Tidligereutgivelser: Denrødeadresseboken 2018 Etspørsmålstegnerethalvthjerte 2019 Eiketreet 2020
SofiaLundberg
ivinden OversattavKariEngen
Somenfjær
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:www.stock.adobe.com Sats:Type-itAS,Trondheim2022
Originalenstittel: Somenfjäderivinden OversattavKariEngen ©SofiaLundberg2021. PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency. Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022 ISBN978-82-02-72406-1 1.utgave,1.opplag2022
SofiaLundberg
Trykkoginnbinding:LivoniaPrintSIA,Latvia,2022 Satti10/14.4pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookCream2,0. Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no
Tilpappa, foratdublåstejazzeninnilivetmitt meddingylnetrombone.
Stillhet.Violasvenstrehåndhvilendepåkjøkkenbordet. Rynketeoghovenettersommerenshetebølge.Hunvrirlitt påringensomskjærerinnihudenpåringfingeren.Gifteringen.Glattogenkelutendiamanter.
Kanskjehunburdetadenavforgodt.Denerforliten allerede,ogmåantakeligklippesav.Hunkviersegfordet, vilgjernegåmedden.Hansomgadentilhenne,erfor lengstdødogbegravd.Menkjærlighetenleverfortsatt,og ringenminnerhenneomdet.
Utenforkjøkkenvinduetstårrosebuskeneifullblomst. Hunreisersegoggårlittnærmere.Detverkeridenenehoften,ogdetblirverreforhvertskritthuntar.Hunholderseg imøbleneogavlasterdenvedålenesegmotvinduskarmen.
Engrådueharsattsegpåportstolpen.Enskogduesom skimrerigrått,grøntoglilla.Denhakkerivrigpåsteinen ogspisersegmettpåmaurenesomharsinferdoverden. Hunharlengetenktathunskalleggeutlittgift,slikatde forsvinner.Menhunharikkekommetsålangt.
2019.12.august,klokka09.22.
Deskadervelingen,tenkerhunalltid,derdemarsjerer taktfastilangerekker.Deharennåikkefunnetveienopp trappenoginnpåkjøkkenet.Dessutenerdetkoseligåfå besøkavskogduene.Detervakrefugler.
7
Enrødspadesomenellerannenharmistetpåveitil
stranden,liggerslengtpåhagestien.Debesøkerhennehver sommer.Barnaogbarnebarna.Oldebarnet.Myldrerinnog taroverhuset.Bestemmerhvasomskalspises.Lagermat igrytenehennes.Roter.HvermorgenvåknerViolaien storm,mendeforsvinnersnartut.Drarpåutfluktereller gårnedtilstranden.Slikhunselvgjordesombarn.Vannet liggersånærhusetderhunbor,husetderhunengangble født,ogderallelydenefrahavetfortsattertilstede. Dengjennomtrengenderingingenframobilenrykker henneutavtankene.Huntaretrasktskrittmotbordet ogfårtakitelefonen.Deterikkeetnummerhunkjenner igjen. «Hallo?» «ErdetViola?» Hunvaklerlittdahunhørerstemmen.Synkernedpåstolen. «Hallo!»fortsetterstemmen.«Erduder?» «Ja.»Violasegenrøstblirlysogpipete.Hunkremter. «Hvemerdet?» «DeterLilly.» Taushet. «Hallo?Viola?» «Lilly,»hviskerViolaogflakkermedblikket.Hunvet ikkehvahunskalsi. «Hallo!» Stemmen–denmyke,vakre–erikketilåtafeilav. «Erdetvirkeligdeg,Lilly?Detvar…Hvorerdu?» «IParis.Jegringerforåsifarvel.» «Hvamenerdu?» «Jegskaldø.Idagerdet12.august.»
8
«Sihellerfarvel.»
Påenskjenkforanhennestårdetensamlingmedsvarthvitt-fotografieripene,antikkerammer.Hunreisersegog taretskrittmotdem.Medhåndenformunnenbetrakter hunbildetavdetosmåjentenesomsitterpågressplenen foranhuset.Deerbaretre–fireårgamle,ogdeserikkeinni kameraet,menpåhverandre.Smilerunderfundig,somom deakkurathardeltenhemmelighet.
Detersålengesiden.
Hunflyttertelefonenbortfraøret,leggerdenpåbordet ogstirrertomtutiluften.
«Detersammedagsom…»
Hunstrekkerframhåndenogleggerpekefingerenmot kinnettildenenejenta. «Lilly,»hviskerhun.
«Værsåsnill,Lilly,detkanjegikke.» «Mendetmådu.Farvel,minvenn.»
Violakikkerpåkalenderensomhengerpåveggen,den medbilderavallebarnebarna.
Violaveierordetpåtungenførhunhviskerdetfram: «Farvel.» Hunventerpåetsvar,pånoemer,mendetkommerikke. Deterstille.Samtalenerover.
Violablirtaus,hunvetikkehvorhunskalbegynne. «Hvorforhardualdrilatthørefradeg?»spørhuntil slutt.
«Ja.Detersomdeter.Detblirbra.» «Men…»
Viola
1948.12.august
Violaålerseglydløstframmellombuskeneskraftige stammer.Detersomenstiunderder,enhemmeligvei sombarehunvetom.Denslyngersegavsted.Nakne knærskrapesoppmotdentørrejorda.Tornerhuggertak istoffetpådenskitnesolkjolenhennesoghåret,drarhårstråløsfrahestehalenogfårdettilåstrammeihodebunnen.
Klaprendeskrittløperforbihenneogkommerderetter tilbakeigjen.Forsvinnervidere.Hunpusterutalldenluftenhunharholdtinniseginoesomfølessomenevighet.
10
Defyllerheledetbredebedetsomstrekkerseglangsgjerdetmotveien.Frodigebuskermedmørkegrønne,blanke bladerogperfektformedeblomster.Gule,røde,rosa,hvite. Storeogsmå.Blandeteslag,menmedsammeopphav.Bakkenunderbuskeneerdekketavvisneroseblader.Deråtnerlangsomtivarmen,ogdensolvarmejordagirfrasegen sursøtlukt.
«Hundre!Nåkommerjeg!»
.
StemmenidetfjernefårViolatilåstivnemidtienbevegelse.Hunholderpusten,krøllersegsammentilenliten balloggjemmerhodetmellomknærne.Hjertetslårhardti brystet.
11
«Der!Jegserdeg.Tatt!»
Violasukker.Langsomtkrabberhunbaklengsutpå hagestien.Detornetegreinenerisperhenneopppåarmene. «Deterikkenoemorsomtnårdujukser,Lilly.Detvar Alvinsomhjalpdeg,jegsådetnok,jegsåskyggen,»sier hunfornærmetogbørsterlittjordavknærne.
LillykasteretblikkpåAlvinsomstårlentmotportstolpen.Hanblunkertilhenneogdrarenhåndgjennomdet gyllenbrune,blankehåret.Denhviteskjortahanserbrettet opppåermene,ogdenbrunelinbuksenerlittkrøllete.
«Takk,takk,»fniserLillyoghopperoppognedsåhåret stårienskyrundthodethennes.
Snapperettermerluftogtarlette,korteåndedragsomgjør hennesvimmel.Deretterholderhunpustenigjen.
Enmørkskyggefalleroverhenneogbrersegutover bedet.Hunvrirpåhodet,kikkeroppogserenhåndsom pekerpåhenne.
Latterogskrikskjærergjennomluften.Alvinjageretter dem,førstsakte,deretterfortereogfortere.Hantartaki gjerdetmedbeggehenderogsvingersegovermedetsidehopp.Beinahansersålange,myelengreennderes.Han
Alvinstårstilleogbetrakterdem,hansieringenting.Men såstrekkerhanplutselighendeneutmotjenteneogvifter meddemiluften.Violahylerhøytogløpersinvei.Lilly løperogså.Fort,fort,overdeujevnesteinenepåstienog utpådenbrune,tørregressplenen.Rundtflaggstangenog gjennomdetlillehulletigjerdet,detsomførerinntilnabohagen.
«Nei,ikkegjørdet,»hviskerhunogristerivrigpåhodet. Mendeterforsent.Deklaprendeskrittenekommertilbake,ledsagetavlyslatter.
WallestrekkerbyltenmotAlvin.Hankremter,blikketer fyltmedalvorogøyneneavtårer.
ForWalleharnoeiarmene.Lillyløperbort.Påallefire krabberhunoppsteintrappen,støttersegpåhendeneog stikkerhodetframforåkikkepådenlillebyltenifarens fang.Entil,enheltny.
12
MensåstopperAlvinoppileken.Hanslippertaketi jenteneoglardemglinedvedsidenavseg.Påtrappen foranhusetmeddenflassendemurpussensitterfarenhans, Walle,ogstirrerfremforsegmedglassaktigblikk.InabohusettilViola,detsomerLillyogAlvinshjem,erbarnaså mangeatdeinnimellombrukerfeilnavnpåhverandre.Åtte barn. Ni.
halerinnpådem,fangerViolaogsnurrerhennerundtiluftensåbeinaflagrer.Lillykommerløpendeogdrariføttene hennes.
«Slipphenne,slipphenne!»roperhunoghamrerløspå brorensarmerogbein.
«Hardenendeligkommet?Bledetenguttellerenjente?» spørhunogdrariteppetsombarneterpakketinni.Et rynkete,rødthodeblottlegges.
Hanhørerikke.HanbarelerogløfteroppLillyogså. Medenjenteunderhverarmsvingerhanfrasidetilside. Hanersåsterk.Jentenehyleravlatterogfårblussendekinn ogstrittendehår.
«Hvorforsitterdereherute?»spørAlvinmistenksom.
Solavarmer,ogfrahavetkommerlydenavbølgersom slårrytmiskinnmotstranden.Overtaketflyrsvaleneog syngerhøytpåsinvakremåte.Deternokenendeløssommerdag.
Violasitterfortsattihagen,stivogubevegelig,medblikket rettetmotdetåpnevinduetiannenetasje.DetsomLillys skriknettoppfeideutfra,ogsomnåddehennesomeniskald vind.
Lillyfølgeretter.Hungårtettinntilbeinahansoggriper takibuksestoffetmeddenenehånden.OgsåAlvinforsvinnerinn.Hanholderdennyfødtemotbrystet.Bærerforsiktig,medløftedeskuldreoganspentoverkropp.
13
Violablirståendeigjenpågresset.Hunersvettetterden viltrelekenmedAlvinogtørkersegipannenmedarmen. Derettersetterhunsegned.Slipperikkehusetmedblikket. Etplutseligskrikfårhennetilåfaresammen.
Svetteogoppvarmet,stektgrøt.Sotfravedkomfyren.Men ogsånoeannet,enlukthunikkeharkjentfør.
Violafølgerhammedblikketsålengehunkan.Førstda hanerheltborte,bevegerhunsegforsiktigmottrappen,går langsomtopptrinneneoginngjennomdørensomstårpå vidtgap.Såstopperhun.
«Vikommertilåfåmyeågjøre,»sierhanbareoggår innigjen,utenetordtilforklaring.
Ethjerteskjærendehyl. DeterLillys.
Deterikkestillederoppe.Hunhørerstemmer,opprørtestemmer.Deretterdunkendelyderidetenellerannen stormernedovertrappen.DeterAlvin.Hankommerutav dørenigjen,ognestenflyrnedoverdenlillesteintrappen, tretrinnomgangen,ogmedetforstyrretuttrykkiansiktet. Hanløpermotportenmedlangeklyvogetterlatersegen litenskyavstøvfragrusen.Forsvinnervidere.
Detlukterinnestengt,slikdetoftegjørihusettilLilly.
Lillysskrikharstilnetogblitterstattetavgråtenfra dennyfødte.Denerklynkendeogsvak.Meniherdig.Med beggehenderpårekkverketlisterViolasegoppiannenetasje.Detertrangtderoppe.Desmårommeneliggerpårekke ogradogerdeltforågiplasstilalleungene.Toihvert.De minsteandføttesisammeseng.
«Jegkommersnarttilbake,»sierhunidethunforlater kjøkkenetoggårvidere.
Dørentildetstørstesoverommeteråpen.ViolaserGertrudståderinnemedbabyeniarmene.Hunvuggerbarnet rytmiskfrasidetilside.Lillyharkrøpetsammenpågulvetoglagtarmenerundtknærne.Påsengenbakdemsitter farenhennes,lutiryggenogmedhodethvilendeidegrove, tørrenevene.
Denfremmedeluktenersterkereheroppe,detlukter metall.Midtpågulvetigangenstårdetengråsinkbøttefull avrødbrune,blodigefiller.Violaryggeretparskrittmot trappen.Lillyoppdagerhenne,ogblikkenederesmøtes, mendesieringenting.
Formiddagenslatteroghylfølessomnoefjernt.Lillyer blekiansiktet,ogleppeneerblå,somomhunharglemt åpuste.Hunreisersegdahunfårsevenninnen.Går frafarenogsøskneneogtarViolashåndisin.Klemmer denhardt,drarhennemedseg,nedovertrappenoguti hagen.
14
Hunfortsetterinnover.Ikjøkkensofaensitterdeminste pårekkeograd,alvorligeogstille.Edgar,SonjaogSiv,med ettårgamleRosapåfanget.Violavinkertildem.
Violaholderseguteigangen.Hunstrekkerhalsforåse bedreogstillersegpåtå.HunkikkerettermorentilLilly, menserhenneikke.
«Hvorforerallesåleiseg?Erbabyensyk?»hvisker
Lillyslipperkostenogsettersmåporselenskopperpå bordet.Dekkerpåtilto. «Jegmånokboher.Kanjegdet?» «Dusiersåmyerart.Hvamenerdu?»
«Vimåfeiegulvetogryddeher.Sånnkandetikkeseut,» sierhunbestemt.Huntardenlillefeiekostensomstårder, ogførerdenhissigovergulvet,framogtilbakepåsamme sted.
Lillysettersegpåstolen.Deersnartniårogbegynnerå bliforstorefordesmåbarnemøblene.
Violastikkerhodetutavdetlillevinduetogkasteret blikkmotnabohuset.Alvinerpåveiinngjennomportenigjen.Armenehanserfulle.Ikjølvannethansfølgerendameigråkjolemedstivet,hvittforkle.Denlille hvitehattenhunharpåhodet,erfestetmedetsmalt hvittbåndunderhaken.Degåropptrappenogforsvinner inn.
«Dettekanblietperfekthjem.Herharjegaltjegtrenger. Kanskjeblirdetlittkaldttilvinteren,mendakanjegvelfå kommeinnogvarmemeghosdegavogtil?»
15
Viola.Huntørikkesnakkehøyt.Altfølessåalvorlig.
«Hvorforskrikerbabyenheletiden?Harikkemorendin melk?»
Lillysvarerikke.Hunfortsetterågå.InngjennomhulletigjerdettilViolasfrodige,velsteltehageogdenrosa dokkestuasomstårvakkertplassertunderenhøysølvgran.DørenbutterimotdaLillyskyverdenopp;dener morken,ogdenfuktigejordaharfåttdentilåtrutnei nederkant.GulvetknirkerdahungårinnmedViolalike bak.
16
«Alvinerhjemmeigjen.Hanharmedsegensykepleierske,»sierhunogsnursegmotLilly.
«Dusnakkersårart,Lilly.Hvorforsnakkerdusårart?» spørViolaigjen,fortsattmedblikketrettetmotnabohuset ogdetsomforegårder.
«Denmåfåmatpåenellerannenmåte.Vivetikkehvordandetgjøres.DetvarderforAlvinskyndtesegtilsykehuset.Demåjovitedet?»
Violagiroppvinduetogskyndersegutavdokkestua.
InneidokkestuanynnerLillypåensang.Entristmelodi, somfinnerveienutihagen.Violagårtilbake.Serhvordan hunrastløstfingrermedtingenedeharlektmedheltsiden
Hunløperheleveienborttilgjerdet.Kroppenpåbårener skjultunderethvittlaken,tilogmedhodeterdekkettil. Detvinglerslaptfrasidetilsideidetmenneneskyverbåren inn.
Violablirståendeogstirrepånabohuset.Hunstrekker hodetutavdetlillevinduetforåfåmedsegmestmulig.En bilkjørerinngjennomporten.Denersvartogfirkantet.To mennstigerut.Deharmedsegenbåre,somdenenebærer underarmen.
«Deterforatdenlilleikkeskaldø.»
«Jegkanspisekaldmat,»sierLillybakryggenhennes. «Detgårvelanågjøredet?Brødkanjegsikkertfåtaki,og vann.Brødogvann,ikkesantmanoverleverpådet?»
Mennenesomgikkinn,kommersnartutigjen.Debærer noenpåbårenogmanøvrererseglangsomtnedtrappen,ett trinnomgangen.Grusenknaserunderdegrovestøvleneda defortsetterborttilbilensåpnebakdører.
«Dø?Denskrikerjoogvirkerveldiglevende.Hvorfor skullebabyendø?»
devarsmå.Huntarhenneiarmen,stopperbevegelsene,og holderhenneinntilseg.
«Dukanfåbopårommetmitt,»sierhun.«Vikanvære søstre.Jegkommeralltidtilåpassepådeg.Detloverjeg.»
Énenestedag,ethelt liv,skriverhunmedskjelvendebokstaverogtegnerderetter etsvakthjerte.
Hunreisersegogstrekkersegetterenavrammenepå skjenken.Endaetbildefrabarndommen,determange avdem.Pådettestårdevedsidenavhverandre,hunog Lilly.Holderhverandreihåndenogserrettinnikameraet. Gressetdeståri,erhøyt,ispeddmarkblomster.Beggehar
2019.12.august,klokka09.25
.
Nølendepennestrøkpåethvittark.Violaholderhardti pennenogformerordenehunharønsketåskriveilangtid. KjæreLilly. Nedoverkinnenerennertårene.Deterforsent,hun skjønnerdet.Hunlarpennensveveivei,tegnerkruseduller ogskriverdagensdato.12.august.Hunfylleriett-talletog to-talletflereganger,gjørdemtjukke.
Hunflytterblikkettilvinduetigjen.Duenharfløyetsin vei,ogportstolpenstårigjenalene.Littpåskjeve,ogmeden klatrerosesomslyngersegrundtden.Forlovelsesrosensom foreldrenehennesplantetdahusetvarnybygd.Tenkatden fremdelesblomstrer.Deneroverstrøddavdyprødeblomster.Kjærlighetensfarge,kjærlighetensblomst.Herogder stikkerdetutgreinermedgrønneblader.Hunburdeklippe den,giplantenfasongensintilbake.
18
19
skrubbsårpåknærne.Hvorgamlekandevære?Sekseller sju,kanskje.Haddedebegyntpåskolen?Dethuskerhun ikke.Lillyharpåsegenrett,ermeløskjolemedetmørkere kantebåndihalslinningen.Kjolenerlappetmedenstoffbit. Denharenannenfargeogersyddpåmedstoresting.Håret erkortogujevntklippet,somomnoenhartattkjøkkensaksenogstussetdetiallhast.Violaharkjolemedplissert skjørtogpuffermer.Dettjukkelysehårethennesersamlet itofletter.
Lillysnavnstårogsåder,underWallin.Menutennummerogadresse.
Sølvgranenkasterskyggeoversteinleggingen.Treeter blittstort,høyereennhuset.Underdetkanhunsedetene hjørnetavdokkestua.Nåerdengul,ikkerosa,somdahun varbarn.
Delektealltidsammen,hverenestedag.Grensenmellom detonabohusenevarflytende,despistederdebefantseg nårdeblesultne.Hagenvardereseventyr.
Medetsukkskyverhunskuffeninnogkasteretblikkpå kjøkkenuretpåveggen.Halvti.Deterfortsattenstundtil barnakommertilbakefrastrandenogdetlunkneaugustha-
Idenøversteskuffeniskjenkenliggerdetenadressebok. HuntardenoppogblarframtilW.StureWallin.Navnet hanserstrøketover,ogimargenharhuntegnetetkors,slik hunalltidgjørnårnoendør.Detvarkreft,dethuskerhun. Hunskulleønskehanfortsattlevde,athunkunneringeog snakkemedham.
Violagårborttilvinduetigjenogkikkerut.Rosebuskene voksersåtettidetbredebedet.Kanskjevardetmerglissentfør,dengangendekrøpomkringderinne.Dehaddeså uendeligmyelekiseg.
Violasnurryggentilvinduetogutsiktenoggårmedlangsommeskrittmotloftstrappen.Drarsegopptrinneneved hjelpavgelenderet.Deroppeeraltfortsattsamlet,alletingenefrabarndommen.Hunhaddetenktåryddeloftetda huntokoverhuset,mendetbleikkenoeav.Hunhuskeret rosametallskrin,menhunharikkesettdetpålenge.Kanskjedeterderoppe?
vet.Bustetepåhåretogmedsandeteføtter.Lillyvargladi åbade,stupeutibølgenemedhodetførst.Haddehunvært hernå,villehunsikkertblittmeddeandretilstranden.KlagetoveratViolavarkjedeligsomvilleværehjemme.
.
«Komnå,dinlilletøysekopp,»sierLillyogløfterhenne opp. Hunbalansererdetosmåpåhversinhofte.Kysserdem påhodet,somforengangsskyldersolvarmt.Tilslutt komdenlikevel,hetebølgendeharventetpå.Sommeren
1949.12.august
Stureharnettopplærtsegågå.Hanstabberavstedgjennomhagen,somomhanaldriskalstoppe.Hodeterlitt forankroppen,beinalangtfrahverandre.Bleiahenger tungtmellomlårenepådenellersnaknekroppen.Blikketer heletidenrettetmotgatenutenfor,derenbilavogtilkjører forbi.Hanlokkesditavdenbrummendemotorlyden.Han ervillogvågal.HeltannerledesennstoresøsterRosa,som sitterstilleogfredeligiensandhaugmidtpåplenenoggravermedengammelskje.
Lilly
21
LillylarRosasitteogløperetterSture,fangerhamifartenogløfterhamopppåhoften.Dahunkommertilbake, harRosamunnenfullavsvartjord.Hunprusterogspytter sådetrennernedoverhakenoglagersporiskitten.
Lillysukker.Hungnirhåndbakenovermunnenhennes foråfåbortdetverste.Såtarhunsøsterenhardtiarmenog drarhennemedsegmothuset.Rosagråterhøylyttogprotesterervedåsettebeggebeinaibakken.
22
Lillygårinnpåkjøkkenetogsetterbeggetoilekegrinda. DerliggerdetetparkasserollerogsleiversomRosakan lekemed.OgentynnmadrasssomSturekansovepå.DerettergårhunutforåfinneSonjaogEdgar,somertreogfem årgamle.Ettbarnnestenhvertår.Helttildensistekomog toklivetavmorenderes.
Stureerforlitentilåsnakke.Hanhvilerdetvarmeansiktetsøvnigmotskulderenhennes,ogkroppenblirtung,som omhaneriferdmedåsovne.
Nåerdetdeeldstesøsknenesomharansvaretforhusholdningen,mensfarogstorebrorerpåjobb.Gertruder trettenogakkuratferdigpåfolkeskolen.Birgittaertolv.Og Lillyerbareti.
Rosapekermotnabohusetogsiernoesomhøresutsom enlang,mumlendelyd.Hunsnakkermye,heletiden.Lilly gjørikkeengangetforsøkpååforståhvahunvilsi.
harværtuvanligkald,ogmeteorologeneharbegyntåtelle soltimeneiVisby.Somomdeikkeharannetåholdepå med.
Endasåsmådeer,skjønnerdehvahunsier.Gråtenstilnerumiddelbart.Rosaleggerdelubnesmåarmenerundt Lillyshalsogklemmerhenne.Lillylatersomingenting. Hunsersegomkring.SonjaogEdgarerogsåhennesansvar, menhunanerikkehvordebefinnerseg.Deeretparåreldre ogfårklaresegselv.
Huntørkerlittsvetteinakken.Håreterfuktigogligger flattmothodet.Gjennomtrærneserhunhavetglitre.Det liggerderblanktogstille,utensåmyesomenkrusningpå
«Ikkenoetullnå.EtterpåkanvigåborttilViolaogse omdeharlittsukkerispiskammeret.Menbarehvisdereer snille.»
Gertrudliggerpåknærneogdraropppotetetterpotet.Den langeflettahengernedoverryggenognårhennenestentil midjen.Hunfjernerjordklumpenefrapotetene,børsterav demmedhåndenogleggerdemienbøtte.
«Såsidet,da.»
Sinkbøtta.Lillyfåralltidenklumpihalsennårhunser den.Kanskjedeterenannenbøtteenndensomstooppei annenetasjefyltmedblodigekluter.Deharflereståendei redskapsskuret.
«Dekommerbaretilåfiltredetendamersammen.Hvorforlardudemgjøredet?»roperhuntilGertrud.
Igrønnsakhagenharpotetenefåttfrodige,grønneblader.
«Detskalvelduholderedepå,»svarerhunbebreidende. «Devarhernånettoppoglekte,mensåløpdesinvei.Jeg kanikkevitehvordeerheletiden,»sierLillyoggårvidere. Hunlarblikketvandre,speideretterbevegelser.
«Demåfåenmulighettilålære.Vimåallehjelpetil,du vetjodet,»svarerGertrudstrengt.«HvorerRosaogSture? Jeghåperikkeduharmistetdemogså?»
23
Lillyhimlermedøynene.
«HvorerSonjaogEdgar?»spørhun.
Hungårmotredskapsskuretogsvingeravfrastienslik athunkansegressflekkenderfarenhenneshengergarnene påstaurnårhanharfisketflyndreogtorsk.Etparskygger rørersegbakdem,oghunhørerfnising.
«Derenserfiskegarnbakuthuset,»roperGertrudetter henne.«Jegbademomdet.»
overflaten.Hunlengteretteråfåbade,fåløpeutoverden langgrunnebunnenogkastesegutimedhodetførst.Kjenne detkjøligevannetomsluttekroppen.
Gertrudsnurrasktpåhodet,blikketertrøtt.
«Jeghaddesåmyeågjørehjemme.»
Gertrudreisersegogbørsterjordavdetgulnedeforkleet somengangharværthvitt.Huntarbøttaihånden.
«Takk!»roperLillyetterhenneførhunskyndersegmot hulletigjerdet.
Lillystrekkerpåoverkroppenietforsøkpååseover skulderenhennes.Kjøkkenbenkenerfullavblandeboller ogkjeler.Vedsidenavstårstabelenmedstekeplater.
«Kardemommeboller,»sierhundahunfårøyepådegyllenbrunebakverkene.Huntrekkerluktendyptinngjennomnesenogstrekkerhendenegrådigfram.
«Jegkanpassedem,jegskaluansettigangmedmaten,» sierhunoggårmotkjøkkendørenmedtungeskritt. Etterathunsluttetpåskolen,ersorgenogbitterheten blittsynligiblikkethennes.Hunerbaretrettenår,ogden enestemorendehar.Sånnbledet.
«Ja,dethardualltid.Deterbraatdukommerhitinnimellom,såvikanfåskjemmedegbort.»
«Dererdujo.Visavnerdegnårduikkeerher,lilleville Lillis.»
24
«Deerigrindapåkjøkkenet,deklarerseg.»
DetrykerfrapipahosViola.Dethardetgjortheleettermiddagen,ogLillyvethvadetbetyr.Debaker. Sultengnagerimagen.Jonærmerehunkommer,desto sterkereblirsøtlukten.Huntartrappenitrelangebyksog landerientreenmedetdunk.Hvisdeterflustmedbarn hjemmehosLilly,såerdetmotsatthosViola;flustmed voksne.
Hunroper:«Hallo!»ogløpervidereinnpåkjøkkenet. FarmorentilViolaåpnerarmenesine,fangerhenneopp ifartenoggirhenneetkysspåpannen.
«Passpåspråket,»sierfarmorformanende.Hunvifter medpekefingerenogsetterblikketihenne.Skamfulllegger Lillyhåndenovermunnen.
«Pappavilikketaimotalmisser,»svarerLillyidethun stapperenfortsattvarmbolleimunnen.
«Denfarendin,hanstårpå,han.Tenkathanklareråta segavnibarnheltpåegenhånd,»sierViolasfarmorogser påLillymenshunspiser. «Ja,hanerpappaheltenSuper-Walle,»nikkerLillymed munnenfull.
«Brorendinfyllervelettåridag,gjørhanikke?» Lillynikkerogsnurrerrundt,somomhunikkeeristand tilåholdesegiro.MorentilViolastårvedkomfyrenog rørerienstorgrytesamtidigsomhunsnakkermedhenne.
Littavperlesukkeretklebersegtilkinnethennes.Med håndenstrykerhunkorneneinnimunnen,slikkersegom leppeneogsmatterhørbart.
25
«Hanervirkeligenhelt,»sierViolasmoralvorlig.«Men hanburdelæresegåtaimothjelp.Slikatdereslipperågå sultne.DeterikkehansfeilatLisbethdødesåbrått.»
«Oisann,»fniserhunbakden.
«Detsmakersågodtatjegnestendør,»sierhunog smiler.
«Viharbrødogså.Dukanveltameddegnoenhjem etterpå.Sådeandrehosdegfårsmake,»siermorentilViola ogsnursegmothenne.
Hunspiserdenitrestorebiterognytersmakenavvarmt smørogperlesukker.Såstrekkerhunsegmotbrettetogtar endaen.
«Nei,deterSturesskyld.Denforbaskedeungen,»sier Lillykontant.«Énformye.Atdeikkekunneskjønnedet.»
«Duskalikkeskremmemegsånn,»sierhunogbender løshendenehennes.Derettertarhunoppbokensomhar faltigulvetogsettersegtilretteigjen.«Jegleserfaktisk.» Lillykryperoppvedsidenavhenne.Violafortsetterå lesesomomingentingharskjedd.Hunleserfort,ogøynene farerbortoverlinjene.
«Dafårvibakelittmer.Hanmåjofåenkake.Detfår farendinfinnesegi,»sierhunbestemt.
Helekjøkkeneterfulltavstekeovnsplater.Destårpåbenken,menogsåpåbordogpåstoler.
«ErikkeViolahjemme?»spørLillyogsmuglerendato bollernedikjolelommene.Hunskjulerdemmedhendene idethunsnurseg.
«Joda,hunerher,menhunersikkertoppsluktaveneller annengammel,støvetebok,slikhunpleier,»svarerViolas morogpekermotdøreninntilstua.Munneneralvorlig, menøynenesmiler.«Deterikkemyenytteviharavden ungenherhjemme,»leggerhuntilogbryterutilatter. Violasitterisofaenmedenbokihendene.Lillylisterseg borttilhennebakfraogleggerhendeneoverøynenehennes.
26
«Gjetthvem?»sierhunmedmørk,fordreidstemme. ViolaskvettertilogdrarLillymedsegnedoverarmlenet.
Violasvarerikke,hunløfterbareavvisendepåhånden ogslipperikkeboksidenmedblikket.Lillyleggersegned
«Hvahandlerdenom?Erdenfin?»Lillystrekkerhalsfor åsetittelenpåomslaget. KeiserenavPortugalien. AvSelma Lagerlöf.Entynn,hvitbokmedpregedegullbokstaverpå omslaget.
«Fint.Dakanjegskrivedetnedogleveredettilfrøken. Mendukangodtfortedeglitt.Jegvilfinnepånoenåsom jegikketrengeråpassedesmå.»
Lillyhørerikkelengeretter.Nynningenhargåttoveri ensang.Stemmenhenneserklarogoverraskendesterk. Ordenefinnerhunpåunderveis.
«Snart.Denersåfin,denneboken.Dukanfådennårjeg erferdig.Denermin,jegfikkdentilbursdagenmin.»
Violaleserkonsentrert,oginnimellomraslerdetnårhun blaromenside.Lillysyngerhøyere.Skramlingenpåkjøkkenetopphører.MorenogfarmorentilViolastillersegi døråpningen.Derstårdeheltstilleoglytteroppmerksomt
27
«Detkantenkes,menjegharfulltoppmedmitteget.Det holderlengeformeg.»
«Kjedelig,»klagerLillyogvrikkerpådenakneføttene. Tærneersvarteavjord.Hunbegynnerånynneenmelodi.
Violastrykerhennefraværendeoverarmen.Menhun sieringentingogslutterikkeålese.
«Erdetetvirkeligland,Portugalien?»spørhun.«Hvor liggerdet?»
«Kandulaværeåforstyrre?Jegleser.Detburdeduogså gjøre.Viskalhalestminsténbokiløpetavsommeren.Det gjelderdegogså.»
«Hvisduleser,fårdulevetusenvisavandreliv.»
«Niks.Bøkererfjolleteogtarbaremasseunødvendigtid. Deterikkeengangsantdetsomståridem.Livetermye bedre.Jegharnokmedbareåleve,jeg.»
medhodetifangethennes.Hunstrekkerutbeinasåanklenehengeroverkantenavsofaen.
«Lamegleseferdig,jegharbarenoensiderigjen.Etter detskaljegfortelledeghvadenhandlerom.»
Violaleggerfrasegbokenogsettersegopp. «Unnskyld,»sierhunogholderhåndenmotLillyskinn. «Detglemtejeg.»
Lillylukkerøynene.Hunkrøllersegsammen,trekker knærneoppmotbrystetogslårarmenerundtdem.
«Uff,ikkesisånt.Detvarjoikkehansfeil.Mendeter veldigtristathundøde,morendin.Hunvarsåsnill.» «Akkuratsomdin.»
28
«Ikkemeridagennenannendag.Ellerjo,kanskjelitt. Littmerleimeg.Oglittsint.SintpåSture.Dendumme ungen.Hanbareskrikerogsnørrerogløperframeg.Gal erhan.Enmorderfrafødselenav.»
Lillystrekkersegetterbokenogprøverådyttedenvekk. Violaholderbarehardere,ogdenblirdrattframogtilbake.
«Sluttmeddenkjedeligelesingen,»sierLilly.«Deterfaktiskmammasdødselsdagidag.Ogdasynesjegdetkan passemedensangellerto.Mendetvirkerikkesomom noenhuskerhenne,allesnakkerbareomStureogfødselsdagogkake.»
tilsangen.Deklapperdadensistestrofentilslutttonerut. Derettergårdetilbakeogfortsetterbakingen.Violakikker oppfrabokenogserpåLilly.
«Skalduhakonserthernå?»spørhun.«Gårdetvirkelig ikkeanåfåleseifredogro?»
Håndenermykogvarm.Denlukterlavendel,fraden finesåpendeharpåbadet.Lillyleggersegnedpåsofaen igjen. «Bareles,du,hvisdumå.Deteruansettikkemyeå feire.»MismodigplassererhunføtteneifangettilViola. «Nei,deterkanskjeikkenoemanfeirer,akkurat.Erdu veldigleideg?»
Violasettersegienavstoleneogleggerbeinapårekkverket.Lillytarhenneiarmen.
29
«Ja.»
«Duharto,duharenfarmorogså.Deterikkerettferdig.»
«Dekanværedineogså.Duvetatdualltidkanfåvære hososs,ikkesant?»
«Detersåvarmtidag,»klagerhundahunhørerViola kommeetter.Hunharendeliglagtfrasegboken.Lillypeker mothavet.
Lillykasteretlengselsfulltblikkmotterrassen.Dobbeltdørenestårpåvidtgap,ogikkelangtbortenforbegynner detdypblåhavet.Detuendelige.Detstilleogavkjølende.
«Værsåsnill.Viskalogsåspise,ogGertrudtrengersikkerthjelp.Menkanviikkebareblåseidet?Nårvikommer tilbake,fårvihellerlittskjenn.»
Lillyfnyserogristersåenergiskpåhodetatdettynne, pistretehåretvirvlerforanansiktethennes.
«Deteralltidenellerannensomjegmåpasse,Stureog Rosa,ellerSonjaogEdgar.»
«Jegmåbade,»sierhun,utenåsnuseg. «Jegtrorikkejegkan,detersnartmiddag.»
«Ikkealltid.Duerjohernå.»
Hunreisersegfrasofaenoggårutpådenhalvmåneformedeplattingenmedsteinhellersomerkjøligeunderfotsålene.Mellomhenneoghavetliggerhusetderhunogalle søsknenebor.HunserEdgarogSonjaihagen,deholder fortsattpåbakredskapsskuret.Fiskegarnenehengerder urørt,itjukkelengdermedklumperavtørketsjøgressi. Barnaeropptattavnoeannetoghartilsynelatendeglemt atdeskullerensedem.
«DeterGertrudsgamle.Jegmåalltidarve.»
Violaforsvinnerinn.Dahunkommertilbake,harhun medsegethåndkletilogenrødbadedrakt. «Skynddegåskifte.Jegharminpåmegunderkjolen.» Deerpåveioverrekkverketogskaltilåhoppenedpå plenen,damorentilVioladukkeropp.
«Sådeiligdeteråfåværebarnoghasommerferie.Jeg skulleønskejegogsåhaddedet.Venther,ikkegåennå,» sierhunogskynderseginn.
Jenteneslårforlegnenedblikket.MenmorentilViolaer ikkesint,hunsmilersåøyneneblirsmalesprekker.
«Dereharvelikketenktderetilstrandenutenåsifra, ogattpåtilnårdetermiddagstid,»sierhunstrengtogsetter hendeneisiden.
Violatrekkertilsegarmenogkrøllersegsammenistolen.Lillyhenteretbadehåndklefratørkesnoraogleggerdet overhodethennes.
«Kom,viforteross.Hvisvisnikerossgjennomhagentil Nordin,serdeossikke,»sierhun.
«Nåerjegsåsandete,sånåmåjegvisstbade,»fniser hun. Lillyslårsegforpannen. «Filler’n,jegharjoikkemedbadedrakt.» «Dukanfåmingamle.Jegharfåttny.» «Pappa…» «Vilklaresegselv.Jegvetdet.Menhanerdaaldrimed nårdubader.Barebeholdden,dutrengerden,dineruansettutslittogfillete.»
Violadrarhåndkleettilsideogkikkerfram.Hunskjærer engrimaseidethunbørsterbortlittsandframunnen.
Dehøreratdetslamrespåkjøkkenet,ogventerlydig
30
Lillykikkernedikurven.Derliggerdettoroastbiffsmørbrødognystekteboller.Dessutentoglassflaskermedjordbærsaft.Hunslikkersegommunnenoggjørsegklartil åklatreoverrekkverketigjen,mendabegynnermorentil Violaåle.
Jentenehørerikkeetter.Lillysvingersegsmidigoverkantenogslippersegnediblomsterbedet.Hunfallerfremover oglanderpåknærneidennyvannedejorda.Violafirerkurvennedtilhenneogfølgeretter.Debærerdenmellomseg dadeløperbarbeintovergressplenen. «Viburdevelgjørenoeformamma,»sierLillydadeliggervedsidenavhverandreidensolvarmesandenmeden bollehverihånden.Vanndråpenepåhudenderesglitreri sola.
«Derekanspisepåstranden.Eventyrbliralltidlittbedre hvismanharmedsegniste.»
«Menerduenseanse?Ellerhva?»
mensdelenersegmotrekkverketmeddestorebadehåndklærnerundtseg.Hunkommertilbakemedenkurv.
«Tullejenter,skaldereikketadøren?Nåvetjegjoatdere hartenktåstikkeav.»
«Hvamenerdu?»
«Hvaerenseanse?»
«Nårmantennerlysogholderhverandreihånden.Du vet.Foratåndeneskalkommehitpåbesøk,ogdufår snakkemedhenneigjen.»
«Detgårikkean.»
Lillysnursegoverpåmagen.Hunstrekkersegmotkurvenforåfinneenbolletil.Håretervåttogdekketavfin,
31
«Gjørenoefordidetermammasdødselsdag,vel.»
Hunharholdtoppåsvømmeogståroghutrermed armeneklemtrundtoverkroppen. Lillyleggersegpåryggenogflyter,hunfryserikke.Hun stirreropppådenblåhimmelen.Ikkesåmyesomenskydotteråsesålangtøyetrekker.
«Ja,deterforferdeligsørgelig.Såsørgeligatmanikkevil tenkepådet.Mendetgjørmanlikevel.Fordetgårikkean ålavære.»
32
«Detgjørdetvel,»innvenderViola.«Jegharlestomdet imammasFickjournalen.Detskalværenattogmørkt,og manmåhamedsegnoesomdendødehartattiellerhatt påseg.Ogstearinlys,deterviktigåtennestearinlys.»
Badehåndklærnekrøllersegogblirfulleavsanddade spretteroppogløpermotvannet.Defortsetterutoverhelt tildetnårdemtilknærne,førstdakasterdesegframog forsvinnerunderoverflaten.
«Typisk.» «Ja.Typisk.»
lyssand.Hunstrykerdetbortfraansiktetogspytterutet parsandkornførhuntarenstorbit.
«Dødselsdaghøressåsørgeligut.Ogdeteretveldigrart ord,»sierViolamenshunsvømmerrundthenneiensirkel medhakenundervann.
«Førstemannuti!»roperViola.
«Deterforvarmt,jegklarerikkeåtenke,»sierLilly.
«Dettevardeilig.Nåfølesaltbedrepådennefæledødselsdagen,»sierLillygladdahunkikkeroppogmøterblikkettilViola.
«Kanskjehunerderoppeheletiden,hverdag.Kanskje hunsitterpåenmykskyogkikkernedpåoss,»sierViola trøstende.
«Detteersikkertenkjærlighetsstein.Skalviseomvifinnerflere?»
«Vilagerethjerteavdem,»foreslårVioladalastener blittfortungåbære.Hunslippertaketikjolestoffetoglar steinenefallenedienhaug.
«Gjørdetstort,større,»sierViolaogfyllerpåmedsteinersålinjentrekkesut.
Violagraverisandenogfåroppenrødstein–rustrød. HungirdentilLilly.
Hutrendepakkerdeseginnihvertsitthåndkle.Varmen vendersaktetilbaketilkroppenmensdegnirsegtørre.
«Ikkesisånt.Mammaerikkenoespøkelse.Ikkeenengel heller.Hunfinnesbareikkelenger,»sierLillytristførhun begynneråvasselangsomtinnover.
Degårtilsteinstranden,denlange.Nestenallesteinene erhviteellerlysgrå,meninnimellomfinnerdelikevelnoen somerrosaogrustrøde.Violabretteroppkjolefaldenog brukerdentilåbæredemi,somenpose.Lillyleggeroppi steinetterstein.
«Menhvorerhunnå,da?Nåralleskyeneerborte?»
Violaskyndersegetter.Hunsvømmeroggårogkaster segframsåvannetspruter.
«Unnskyld,detvardumtåtulle.Såklartviskalhaen seremonipådødselsdagentilmorendin.Vikanlagenoe fint.Kanskjeviskalgravenedenboksmedgodeminner omhenne.Ogtennelys.Vigjørdetikveld,nårdetharblitt mørkt.»
Lillybegynnerstraksåleggedemutientynnrødrosa linjesombrytermotdenhvitesanden.
33
«Bakdeg!»roperViolaogsenderenkaskadeavvann overhenne.Dråpeneglitreridenlavesola.