av arbeidsgivers empati og fleksibilitet. Og det kan være en stor fordel om sjefen har eller har hatt småbarn selv og kan gjenkjenne situasjonen.

Hva med kjæresteforholdet?

sov godt!

Det er lett å glemme å ta vare på hverandre i en hektisk hverdag. For mange «går det i ett», slik de gjerne uttrykker det selv.

Det er ikke uvanlig at ett eller flere barn havner i foreldrenes seng i løpet av kvelden/natten. Kanskje er det også noen som sovner der?

20

Sov Godt_Materie_2009_.indd 20

20-04-09 11:30:41