Smakebiter fra årets påskekrim

TorkilDamhaug

Enfemteårstid

©CAPPELENDAMMAS2016

ISBN978-82-02-51230-9

1.utgave,1.opplag2016

Omslagsdesign:ElisabethVoldVjone Omslagsfoto:©Shutterstock Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,2016 Satti10,6/12,3Sabonogtryktpå80gLuxCream1,6.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdet erhjemletilovellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

25.juni1978

Generalensatthøytoppepåtribunen,voktet,ventet.

Desomskulleutkjempeslagetstooppstiltpåbanennedenfor.Noenmedblikketvendtoppmotham,noenmedblikket ibakken.

Generalenvarkleddimørkfrakk,hvitskjorteunder,blått slips.Ansiktetlikeubevegeligsomnårhanbaruniform.Munnenskjultunderdenbrede,svartemustasjen;øynenestoreog mørke,menlitthovne,somomhanbarpåensorg,ellerhadde sovetdårligdesistenettene.

«Omdevinner,»saRafaelMunozogstrøkenoljeflekkete håndgjennomdettynnehåret.«Omdebandittenevinner,er detgeneralensomfårgidemtrofeet.»

«Oghvemtrurdugidderåbrysegomdet?»

Nasjonalsangenevarferdigspilt.RafaelMunozgreideikke sittepåkassalenger,hanmåtteoppogstå,somomtanken påhvasomvilleskjeombandittenevant,ikkekunnetenkes sittende.

«Duskjønnerikke,»sahanpåsitthakketenorsk.«Han skalgidempokal,alleskaljubleforhan,overheleverden, skjønnerdudet?Viskalglemmehvahanhargjort.Hanhar hendenefulleavblod.»

«Serikkesånnut.»

«Duskjønnerikkeenenestedritt.»

RafaelMunozgikkborttilasfaltkaretdertaternsto.«Du tater,duserhvasomskjerher.Forbryternevaskerblodav hendene.Heleverdenserpå.»

Taternsmilte,mensaikkenoe.Hanhaddegjortdetiflere årnå,gåttrundtogsmilt.

«Komogsettdeg,Rafael,»saJohnnyLindbekk.«Generalenerenskurk,alleerenigeidet.Mendetteerenfotballkamp,trossalt.»

Dehadderiggettilenreise-tvpåenstabelmedpaller.Bildetvarnoksåkornete,mendesåspillerneklartpådenlittfor grønnematta.Endaengangzoometkameraetinnpågeneralenifrakkogslips.

«Hvafaenerdethanbrukerihåret?»kommenterteBergmann.

«Skokrem,»foreslohanselvmedetflirdaingenavdeandre gaddåspekulerepåhvageneralenssvartglinsendesleikvar innsausamed.«Shoepolish,»fulgtehanopp,forpoengetvar godtnoktilåkunnegjentasforetinternasjonaltpublikum.

JohnnyLindbekktrakksåvidtpåsmilebåndet,foråvære greimedkompisen.

«Dutrengerikkeværereddfordetdermedpokalen,Rafael. Nederlandvinner,ogdaerdetbildetavjuntabossenmedverdensmestfurtnetrynesomgåruttilheleverden.»

«Kanskje,»saRafaelMunozogsattesegigjen.

«Degoseneskullejoikkespiltdennefinalen,»hevdetBergmann.«DebetaltePeruforåslippeinnseksbaklengs.Faen ikkeklokt.»

«Degos?»RafaelMunozvarpåbeinaigjen,såbråttatkassa veltet.«Hvemerdegos?»

HanvarethodelavereennBergmann,menkunneeksploderenårsomhelst,engranatpåavveier.

Bergmannløftethendene.«Påtideåslapp’a’litt.»Han prøvdesegmedetflir.«Troddeduhataargentinere.»

RafaelMunozsnuddesegbrått,varborteogskruddelitt påtv-en.FortsatteåskulebortpåBergmann,svartiblikket. «Denbli’kkebedre,»ropteBergmann.«Jegblirnervøsav denfiklingadi.»

Tilføydmedatskilliglaverestemme:«Degoenkunneheller skruddlittoppeiskallensin,kanskjedethaddegjortathan tokinnsignaler.»

Hanplukketoppenposefragulvet,trakkuteiflaskemed

blanktinnhold,skruddeavkorken,toksegendrøyslurk. «Degoenbørogsåtasegensterkenførdetskjernoeher,»sa hanhalvhøytograkteflaskatilJohnnyLindbekk.«Faenikke klok.»

JohnnyLindbekknippettildethjemmelagdebrygget.Han drakkaldrimye,ognåvarhanansvarligforskiftet.Også haddehanenhjemmesomvarigangigjenmeddrikkinga. Nuggerudkomnedframiksebua.

«Nåermiksernfull,»sahanfornøyd.«Detholderutførste omgang.»

«Vistansermaskinen,»svarteJohnnyLindbekk.«Deandre guttavilogsåsekampen.»

«Her,Rafael,»tilføydehanograkteflaskavidere.Detvar riktigatenstøytkunneroechileneren,dethaddehansettfør. Fyrenvarikkespesieltlettåskjønnesegpå.Noengangergikk hanheleskiftetutenåsietord.Andreganger,somnå,varhan hissigogkrangletomsmåting.Devarklaroveratdethadde sinegrunner.Godtoktingavhamsomandreikkevillesluppetunnamed.RafaelMunozhaddesittetifengselihjemlandet.Haddeværtetellerannethøytoppeienfagforening.Var blitttorturertpådetjævligste.Iallefallutfradetdeforsto. Hanhaddealdritystapånoen.Sahansjøl.Haddefåtthjelp avnordmennpåambassadentilåflykte.Ognåstohanher pådenandresidenavkloden,påHammerdalBrukogprodusertetakpappsomblesendtoveraltiverden,kanskjetilhjemlandethansogså.Skjøntordrebokavarikkeakkuratfull.

JohnnyLindbekktoksegenturborttilpressvalsene.VMfinaleellerikke,dekunneikkestoppeoppitimevis.Dehadde akkord,fikkbetaltforhverrulltakpappdegjordeferdig,og detvillebliendyrfornøyelseåsittederogglanepåtv-en.Men entrekvarterstidkunnedeunneseg.Såfikkdekjørenoen rulleripausen,ogfullspeedetterkampenogutovernatta.

«Dufårkommeogsettedegmedguttaenstund,»sahantil tatern,menvissteattaternikkevilletaimottilbudet.Tatern varikkeopptattavfotball.Hanvaropptattavfrelse.Førvar detsprit.Nåvardetkunfrelsen.Ogfamilien.Haddeialle

fallfemungerinnepåFinnskogen,ogkonesomvarpåtjukkenmedensjette.Detblesagtatdeholdttilieihyttemed torom.Kanskjederfordekaltehamtatern,forslektahans vissteingenavdemnoesærligom,strengttatt.

«Ogdererdeigang,»ropteBergmannmedkommentatorstemme,ogJohnnyLindbekkvendtetilbaketilsittegruppa dehaddelagdsegavtommetrekasser.Hanvartillitsvalgtog kunnesørgetforåfåsegfripåfinalekvelden,mensteppetinn daenavdeandreblesjuk.Mangevarsjukedennekvelden. Satthjemmeogvarsåsjukeatdetvarsåvidtdeorketåha påtv-en.

Ogdennekampenvarvirkeligverdtensjukmelding.Da Argentinaskåretoggeneralensansiktpåtribunensprakkopp ietdigertglis,måtteJohnnyLindbekkroenedRafaelMunoz. Hanlothamfåenkraftigstøyt,menfulgtemedpåvæskenivåetiflaska.Fabrikkenvartrossaltetstedforfolksomvar støepåbeina.Dethendterettsomdetvaratdemåtteopppå øvredekket,somenavgamlekarahaddedøptavsatsenlangs asfaltkaret,foråfiskeoppendenavpapprullennårdenrøyk. Dehaddebedtledelsensetteoppethøyeregelenderder,men såntvardetikkepengertilnå.

DaNederlandutliknet,kastetBergmannarmeneiværetså detregnetblanktfraflaskahanfortsattholdtihånda.

«Hvavardetjegsa,»brøltehan.«Sajegikkedet,Johnny? Hollenderamoserdegosen.Hjelperikkemedgeneralerher. Faenikkekloke.»Hanskottetbortpåchileneren.«Er’uikke glad,Raffen?»RafaelMunozfikksegogsåenslurk.«Detteer lykkedagendin.Denkommerdutilåhuskerestenavlivet.»

Dethaddehanretti.

IkkebareRafaelMunoz,menogsåhanselvogJohnnyLindbekkskullehuskedennedagen,25.juni1978,restenavlivet. IkkepågrunnavVM-finalen,selvomdenutvikletsegtilåbli enavtidenesbeste,meddetnoensiererdetmestspennende øyeblikkifotballhistorien.Øyeblikketfjortensekunderpå overtidavannenomgang:Deterfortsattuavgjort,dommerenharfløytaoppe,klartilåblåseav.Rensenbrinkplutse-

ligspiltigjennompåetfrispark.Hankipperballenforbien sjanseløsargentinskkeeper.Ballenibuemotdetåpnemålet, trefferstolpen,spretterutigjen.Alleskrikertil,merennsyttientusenpåtribunen,ognærmereenmilliardtv-seere,fireav demikjellerhallenpåHammerdalBruk.

Altsomkunneværtavgjortidetøyeblikket;altsomkunne skjedd.Altdetsomaldrivilleskjedd.

RafaelMunozslengteutenlangtiradepåspansk.«Uncentímetro,»gjentokhanomogomigjendadommerensfløyte lødgjennomflimmeretpåskjermen.

«Putamadre,»mumlethandystert.Ogidetførsteekstraomgangbleblåstigang:«Detblirgeneralensdag.Dennedagen erforbannet.»

Detnesteargentinskemåletbekreftetspådommen.Ogda dettredjekom,reisteRafaelMunozseg,sparkettiltrekassa sådenhavnetnestenvedgarderobedøra.

«Detteviljegikkese.»

«Greit,visetterigangigjen,»saJohnnyLindbekkogsendte Nuggerudavgårde.

«Bruddipappen,»meldteNuggerudidethanpasserteheisevognaogforsvantoppstigentilmiksebua.

JohnnyLindbekksnuddesegmotBergmann,tokfraham denhalvtommeflaska.

«Nokforidag.»

Kompisenvarblittørliteskeiviskuldrene,somhanbrukte åblinårhanhaddetattetparformye.

«Rafael,blimedtaternopppåøvredekketogsjekkpappen,»avgjordeJohnnyLindbekk.«Nåmåvikjøreigangfor fullt.»

«Jegerikkeslavefordeg,»skrekRafaelMunoz.Etterfulgt avennytiradepåspansk.Noeomfascister,noeommordere.Ikkegodtåvitehvemhansnakkettil.Hanforsvantut ogsmelteigjendøraetterseg.

Bergmannskulleetterforåhenteham,menJohnnyLindbekkholdtigjenkompisen.«La’nvære.Hankommertilbake.»

HanhaddesettRafaelMunozsånnfør.Kommetoverhami garderoben,chilenerensittendeogstirreiveggen.Noenminutterkunnedetta.Ellerenheltime.Menhankomalltidtilbake. «Dufårordneopppåøvredekket,»roptehanovertiltatern oggikkforåstartepressvalseneigjen.

Taternsåpåham.«Viskalværetoderoppe.»

Detstemteveldet.Detvarsnakkomettremeterdyptkar medkokendeasfalt,overhundreognittigrader.Formannen haddesagtnoeomdetetterdetsistemøtetmeddirektørMeyer. Dehaddediskutertsikkerhetenpåtakpappen.Enmannskulle heretteralltidværemedogsikrenårdetblefisketiasfaltkummen.Inntilnyttrekkverkvarpåplass.Enellerannengangi nesteårhundre.

JohnnyLindbekkvurderteåhenteRafaelMunoz,forBergmannvarikkestønokpåbeinatilåsendespåøvredekk.Å emballereogstableferdigerullermedtakpappvarkrevende nokihanstilstand.

«Jegmåsjekkekjøleslangen,sådufårgåaleinedennegangen,»bestemteJohnnyLindbekk,ogtaternvarikkeavden typensomprotesterte.

25.juni1978.EnkaldvinterettermiddagiBuenosAires. UtenforgluggenehøytoppundertaketikjellerhallenpåHammerdalBrukvarsommerkveldenlysogvarm.

JohnnyLindbekkgjordeklarpressvalseneogsjekketvannkjølinga.Hanvinketopptiltatern,somstoframoverbøydog pirketmedtopinnernedidetdigrekaretmedkokendeasfalt. Tydeligathantrøbletmedåfåtakidenløseendenpåpapprullen.

«Tadetkulideroppe.»JohnnyLindbekkbleståendeog følgemedlangskantenavkaret.Måtteværenoesåntsyndere oghedningerblekastetnedi.Mentaternvarfrelst,konstatertehanmedetflir.Trossaltenganskerimeligforsikringmot åhavneihelvete.

Hanstivnettil,bleståendeogstirre.

«Ikkesålangtutpåkanten,»roptehan,menropethadde ingenvirkning.Detmåhaliggetnoesølpådekket,ogetrop

kanikkeholdeigjenenmannsomharsklidd.Taternslapp pinnene,vakletpåkanten,veivetmedarmeneitommelufta, somenstupersomharombestemtsegmidtisatsen.

Detteskjerikke,fordetgjennomJohnnyLindbekkidethan sprangoppstigenogbortoverøvredekketmedetbrølsom skargjennomståketframaskinene.

DELI

Jegskaldø.

Jeggårpåstienlangselvaogvethvordandetkommertilå bli.

Hvordankanduvitedet?

Harbarevisstdetbestandig.Iallfallfrajegvarfireellerkanskjefem.Detvardajeghaddedeførsteanfallene.Dekalte detfalskkrupp.Ektekrupperverre,mendetfinsnestenikke lenger.Nårduharfalskkrupp,snørerstrupensegsammen ogdufårikkepuste.Digrehenderklemmerliksomhalsendin heltsammen,såluftaikkekanslippeinn.

Sånnbegyntedetførsteanfallet:Jegsovogdrømteatjeg sattpåenhuske.Ogsåskjeddedetmedhalsensombleklemt igjenogjegkunneikkepustemer.Mørketkommerkrypende overgulvetisoverommetoginnoverimeg.Jegståroppoggår inntilmammaogpappa.Ja,detstemmer,jeg går,forplutseligkjennerjegmegheltrolig,detkanikkeskjenoeverreenn detderatjegdørogblirborte.

Pappa,nådørjeg,fårjegsagtmeddetlillejegharigjenav luft.Ogdatarhantakimegogløftermegopptilseg.Og sånnkommerdettilåblinårjegskaldø.Løftethøyttilværs.

Mendetmeddenfalskekruppenhendteformerenntiår siden.Någårdulangselvebredden.

Jeggåralltidheromsommeren,daerdetlystuansetthvor sentdeterblitt.

Nåerdetikkesommer.

Deternovember.Pådenandreelvebreddenerfabrikkenså vidtsynligidisen,kommeroggår,liksometslottieneventyrfilm.Veggeneeravrødmurstein.Mennårdetersåmørkt somnå,serdesvarteut.

Jegkunnehavalgtgangstienlangshovedveien.Mendeter alleredelangtoverdentidajegharsagtjegskalværehjemme.

Stienlangselvaertiminutterkjappere.Ikkedetatmamma kommertilåmerkedet.Hunspøraldrihvorforjegerforsen. Hunhuskerikkehvilkentidviavtalte.Noengangerringer hun,mennåermobilenminutlada.

Deternovember,determørkt,ogduerpåveihjem.

Jeglikerhøsten.Likermørketogså,åværealenemidtinne idet.Mørketeretteppe,kangjemmemegidet.Noenganger pakkerdetsegrundtmeglittforhardt,ogdablirdetvanskeligereåpuste,nestensomåhafalskkrupp.

Fabrikktårnetstikkeroppmotdenmørkegråhimmelen.En fingersompekerretttilværs,pleidepappaåsi,menhanante ikkehvadenpekerpåderoppe.Mørketkanskje.Elleringenting.

Jegkommertilgangbroa,denførerovertilfabrikktomta. Arbeidernepleideågåherigamledager,dekomoppover dennestienfrabrakkenesomvarbygdtildemlengernede langselva.

Jegtenkeratjegskalsnuoggåtilbaketilhovedveienlikevel.Deterikkelangtdit.Bareetparminutterågå.

Duerredd,kanskje?

Trorikkedet.Mendeterdetmedpusten,luftablirliksom tung.

Sådusnur?

Jegstanservedbroa.Denersperretmedenport,ogpået skiltstårdetatingenmågåoverder.Skiltetharvisstalltid hengtsånn,ogsåførfabrikkenblestengt.Harsettbildeneien historieboksompappahar.Røykenfratårnpipa.Arbeidere somsitterpårampautenfor,detsiverrøykfrademogså.

Jegtartakiporten,rykkeridensådetrasleridenrustne kjettingen.Jegkanseformegatjegklatreroveroggårover broa.Forsvinneridisenpådenandresiden.Jegprøverofteut tingjegerreddforågjøre.Somåvelgedennestienlangselva ihøstmørketsentpåkvelden.Nårjegkommerhjem,skaljeg fortelledettilmamma.Ågålangselvaimørketerikkedet

minstefarlig.Kanskjevilikkemammaværesåreddforting nårhunseratjegikkeerdet.

Akkuratidetjegtenkerdette,hørerjegdet. Hvaerdetduhører?

Noensomskriker.Detkommerfrafabrikken.Enrarklang, nestensomnårduholderdegforøreneoghyler.

Detlignerdittegetskrik?

Kanskjetilåbegynnemed.Mendetertynnere,mersom klynking.Eikattesomerstengtinneogprøveråkommeut. Ogsåserjegetlysglimtfraetavvinduene.Jegharikkeblunket,deterjegheltsikkerpå.Detvaretlysder,ikkeetsånt somduseromdupresserhendenehardtmotøyneneogholderdemder,menetglimtinneidisen,etsekund,ogsåerdet borteigjen.Ogskriketharblittsluktavdetgråmørket,om duskjønner.

Jegblirståendeogseovermotbygningen.Dahørerjeget smellidetfjerne,liksomentungdørsomblirkastetigjen. Rettetterskrittigrusen.Jegsnurmeg,menklarerikkerøre føttene,somomdeerfrossetfast.

Jegskaldø.Jegvethvordandetkommertilåkjennes.

Ann,sierjeg,ognårjeghørernavnetmitt,erdetsomom jegikkeerinneimeglenger,jegståretstykkeunnaogserpå megselv.

Ann,komsågårvi,sierjeg.

Ja,roperAnntilbake,någårvi.Ogjegseratbenamine begynneråbevegeseg,førstfrykteligsakte,støvlenekjennes sombetongklosser,mensågårdetfortere.

Viløper,sierjegtilAnn.Ogdafårhuntilåløpe.Snubleri noe,enrotkanskje,forhunfallerinnmotettre.Tenkatdu eretannetsted,sierjeg.Tenkatduerhjemmeigjen.Dusitterisofaenogsnakkermedmamma.Hunhartentstearinlys, ogpåbordetstårenkoppsjokolade.

Jegløpervidere.Ogdahørerjegenlydbakmeg.Somom noenklatreroverportenimørket.

Gangstienkommertilsynemellomtrærne,opplyst.Lyktene harliksomgråullhetteravdismedoransjehullimidten.Du

trengerikkeåløpemernå,sierjeg,ogstemmenerblittmin igjen.SånndenernårjegeriAnn-rommet.

Deteretstedderduerdegselvigjen?

JegkallerdetAnn-rommet.

Jegfortsetteråløpe.

«Erdetduerreddfor’a?»

Denstemmenkjennerjegigjen,mendettarnoensekunder førjegskjønnerhvemdenersin.Jegstopperogsnurmeg.

Streiferneriallfallikkenoeåværereddfor.Egentlighjelper detathandukkeropp,forjeghøreratjegpusterroligere,det somharklemthalsensammen,slippertaket.

«Jegerikkeredd.»

Hanbareflirer,menerlikeandpustensommeg.«Hvorfor løperduda,omduikkeerredd?»

«Trener.»

AvenellerannengrunnskalStreifernsnakkemedmeg.På skolensierhanaldrinoe,detskjerbareikke.Nårhanensjeldengangmøteropp.

UteiTrollfaretkommerenbilnedover.Lyktenenærmerseg gjennomsvingen.Deerblåhviteogskjæreriøyneneogjeg snurmegvekk.Streifernstårikkemerennnoencentimeter frameg.

«Følgerduettermegeller?»

Hanristerpåhodet.«Skalhjem.»

Stemmersikkertdet.FosterfamilienhansborogsåiTrollfaret,ikkesålangtfraoss.Jegtrengerikkesnakkemedham fordet.

«Tokdustien?»spørjegogangrermedengang,fordet betyratdetteerblittensamtale.

«Hvilkensti?»

«Langselva.»

Hanhartrukkethettapågenserennedipannaogsvarer ikke.

«Gikkduforbifabrikkbroa?»spørjeg. «Hvorforskalduvitedet?»

SkaljegståderogsnakkemedStreifernomdetskriketjeg hørte?Detfinsingenjegharmindrelysttilåsnakkemed akkuratnå.Jegtrekkermegnoenskrittunna.Hanerlavere ennmegogkrumiryggenogharpåsegensekk,detgjørham endamindre.Kroppenserutsomdenerrasketsammenav tynnegreiner.Dahanvarliten,blemorahansdrept.Detvar farenhanssomgjordedet.NårStreiferndukkeroppiklassen, blirhanplassertpåenpultskråttbakmeg,ogjegmåsitteder ogkjenneblikkethansinakkenheletida.Snurjegmegforå sjekke,skynderhansegåsevekk.

«HarduværtmedHelene?»

Detharhaningentingmed,menjegvilikkeværedustheller,burdejosynssyndpåham,såjegnikkertilsvar.Deter Helenehangårderogtenkerpå.Kanikkesijegmisunner henneakkurat.

«Skalduværemedhenneihelga?»

Någårhanlittvellangt.Hørtomprivatlivetsfred?

«Glemdet,»sierjegistedet,menikkepåenekkelmåte. Jegsynssyndpåham,faktisk.Ogdeterganskeplagsomt.Jeg småløperoppovermothusenepåtoppenavbakken.Fårdet tilåseutsomomdetersant,detdermedatjegeruteogtrener,selvomjegharjeansogHollister-jakkapå.

Haddemammaværtensånnsommerkeratjegkommerfor senthjem,skullejegsagt:

Ja,jegharværthosHelene,ogja,mobilenertomforbatteri,detsuger,jegtrengernyiPhone,ogja,jegvethvaklokka er,ogja,jeghargjortlekser–deterfredag,såjegharingen –ogja,jegharspisthosHelene.

Menmammasitterbaredervedkjøkkenbordetogtasterpå maskinensin,sersåvidtoppnårjegkommerinn.

«Vilduikkevitehvorjegharvært?»sierjegoghøreskanskjeensmulefrekkut.

Hunmerkerdetikke.«HarikkeduværthosHelene?»

«Vivarpålekeplassen.»

«Fint.»Hunfortsetteråtaste.

«DuogHelene?»sierhunfjernt.

«OgNicolai.»

«HvemNicolai?»

«NicolaiMeyer.»

Nåsermammaoppogslutteråtaste,øyneneblirrundere. «NicolaiMeyer?ErhanogHelene…?»

Hunharaltsåhørthvajegharsagt,harfulgtmedpåen ellerannenmåte,selvomhunvirkerhundremilunna.

«Tenkomdetvar meg hanvarinteresserti.»

Mammabare:«Deg?Detmenerduvelikke.»

«Jegmeneringenting,baresluttåspørreomaltmulig.Jeg harretttilbittelitegrannprivatliv.»

Nåhøresjegfrykteligspydigut.

«Deterlovåværenysgjerrig.»

Ogdeterhunfaktisk.DettemedatNicolaiMeyerogså harværtpålekeplassen,gjørathunklapperigjenlokketpå pc-en,åpnervinduetogtennerensigg.Ogdetersikkertderforjegfortalteathanvardersammenmedoss.Mammahar alltidværtnysgjerrigpåNicolai,heltfravibegyntepåbarneskolensammen.Ognåspørhunmeromham,oginnbillerseg athanerkjærestemedHelene.Mammagikkpåskolenmed farenhans.Elleronkelen,ellerbeggeto.Ogvarvisstkjæreste medenavdem.Farentrorjeg,menhunvilikkesnakkeom det.Hverhøstsjekkerhunskattelistenebareforåforsikre segomatdeerderikesteiHammerdal.Somdealltidhar vært.

Nårhunerferdigmedåspørre,fortsetterhunåblåserøyk utavvinduet,sitterderogseretterhvordetbliravden.Jeg løfterpåvinkartongeniforbifarten.Littlettereennidagmorges.Ikkesåmye.Ogkjøkkeneterryddet,barenoesølpåkomfyrensomharværtderfraigår.

«Harduensiggtilmeg?»

Hunsnurseg,søvnigliksom,vilviseathunikketarspørsmåletalvorlig.

«Dreamon,jentami.»

«Hvorforikke?»

Hunplukkeropppakkafrabordet,pekerpådenfeite,svarte advarselen.«Derfor.»

«Skullejegbrymegomdet?»

Hunåpnerpc-enigjen.«Duerfemten,dumåtaansvarselv. Deterdittliv,Ann-ungen.»

Hunkikkeroppoverbrillekanten,erteblikket,hunvetat jeghateråblikaltdetder.Ingenandrekunnefunnetpånoe sådumt.

JeghenternedCheeriosenfraskapet,hellerenbollehalvfull. Harplutseligfrykteliglysttilåfortellehennetinghunburde havisst.MammaharikkedenfjernesteidéomatVictorfins, aneringenverdenstingomatbådejegogHeleneharsittet bakpåmotorsykkelenhansitemmeligvillfart.Vurdererfaktiskågjøredet.Fortellehenneatvihengermedenfravideregående.Ensomdrivermedting.Røykingerdetminstfarlige. Determittliv.

Liggerisengaogserutgjennomdentynnegardinen,detoransjelysetfralyktapåveiengjørmeglitttrist,trorjeg.Oh-myGod-DagnyharlagtutetbildepåInstagram,avhenneog Helenesammen.Deterdethunvil,atdeskalværebestevenninner.HunskjønnerikkeatHelenehengermedmeg.Ikkejeg heller,egentlig.

TovenneforespørslerpåFace.DeneneerStreifern,ogjeg blirikkeakkuratiperlehumøravdetheller.Denandrefraen somkallersegRomanWarzinsky.Klikkermeginn.Fotograf. Profilbildederduserrettinnietkamera.Ingenopplysninger åfåomjegikkevilblivennmedham.Dapopperdetoppen meldingfraHelene. Våken?Ringmeg. HunvilsnakkeomVictor.Heltsikkert.Huntenkerpåham heletida.Snakkerikkeomannetheller.Ogdavilhunatjeg skalhøre.Jegergodtilåholdepåhemmeligheter.Istadsa hunatjegvardenbestevenninnenhunharhatt, ever.Ogmed engangjegringerhenne,ertristhetenborte.

«Mammavarfraseg,»stønnerhun,«lurtepåomjeghadde tattetellerannet.Måttefinnepånoe.»

«Ogdasadu?»

«NoeomdegogNicolai.Atdereersammen,ogatdetble noetull,ogatjegmåtteordneoppliksom.»

Nåerdetjegsomstønner.«Måttedusiakkuratdet?» «Fantikkepånoeannet.»

«Troddehundeg?»

«Hunskulleringemorendin.»

Nåmåjegle.«Ogjegsomsaatdetvardusomvarsammen medNico.»

«Erdetsant?»Hunlohunogså.«Duharikkefortaltom Victor?»

«Hvorforskullejegdet?»

«Troddedufortaltemorendinalt.»

«Hun tror jegfortelleralt.Ogdaslutterhunåspørre.»

Ikkeakkuratsånndeter,mendettrengerikkeHelenevite. «Clever.»

Viliggerderogpraterenstund.Blirenigeomhvaviskalsi, såingenmødreiverdenkanavsløreathistorieneikkestemmeroverens.

OgsåkommerdetmedVictor.Kanskjedeterjegsomfår hennetilåfortelle.HunliggerderogfantasereromatVictor skalkommeogplukkehenneopp.Ikketamednoe,baresett degbakpå.Dekjørerhelenatta.Sørover,kryssergrensa,ned gjennomSverige.HunkanikkesineitilVictor,uansetthva hanberom.

Jegsynsdethøreskultut.Ogjeglerikke,selvomtanken påatHeleneskalstikkeavertilåleav.Droppemattetimen, liksom.Ogskullehunstukket,måttehuniallfallværttilbake førsvømmetreningabegynte.

Hun har forrestenskulket.Påonsdag.Jegtroddehunvar sjuk.Helttilnå.

«VarVictorhjemmehosdeg?»

Hunsvarerikke.Vilatjegskalgravedetutavhenne.Og detgjørjeg.

«Tvillingenehaddelangdag.Vihaddehusetforossselv.» «Ogda?»

«Victorspurteomviskullegjøredetistua.»

«Kødderdu?»

«Mendetvilleikkejeg.Tvillingenekunnejofinnepåå kommehjem,ikkesant?»

«Altså?»

«Oppepårommet.»

Jegventerogventer.Ogtilsluttkommerdetmer.

«Jegtrakkforgardinene.»

«Skjønnerdet.»

Merventing.

«Dutrakkforgardinene.OgVictorliksom…»

Endaenpause.Heltunødvendigegentlig.

«Hanlasegpåsenga.Jegbarestodervedvinduetogsåpå ham.»

Jegserdetformeg.Ellerikkehelt.Hørerpåpustenhennes at hun serdetforseg.

«Kleavdeg,sahan.»

«Baredet?»

«Ikkenoemer.Ikkenoehanforlangte,mendetvarliksom umuligikkeågjøresomhansa.»

«Ogvardet…»

«Trorjegmåleggepånå.»

Ikkeennå,holdtjegpååbehenneom.Skjerpetmeg.Istedetsajeg:

«Dethendtenoescarypåveienhjem.»

«Hvada?»

NåerdetHelenesomblirnysgjerrig,ogdetlikerjeg.Helene sierjegerflinktilåfortellehistorier.Ognåfortellerjegom skriketjeghørteifabrikken,lysglimtet,skritteneigrusen. Streifernsomplutseligvarder.

Heleneelskeråhørealtsomercreepy.Detfårhennetilå leoggrøssesamtidig.Ognårhunlersånn,tenkerjegathun kunneliggetherisengavedsidenavmeg,såtettinntilatjeg kunnetattpåhudenhennes.Denermykogheltglatt,ikkeen enestekvise,ikkeenenesteflekksomikkeskalværeder.

Jegsover.Jegdrømmeratjegsover.Nårjegdrømmer,erjeg

iAnn-rommet.Hørernoesomskrikerutenfor.Enkattsom skrikerogskriker.Idrømmenvåknerjegogståropp.Det erdag,menikkeheltlyst.Etgråttlyssomtrengerinnoveralt,ogsåimeg.Jegserpåarmenmin,denergjennomsiktig. Menjegerikkeredd.Jeggårutforåfinnekatta,gårnedover veien,mammaroperettermeg,menjegmåforalldelikkesnu meg.Gårlangselvebredden,tildenstengteporten,ogplutseligstårjegpåplassenforanfabrikken.Mammafortsetterå ropebakmeg.Ikkegådit,Ann.Dumåbliherhososs.Jeg prøveråsvarehenne:Jegkommertilbake.Endagkommer jegtilbake.Menordeneblirsittendefastogslipperikkeut, ogdakjennerjegnoevondtinneimeg,detvokserogvokser, ogdetkommertilåsprengemegistykker.Detersånndeter ådø.

AtmammakantroatHeleneersammenmedNicolaiMeyer, viserhvorbortreisthuner.Jegmener,Helene:denpeneste jentapåskolen.Håretertjuktogbruntogharensånnglans somVivianCarterspådetsistenummeretavVogue,og det erfotoshoppet.Heleneharbeinsomercirkaenkvartmeter lengreennmine,iallfalltilsammen,oglåreneernøyaktigså tynnesomdeskalvære.Mammaskalalltidtrøstemedatjeg hararvethenneslår.Hallo,trordudethjelperåhøre det ?Gni detinnliksom.Heleneharhofterogpuppersomfåralleklær tilåsitteakkuratsomdeskal.Åværemedinniprøverommet erdepresjongangerto.Mendetbetyrogsåathunmenerdet medbestevenninner.Allejentenepåskolenvilværebestevenninnenhennes.Ogsåerdethunogjegsomhengersammen. Heltfrahunflyttethit.Menjegnekteråprøvedesamme klærne.

Etterpådrivervirundtpåsenteretogventer.Kjøperen frappépåSmutthullet.MedlettmelktilHelene,jegdriteri sånt,tellerikkekalorierselvomjegburdegjortdet.Deterda Helenevisermegbilderhunhartatt.HunogVictor.Hjemme hoshenne.Deernakne.Stårvedvinduetpårommethennes.

Hanholderrundthennemeddenenehånda.Mobilensom hantarbildetmedidenandre.Jegprøveråikkesesånøye pådet.Somomdeterheltvanligmedsånnebilder.Somom detlikegodtkunneværtjegsomsattogvisteframnakenbildermedkjærestenmin.AkkuratdadukkerNicolaiopp,og vilatersomvierpåveividere.Hansettersegogtrekkerut deneneørepluggen,musikkenpåfullguffforatviskalhøre atdeterLethalOxügenellernoesånthanspiller.

«Kommerdualene?»sierHeleneogtasterviderepåmobilenogprøveråvirketotaltlikegyldig,mensannhetenerat hunharventetheledagenpådette:Atviskalsittederpå Smutthulletnår han dukkeropp,athanskalleggearmeneom hennebakfraogkyssehenneinakken,somhangjordeigår kveldpålekeplassen.Men han erikkeNicolaiMeyer.Ikkei detheletatt.BareatNicopåenmåteerkompisenhans,han somharførtdemsammen,foråsidetsånn.

«Skullejegikkedet?»sierNicolaiogkikkerpåTAGHeuer-klokkasi.Hanholderenutentsiggmellomtommelenog pekefingerenogvilsågjernesekulutiensplitterny,svart Parajumper-jakke.Fulltavsmåhårpåskuldrene,hankommer rettfrafrisøren,kortkliptpådenenesiden,densvartfargede luggenlagtpåskrådenandreveien.Ihelevårvarhanemo, vampyrsminke,baresvarteklær.Nåerhanhalvtemo,halvt noeproggreier,menegentligerhanbaremotbydeligstinnav penger.Kulsveis,kunnevisagt,menlatersomingenting.

«Hankommernok,»tilføyerNicolaimedetflirtilHelene, hanharværtpåtrynetforelskaihennefradagnull.

«Hvemda?»spørHeleneogdrikkeravdettommefrappéglasset.

«Detersmooth,»sierNicolai,fliretbareendastørre.Han fjernetreguleringenfortoukersiden,ogjegskalinnrømme atdetharhjulpet.Ogdetminnermegpåatjegkanskjeskal gjørenoesåntjegogså.Mammapåståratdeter sjarmerende medskjevetenner,detgjørmeg annerledes.Allemåikkese likeutogaltdetder.Noenmåogsåseutsomhekser,ikke sant?

«Ja,hvemerdetviventerpå?»flirerNicolaiogstikker siggenmellomleppene.«Obama,kanskje?EllerJustinBieber.»

Helenehimlerutenatdethjelpernoesærlig.Determinst fireårsidenhunplukkanedalleJustinBieber-plakatenefra veggen,menNicolaibliraldriferdigmeddet.Skalhaosstil åtroathandiggaprogrockalleredeibarnehagen.

AkkuratdastårVictorder.Jegserhamførst,Helenemå snuseg,hunskvettertilogvelterglasset,dettrilleroverbordkanten.Victorsnapperdetiluftaogsetterdettilbake.

«Litttidligmedwhisky,dublirustøpåhåndaavdet,»sier hanogkasteretblikkpåklokkapåveggen,serliksombekymra ut.

«IkkeHelene,»flirerNicolaiogskruravmusikkensin. «Huntålerjævlamye.»

Hundreperhammedblikket,åpnermunnenforåsinoe, drepehamengangtil,ogjeggledermegtilåhøredet.Hun kanværeskikkeligbitchnårhunviltanoen.Øyneneskinnersommørkeblåsmykkesteiner,hunblirendapenere,ligner isprinsesseniNarnia,ogjegfårlysttilåtapåkinnethennes ogdenlangehalsen.

«Skjerdetnoeher,»sierVictor.«Ellersitterdereherog skjederdere.»

Hanleravfolksomikkesnakkerordentlignorsk.

«IkkeAnn,»sierHeleneogprøveråsvelgesinnetsitt.«Hun oppleveralltidnoespennende.Iallfallnårhuneralene.»

Ogsåkommerhunmedaltdetjegfortalteigårkveld,da vilåihvervårsengogsnakketsammenimobilen.Jegliker ikkemåtenhunsierdetpå,hunmenerjoikkeådritemegut, menhuntrengerikkeakkuratfådemtilåleavdetjegfortalte, skriketfrafabrikkenoglysglimtetogskritteneovergrusenog denstengtebroa.Nåhøresdetdritbarnsligut,ogjegflirerpå enmåtesomviserataltjegsatilHeleneigårkveldvarment somfleip.

«Hvordanhørtesdethyletut,sadu?»

Jeglermegskakkavhelegreia,menVictorgjentarspørs-

måletogvirkerinteressertpåordentlig.Jegvetikkeomjeg skalsvarepåalvor,risikererbareådritemegutendamer.

«Fælt,»sierjegogtonefalleterbådeseriøstogfleipete.Tror detfunker.«Akkuratsomnoenblepint.»

«Torturert?»

«Kanskjedet.»

Nicolai-fliretpådenandresidenavbordet.«Noendriver medforhøroggreierpåfabrikkenomnatta,bro.Skummelt!»

Hanlagerrallelydistrupenogrullermedøynenesåbaredet hviteersynlig.«Russermafia.»

Hanlerdustelatterensin,mennåerikkeHelenemedpå det,hunharskjøntatVictorvirkeligerkeenpååhøreom detmedfabrikken.«DetvarfamilientilNicosomeideden førdenblenedlagt,»sierhuntilham.

«Detvetjeg.»Hansnursegmotmegigjen.«Altsåenmann somskreik?Ellerenkvinne?»

Nåprøverjegfaktiskåhøredetskriketinneimeg,endaen gang.

«Erikkesikker.Hørtesmestutsometdyr.»

Sometkatteskrik.Mendetholderjegformegselv.

«Varulv,»foreslårNicolaiogleggerhodetbakoveroguler.

MenVictordunkertilhammedknyttneven,temmelighardt. «Vidrarbortdit.»

HelenelenersegmotVictor.«Kanviikkeheller.»

«Greitformeg,»sierNicolaioghosterforåskjuleathan ikkesynesdetergreit.DeterhansomgjordeatVictorog Helenetraffhverandre.Nåkanhanhadetsågodt.

«Måsnarthjem,»sierHeleneogtasterpåmobilen. «Mammaklikkaheltigår.»

DatrekkerVictorhenneinntilseg.«Viblirikkelenge.Kikkerlittrundtder.Såkjørerjegdeghjemtilmamma.»

Heleneblirrødogmåforklare.Svømmestevneimorgentidlig.Oppklokkasjupåensøndag.Somomviikkevetaltdet der.Helenetreneråttegangeriuka.Toavgangene før skolen begynner.Trengerjegåsiathunerbest?

Vikrysserriksveienveddetgamlesagbruket.Victorpå

motorsykkelen,Helenebakpå,klemmersegmotham.Dekjørerlangsomtvedsidenavoss.Victorparkererinnenforsagbrukstomta.Vifinnerenstinedgjennomskogen,motelva. Nicolaibablerfortsattommafiaogtortur.VictorerikkeimponertogberNicolaiholdekjeftomtinghanikkehargreiepå.

«Mendethar du ?»tøfferNicolaiseg.

«Hvafaensnakkerduom?»

«Duhargreiepåaltsånt?»

Victorserenstundpåham,luggennediøynene.Hårethans rekkerhelttilskuldreneogerravnsvart,ogigårpålekeplassen,dajegogHelenedyttapåhuskenhansattpå,komjeg bortidet,ogdetvarlikemyktsomkattepels,ellerfugledun.

«Tingerlittannerledesderfamilienminkommerfra,»sier hantilslutt.Hanplukkerframenflatklemtsiggpakke,byr rundt.Alletarhversin.Heleneogså.

«Jegeroppkaltetterensomfikkfingreneskjærtavseg,» fortsetterhanmenshanfyreroppfoross.

«Avmafiaen?»

«Avsoldatene.»

Hanblåserrøykoppmellomgreinene.Jegtrekkerinn,det ersomåfåmunnenfullavsviendeulldotter,menjeghoster ikke.

«Deholdtfleretusenfolkfangetpåenfotballstadion,»sier Victoroghøresheltroligut,mendeterliksomfrykteligeting somskjulersegunderdenroen.Minnerlittompappanårhan ensjeldengangsiernoeomjobbensin.«Hanjegeroppkalt ettersattderogsangfordeandrefangene.Soldatenebaham holdekjeft,menhanbarefortsatte.Dagrepdetakihamog begynteåskjærefingreneavham.»

«Kødderdu?»

«Bestefatternvarlikeved.Hantrengtesegbortditogprøvde åstoppesoldatjævlene,mendeslohamrettibakken.»

Victorleggerhodetlittbakover,seroppmellomtrærneder røykenløsersegoppidengrålufta.HanharsagttilHelene athanharindianerblodiseg.

«Dadehaddeskjærtoverallefingreneogslåttinnalletenna

hans,spyttetoberstenpåhamogsa:Nåkandusynge,din drittbikkje.»

«Fyfaen,»stønnerHeleneogleggerarmenrundtlivethans. «Syngevidere,liksom.»

«Detvardethangjorde.Hanreistesegogfortsatteåsynge. Dettålteikkeobersten,hanblefullstendigvillogskjøtham ihodet.Treskudd.»Victorsetterpekefingerenmottinningen hennesogtrekkerav,treganger.

«Ogdetsåbestefarendin?»

«Bestefatternbleholdtnedeavfire-femsoldatjævler,han kunneikkegjørenoe.»

«Ikkeannetennåoppkalledegetterdensangeren,»sierjeg, ogdasnurVictorsegogserrettnediøynenemine.Hanhar kullsvarteogutroliglangeøyevipper,ognoesomserutsom etarridethviteideteneøyet.

«Duharskjøntdet,»sierhan,ogdamåjegsnumegoggå viderelangsstien.

Deandrekommeretter.Vifølgerelvebreddenborttilgangbroa.

«Detvarherdusto?»Victorerborteogkjennerpåporten. «Hvorlangtidtardetågåtilhovedinngangen?»

«Damåviborttilnybroaogrundt,»sierNicolai.«Sikkert timinutter,femten.»

«Dagårviinnher,»bestemmerVictor.Hanklatreropppå porten,setterfotenmellompiggenepåpiggtråden,hopperned pådenandresiden.

«Jegmåhjem,»sierHelene,menjeghørerpåstemmenhennesathunkommertilåblimed.HunerjokjærestemedVictor.Iallfalltrorhundet.

Detharbegyntåmørkne.Victorlysermotossmedmobilen.

«Ingenandresomtør?Nico,duskryteravatdennefabrikkenkunneværtdin.»

Nicolaispytterensnusposenediskråningamotelva,tar takogkommersegover.

«Måhjem,»gjentarHelene,menjegharbestemtmegog

klatreropp,stikkermegpåenpigg,denriveropphudeni håndami,menjegsierikkenoeomdet,finneretnyttfeste, svingerbeinetoverogslipper.Victortarmegimotpådenandre siden.Kjennessomhanholderrundtmegogikkevilslippe, ogakkuratdatenkerjegatHelenekanskjedrarhjem.Noen sekundersenerestårhundersammenmedoss.

Victorgårforanoverbroa,Nicolaihengersegpå.Jegbak medHelene.Vetikkehvormangegangerjeghargåttforbipå stienpådenandresidenavelva,menjegharaldriværtinne påfabrikktomta.Demørkemurbygningenekommermotoss ihalvmørket,vistanserforandennærmeste.Noenvinduer høytoppepåveggen,flereavdemknust,serdetuttil.

«Nåskalderefåhørehvorforvidrohit,»sierVictor.

«Kline,bro,»foreslårNicolaioggliserdystert.

«Meddeg?»Victordyttertilham,ogNicolailer.Prøver iallfall,stikkerennysnusposeunderleppa.

«Bestefatternjobbaherrettførfabrikkenblenedlagt.»

Nicolaigeiper.«Noeombestefarendinviennåikkevet?»

«Dritiåhøretterda,»knurrerVictor.«Skaljegheller snakkeombestefatterndinkanskje,hansomeidefabrikken? Er’kesikkertdetvilgjøredegstoltoghappy.»

«Jegvilhøre,»sierHelene.«Hvisdeterikkeerforjævlig.» «Klartdeterforjævlig.SkaljegfåNicotilåfølgedeg hjem?»

«Ha-ha.»

Sikkertikkedethanvil,menjegklarerikkelaværeåse detformeg.NicolaiogHelenepåveitilbakeoverbroa,jeg ogVictoraleneigjenher.

«Såfortellda,»nærmeststønnerHelene,ogdeterlikefør hunblirsur,stemmenhennesblirsånnda,littpipete,ogVictorleggerikkearmenrundthennesomhanpleiernårvistår sånn.

«Detvardenførstejobbenbestefatternhaddeetterathan komtilNorge,»sierhanogdetermeghanserpånå,meghan fortellerdettetil.«Delagdenoegreierher,såntsomdudekker takenemed,pappmedtjærepå,stemmerikkedet,Nico?»

«Stemmerveldet.»

«Digrepapprullerbledrattgjennometkarmedkokende tjære,sådetskulleblivanntett.Bestefatternvarsjefpåskiftet,ogpassetpåatheledrittenikkesattesegfast,fordamåtte destansealttildefikkdetløsigjen.Hanstobarevedmaskinennårnoenskullespiseellerpådassellernoesånt.Ellerha segenrøyk,fordetvarlivsfarligårøykederinne.Enkveld komhaninnogroptepåhansomskullefålovågåogpisse. Fyrenbegynteåløpebortoverlangstjærebadet.Ogsåhadde hantreskopåseg.»

Hangjørenpause,fortsatterdetmeghanserpå,ogNicolai bare:«Haddedetnoeåsihvahanhaddepåbeinada?»

«Detskjønnerduvel,»sierHelene.«Mendutrengerikke fortellemer.»HunnapperVictorijakkeryggen.

«Jegvilihvertfallhøreresten,»sierjeg.

Victorsmilerihalvmørket.Øyneneutydeligenå,tomørke skyggerunderluggen.

«Hansnubla.»

Detharalleskjønt.«Ogfalleroppi,»fortsetterjeg. Victornikker.«Bestefatternløpoppoggreptakijakka hans…forseint.Såvidthanikkebledrattmedifallet.»

Plutseligkanjegsedetformeg.Enmannikjeledress,mørkeblåkanskje,hanveivermedarmeneogforsvinnernedidet kokendebadet.

«Faen,»sierNicolai.«Hanfaltikkeoppioljekaret?»

«Tjære,»sierVictor.«Kokendetjære.»

«Kanikkestemme.Dahaddejeghørtomdet.Fatternhar fortaltmegaltomdenfabrikken.Detvaroldefarenminsom startetden.»

Victorspytterigrusen.«Oldefarendinvarikkeder.De måttefiskeoppfyrenmednoenjernstenger.Detsomvarigjen avhan.Hudenvarborte,desårettinnpåmuskleroginnvoller.»

«Faen,»sierNicolaiigjen. «Ikkenoespesieltpentsyn.»

«Dødehan?»

NåførstleggerVictorarmenrundtHelene.«Hvatrordu?»

«Ingenoverleveråblikoktiolje.»

«Tjære.»

«Dudørmedengang.Garantert.»

«Kanskje.»

«Hvamenerdumeddet?»

VictorslipperHelene,gåroverplassen,borttilentrappved veggen.

«Hvemblirmedinn?»

«Dritidet’a,Vic,»grynterNicolai.

«Tørikke?»

Nicolaiblåsersegopp.«Hvaskullejegværereddfor.»

«Akkurat,erdetnoeiheleverden du trengeråværeredd for?»

«Iallfallikkeenstengtfabrikk.»

«Historienslutterikkeder,»sierVictornårvikommerbort, liksomactiondramaistemmen.Hanbøyersegunderenkjettingsomerhengtpåtvers,begynnerågåopptrappa.

«Sikkert.Prøverduåsiatfyrenoverlevde?»

«Jegsierathistorienikkeslutterder.Inoenukeretterat mannenblekokt,jobbetbestefatternfortsatther.Ennattda hanslukketogstengteigarderoben,hørtehanetskrikinnei fabrikkhallen.»

«Særlig.»

«Flerekvelderhørtebestefatterndet,etteratdetvarstengt ogalledeandrehaddegåtthjem.»

«Skummelt!»Nicolaiblåseroppkinneneoglagerulelyder.

Victortrekkerpåskuldrene.«Hvemblirmedpåenliten omvisning?Gratisbilletter.»

Jeggåroppoveretterham.Deandreogså.Endørøverst itrappahengerskjevtpåbareetthengsel.Victorløfterden åpen.

Vikommerinnienkorridor.Ilysetframobileneblinker detiglasskårlangsveggen.Detluktermuggognoesomkan væregammallakkellernoesånt.

Victorkjennerpåendøretstykkenedeikorridoren,dener

ikketilårikke.Mendennestefårhanåpnet.Vikommerut påenavsatsoverenstorhall.Vinduerhøytoppepådenene veggen,etsvakt,mørkegultlysfrahimmelenutenfor.

«Ok,nåharviværther,»sierHeleneogvilgåigjen.Men Victorbegynneråklatrenedenvindeltrapp.Dethengerrustflakundergelenderet,ogmetalletgirfrasegenklagelyd,protestererliksommotåblitråkketpå.

«Jævlamørkther.»Nicolailarlysetframobilensveipe rundt.Plutseligtrefferdetnoestortogsvart.«Hvaihelvete,» skrikerhanoghopperbakover,holderpåårivemegoverende. OgdaskrikerHeleneogså.

«Hvaskjer?»Victorsstemmeetstednedeitrappa.

«Vetikke.Serutsometslagshode.»

Victorkommeroppigjen.«Hvasnakkerduom?»

Nicolaipekermedlysstrålen.Victorlyserogså,gårnoen skrittnærmere.Begynneråle.«Detteduerreddfor?Enrull medpapp,ogensøppelsekk.»

Viserdetnå,søppelsekkenerhengtoverrullen.Imørket serdetutsomendigerkroppmedsvarthodeharståttderog ventetpåoss.Victorriveravposenogslipperdenovergelenderet,densveverlangsomtnedover,somenkjempefugl.

NedeihallengårNicolaiforan,måjovisehvortøffhan egentliger.Plutseligsnurhanseg,mobilenunderhaka,lyser oppansiktetnedenfra,lagerlydernedeihalsen.

Helenebare:«FådegjobbpåTusenfryd,»ogjegklynker somomjegermuseredd,ogdaleggerVictorarmenrundtmeg ogklemmertil,påfleip.

Gulvetihalleneravmur.Skrotslengtomkringder,enhaug medbildekk,plastrørsomVictorogNicolaiplukkeroppog slengerrundtseg.Flerestedererdetglasskåretterknusteflasker.

«Bålplass.»Victorlysermotdenbortesteveggen,ogdetser sånnut.Noenhalvtutbrentevedkubber,resteravenavis,et teppe,enbruskasseogendrøssmedsigarettsneiper.Dessuten tosprøytespisserogentomflaskesomVictortaroppogsnuserpå.

Nicolaitennerlighteren.«Vifyreropp.Hjemmekos.»

«Kanskjedesomharværtherkommertilbake,»protestererHelene.

«Hvaså?Deeierjoikkestedet.Viharlikestorretttilå væreher.BestefarentilNicoeidejofabrikken.Ikkesant,Nico? Detteerbortimotditt,ikkesant?»

«Seff.Ikkekøddmedtingamine.»

Victorplukkeroppresteneavavisasomlåder.«Tiendemars 2003.»Hanstudereroverskriftenilysetframobilen.«Detkan blikrigiIrak.»

Jeghørerenlydihjørnetnoenmeterunna.«Hvaerdet?» «Hvada?»

«Deternoederborte.Detrasler.»

Alleserdenveien.

«Enrotte,»foreslårNicolai.

Victorbortdit.«Stemmernokdet.Hererdetiallfallrottemøkk.»

«Kanskjeviharsettnokavdettestedet,»sierHelene.

«Vifyreroppbålet,»svarerNicolaiogerblittheltsjef.«Vi sitterherogvarmeross.Såstikkervihjemtilmeg.»

Hanfinnerenplanke,setterdenskråttmotveggen,tarfart oghopperpådensådenknekker.

«Du mener ikkeatviskaltenneoppher?»Heleneerblitt tynnistemmen.

«Akkuratdetjegmener.Etteraltbryetmedåkommeseg hit.Hvasierdu,Vic?»

«Spørjentene.»

«Jegskulleværthjemmeallerede,»klagerHelene. «Ann?»

Jegkikkermegrundtimørket.Erikkeredd.Ellerkanskje jeglikeråværeredd.«Greitformeg.»

«Daerdetavgjort,»slårVictorfast,ogjeglikermåtenhan sierdetpå,somomdeterjegsombestemmer.

Hanknekkerplankenimindrebiter,riveroppavisa.«Speidertur,»sierhanogfyreropp.Latterenhansimørketfårmeg tilåleogså.

Detbrennerikkesåveldig,bareenlitengulflammesom skjelverogholderpåådø,menNicolaiernedepåknærneog blåserogfårdentilåvokse.

«Frammedpølseroggrillspyd,»sierhan.«Ogmarshmallows.»

Helenepåbruskassa,strekkerhendenemotdentynneflammen.

«Vardetherdetskjedde,»sierjegplutselig,«fyrensomfalt itjærekummen?»Lukkerjegøynene,kanjegnestenseham formeg,mannikjeledresssomkommermotmeggjennom mørket,bareetsvarthullderansiktetskullevært.

«Nope,»sierVictor.HanløfterHeleneopppåbena,settersegpåkassaogtrekkerhennenedpåfanget.Heleneleggerarmenrundthalsenhans.NicolaidraravsegParajumperjakka,slengerdenpågulvet,kikkerbortpåmeg.«Settdeg herdavel,såfryserduikkerævaavdeg.»

Denjakkakostermerenntitusen,kanskjetolv.Jeggjør somhansier,settermeg.

Victortarframnoefrainnerlomma,enpose,kasterdenbort tiloss.«Bareénhver.»Enboksmednoeådrikkekommer rullendeetter.

Nicolaiplukkerutenpille,stikkerdenimunnen,åpnerboksenogdrikker.«DuvetvelatfatterntilAnnernarkosnut,» sierhanogslengerposentilbakeoverbålet.

Victorbare:«Kødderdu?Stemmerdet,Ann?»

«Hanvardetfør.Nåerhansjef.»

«Hanpleideådrarundtpåskolerogsnakkeomstoff,» sierNicolai.«Allesomlarsegfristehavnerihelvete.Altdet der.»

«Kult,»sierVictor.«Skalduha,Ann?»

MerkeratHeleneserpåmeg.Vierliksomblittenigeom atviikkeskaltaimotsånt.Jegstrekkerhåndautmotham. Hanleggerenpilleiden,ikkestoridetheletatt.Svelgerned medcola.Detskjerikkenoe.

Nicolaidumpernedvedsidenavmeg,tettinntil.Deo-en hanslukteravnoeskarpt,rabarbrablandamedribbefett.

«Kummenstoihallensomliggerikjellerenunderher,»sier Victorogfyrerensigg.«Detvarderpappenbledrattgjennom tjæra.Heroppebledenpakketirulleroglagret.»

«Hvordanveitdudet?»

«Detvariallfallikjellerenbestefatternhørteskrikeneog greier.Dahanskulleslukkeihallenoggarderobenedernede førhangikkhjem.»

«Måvisnakkeomdet?»sierHeleneogstikkernesaned bakkragentilVictor,hudenhansersikkertlikemyksomhennes.

«Detmåværedendørader,»sierVictoroglysermotden nærmesteveggen.«Nedikjelleren.Noensomharlystpå guidedtour?»

«Neitakk,»mumlerHelene,«jeghardetfinther.»Hunleggerdenandrearmenrundthamogså.«Veldigfint,faktisk.»

OgdaerNicolaishåndder,oppåmin.Harforlengstskjønt atdetvarnoesånthanlaopptil,menskvetterlikevel.Han kanikkefåHelene,ogdaerjeginnbytter.Fårmegikketilå tabortdenhånda.Vardetteforhundreårsiden,skullejeg sendthametbrev. KjæreNicolaiMeyer,jegbeklageråmåtte meddeledegatdefølelserdu(kanskje)måttehaformeg(jeg sierkanskje,forjegerikkeinnbilsk),ikkefulltutkangjengjeldes. Stryke fulltut,ellerskunnehanblioppmuntratilå fortsette. Prøvåforstå.Idypesterespekt,din(menikke din pådenmåten,forjegelskerenannen)Ann. Sendedetmeden postvogntrukketavtobrunskimletehester.Ogenmånedeller tosenerekommersvar. KjæresteAnn!Jegerdyptulykkelig ogvilalltidelskedeg,menrespektererdittønskeomikkeåse megigjen.Plantenrosepåmingrav. Ikkedettesiste,forresten.Trossaltbedreathanfinnersegenannen,selvomhan aldrivilføleheltdetsammefordennenyesomhangjordefor denførsteogenestehannoengangharelsket.

VictorogHelenekysserhverandrenå.Serikkemunnene akkurat,menHelenevrirhodetfrasidetilsideforliksomå viseathunerutlært.

Dahørerjegdet.

RobertGalbraith Ondskapenskall

OversattavHeidiGrinde

RobertGalbraith

Originalenstittel: CareerofEvil OversattavHeidiGrinde

Copyright©2015J.K.Rowling

FirstpublishedinGreatBritainin2015bySphere Themoralrightoftheauthorhasbeenasserted. Allcharactersandeventsinthispublication,otherthanthoseclearlyinthepublicdomain, arefictitiousandanyresemblancetorealpersons,livingordead,ispurelycoincidental. Allrightsreserved.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-50238-6

1.utgave,1.opplag2016

CoverDesign&Photography:NicoTaylor©LittleBrownBookGroupLimited2015

Sats:Type-itAS,Trondheim2016

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.Uten særskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennom avtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning,og kanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Kapitteloverskrifteneersangtekster,ogergjengittbådepåoriginalspråketogpånorsk.

Seepages522–526forfullcredits. SelectedBlueÖysterCultlyrics1967–1994bykindpermission ofSony/ATVMusicPublishing(UK)Ltd. www.blueoystercult.com

‘Don’tFeartheReaper:TheBestofBlueÖysterCult’ fromSonyMusicEntertainmentIncavailablenow viaiTunesandallusualmusicalretailoutlets

TilSéanogMatthewHarris.

Gjørhvaderevilmeddennededikasjonen, menbrukdenikke–brukdenikke–påøyenbrynene.

Ichoosetostealwhatyouchoosetoshow AndyouknowIwillnotapologize–You’remineforthetaking.

I’mmakingacareerofevil…

blueöystercult,«careerofevil» tekstavpattismith

Jegvelgeråstjeledetduviserfram ogunnskyldeviljegaldri–jegkantadeg,duermin.

Ondskaperblittmittkall…

ThisAin’ttheSummerofLove

Ikkevårkjærlighetssommer

Hanhaddeikkegreidåskrubbevekkaltblodethennes.En mørkstreklåsomenparentesunderneglenpåvenstrelangfinger.Hanbegynteåskrapedenvekk,selvomhanegentlig likteåsedender–etminneomgårsdagensgleder.Etteret minuttsforgjevesforsøkpååfåblodrandenvekk,stakkhan denblodigeneglenimunnenogsugde.Denmetalliskesmakenbraktetilbakeluktenavblodkaskadenesomhaddeplasketmotdetflislagtegulvet,sprutetmotveggene,gjennombløtt jeansenhansoggjortdeferskenfargedehåndklærne–tykke, tørre,prydeligsammenbrettet–tilblodigefiller.

Fargenevirketklareredenneformiddagen,verdensomet vakrerested.Hanføltesegroligogoppløftet,somomhan haddetatthenneoppiseg,somomhenneslivvarblittsprøytet inniårenehans.Nårduhaddedreptdem,tilhørtededeg,et eierskapsomgikklangtutoverdetduopplevdemedsex.Bare detåvitehvordandesåutidødsøyeblikketvarlangtmerintimtennnoetolevendekropperkunneoppleve.

Detgikketstøtavopphisselsegjennomhamvedtankenpå atingenvisstehvahanhaddegjortellerhvahanplanlasom nesteskritt.Hanhaddefredmedsegselvogvarlykkeligder hanstolentoppmotdenvarmehusveggenidetblekeaprilsol-

skinnetogsugdepålangfingerenmedblikketvendtmothuset pådenandresidenavgaten.

Detvarikkenoelekkerthus.Heltalminnelig.Likevelet bedrestedåbo,haninnrømmetdet,enndentrangeleilighetendergårsdagensklær,stiveavstørknetblod,låisvartesøppelposerogventetpååblibrent,ogderdeskinnendeknivene, vasketogrensetmedklorin,låstukketinnbakdetu-formede røretunderutslagsvasken.

Husethaddesvartsmijernsgjerdeogenlitenforhagemed enplensomburdeværtklippet.Tohvitegatedørertettinntilhverandre,sideomside,visteatdetfireetasjeshusetvar blittominnredetogoppdeltileiligheter.Iførsteetasjebodde enpikesomhetRobinEllacott.Skjønthanhaddesørgetforå finneutdetriktigenavnethennes,kaltehanhennebareSekretæreninneisittegethode.Hanhaddenettoppsetthennegå forbikarnappvinduet,hunvarlettåkjenneigjenpådetlyse håret.

ÅbetrakteSekretærenvaretekstrapluss,entilleggsnytelse. Hanhaddenoentimertilovers,såhanhaddebestemtsegfor ådrahitogsepåhenne.Idagvarenhviledagmellomdenherligegårsdagenogmorgendagen,mellomtilfredsstillelsenover hvahanhaddegjortogspenningenveddetsomskullekomme.

Dørentilhøyreåpnetsegbrått,ogSekretærenkomutsammenmedenmann.

Hanstofortsattlentmotdenvarmeveggenogstirretoppovergatenmedprofilenvendtmotdem,slikatdetkunnese utsomomhanstoogventetpåenvenn.Ingenavdemverdigethametblikk.Degikksideomsidebortovergaten.Etterat hanhaddegittdemetminuttsforsprang,bestemtehansegfor åfølgeetter.

Hunhaddepåsegjeans,enlettjakkeogbootsmedlave hæler.Nå,dasollysetfaltpådetlysehåret,såhanatdethadde etliterødskjær.Hansynteshankunnemerkeenvissreserverthetmellomdeto;desnakketikkesammen.

Hanvarflinktilåtolkemennesker.Hanhaddetolketog sjarmertjentasomhaddedøddmellomdeblodige,ferskenfargedehåndklærnedagenfør.

Hanfulgteetterdemlangsdenlangegatenmedbolighuspå

beggesider,hanslentretavgårdemedhendeneilommensom omhanvarpåveiforåhandle,ogdetvarheltnaturligmed solbrillerdennelyseformiddagen.Denmildevårbrisenrusket lettitrærne.Vedendenavgatensvingteparettilvenstreinnpå enbred,trafikkerthovedgatemedkontorbygningerpåbegge sider.Detglimtetistorespeilglassruterhøytderoppedade gikkforbibygningensomhusetEalingsbydelsadministrasjon.

Sekretærenskjæresteellerleieboerellerhvahannåvar –renetrekk,kraftighakeiprofil–saetellerannettilhenne. Hunsvartekortutenåsmile.

Kvinnervarsåsmålige,sjofle,gemeneogegoistiske.Gretne kjerringersomforventetatmennskullegjøredemlykkelige. Førstnårdelådødeogtommeforandeg,bledereneogmystiskeogtilogmedvidunderlige.Datilhørtededeg,dekunne hverkenkrangleellerkjempeellergåsinvei,devardineog dukunnegjørehvaduvillemeddem.Denandresdødekropp haddeværtslappogtungdagenføretteratblodethadderent utavden:hansleketøy,hansdukkeimenneskestørrelse.

HanfulgteSekretærenogkjærestenvideregjennomdet travleArcadia-kjøpesenteret,smøgsegihælenepådemliken åndellergud.Kunnelørdagsshopperneidetheletattseham, ellervarhanpåetvisblittforandret,blittdobbeltilive–hadde hanfåttusynlighetensgave?

Dehaddekommetframtilenbussholdeplass.Hanhang rundtinærheten,lotsomomhankikketinngjennomdørentil enetniskkafé,studertepyramideravfruktutenforendagligvarebutikk,voktetpåspeilbildenederesiaviskioskensvindu menshanstirretpåpappmaskeravprinsWilliamogKate Middleton.

Deskulleta83-bussen.Hanhaddeikkemyepengerpåseg, mendetvarsådeiligåsepåhenneathanvillefortsetteen stundtil.Dahangikkinnibussenbakdem,hørtehanmannennevneWembleyCentral.Hankjøptebillettogfulgteetter demopptiløvreplan.

Paretsattesegvedsidenavhverandrelengstfremmeibussen.Hanfantsegenplasslikeved,vedsidenavendamesom blesurdahantvanghennetilåflyttevekkhandleposene.Av ogtilkunnehanhørestemmenetildetooverstemmesurret

fradeandrepassasjerene.NårSekretærenikkesnakket,stirret hunutavvinduetutenetsmil.Uansetthvordeskullehadde hunikkelysttilådradit,detvarhansikkerpå.Dahunskjøv enhårlokkvekkfraøynene,såhanathunhaddeforlovelsesring.Hunskullealtsågifteseg…troddehun,iallfall.Han dukketnedidenoppslåttejakkekragenforåskjuleetsvakt smil.

Denvarmeformiddagssolenflommetinngjennomdegrimetebussvinduene.Enflokkmennkompåogtokoppresten avdeledigesetene.Etparavdemhaddepåsegrødeogsvarte rugbyskjorter.

Plutseligforekomdethamatdagenikkevarfulltsåstrålendelenger.Slikeskjorter,medhalvmåneogstjernepå,ga hamassosiasjonerhanikkelikte.Minnethamomentidda hanikkeføltesegsomengud.Hanvilleikkeatdennelykkeligedagenskulleflekkesogtilsølesavgamleminner,vonde minner–mendetvarsomomopprømthetenbråttrantutav ham.Hanblesint–enungguttigruppenmøtteblikkethans, menbleskremtogsårasktbort–reistesegoggikkmottrappen.

Enfaroghanslillesønnholdtseggodtfastistangenved sidenavbussdøren.Raserieteksplodertedyptnedeimagen: Han skullehattensønn.Ellerretteresagt,hanskullehatten sønn ennå.Ifantasiensåhansønnenståvedsidenavham, seopppåhammedheltedyrkelseiblikket–mensønnenvar borteforlengesiden,ogdetskyldteseneogaleneenmannved navnCormoranStrike.

HanskulletahevnoverCormoranStrike.Rammeham hardt,knuseham.

Dahanstopåfortauet,såhanoppmotbussensfrontruteog fikketsisteglimtavSekretærensgylnehode.Ommindreenn tjuefiretimerskullehansehenneigjen.Tankenhjalp,dulmet detbråraserietsomSaracens-skjortenehaddevaktiham.Bussenrumletvidere,oghangikkmedlangeskrittimotsattretningogberoligetsegselvmenshangikk.

Hanhaddeenvidunderligplan.Ingenvisstenoe.Ingen haddemistanke.Oghjemmeikjøleskapetlånoeheltspesielt ogventetpåham.

Arockthroughawindownevercomeswithakiss. blueöystercult,«madnesstothemethod».

Ensteingjennometvindukommeraldrimedetkyss.

RobinEllacottvartjueseksårgammeloghaddeværtforlovetioveretår.Hunskullehagiftetsegfortremånedersiden, menbryllupetvarblittutsattdahennesfremtidigesvigermor dødebråttoguventet.Myehaddehendtidetremånedene sidenbryllupetskullehastått.Villeforholdetmellomhenne ogMatthewværtbedrehvisdehaddeavgittekteskapsløftet, undrethun.Villedehakrangletmindrehvishunhaddehatt englattgullringpåfingerenitilleggtilsafirringensomhadde begyntåsittelittslarketepåfingerenidetsiste?

MensRobinkjempetsegframmellomgrushaugeneiTottenhamCourtRoadmandagmorgen,gikkhunitankenegjennomkrangelenfradagenfør.Frøetblesåddselvførdedropå rugbykampen.DetvirketsomomRobinogMatthewkranglet hverenestegangdehaddeværtsammenmedSarahShadlock ogkjærestenhennes,Tom–noeRobinhaddepåpektdakrangelen,somhaddebygdsegoppsidenkampen,fortsattelangt innidesmåtimene.

«Herregud,Sarahforsøktebareåskapeufred,fatterduikke det?Detvar hun somspurteogspurteomhamogikkevillegi seg,detvarikkejegsombegynte…»

DeevinneligegravearbeideneomkringTottenhamCourt RoadT-banestasjonhaddelagthindringeriveienforRobin

heltsidenhunbegynteidetprivateetterforskningsbyråeti DenmarkStreet.Humørethennesbleikkebedredahunsnubletienstorpukkstein;hunvakletnoenskrittførhunfikkbalansenigjen.Enstormavplystringogfrekketilropstrømmet mothennefraenavgrunnsdypgrøftigaten,fullavarbeidsfolk medvernehjelmogrefleksjakker.Hunensetdemikke,menble rødoggjordeetkastmedhodetforåfådetrødgylnehåretut avøynene.TankenevendteubønnhørligtilbaketilSarahShadlockoghennesslu,vedvarendespørsmålomRobinssjef.

«Haner merkelig tiltrekkende,ikkesant?Serlittslitenut, liksom,mendetharaldrigjortmegnoe.Erhansåsexyivirkeligheten?Ensværkar,ikkesant?»

RobinhaddesetthvordanMatthewknepleppenesammen dahunforsøkteåbesvarespørsmåleneienkjølig,likeglad tone

«Erdetbarederetopåkontoret?Erdetsant?Ingenandre ansatteoverhodet?»

Kjerring,tenkteRobin.Vanligvisvarhunenvennligsjel, menvennlighetenhaddealdriomfattetSarahShadlock. Hun visstenøyaktighvahundrevmed.

«ErdetsantathanbledekorertiAfghanistan?Erdet?Wow –såhanerkrigsheltogså,da?»

RobinhaddegjorthardnakkedeforsøkpååstanseSarahs sololovsangoverCormoranStrike,menutenhell–dakampen varslutt,varMatthewblitttydeligkjøligeremotsinforlovede. Menhansmishaghaddeikkehindrethamiåfleipeoglemed SarahpåveitilbakefraVicarageRoad,ogTom–ensløvog kjedeligtype,etterRobinsmening–klukklomed,utenåoppfatteunderstrømningene.

Robinbledyttetogpuffetavforbipasserendesomogsåbautetsegframmellomdeåpnegrøftene,gikkgjennomskyggen avdetgitterlignende,monolittiskebetongmonumentetCentre PointogkjentesinnetbobleoppigjendahunhusketdetMatthewhaddesagtvedmidnatt,dakrangelenflammetoppigjen.

«Dukanfaenikkelaværeåprateomham!Jeghørtehvadu satilSarah…»

«Detvarikke jeg sombegynteåsnakkeomham,detvar henne,duhørteikkeetter…»

MenMatthewhaddeimiterthennemedgeneriskkvinnestemme,lysogskingrendeogimbesil:«Å,hanharsånydelig hår…»

«Herregud,duersåjævlaparanoid!»skrekRobinda.«Det var Sarah somdrevpåomdetjævlahårettilJacquesBurger, ikkeCormoran,ogaltjegsavar…»

«’IkkeCormoran’,» gjentokhanmeddensammeåndssvake,pipenderøsten.DaRobinrundethjørnettilDenmark Street,varhunlikerasendesomhunhaddeværtåttetimertidligere,dahunstormetutavsoverommetforåsovepåsofaen.

SarahShadlock,helvetesSarahShadlock,somvarstudiekameratavMatthewoghaddeforsøktsåintensthunkunneåta hamfraRobin,jentasomventethjemmeiYorkshire…Hvis Robinhaddekunnetværesikkerpåathunaldrikomtilåse Sarahigjen,villehunværtoverlykkelig,menSarahvarinvitert tilbryllupetijuli,Sarahvilleutentvilfortsetteåforpestelivet fordemetteratdevargift,ogkanskjevillehunogsåendag forsøkeåsnokeseginnpåRobinskontorforåtreffeStrike –hvisdainteressenhennesvarekte,ogikkebareetmiddeltil åskapeufredmellomRobinogMatthew.

JegvilaldripresenterehenneforCormoran, tenkteRobin arrigdahunnærmetsegbudetsomstoutenfordørentilkontoret.Hanhaddeenskriveplateidenene,behanskedehånden ogenavlang,firkantetpakkeidenandre.

«ErdentilEllacott?»spurteRobindahunkomsånærat hanhørtehenne.Hunventetensendingmedengangskameraer ielfenbensfargetkartongsomskulleværegavertilgjesteneved bryllupsmiddagen.Arbeidstidenhenneshaddeværtsåuregelmessigidetsisteatdetblelettereåsendetinghunhaddekjøpt pånettet,tilkontoretfremfortilhjemmeadressen.

Budetnikketograkteframskriveplatenutenåtaavseg motorsykkelhjelmen.Robinkvitterteogtokimotpakkensom varmyetyngreennhunhaddeventet;dahunstakkdenunder armen,kjentesdetsomomenstor,tunggjenstandgledrundt inneiesken.

«Takk,»sahun,menbudethaddealleredesnuddsegvekk ogsvingtbenetovermotorsykkelen.Hunhørteathankjørte vekkdahunlåsteseginn.

Hungikkoppmetalltrappensomsnoddesegrundtdenødelagtefugleburheisen,føtteneklangmotmetalletoggagjenlyd iveggene.Detglimtetiglassdørendahunlåsteoppogåpnet den,ogdetinngravertenavnet–C.B.STRIKE,PRIVATETTERFORSKER–dannetenmørkkontrast.

Hunhaddekommettidligmedvilje.Devarnedsnøddiarbeidfortiden,oghunvillefåunnanoepapirarbeidførhun begyntesindagligeovervåkningavenung,russiskpoledancer. Hunhørtetungefottrinnfraetasjenover,ogsluttetavdetat Strikefremdelesvarileilighetenovenpå.

Robinladenavlangepakkenpåskrivebordet,tokavseg kåpenoghengtedenogveskenpåenknaggbakdøren,tente lysetogfyltevannkjelenogsattedenpåførhunraktehånden utetterdenskarpebrevåpnerenpåskrivebordet.Hunhusket hvordanMatthewhaddenektetplentåtroatdetvarrugbyspillerenJacquesBurgerskrølletemankehunhaddesnakket pentom,fremforStrikeskorteogkrusetesomoppriktigtalt lignetkjønnshår,ogstakkknivensintinnipakken,revpapiret avogvrengteoppesken.

Etavskåretkvinnebenvarstappetsidelengsinniesken, tærnevarbendtbakoverforågiplasstilfoten.

Half-a-heroinahard-heartedgame. blueöystercult,«themarshallplan».

Halvveisheltiethardhjertetspill.

Robinsskrikgagjenlydivindusrutene.Hunstirretpåden makabretingenpåskrivebordetogryggetbakover.Benetvar glatt,slanktogblekt,oghunhaddestreifetbortidetmedfingerendahunreveskenopp,haddeføltdenkalde,gummiaktige huden.

Hunhaddeakkuratklartåkveleskriketvedåpressehånden motmunnendaglassdørenvedsidenavhennefóropp.Strike, enmeterognittitre,medåpenskjortesomblottlaetbrystmed entett,gorillaaktighårmatte.

«Hvai…»

Hanfulgteretningenavdetskremteblikkethennesogså benet.Hunkjentehåndenhanslukkesegfastomoverarmen dahanstyrtehenneutpåtrappeavsatsen.

«Hvordankomdethit?»

«Medbud,»sahunoglothamførehenneopptrappen.«På motorsykkel.»

«Venther.Jegringerpolitiet.»

Dahanhaddelukketdørentilleilighetensinbakhenne,ble hunståendeheltstille,medhamrendehjerte,oglyttetilskrittenehanssomgikknedpåkontoretigjen.Surgallestegopp imunnen.Etben.Noenhaddenettoppsendthenneetben. Hunhaddenettopproligbåretetbenopptrappen,etkvin-

nebenieneske.Hvisbenvardet?Hvorvarrestenavkvinnen?

Hungikkborttilnærmestestol,enbilligsakipolstretplast medmetallben,ogsatteseg,fremdelesmedfingrenepresset motdenumneleppene.Hunhusketathennesnavnhaddestått påpakken,denvaradresserttilhennepersonlig.

ImellomtidenstoStrikemedmobilenmotøretvedkontorvinduetsomvendteutmotgatenogsaumfórDenmarkStreet ettertegntilmotorsykkelbudet.Dahangikktilbaketilforværelsetforåsenærmerepådenåpnedepakkenpåskrivebordet, haddehanfåttkontaktmedpolitiet.

«Etben?»gjentokførstebetjentEricWardleidenandre enden.«Etjævla ben ?»

«Ogdeterikkeengangminstørrelse,»saStrike,enfleip hanaldrivillehakommetmedhvisRobinhaddeværttilstede. Buksebenethansvarbrettetoppsåmetallstangensomfungerte somhøyreankel,vistes.Hanhaddeværtiferdmedåklepåseg dahanhørteRobinsskrik.

Isammeøyeblikksomhansaordene,gikkdetoppforham atdetvarethøyreben,ilikhetmeddethanselvhaddemistet,ogatdetvarskåretavlikenedenforkneet,nøyaktigder hansegetvarblittamputert.Fremdelesmedmobilenmotøret gransketStrikebenetnærmere,mensneseboreneblefyltaven ubehageligluktsomminnetomnytintkyllingkjøtt.Hvithud, glatt,blekogplettfribortsettfraetgammelt,grønnaktigblåmerkepåleggen,somforøvrigvarslurvetbarbert.Dekorte, strittendehårenevarlyse,deulakkertetåneglenelittskitne. Detavskårneleggbenetlysteishvittmotkjøttet.Etrentkutt –sannsynligvisgjortmedenformforøks,tenkteStrike.

«Etkvinneben,sadu?»

«Sersånn…»

Strikehaddefåttøyepånoemer.Detvararrvevpåleggen derbenetvarkuttet,gamlearrsomikkehaddenoeågjøremed huggetsomhaddeskiltdetfrarestenavkroppen.

HvormangegangeribarndomsåreneiCornwallhaddedet forræderskehavetkommetoverraskendepåhammenshansto medryggentil?Folksomikkekjentehavetgodt,glemtehvor hardtogbrutaltdetkunnevære.Deblerystetnårdetsmalt

innidemmedenkraftsomiskaldtmetall.Strikehaddekonfrontert,jobbetmedogovervunnetfryktgjennomhelesittyrkesaktiveliv,menvedsynetavdegamlearrenesloangstenet øyeblikkpustenutavham,enangstsomkjentesdestoverre fordihanvarsåuforberedt.

«Erduder?»spurteWardleidenandreenden. «Hva?»

Strikesnese,somvarbrukkettoganger,befantsegbare etparcentimeterfrastedetderkvinnensbenvarblittkuttet av.Hanhusketarrenepåbenettiletbarnhanaldrihadde glemt…hvorlengevardetsidenhanhaddesetthenne?Hvor gammelvarhunblittnå?

«Duringtemegførst…?»fortsatteWardle.

«Ja,»saStrikeogtvangsegtilåfokusere.«Jegvillehelst atduskulletasaken,fremfornoenandre,menhvisduikke kan…»

«Jegerpåvei,»saWardle.«Kommeromenlitenstund.Bli derduer.»

Strikeavsluttetsamtalen,lamobilenfrasegogfortsatteå stirrepåbenet.Nåsåhanatdetlåenlappunderdet,enmaskinskrevetlapp.Strike,somhaddefåtttreningietterforskningsmetoderidenbritiskehæren,motstoensterkfristelsetil åtrekkedenutogleseden–hanmåtteikketuklemedtekniskebevis.Istedensankhanustøttnedpåhuksåhankunne leseadresselappensomhangoppnedpådetåpneeskelokket.

PakkenvaradresserttilRobin,noehanoverhodetikkelikte. Navnethennesvarriktigstavet,skrevetmedmaskinpåenhvit etikettoverkontoradressenderes.Etikettenvarklistretover enannenetikett.Hanknepøynenehalvtigjen,fastbestemt påikkeengangåflytteeskensåpassathankunneleseadressentydeligere,ogsåatavsenderenførsthaddeadressertpakkentil«CameronStrike»,ogderetterklistretdennyeetiketten med«RobinEllacott»overdengamle.Hvorforhaddevedkommendeombestemtseg?

«Faen,»saStrikestille.

Hanstabletsegpåbena,tokRobinshåndveskefraknaggen bakdøren,låsteglassdørenoggikkoppileilighetenigjen.

«Politieterpåvei,»sahanogsatteveskenforanhenne.«Vil duhaenkoppte?»

Hunnikket.

«Vilduhakonjakkiden?»

«Duharikkekonjakk,»sahun.Stemmenlødlitthes.

«Hardusettetter?»

«Selvfølgeligikke!»sahun,oghansmilteoverhvorforarget hunlødvedtankenpåathunskullehagjennomsøktskapene hans.«Duerbare–duerikketypensomharkonjakkstående tilmedisinskbruk.»

«Enøl,da?»

Hunristetpåhodet,greideikkeåsmile.

Dateenvarklar,satteStrikesegtversoverforhennemedsitt egetkrus.Hansåutsomnøyaktigdethanvar:ensværeksboksersomrøkteformyeogspisteformyesøppelmat.Hanhadde kraftigeøyenbryn,enflattrykt,asymmetriskneseogetfurtent,grettentuttrykkiansiktetnårhanikkesmilte.Dettykke, mørke,krølletehåretsomfremdelesvarfuktigetterdusjen, minnethenneomJacquesBurgerogSarahShadlock.Detvirketsomomdethaddegåttenevighetsidenkrangelen.Hun haddebaresåvidtsendtMatthewentankesidenhunkominn ileiligheten.Hungruddesegtilåfortellehamhvasomhadde hendt.Hankomtilåblisint.Hanlikteikkeathunjobbetfor Strike.

«Hardusettpå…pådet?»mumlethunetteråhaløftet krusetmeddendampendeteenogsattdetfrasegigjenutenå drikke.

«Ja,»saStrike.

Hunvissteikkehvamerhunskullespørreom.Detvar etavhugdben.Situasjonenvarsågrusom,sågroteskatethvertspørsmålsomfalthenneinn,virketlatterligellerkynisk. Kjentedudetigjen?Hvorfortrordudesendtedet? Og–mer påtrengendeennnoeannet– hvorfortilmeg?

«Politieternokinteressertibudet,»sahan.

«Jegvetdet,»saRobin.«Jegharforsøktåhuskesåmyesom muligomham.»

Detringtepågatedøren.

«DeternokWardle.»

«Wardle?»gjentokhunforbløffet.

«Hanerdengreiestepolitimannenvikjenner,»minnet Strikehennepå.«Blisittende,jegtarhammedopptildeg.»

StrikehaddegreidågjøresegupopulærhosScotlandYard iløpetavforegåendeår,hvilketikkeeneogalenevarhans feil.Hanstomestbemerkelsesverdigeetterforskningstriumfer haddefåttbredpressedekning,noesomnaturlignokergretde politietterforskernehanhaddeovertrumfet.MenWardle,som haddehjulpethammeddenførsteavdetosakene,haddefått sindelaværen,slikatforholdetdemimellomforblerelativt vennskapelig.RobinhaddebarelestomWardleimedienes dekningavsaken.Dehaddealdrimøttesunderrettssaken.

Hanvistesegåværeenpenmannmedtykt,kastanjebrunthårogsjokoladebruneøyne,kleddijeansogskinnjakke. Strikevissteikkeomhanskullemoresegellerergresegover hvordanWardleautomatisklotblikketglioverRobindahan kominnirommet–etkjaptsveipoverhåret,figurenogden venstrehånden,derblikkethvilteetsekundpåforlovelsesringenmedsafirenogdiamantene.

«EricWardle,»sahanmedlavstemmeogetsmilStrikebedømtesomunødvendigsjarmerende.«OgdetteerbetjentEkwensi.»

Enslank,mørkhudetkvinneligbetjentmedhåretstrøket bakoverogsamletienknuteinakken,kominnsammenmed ham.HunsendteRobinetkortsmil,ogRobinmerketathun bleuforholdsmessiggladoveratdetvarenannenkvinnetil stede.BetjentEkwensilotblikketglioverStrikeskrypinn.

«Hvorerdennepakken?»spurtehun.

«Ietasjenunder,»saStrikeogtrakkkontornøkleneopp avlommen.«Jegskalvisedere.Stårdetbratilmedkona, Wardle?»lahantilidethanvarpåveiutavrommetmedbetjentEkwensi.

«Detdriterveldui,»svarteførstebetjenten,mentilRobins lettelselahanavsegdethunhaddetolketsomterapeutvesenet dahansattesegoverforhenneogåpnetnotatblokken.

«Hanstoutenfordørendajegkombortovergaten,»sa RobinsomsvarpåWardlesspørsmålomhvordanpakkenvar blittavlevert.«Jegtroddehanvaretbud.Hanhaddepåseg

svartskinndress–heltsvart,bortsettfrablåskulderstriperpå jakken.Hjelmenvarheltsvart,ogvisiret–medspeilglass–var slåttned.Hanmåhaværtminstenåttihøy.Ti–femtencentimeterhøyereennmeg,selvutenhjelm.»

«Kroppsbygning?»spurteWardlesomskribletnotater. «Ganskekraftig,villejegsi,menskinndressenpolstretham noklitt.»

RobinsblikkgleduforvarendebortmotStrike,somkomtilbake.«Jegmener,ikke…»

«Ikkesåfeitogdigersomsjefen?»foresloStrikesomhadde hørthvahunsa,ogWardle,somgrep–ognøt–enhveranledningtilågiStrikeenstikkpille,flirte.

«Oghanhaddehansker,»saRobin,somikkehaddetrukket påsmilebåndet.«Svartemotorsykkelhanskeravskinn.»

«Selvfølgelighaddehanhansker,»saWardleognoterte. «Dulavelikkespesieltmerketilmotorsykkelen,regnerjeg med?»

«DetvarenHonda,rødogsvart,»saRobin.«Jeglamerke tillogoen,detsymboletmedvinger.750kubikk,viljegtro. Denvarstor.»

Wardlesåbådeforbløffetogimponertut.

«Robinermotorfreak,»saStrike.«KjørersomFernando Alonso.»

RobinskulleønskeStrikevilleleggeavsegdenmuntre,fleipetetonen.Nedepåkontoretlåenkvinnesben.Hvorvarrestenavkvinnen?Hunmåtteikkegråte.Hunskulleønskehun haddesovetmerinatt.Denfordømtesofaen…hunhaddetilbraktformangenetterpådenidetsiste…

«Oghanfikkdegtilåkvittereforden?»spurteWardle.

«Jegvilikkesi‘fikkmegtil’,»saRobin.«Hanholdtfram skriveplaten,ogjeggjordedetautomatisk.»

«Hvavardetpåskriveplaten?»

«Detsåutsomenfaktura,eller…»

Hunlukketøyneneietforsøkpååhuskebedre.Nårhun tenktenærmereoverdet,haddeskjemaetvirketamatørmessig, somomnoenhaddeskrevetdetutpålaptopensin,oghunsa det.

«Ventetduenpakke?»spurteWardle.

Robinfortalteomengangskameraenetilbryllupet.

«Hvagjordehanetteratduhaddetattimotpakken?»

«Sattesegpåsykkelenigjenogkjørte.BortoverCharing CrossRoad.»

Detbanketpådøren,ogbetjentEkwensidukketoppmed lappenStrikehaddesettunderbenet.Nåvardenlagtienbevisposeavplast.

«Teknikerneerkommet,»sahuntilWardle.«Dennelappen låipakken.JegskullegjerneviteomdensierMissEllacott noe.»

Wardletokplastposenmedlappenoglestemedrynkede bryn.

«Deterbaretull,»sahanoglestehøyt:«’Aharvestoflimbs, ofarmsandoflegs,ofnecks…’»

«…‘thatturnlikeswans,’» avbrøtStrikesomstolentmot komfyren,forlangtunnatilåselappen,«’asifinclinedtogasp orpray.’ »

Detreandrestirretpåham.

«Ensangtekst,»saStrike.«’Enhøstavlemmer,avarmer ogben,avhalserlikduvendesvanersombøyersegigispeller bønn.’» Robinlikteikkeuttrykketiansiktethans.Hunkunne seatordenebetyddenoeforham,noevondt.Detsåutsom omhantrengteenkraftanstrengelseforåforklarenærmere: «Frasisteversav‘MistressoftheSalmonSalt’.AvBlueÖyster Cult.»

BetjentEkwensihevettynne,nappeteøyenbryn.

«Hvem?»

«Kjentrockebandfrasyttitallet.»

«Dukjennermusikkenderesgodt,antarjeg?»spurteWardle. «Jegkjennerdensangen,»saStrike.

«Menerduatdutrorduvethvemsomsendtebenet?»

Strikenølte.Mensdeandresblikkhviltepåham,løpenforvirretstrømavbilderogminnergjennomhjernenpåham.En lavstemmesa, Shewantedtodie.Shewasthequicklimegirl –Hunvilledø,hunvarkvinnenavulesketkalk. Entolvår gammeljentestynnebenmedhvite,sølvaktigearrpåkryssog tvers.Etparsmå,mørkerøyskattøyne,smaleavhat.Entatovert,gulrose.

Ogderetter–etminnesomkomluntendeetterdeandre, selvomdetkanskjevilleværedetførsteenannenmannhadde tenktpå–huskethanensaksrapportsomnevnteenpenissom bleskåretavetlikogsendttilenpolitimann.

«Vetduhvemsomsendtedet?»spurteWardleigjen. «Kanskje,»saStrike.HankastetetrasktblikkpåRobinog betjentEkwensi.«Jegvilhelstsnakkeomdetunderfireøyne. HardufåttaltdutrengerfraRobin?»

«Vitrengerfulltnavnogadresseogsåvidere,»saWardle. «Vanessa,kanduordnemeddet?»

BetjentEkwensigikkborttilhennemednotisblokken. Lydenavdetomennenesklingendeskrittmotmetalltrappendødebort.TiltrossforatRobinikkehaddenoeønske omåsedetavkuttedebenetigjen,blehunergerligover ikkeåfåværemed.Dethaddestått hennes navnpåpakken.

Denmakabrepakkenlåfremdelespåskrivebordetnedenunder.BetjentEkwensihaddesluppetinnendatoavWardleskolleger,denenefotograferte,denandresnakketimobilen mensderesoverordnedegikkforbisammenmedprivatetterforskeren.BeggestirretnysgjerrigpåStrike,somhaddeoppnåddenvissberømmelseisammeperiodesomhanhaddeklart åbliuvennermedflereavWardleskolleger.

Strikelukketdørentilprivatkontoret,oghanogWardle sattesegpåhversinsideavskrivebordet.Wardlebladdeom tiletnyttbladpånotatblokken.

«Javel–hvemerdetdukjennersomlikeråkutteopplikog sendedemiposten?»

«TerenceMalley,»saStrikeetteretøyeblikksnøling.«For detførste.»

Wardlenoterteikke,menstirretpåhamoverpennen.

«Terence‘Digger’Malley?»

Strikenikket.

«MedlemavHarringay-ligaen?»

«HvormangeTerence‘Digger’Malleyskjennerdu?»spurte Strikeutålmodig.«Oghvormangeavdemharforvaneåsende folkkroppsdeler?»

«HvordanihelvetekomdubortiDigger?»

«Samarbeidetmedsedelighetsavsnittetiennarkosak. I2008.»

«Densakenhanbledømtfor?»

«Akkurat.»

«Å,dæven,»saWardle.«Derhardudet,forfaen.Mannen erenjævlapsyko,hanharnettoppkommetutogharletttilgangtilhalvpartenavLondonsprostituerte.Vifårsetteigang åsokneiThemsenetterrestenavdama.»

«Ja,menjegvitnetanonymt.Hanskullealdrifåttviteatdet varmeg.»

«Deharmidlerogmuligheter,»saWardle.«Harringaygutta–deersomdenjævlamafiaen.Hørteduomdahan sendteHatfordAlispikktilIanBevin?»

«Ja,jeghørteomdet,»saStrike. «Menhvorkommersangteksteninnibildet?Enhøstavhva faendetnåvar?»

«Vel,deterdetsombekymrermeg,»saStrikelangsomt. «DetvirkerlittforraffinertforfolksomDigger–ogdetfår megtilåtroatdetkanskjeerenavdeandretre.»

PeterSwanson

Desomfortjenerdet

OversattavKariEngen

PeterSwanson

Originalenstittel: TheKindWorthKilling OversattavKariEngen

Copyright©2015byPeterSwanson.Allrightsreserved.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-48623-5

1.utgave,1.opplag2016

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:LaurenceChellali/ArcangelImages

Sats:Type-itAS,Trondheim

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016

Satti10,15/12pkt.Sabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tilminmor,ElizabethEllisSwanson

Reglerforflyplassbarer

«Heisann,»sahun.

Jegkikketpådenbleke,fregnetehåndensomhviltepå rygglenettildenledigebarkrakkenvedsidenavmegibusinessclassloungenpåHeathrow,ogderetteroppiansiktet tildenfremmedekvinnen.

«Kjennerjegdeg?»spurtejeg.Detvaregentligikkenoe kjentvedhenne,menbådedenamerikanskeaksenten,den nystrøknehviteskjortenogdeettersittendejeansenesom forsvantnediknehøyestøvler,gjordeathunlignetpåen avdeuspiseligevenninnenetilminkone.

«Nei,beklager.Jegbaremisuntedegdrinkendin.Erdet greit?»Hunsvingtedenhøye,slankekroppenopppåden skinntruknekrakkenogsatteveskenpåbardisken.«Erdet gin?»spurtehunommartinienjeghaddeforanmeg.

«Hendrick’s,»sajeg.

Hunvinketpåbartenderen,entenåringmedpiggsveis ogblankhake,ogbaomenHendrick’smartinimedto oliven.Dadenkom,hevethunglassetiminretning.Jeg haddeénslurkigjenogsa:«Forvaksineringmotinternasjonaleflyreiser.»

«Deterjegmedpå.»

Jegtømteglassetogbestilteennymartini.Hunpresentertesegmedetnavnjegglemteumiddelbart.Jegsa mittnavn–bareTed,ikkeTedSeverson,ihvertfallikke akkuratda.Visattderidenoverpolstrede,overbelyste

Heathrow-loungen,drakkdrinkenevåre,veksletnoenord ogbekreftetatviventetpåågåombordidetsammedirekteflyettilLoganAirportiBoston.Huntokutentynn pocketbokfraveskensinogbegynteålese.Detgameg enmulighettilåseordentligpåhenne.Hunvarvakker –langtrødthår,øyneiengrønnblåfargesomklarttropiskvannoghudsåblekatdennestenvarblåhvit.Hvisen slikkvinnesettersegvedsidenavdegpåstambarendinog girdegkomplimenterfordrinkvalget,trorduatlivetditt eriferdmedåforandreseg.Menregleneerannerledespå flyplassbarer,derdemmandrikkersammenmed,eriferd medåforsvinnetilulikehold.Ogselvomdennekvinnen varpåveitilBoston,varjegmestopptattavdetkvalmende raserietjegfølteoversituasjonenmedminkonehjemme. Detvardetenestejeghaddeklartåtenkepådenuken jegvariEngland.Jeghaddeknaptnokspist,knaptnok sovet.

Detkomenmeldingoverhøyttaleranleggetderde enestetoforståeligeordenevar Boston og forsinket.Jeg kikketpåtavlenoverdelyssattehyllenemedbrennevinsflaskerogsåatavgangstidenvårbleendretmedentime.

«Tidforentil,»sajeg.«Jegspanderer.»

«Hvorforikke,»sahunoglukketboken,somhunla medomslagetoppvedsidenavveskensinpådisken. The TwoFacesofJanuary.AvPatriciaHighsmith.

«Hvordanerboken?»

«Ikkeenavhennesbeste.»

«Finnesikkenoeverreennendårligbokoglangeflyforsinkelser.»

«Hvaleserdu?»spurtehun.

«Avisen.Jeglikeregentligikkebøker.»

«Hvagjørdunårduflyr,da?»

«Drikkergin.Planleggermord.»

«Interessant.»Hunsmiltetilmegforførstegang.Det varetbredtsmilsomlagetenfoldmellomoverleppenog nesen,ogsomvisteframperfektetennerogenrosastripe tannkjøtt.Jeglurtepåhvorgammelhunvar.Dahunførst

sattesegned,haddejegtenktathunvarimidtenavtrettiårene,nærmeremegselvialder,mensmilet,ogdryssetav blekefregneroverneseryggen,fikkhennetilåseyngreut. Tjueåtte,kanskje.Påaldermedminkone.

«Ogsåjobberjeg,selvsagt,nårjegflyr,»tilføydejeg. «Hvadriverdumed?»

Jeggahennekortversjonen,atjegfinansierteogjobbetsområdgiverfornyetablertenettselskaper.Jegfortalte ikkehvordanjeghaddetjentmestepartenavpengenemine –pååselgedesammebedriftenesåfortdebegynteåselovendeut.Ogjegfortalteikkeatjegikkeegentligtrengteå jobbeidetheletatt,atjegvarenavdefå dotcommerne fra sluttenav1990-talletsomklarteåtrekkemegut(ogselge aksjenemine)rettførboblasprakk.Jegunderslodisseforholdeneutelukkendefordijegikkefølteforåsnakkeom dem,ikkefordijegtroddebarvenninnenminvilletaanstøtavdemellermisteinteressenforåsnakkemedmeg. Jegharaldrifølttrangtilåunnskyldemegforpengenejeg hartjent.

«Hvameddeg?Hvadriverdumed?»spurtejeg. «JegjobberpåWinslowCollege.Jegerarkivar.»

Winslowvaretkvinnecollegesomlåiengrønnforstad drøyttremilutenforBoston.Jegspurtehennehvaenarkivargjorde,oghungamegdetjegregnetmedvarenkortversjonavjobbensin,athunsamletogsikretcollegedokumentasjon.«OgduboriWinslow?»spurtejeg.

«Detstemmer.»

«Gift?»

«Ikkegift.Du?»

Selvdahunsadet,merketjegmegdetdiskréøyekastet idethunsåetterenringpåvenstrehåndenmin.«Ja,dessverre,»svartejeg.Såholdtjegoppvenstrehåndsåhun skullesedenringløsefingeren.«Ognei,jegtarikkeav meggifteringenpåflyplassbareritilfelleenkvinnesomdeg skullesettesegnedvedsidenavmeg.Jegharaldribrukt ring.Jegklarerdetikke.»

«Hvorfordessverre?»spurtehun.

«Deterenlanghistorie.»

«Flyeterforsinket.»

«Ønskerduvirkeligåhøreomdettristelivetmitt?»

«Hvordankanjegsineitildet?»

«Hvisjegskalfortelledegdet,kommerjegtilåtrenge endaenavdisse.»Jegløftetdettommeglasset.«Hvamed deg?»

«Neitakk.Jegsettergrensenvedto.»Huntrakkenolivenavtannpirkerenmedtenneneogtokenbit.Jegfikket glimtavenrosatungespiss.

«Jegpleieråsiattomartiniererformange,ogattreikke ernok.»

«Morsomt.SaikkeJamesThurberdetsamme?»

«Hamharjegaldrihørtom,»sajegogsmilteskjevt,selv omjegføltemeglittdumsomprøvdeåutgietberømtsitat formitteget.Bartenderenstoplutseligforanmeg,ogjeg bestilteendrinktil.Hudenrundtmunnenhaddefåttden behagelignumnefølelsenmanfåravgin,ogjegvissteat jegstoifareforåbliforfull,siformye,mendetvartross altflyplassreglenesomgjaldt,ogselvomreisefellenmin boddebaretremilframeg,haddejegalleredeglemtnavnethennesogvissteatdetvarsmåsjanserforatjegnoen gangkomtilåtreffehenneigjen.Detføltesgodtåsnakke ogdrikkemedenfremmed.Bareåsiordhøytvarnoktil ådemperaserietmitt.

Såjegfortaltehennehistorien.Jegfortaltehenneatmin koneogjeghaddeværtgiftitreår,ogatviboddeiBoston.JegfortaltehenneomukeniseptemberpåKennewick InnpåsørkystenavMaine,atvihaddeforelsketossiområdetogkjøptenvanvittigoverprisetstrandtomt.Jegfortaltehenneatminkone,somhaddeenmastergradinoe somkalleskunstogsosiologi,mentehunvarkvalifiserttil åtegnehusetsammenmedetarkitektfirma,ogidetsiste haddetilbraktmestepartenavtideniKennewick,derhun samarbeidetmedenbyggeledersomhetBradDaggett.

«OghunogBrad…?»spurtehunetteråhastukketden andreolivenenimunnen.

«Mm.»

«Erdusikker?»

Altsågajeghennefleredetaljer.JegfortalteatMiranda haddebegyntåkjedesegiBoston.Detførsteåretvivar gift,haddehungåttheltoppiåinnredemurhusetvårti SouthEnd.EtterdethaddehunfåttendeltidsjobbigalleriettilenvenniSoWa-distriktet,menallerededavisstejeg attingbegynteågåpåtomgang.Vivariferdmedåslippe oppforsamtaleemnerhalvveisutimiddagen,haddebegyntåleggeosstilforskjelligetider.Endaviktigerevardet atvihaddemistetdenidentitetensomopprinnelighadde definertossiforholdet.Ibegynnelsenvarjegdenrikeforretningsmannensomintrodusertehennefordyrevinerog veldedighetsgallaer,oghunvarbohemkunstnerensombestiltereisertilthailandskestrenderoglikteågåpåenkle lokalebarer.Jegvissteatvivarenformforoppkonstruert klisjé,menforossfungertedet.Vifanthverandrepåalle plan.Jegliktetilogmeddetfaktumatselvomjeganså megselvforåværeenpenmann,påenlittalminnelig måte,villeingennoengangsepåmegsålengevivarsammen.Mirandahaddelangebenogstorebryster,hjerteformetansiktogfyldigelepper.Hunfargetdetmørkebrune håretsvart,ogfikkdetklippetslikatdetsåbusteteut, somomhunkomrettfrasengen.Hudenvarlytefri,oghun trengteikkesminke,selvomhunaldrigikkutavdøren utenåleggepåsvarteyeliner.Jeghaddesettmennstirrepå henne,ibarerogpårestauranter.Kanskjejegprojiserte, menblikkenedesendtehennevarsultneogprimitive.De gjordeatjegvargladjegikkelevdeientidellerpåetsted dermennbarvåpentilvanlig.

ReisenvårtilKennewickiMainehaddeværtspontan, enreaksjonpåenklagefraMirandaoveratviikkehadde hattalenetidpåoveretår.Vidrodentredjeukeniseptember.Deførstedagenevarskyfrieogvarme,menpåonsdagendrevetregnskyllinnfraCanadaogtvangosstilåbli pårommet.ViforlotdetbareforådrikkeAllagashWhite ogspisehummerihotelletskjellerrestaurant.Dauværet

varover,bledagenekjøligeogtørre,lysetgråereogskumringenlengre.Vikjøptegensereogutforsketdenhalvannenkilometerlangestiensombegynterettnordforhotelletogslyngetsegframlangsdenklipperikekystenogdet skummendeAtlanterhavet.Luften,sominntilnylighadde værttungavfuktighetogluktenavsolkrem,varblittfrisk ogsalt.ViforelsketossbeggeiKennewick,idengradat davikomoverentomtsomvartilsalgs,overvokstavnyperoserogplassertpåenklippeiendenavstien,ringtejeg nummeretfratilsalgs-skiltetoglainnetbud.

Ettårsenerevarnyperosebuskenefjernet,grunnmuren påplass,oghusetmedåttesoveromvarnestenferdigbygd. VihaddeengasjertBradDaggett,engrovskåren,skilt mannmedtyktsvarthår,bukkeskjeggogkrumnesesom byggeleder.MensjegtilbrakteukenemineiBoston–som rådgiverforengjengsomakkuratvarferdigpåMIT,og somhaddeutvikletennyalgoritmetilenbloggbasertsøkemotor–tilbrakteMirandamerogmertidiKennewick, boddepåhotellet,holdtoveroppsynmedarbeidetpåhuset ogengasjertesegihverflisoghverkran.

Ibegynnelsenavseptemberbestemtejegmegforåoverraskehennevedåtaturenoppover.Jeglaigjenenbeskjed påmobilenhennesdajegkjørteutpåmotorveiI-95nord forBoston.JegvarframmeiKennewicklittførtolvpå dagenogsåetterhennepåhotellet.Derfikkjegbeskjed omathunhaddeværtutesidenmorgenen.

Jegkjørtetilbyggetomtenogparkerteidengruslagte oppkjørselenbakBradsFordpickup.MirandasblåMini stoogsåder.Jeghaddeikkeværtpåbyggetpånoenuker, ogvargladforåsehvormyesomvarskjeddsidensist. Allevinduenesåuttilåværepåplass,oggranitthellene jeghaddevalgtuttildennedsenkedehagen,varlevert.Jeg gikkrundttilbaksidenavhuset,derallesoverommenei annenetasjehaddeegenbalkong,ogdereninnebygdverandaiførsteetasjeførteuttilenenormsteinlagtterrasse. Foranterrassenvardetgravduttiletrektangulærtbasseng.Dajeggikkopptrinnenetilterrassen,fikkjegøyepå

BradogMirandagjennomdestorekjøkkenvinduenesom vendteutmothavet.Jegskulletilåbankepårutenforå fortelledematjegvarder,danoeholdtmegigjen.Begge tostolentmotdenyinstallertebenkeplateneogsåutgjennomvinduetmedutsiktmotKennewickCove.Bradrøkte ensigarett,ogjegsåhamkakkeavaskenienkaffekopp hanholdtidenandrehånden.

MendetvarMirandasomhaddefåttmegtilåstanse opp.Detvaretellerannetvedholdningenhennes,måten hunlentesegmotkjøkkenbenkenpå,vendtmotBrads bredeskuldre.Hunvirketsåavslappet.Jegsåhvordanhun roligløftethåndendaBradstakkdententesigarettenmellomfingrenehennes.Huntoketdyptdrag,såraktehunsigarettentilbaketilham.Desåikkepåhverandremensdet skjedde,ogjegvisstemedmegselvatikkebarelådemed hverandre,devarantageligogsåforelsket.

Istedetforåblisintellerforferdetblejegfyltavpanikk overatdeskullefåøyepåmegpåterrassen,atdeskulle tamegiåspionerepådetfortroligeøyeblikketderes.Jeg fulgtemineegneskritttilbakerundthusettilhovedinngangen,åpnetytterdørenogropte:«Hallo!»innihuset.

«Herinne!»ropteMirandatilbake,ogjegfortsatteinn tilkjøkkenet.

Dehaddeflyttetseglittfrahverandre,menikkemye. Bradstumpetsigarettensinikaffekoppen.

«Teddy,»saMiranda.«Forenoverraskelse.»Hunvar denenestesomkaltemegdet,etkjælenavnsomhaddebegyntsomenspøk,ettersomdetoverhodetikkepassettil meg.

«Hei,Ted,»saBrad.«Hvasynesdusålangt?»

Mirandakomrundtkjøkkenbenkenoggamegetkyss somlandetimunnvikenmin.Hunluktetdyrsjampoog Marlboro.

«Detserbraut.Hellenemineharkommet.»

Mirandalo.«Vilothamfåvelgeénting,ogdeteralt haneropptattav.»

Bradkomogsårundtbenkenogtokmegihånden.Hån-

denhansvarstorogknoklete,håndflatenvarmogtørr. «Vilduhafullomvisning?»

MensBradogMirandavistemegrundtihusetogBrad snakketommaterialvalgeneogMirandaomhvilkemøbler somskullehvor,begyntejegåsettespørsmålstegnveddet jeghaddesett.Ingenavdemvirketspesieltnervøse.Kanskjedebarevarblittgodevenner,dentypensomstårskuldervedskulderogdelerensigarett.Mirandahaddeenfrimodigmåteåopptrepå,gikkarmiarmmedvenninnerog kyssetdemannligevennenevårepåmunnennårdekom oggikk.Detslomegatjegmuligensoppførtemegparanoid.

EtteromvisningenkjørteMirandaogjegtilbaketilKennewickInnogspistelunsjpåTheLiveryPub.Vibestilte beggesandwichmedkolje,ogjegdrakktowhiskyogsoda.

«HarBradfåttdegtilåbegynneårøykeigjen?»spurte jeg.Jegvilletahenneienløgn,sehvordanhunkomtilå reagere.

«Hva?»sahunmedennyveipannen.

«Detluktetrøykavdeg.Davivarihuset.»

«Jegtokkanskjeetdragellerto.Jegharikkebegynt igjen,Teddy.»

«Detspilleringenrolleformeg.Jegbarelurte.»

«Erdetikkeutroligathusetsnarterferdig?»sahunog dyppetenpommesfritesiketchupenmin.

Visnakketomhusetenstund,ogjegbegynteåtvileenda merpådetjeghaddesett.Hunoppførtesegikkeskyldbevisst.

«Blirduherihelgen?»spurtehun.

«Nei,jegvillebaretaenturoghilsepå.JegharenmiddagikveldmedMarkLaFrance.»

«Avlysdenogbliher.Detskalvisstnokblinydeligvær imorgen.»

«Markkommermedflybarepågrunnavdettemøtet. Ogjegernødttilåforberedenoentall.»

JeghaddeopprinneligtenktåbliiMaineutoverettermiddagen,ihåpomatMirandavillegåmedpåatvi

tokenhvilpåhotellrommethennes.Menetteråhasett Bradoghennehyggesegidetsværtdyrekjøkkenetjeg betaltefor,haddejegombestemtmeg.Jeghaddeenny plan.EtterlunsjkjørtejegMirandatilbaketilhusetsåhun kunnehentebilensin.Så,istedetforåkjørerettutpå I-95,tokjegRoute1ogkjørtesørovertilKitteryogstedetshalvkilometerlangestrekningmedoutlet-butikker.Jeg stoppetforanKitteryTradingPost,somsolgtefriluftsutstyr,ogsomjeghaddekjørtforbiflereganger,menaldri værtinnom.Iløpetavfemtenminutterhaddejeglagtigjen nestenfemhundredollarpåetparkamuflasjemønstrede, vannavstøtendebukser,engråregnfrakkmedhette,etpar storesolbrillerogenkikkertavgodkvalitet.Jegtokmed utstyretinnpåetoffentligtoalettogskiftettildetnyeantrekketmitt.Medhettenoppogbrillenepåføltejegmeg ugjenkjennelig.Ihvertfallpåavstand.Jegkjørtenordover igjenogparkertepådenoffentligeparkeringsplassenved KennewickCove,derjegklemtequattroenmininnmellomtopickuper.Jegvissteatdetikkevarnoengrunntilat MirandaellerBradskulleoppsøkeakkuratdenneparkeringsplassen,mendetvarhelleringengrunntilatjegskulle gjørebilenminenkelåoppdage.

Vindenhaddeløyet,menhimmelenhaddeendyp,monokromgråfarge,ogdetfaltetvarmtduskregn.Jeggikk overdenfuktigesandenpåstranden,førjegklatretoverde løsesteineneogskiferensomførtetilbegynnelsenavkyststien.Jegbevegetmegforsiktigogholdtblikketfestetpå stien–sleipavregnoginnimellomujevnavrøtter–istedetformotdendramatiskeAtlanterenpåminhøyreside. Flerestedervarsteindekketslittheltbort,ogetfalmetskilt advarteturgåereomfaren.Pågrunnavdettevarstienlite brukt,ogjegtraffbareettenestemenneskedenettermiddagen–entenåringsjenteienBruinssupportertrøye,som luktetsomomhunakkurathadderøktenjoint.Vipasserte hverandreutenåhilseellersepåhverandre.

Sluttenavstienfulgteenoppsmuldretbetongmursom markertedenbakretomtegrensentiletlitesteinhus,det

sistehusetførfirehundremetermedubebygdlandsom endteieiendommenvår.Derfrafaltstiennedpånivåmed havet,kryssetenliten,steinetestrandfullavoppspiste bøyerogtang,førdenskråddebrattoppmellomnoenforkrøpledefurutrær.Regnethaddeøktpå,ogjegtokavmeg devåtesolbrillene.SjansenforatentenMirandaellerBrad skullebefinnesegutendørs,varliten,ogplanenminvarå stopperettførdetåpneområdetmedryddetland,ogfinne megenklyngemedkrattskoglangsdennedredelenav pynten.Hvisnoenkikketutogoppdagetmegogkikkerten,villedeantaatdetdreidesegomenfuglekikker.Hvis noennærmetseg,kunnejegrasktkommemegtilbaketil stien.

Dajegsåhusetreisesegsomettårnoverdenarretetomten,slodetmeg,ikkeforførstegang,hvordanbaksiden avhuset–densomvendtemothavet–stilmessigvardet motsatteavsidensomvendtemotveien.Fasadenhadde kledningavstein,etdryssavsmåvinduerogenmektig,buetdobbeltdørimørkttreverkmedoverdrevnebueganger.Baksidenavhusetvarmaltienlysbrungråfarge, ogalledeidentiskevinduenemedsineidentiskebalkongerfikkdettilåseutsometlitehotell.«Jegharmange venner,»haddeMirandasagtdajegspurtehennehvorfor husetmåttehasjugjesterom.Såsendtehunmegetblikk somomjeghaddespurthvorforhunmentedetvarnødvendigmedinnlagtvann.

Jegfantetegnetstedunderenlitenfurusomvarbøyd ogvriddsometbonsaitre.Derlajegmegpåmagenpåden fuktigebakkenogfikletmedkikkertentiljegfikkhuset ifokus.Jegbefantmegrundtfemtimeterunnaogkunne utenproblemerseinngjennomvinduene.Jeggjennomsøkteførsteetasjeutenåsenoerøreseg,førjegfortsatte videretilannenetasje.Ingenting.Jegtokenpauseogbetraktethusetmeddetblotteøye,ogønsketatjegkunne seoppkjørselenpåforsiden.Foraltjegvisstevardetingen deridetheletatt,selvomDaggettspickupfortsatthadde ståttpåplassendajegsatteavMiranda.

Noenårtidligerehaddejegværtpåfisketurmedenkollega,dotcom-spekulant,hanogså,ogdenbestedypvannsfiskerenjeghaddeværtborti.Hankunnestirreutpåhavoverflatenogvitenøyaktighvorfiskenbefantseg.Han fortaltemegattriksetvaråfåblikketutavfokus,åtainn altinnenforsynsfeltetsamtidig,ogvedågjøredetvarhani standtilåoppfatteørsmåbevegelser,forstyrrelserivannet. Jegprøvdedetselv,medenmurrendehodepinesomeneste resultat.Menetteråhagranskethusetgjennomkikkerten endaengang,utenåsenoe,bestemtejegmegforåbruke sammemetodepåmittegethus.Jeglotaltforanøynene flytesammenogventetpåatenbevegelseskulletiltrekke segoppmerksomhetenmin.Etteratjeghaddestirretpå husetimindreennetminutt,såjegnoerøreseginnenfor dethøyevinduettildetsomskulleblistueninordenden avhuset.Jegløftetkikkertenogkonsentrertemegomvinduet;BradogMirandavarakkuratkommetinn.Jegkunne sedemgansketydelig;denlaveettermiddagssolentraff vinduetiengunstigvinkeloglysteopprommetinnvendig utenåblende.JegsåBradgåborttiletprovisoriskbord somsnekkernehaddesattopp.Hantoketstykketreverk somsåuttilåværeendelavlistverkettiltaketogviste dettilminkone.Hanlotenfingerglilangsenavrillene, oghungjordedetsamme.Munnenhansbevegetseg,og Mirandanikkettilhvadetnåvarhansa.

Ietkortøyeblikkføltejegmegtåpelig,denparanoideektemannenikamuflasjeantrekksomspionererpåsin koneoghåndverkeren,menetteratBradhaddelagtfraseg listen,såjegMirandagliinniarmenehans,leggehodet bakoverogkyssehampåmunnen.Meddenenestorehåndenpressethanhoftenehennesmotseg,ogmeddenandre grephanenhåndfullavdetbustetehårethennes.Jegsatil megselvatjegskullelaværeåse,menjegklartedetikke. Jegbetraktetdemiminsttiminutter,såatBradskjøvmin koneframoverbordet,løftetoppdetmørkelillaskjørtet, tokavhenneetparørsmåhvitetruserogtrengteinni hennebakfra.JegsåMirandastillesegstrategiskoppved

bordetmeddenenehåndenpressetmotbordkantenog denandremellombenaforåhjelpehaminn.Dettehadde detydeligvisgjortfør.

Jegkrøpbakoverogsattemegopp.Dajegfanttilbake tilstien,tokjegavmeghettenogkastetopplunsjenmini enmørkvanndammedenoverflatesomkrusetsegivinden.

«Hvorlengesidenerdette?»spurtereisefellenminda jeghaddefortalthennehistorien.

«Littoverenuke.»

Hunblunketogbetsegiunderleppen.Øyelokkenehennesvarblekesomtørkepapir.

«Oghvahardutenktågjøremeddet?»spurtehun.

Detsammehaddejegspurtmegselvomheleuken.«Det jegharmestlysttil,»sajeg,«eråtalivetavhenne.»Jeg smiltemeddenginnumnemunnenminogforsøktemegpå etliteblunk,gahenneenmulighettilikkeåtromeg,men ansiktethennesvarlikealvorlig.Hunhevetderødligebrynene.

«Detsynesjegduskal,»sahun.Jegventetpåettegn påathunspøkte,mendetkomingenting.Blikkethennes varfast.Jegstirrettilbake,ogdetgikkoppformegathun varveldigmyepenereennjegførsthaddetrodd.Detvar eneteriskskjønnhet,tidløs,somomhunvarmotivetiet renessansemaleri.Såforskjelligframinkone,somsåut somomhunhørtehjemmepåforsidenavenkioskroman fra1950-tallet.Jegskulletilåsinoedahunlahodetpå skakkeforåfåmedsegdenutydeligemeldingenfrahøyttaleranlegget.Dehaddeakkuratkunngjortatdetvartid forboarding.

ClareMackintosh Jeglardeggå

OversattavUlrikFarestad

ClareMackintosh

Originalenstittel: ILetYouGo OversattavUlrikFarestad

Copyright©ClareMackintosh2014. FirstpublishedinGreatBritainin2014bySphere, animprintofLittle,BrownBookGroup.

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-49729-3

1.utgave,1.opplag2016

Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:RoyBishop/ArcangelImages Sats:Type-it,AS

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016

SattiSabon10/12ogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Prolog

Vindenpiskerdetvåtehåretoveransiktethennes,oghun stirreroppmotregnet.Sliktværfåralletilåforteseg;folk hasterbortoverglattefortaumedhakenedyptijakkekragene,ogbileneraserforbiogsprutervannpåskoenederes. Støyenfratrafikkengjørdetumuligforhenneåhøremer ennetparløsrevneordavdenskravleteoppsummeringen sombegyntemeddetsammeskoleportenbleåpnet.Ordene strømmerutavhamutenstans,ogavogtilblanderhan demogsnakkerfeilirenbegeistringoverdennenyeverdenenhanvokserinni.Hunfårmedsegnoeomenbestevenn;etprosjektomverdensrommet;ennylærer.Ogda hunkikkernedpåham,glemmerhunkuldensomsnorseg gjennomskjerfetogmåsmileaviverenhans.Guttengliser tilbakeogleggerhodetbakoverforåsmakepåregnet;de våteøyenvippenedannermørkeklumperrundtøynene.

«Ogsåharjeglærtmegåskrivenavnetmitt,mamma!»

«Såflinkduer,»sierhunogstopperforågihametgodt kysspådenfuktigepannen.«Kanduvisemegdetnårvi kommerhjem?»

Degårsårasktsomdekortebeinakanbæreham.Iden andrehåndenholderhunskolesekkenhans,ogdendunker motknærne.

Snarthjemmenå.

Billyseneskinnerpådenvåteasfaltenogblenderdem medfåsekundersmellomrom.Vedentravelveiventerde påenåpningitrafikken,oghunfestergrepetrundtdenlille håndeninniullvottenoggårsårasktathanmåløpeforå

holdetritt.Detlysehøstløvetermørknetogblittbrunt,og devåtebladeneklistrersegtilrekkverkene.

Dekommerinnienstillegateogskalbarerundeett hjørnetil,såerdehjemme.Detergodtåtenkepådenforlokkendevarmenderinne.Nåsomdeerisittegettrygge nabolag,slipperhunhåndenhansforåstrykevekknoen våtehårstråfraøynene,oghunlerdadesenderenkaskade medsmådråpernedpåbakken.

«Seder,»sierhunidetderunderdetsistehjørnet.«Jeglot lysetståpåfoross.»

Pådenandresidenavgatenliggeretrødtmursteinshus. Tosoverom,etbittelitekjøkkenogenhagemedmassepottersomhunalltidhartilhensiktåfyllemedblomster.Det erbaredeto.

«Førstemanntildøren,mamma…»

Guttenerfullavenergi,frahanvåknerommorgenen tilhanleggerhodetpåputen.Aldristårhanstille;alltidi bevegelse,alltidpåfarten.

«Komigjen!»

Detheleskjerpåetblunk;hunkjennertomrommetved sidenavsegidethansetterisprangmothuset,somomhan blirtrukketmotdenvarmegangenogglødenfraterrasselampen.Melk,kjeksogtjueminuttermedTV.Fiskefingre tilmiddag.Detteerrutinendeharfaltinni,oghanerikke enganghalvveisisittførsteskolesemester.

Bilenkommerfraingensteds.Dethvinerivåtebremser.Den dumpelydenavenfemårgammelguttsomtrefferfrontruten,snurrerrundtoglanderhardtpåasfalten.Hunløper etterham,kastersegforanbilen,somennåikkeharstanset.Såsklirhun,falleroglanderpådeutstraktehendene. Allluftenpressesutavlungene.

Detheleeroverpåetblunk.

Hunknelervedsidenavhamogprøverfebrilskåfinne pulsen.Rundthenneserhunsinegenpustblitilenhvit skyiluften.Hunsermørketsomdannersegunderhodet hansoghørersittegetskriksomomdeternoenandresom

skriker.Såserhunopppådenuklarefrontruten,hvorvindusviskernesendervannetihøyebuerutidenmørknende natten,oghunhylertilsjåførenhunikkekanse,hylerom hjelp.

Hunbøyersegoverdenlilleguttenforåvarmehammed kroppen,holderfrakkenåpenoverdembegge,slikatkantenesugertilsegvannetfrabakken.Hunkysserhamog trygleromathanskalvåkne,samtidigsomdetgulelyset rundtdemblirsvakereogblirtilentynnstråleidetbilen ryggervekkfradem.Motorenjamrerbebreidendedasjåførenprøveråsnuidensmalegaten,prøverto,tre,fireganger.Ihastenskrapersidenavbilenmotenavplatanlønnene somstårlangsveien.

Såblirdetmørkt.

førstedel

FørstebetjentRayStevensstovedvinduetogbetraktetkontorstolensin.Etavarmlenenehaddeværtbrukketioveret år,ogtilnåhaddehanværtpragmatiskogsimpelthenunngåttålenesegtilvenstrenårhansattiden.Mendahan komtilbakefralunsj,haddenoenskribletordet«defekt» medsprittusjpåbaksidenavstolen.Rayundretpåom bedriftsavdelingensnyeentusiasmeforskadevurderingville føretilathanfikkenny,elleromhanblenødttilåstyre Bristolpolitietskriminalavdelingfraenkontorstolsomga godgrunntilåbetvileautoritetenhans.

Rayrotetfrementusjidenøversteskrivebordsskuffen, sattesegpåhukogendretordettil«detektiv».Inesteøyeblikkblekontordørenåpnet,oghanreistesegrasktogsatte hettentilbakepåpennen.

«Å,Kate,jegskullebare…»Hanstansetdahanså ansiktsuttrykkethennes,ogsålahanmerketilordreutskriftenhunholdtihånden.«Hvaharduder?»

«EnpåkjørseliFishponds,sjef.Enfemårgammelgutter død.Sjåførenstakkav.»

Raystrakteuthåndenforåtaimotarketoglesteraskt gjennommensKatebleståendelittutilpassidøråpningen. Hunvarakkuratferdigmedvaktensin,oghunhaddebare værtiavdelingenietparmånederogholdtfortsattpåå finnesegtilrette.Menhunvarflink.Flinkereennhun trodde.

«Hvamedregistreringsnummeret?»

«Detbleikkenotert,såvidtvivet.Vaktpatruljenharsik-

retstedet,ogandrebetjentenopptarmorensforklaringnå. Hunerisjokk,somdusikkertskjønner.»

«Erdetgreitfordegåjobbesent?»spurteRay,menKate nikketførhanrakkåsnakkeferdig.Desmilteskjevttil hverandre.Beggevisstehvorgaltdetføltesålasegrivemed avadrenalinrushetislikeforferdeligesituasjoner.

«Greit,laossdra.»

Denikkettilgjengensomhaddesamletsegforårøyke undertaketvedbakdøren.

«Hei,Stumpy,»saRay.«JegtarmedKatetildødsulykkeniFishponds.Kandusjekkeomdetharkommetinnrelevantetterretningfradetområdet?»

«Skalsjekke.»Stumpytoketsistedragavrullingsen. KriminalbetjentJakeOwenhaddeblittkaltStumpyavkollegenesålengeatdetstadigvarenoverraskelsenårhans fullenavnblelestoppirettssalen.Hanvarenmannavfå ord,enmannmedmangekrigshistoriersomhanikkelikte ådele,oghanvarutentvilRaysbestebetjent.Detomennenehaddejobbetsammeniflereår,ogselvomStumpyvar kort,varhansværtsterkoggodåhamedpålaget.

ItilleggtilKatebestoStumpysteamavdenstødigeMalcolmJohnsonogDaveHillsdon,enung,entusiastiskoglitt ustyrligbetjent.Raysynteshanoftenærmetseggrensenfor detakseptablenårhanforsøkteåsikreendomskjennelse, mensammenutgjordedeetsolidlag,ogKatelærterasktav dem.HunhaddeenglødendeiversomfikkRaytilåsavne tidendahanselvvarenung,sultenbetjent,førsyttenår medpapirarbeidgjordehamslitenoglei.

KatenavigertedensivileCorsaeniretningavFishponds. Rushtrafikkenvarbegyntåtetne,oghunvarenutålmodig sjåfør.Huntutetnårdestoppetforrødtlysogstraktehals foråsehvasomskaptekølengerfrem.Heletidenrørtehun påseg:hundunketfingrenemotrattet,rynketpånesen, vredsegisetet.Hvergangtrafikkenbevegetsegigjen,lente hunsegforover,somomdettevillefådemforterefrem.

«Savnerdublålysogsirene?»spurteRay. Kategliste.«Kanskjelitt.»Detenestehunbrukteav sminke,vareyeliner,somnåvardrattlittutover.Demørkebrunekrøllenehangløstrundtansiktet,tiltrossforhårklypensomåpenbartskulleholdedempåplass.

Rayfisketfremmobilenforåringetildemhanmåtte ringetil.Hanfikkbekreftetatenhetenforulykkesetterforskningvarpåvei,atvakthavendepolitioverbetjent haddeblittinformert,ogatnoenhaddesendtbudetteroperasjonsbilen–ensværvarebilfullavtelt,nødlysogvarmt drikke.Altvarordnetallerede.Detvardetegentligalltid, mensomvakthavendeførstebetjentvardethansomhadde ansvaretisisteinstans.Oftebledetlittsmåkjeklingmed patruljenpåstedetnårkriminaletterforskernedukketopp forågranskeåstedetsomdealleredehaddegåttgjennom, mendetvarslikdetmåttevære.Allehaddeværtgjennom det–tilogmedRay,somhaddegåttsålitesommuligiuniformførhanbleforfremmet.

Hansnakketmedsambandssentralenogsafraatdevar femminutterfrastedet,menhanringteikkehjem.IstedetforåsifratilMagsnårhanbleforsinket,pleidehan åtakontaktnårhanensjeldengangkomhjemtilnormal tid.Detvarenlangtmerpraktiskløsning,medtankepåde langearbeidsdagenesomjobbenkrevde.

Idetderundethjørnet,sakketKatefarten.Rundt omkringpåveienstosekspolitibiler;lysenekastetenflakkendeblåglødoveromgivelsene.Lyskasterevarsattopppå trebentestativer,ogstrålenelysteoppdetfineduskregnet. Heldigvishøljetdetikkelenger.

PåveiutavstasjonenhaddeKatestoppetforåtamed segregnfrakkogbyttedehøyehælenemedgummistøvler. «Nytteforanmote,»sahunoglodahunkastetskoenei skapetogtrakkpåsegstøvlene.Raybryddesegikkestort omnoenavdelene,mennåskullehanønskeathanidet minstehaddetattmedsegenfrakk.

Deparkertebilenomtrenthundremeterfradetstore, hviteteltetsomvarsattoppforåbeskyttealleeventuelle

bevisermotregnet.Denenesidenavteltetvaråpen,og derinnekunnedeseenåstedsgranskersomstopåallefire ogsamletprøverfraetellerannetpåbakken.Lengerbort igatenstoendaenskikkelseibeskyttelsesdraktogundersøkteetavdesværetrærnevedveien.

DaRayogKatenærmetsegselveåstedet,bledestoppet avenungpolitibetjentsomhaddedrattglidelåsenpårefleksjakkensåhøytatdetknaptgikkanåskimteansiktethans mellomkragenogskyggenpåhatten.

«Godkveld,sir.Vilduseåstedet?Isåfallmåjegskrive degpålisten.»

«Neitakk,»saRay.«Hvorerandrebetjentendin?»

«Hanerinnehosmoren,»sabetjentenogpektemoten radmedsmårekkehus,førhantrakkseginnikragenigjen. «Nummerfire,»hørtedefrainnsidenavjakken.

«Herregud,forenbegredeligjobb,»saRaydahanog Kategikksinvei.«Jeghuskerengangdajegvaraspirant ogstoåstedsvaktitolvtimeripøsenderegn,ogsåfikkjeg kjeftfordijegikkesmiltetilførstebetjentenfrakriminalavdelingendahandukketoppklokkenåttenestemorgen.»

Katelo.«Vardetderforduspesialisertedegsomkriminaletterforsker?»

«Ikkeakkurat,»saRay,«selvomdetvarsiderveddet somfristet.Nei,detvarmestfordijegvarleiavåoverlate alledeviktigejobbenetilspesialisterogaldrifåfølgeensak helttilslutten.Hvorforvalgtedudet?»

«Littavdetsamme.»

Dekomtilhusrekkensompolitibetjentenhaddepektpå, ogKatefortsatteåsnakkemensdeletteetternummerfire.

«Jeglikerdemerseriøsejobbene.Mendetermestfordi jegkjedermeglett.Jeglikerdeetterforskningenesomerså kompliserteatdegirmeghodepine.Jegforetrekkervanskeligekryssordfremfordelette.Girdetmening?»

«Absolutt,»saRay.«Menjegharaldriværtgodtilåløse vanskeligekryssord.»

«Jegkanetknep,»saKate.«Jegskallæredegdeten gang.Herernummerfire.»

Denpentmalteinngangsdørenstopågløtt.Raydyttet denoppogropteinn.«Vierfrakriminalavdelingen.Kanvi kommeinn?»

«Vieristuen,»lødsvaret.

Detørketavsegpåbeinaoggikkinnidentrangegangen,forbienoverlessetstumtjener.Pågulvetvaretparrøde gummistøvleribarnestørrelseplassertpentvedsidenavet voksentpar.

Barnetsmorsattienlitensofaogstirretpåenblåskolesekksomhuntrykkettilsegifanget.

«JegerførstebetjentRayStevensfrakriminalavdelingen. Detvarfrykteligtriståhøreomsønnendin.»

Hunsåopppåhamogvikletsnorenpåsekkensåstramt rundthendeneatdenlagderøderennerihuden.«Jacob,» sahunmedtørreøyne.«HanheterJacob.»

Påenkjøkkenstolvedsidenavsofaensattenuniformertandrebetjentogbalansertepapirarbeidetifanget.Ray haddesetthamrundtomkringpåstasjonen,menhanvisste ikkehvahanhet.Hankikketpåskiltethans.

«Brian,kandutameddegKateutpåkjøkkenetogfortellehennehvaduharfunnetutsålangt?Jegvilgjernestille vitnetetparspørsmål,hvisdeteriorden?Dettarikkelang tid.Kanskjedukanlageenkopptetilhenneisammeslengen.»

Briansansiktsuttrykkrøpetatdettevardetsistehanønsketågjøre,menhanreistesegoggikkutsammenmedKate, sikkertforåsutreomhvorsjefetekriminaletterforskerevar. Raybryddesegikke.

«Beklageratjegmåstilleflerespørsmål,mendeter avgjørendeatvifårsåmyeinformasjonsommulig,såtidligsommulig.»

Jacobsmornikketutenåseopp.

«Stemmerdetatduikkekunnesebilensregistreringsskilt?»

«Detskjeddesåraskt,»sahun,ogordenesatteigang endaetfølelsesutbrudd.«Hansnakketomskolen,også… Jegslappbaretaketetsekund.»Hunvikletsnorenenda

strammererundthånden,ogRaysåatfingreneblebleke. «Detgikksåfort.Bilenkomsåplutselig.»

Hunbesvartespørsmålenerolig,utenårøpenoeavden frustrasjonenhunganskesikkertfølte.Raylikteikkeå pressehenneslik,menhanhaddeikkenoevalg.

«Hvordansåsjåførenut?»

«Jegkunneikkeseinn,»sahun. «Vardetflereibilen?»

«Jegkunneikkeseinnibilen,»gjentokhunmedmatt, uttrykksløsstemme.

«Detergreit,»saRay.Hvoriallverdenskullede begynne?

Hunsåpåham.«Kommerderetilåfinneham?Mannen somdrepteJacob?Kommerderetilåfinneham?»Stemmenbrast,ordenegikkioppløsningogbletiletlavtstønn.

Hunbøydesegforoverogpressetskolesekkenmotmagen, ogRaykjenteatdetstrammetsegibrystet.Såtrakkhan pustendyptogtvangfølelsenbort.

«Viskalgjørealtvikan,»sahan,samtidigsomhanforaktetsegselvforåhahenfalttildenneklisjeen.

Katekomtilbakefrakjøkkenet,etterfulgtavBrian,som holdtetkrusmedteihånden.«Kanjegfågjøremegferdig medforklaringen,sjef?»spurtehan.

Sluttåplagevitnetmitt, menerdu,tenkteRay.«Ja,takk skalduha…unnskyldavbrytelsen.Harvidetvitrenger, Kate?»

Katenikket.Hunsåblekut,oghanlurtepåomBrian haddesagtnoesomhaddeopprørthenne.Ometårellerså villehannokkjennehennelikegodtsomrestenavteamet, menhanhaddeikkeblittheltklokpåhenneennå.Hunvar ikkereddforåsidethunmente,detvisstehan,oghunvar ikkefornervøstilåsnakkeigruppemøter.Dessutenlærte hunraskt.

Degikkutavhusetogborttilbilen,utenåsinoe. «Gårdetbrameddeg?»spurtehan,selvomdetvaråpenbartatdetikkegjordedet.Kjevenhennesvarspent;fargen varbortefraansiktet.

«Altiorden,»saKate,menstemmenvargrøtete,ogRay innsåathunprøvdeåholdegråtentilbake.

«Hei,du,»sahanoglaarmenlittkeiteterundtskuldrene hennes.«Erdetjobben?»IløpetavkarrierenhaddeRay klartåbyggeoppenforsvarsmekanismemotettervirkningenesomfulgtemedslikesaker.Deflestepolitifolkhadde det–detvarderformanmåttetaallededrøyevitsenei kantinenmedenklypesalt–menKatevarkanskjeannerledes.

Hunnikketogtrakkpustendyptogskjelvende.«Beklager,jegpleierikkeåreagereslik,detloverjeg.Jegharvært bortidrøssevisavdødsulykker,men…Herregud,hanvar femårgammel!FarentilJacobvillevisstnokikkehanoe medhamågjøre,sådetvarbarehamogmoren.Jegkan ikkeforestillemeghvahungårgjennomnå.»Stemmen brast,ogRaykjenteatdetstrammetsegibrystetigjen.Forsvarsmekanismenhansvaravhengigavathankonsentrerte segometterforskningen–omdekonkretebevisenei saken–ogikketenkteformyepåfølelsenetildesomvar involvert.Hvishanskulleprøveåforestilleseghvordandet varåsesittegetbarndøiensegnearmer,villehanikke væretilnyttefornoen,særligikkeJacobogmoren.Uvilkårligmåttehantenkepåsineegnebarn,oghanfikken irrasjonelltrangtilåskyndeseghjemogsjekkeomdebegge vartrygge.

«Unnskyld.»Katesvelgetogsmilteforlegent.«Jeglover atjegikkealltidskalreageresånn.»

«Du,deteriorden,»saRay.«Viharallehattslikereaksjoner.»

Hunhevetbrynene.«Tilogmeddu?Duvirkerikkesom denfølsommetypen,sjef.»

«Jegharminestunder.»Rayklemteskulderenhennesog trakktilsegarmen.Hankunnefaktiskikkehuskeåha gråttpåjobben,mendethaddeværtnærepå.«Klarerdu deg?»

«Jegklarermeg.Takk.»

Dadekjørtevekk,såKatetilbakepåstedethvoråsteds-

granskernefortsattvarifullsving.«Hvaslagsjævelkjører nedenfemårgammelguttogstikkerav?»

Raynølteikkemedåsvare.«Deterdetviskalfinne ut.»

Jegharikkelystpåte,mentarimotkrusetlikevel.Med beggehendenerundtdetbøyerjeghodetoverdampentil jegskåldermeg.Smertenprikkerihuden,følelsenforsvinnerfrakinneneogøynenesvir.Jegkjempermottrangentil åtrekkemegunna;jegtrengerdennenummenhetenforå glemmebildenesomstadigsvirrerihodet.

«Vilduhanoeåspise?»

Hantårnerovermeg,ogjegvetatjegburdeseopp,men jegorkerikke.Hvordankanhantilbymegmatogdrikke somomingentingharhendt?Jegkjenneratjegblirforferdeligkvalm,ogjegsvelgerunnadenbeskesmaken.Han klandrermegfordetsomskjedde.Hanharikkesagtdet, mendettrengerhanhellerikke.Deterlettåsedetiøynene hans.Oghanharrett–detvarminfeil.Viburdehatatten annenveihjem,jegburdeikkehapratet,jegburdehastoppetham…

«Neitakk,»sierjegstille.«Jegerikkesulten.»

Ulykkenspillesavkontinuerligihodetmitt.Jegprøver åpauseden,menfilmenlarsegikkestoppe:kroppenhans smellermotpanseret,igjenogigjen.Jegløfterkrusetmot ansiktetendaengang,menteenharkjølnetogvarmerikke hudennoktilatdetgjørvondt.Jegkanikkekjenneat tårenedannerseg,menjegserdefeitedråpenesomsprekkernårdetrefferknærnemine.Jegserdemtrekkeinni jeansen,ogjegskrapermedneglenpåensøleflekkpålåret.

Jegkikkerrundtmegirommetidettehjemmetjeghar bruktsåmangeårpååskape.Gardinenejegvalgteforå

matchemedputene;kunstenpåveggene,somjegdelvishar lagdselv,delvisforelsketmegiogkjøptpågallerier.Jeg troddejeglagdeethjem,mendetblealdrimerennethus.

Håndengjørvondt.Jegkankjennepulsensomhamrerrasktihåndleddet.Dennesmertenerkjærkommen.Jeg skulleønskedetgjordemervondt.Detvarmegbilenskulle hatruffet.

Hansnakkerigjen. Politieteruteogleteretterbilen… vitnervilblietterlystiavisene…detkommerpånyhetene…

Rommetsnurrerrundtogjegfokusererpåstuebordet, nikkernårdetvirkernaturlig.Hangårtoskrittmotvinduet,såtilbake.Jegskulleønskehankunnesetteseg–han gjørmegnervøs.Hendenemineskjelver,ogjegsetterfra megdenurørteteenførjegmisterden,menporselenetklirrermotbordet.Hanserfrustrertpåmeg.

«Unnskyld,»sierjegogkjennerenmetallisksmakimunnen,førjegskjønneratjegharbittgjennominnsidenav leppen.Jegsvelgerblodet.Jegvilikketiltrekkemegoppmerksomhetvedåbeometpapirlommetørkle.

Altharendretseg.Livetmittbleendretisammeøyeblikk sombilenskledoverdenvåteasfalten.Jegkansealtklart ogtydelig,somomjegstårvedsidenavogserpå.Jegkan ikkefortsetteslik.

Dajegvåknervetjegførstikkehvaslagsfølelsedeter.Alt ersomfør,oglikeveleraltannerledes.Også,førjegrekker ååpneøynene,blirhodetfyltavstøy,somfraetunderjordisktog.Ogsåerdender;denlivaktigefilmensomjegikke klareråblikvitt,ikkeklarerådempe.Jegpresserhåndflatenemottinningeneforåseomjegkanstansebildenemed råmakt,mendefortsetteråkomme,klareograske,som omjegvillehaglemtaltutendem.

PånattbordetstårvekkerklokkenavmessingsomEvega megdajegdroforåstudere–«Hvisikke,kommerdualdri tilårekkenoenforelesninger»–ogjegblirsjokkertdajeg seratdenalleredeerhalvelleve.Smertenihåndenblirover-

skyggetavenhodepinesomblendermegnårjegrørerfor rasktpåhodet,oghverenestemuskelverkernårjegreiser megfrasengen.

Jegtarpåmeggårsdagensantrekkoggårutihagenuten ålagekaffe,selvommunnenersåtørratdetertungtå svelge.Skoenefinnerjegikke,ogfrostensvirunderføttene nårjeggårovergresset.Hagenerikkestor,menvinteren erpåvei,oginnenjegkommertildenandreenden,harjeg ikkelengerfølelseitærne.

Detlilleatelieretihagenharværtmitttilfluktsstedde sistefemårene.Fortilfeldigforbipasserendeserdetnok utsometvanlighageskjul,mendeterhitjegkommerfor åtenke,arbeide,unnslippehverdagen.Påtregulvetligger leirklumpersomharfaltfradreieskivensomerplassert midtirommet,slikatjegkangårundtdenogbetrakte arbeidetmedetkritiskblikk.Påtreavveggeneiskjuleter detslåttopphyllerhvorjegplassererskulptureneminei etslagsordnetkaossombarejegforstår.Derståruferdige arbeider,hererdesomerbrent,menikkemalt,ogderstår desomerklaretilåblifraktettilkundene.Hundrevisav enkeltverker,menhvisjeglukkerøynene,kanjeglikevel kjennehverenkeltformunderfingertuppene,føledenvåte leirenmothåndflatene.

Jegtarnøkkelenfragjemmestedetundervinduskarmen ogåpnerdøren.Deterverreennjegtrodde.Pågulvetliggerdenødelagteleirensomettettteppe.Runde,halvepotterenderisinte,taggetekanter.Trehylleneertommealle sammen,altsomlåpåarbeidsbordeterfeidpågulvetog desmåfigureneivinduskarmenerblitttilugjenkjennelige skårsomglinserisolen.

Veddørenliggerenlitenkvinnefigur.Jeglagdehennei fjor,somendelavenseriemedfigurerforenbutikkiClifton.Jegønsketåskapenoevirkelig,noesomvarsålangt fraperfeksjonsommulig,mensomlikevelvarvakkert.Ti kvinnerlagdejeg,hvermedsineegnedistinkteformer,sine egneklumper,arrogskavanker.Somforeleggbruktejeg morenmin,søstrenemine,jenterfrakeramikkurset,kvin-

nerjegsåiparken.Dennefigurenerløseligbasertpåmeg selv.Ingenvillehakjentmegigjen,mendeterlikevelmeg. Brysteterlittforflatt,hoftenelittforsmale,føttenelittfor store.Detfloketehåreterfestetienknutebakinakken.Jeg bøyermegnedforåløftehenne.Førsttroddejeghunvar intakt,menidetjegberørerhenne,kjennerjegleirenrøre segunderfingrene,ogjegholdertoødelagtebiter.Jegserpå demogkasterdemsåhardtjegkaniveggen,ogdeknuser iørsmåbitersomdryssernedpåarbeidsbordet.

Jegtrekkerpustendyptogslipperdenlangsomtut.

Jegvetikkehvormangedagersomergåttsidenulykken, ellerhvordanjegharklartåkommemeggjennomuken. Detfølessomjegtråkkerisirup.Ogjegvetikkehvadeter somfårmegtilåbestemmeattidenerinne.Mendeterden. Jegtarkunmedmegdetjegfårplasstilireisevesken,for hvisjegikkedrarnå,kommerjegaldritilåklaredet.Jeggår rundtihusetpåmåfåogprøveråforestillemegatjegaldri skalværeherigjen.Tankenerbådeforferdeligogbefriende. Kanjeggjøredette?Erdetmuligågioppettlivogbegynne påetnytt?Jegmåprøve.Deterdenenestemulighetenjeg hartilåkommemeghelskinnetgjennomdette.

Laptopenerpåkjøkkenet.Deninneholderbilder,adresseroganneninformasjonsomjegtenktejegvilletrengeen dag,utenatjeglagretdenandresteder.Jegharikketidtilå tenkepådettenå,såjegleggerdenivesken,selvomdener storogtung.Nåerdetikkemyeplassigjen,menénsistebit avfortidenminmåjeghamedmeg.Jegtarutengenserog noenT-skjorterforågjøreplasstiltreesken.Underlokket avsedertreliggerminnene,lagpålag.Jegåpnerdenikke –jegvethvasomerder.Dagbøkenesomjegførtesporadisk oppgjennomtenårene,medutrevnesiderderjegangret pådetjeghaddeskrevet.Enmassekonsertbillettersamlet medenstrikkrundt.Vitnemålet.Avisutklippframinførste utstilling.Ogfotografieneavsønnenjegelsketsåhøytat detikkeskulleværtmulig.Dyrebarefotografier.Såfåiforholdtilhvorgladjegvariham.Detersålitesomerigjen

avhamiverden,avhamsomvarmidtpunktetiminegen verden.

Deterumuligåståimot.Jegåpnereskenogholderopp detøverstefotografiet:etpolaroidbildetattavenelskverdigjordmorsammedagsomhanblefødt.Hanerenliten, rosaklump,knaptsynligunderdethvitesykehushåndkleet.

Påbildetholderjegarmenepåenlittklønetmåte,somalle nybaktemødre,ogjegeroverveldetavkjærlighetogutmattelse.Dethaddegåttsåfort,værtsåskremmende,såulikt allebøkenejeghaddesluktmensjegvargravid.Plutselig klarerjegikkeåpuste,ogjegleggerbildettilbakeogstappereskenireisevesken.

Jacobsdødsfallerforsidestoff.Overskrifteneskrikertilmeg frabensinstasjonenjegpasserer,frabutikkenpåhjørnetog frakøenvedbusstoppet,hvorjegstillermegsomomjeger enheltvanligperson.Somomjegikkeerpåflukt.

Allesnakkeromulykken.Hvordankunnedetskje? Hvemkanhagjortdet?Hvergangbussenstopper,kommer nyepassasjererpåmednyerykter,mersladdersomflyter overhodenevåre.Denerumuligåunngå.

Detvarensvartbil.

Detvarenrødbil.

Politietkommertilåarresterenoensnart.

Politietharingenledetråder.

Enkvinnesittervedsidenavmeg.Hunåpneravisen,og plutseligerdetsomomnoenpressermotbrystetmitt.Jacob stirrerpåmeg;øynenehansbebreidermegforatjegikke beskyttetham,foratjeglothamdø.Jegtvingermegselv tilåsepåham,ogdetsnørersegihalsen.Synetblirtåkete, ogjegklarerikkeåleseordene,mendeterikkenødvendig–jegharsettforskjelligeversjoneravdenneartikkelenihverenesteavisjeghargåttforbiidag.Sitatenefra sørgendelærere,beskrivelseneavblomstenevedveikanten, rettensundersøkelseavdødsfallet,somalleredeeravsluttet. Etannetbildeviserenkransmedgulekrysantemerpåen altforlitenkiste.Kvinnenuffersegogbegynneråsnakke,

mesttilsegselvtrorjeg,menhuntenkerkanskjeatjeghar enmeningomsaken.

«Erdetikkegrusomt?Ogsålikeførjul,da.» Jegsieringenting.

«Tenkåkjøresinveipådenmåten.»Hunuffersegigjen. «Menguttenvarfemårgammel,»sierhunvidere.«Hva slagsmorlaretsålitebarnkrysseveienalene?»

Jegklarerikkeåholdedettilbake–jegslipperutet klynk.Plutseligrennervarmetårernedoverkinnenemine ognedpåpapirlommetørkleetsomkvinnendytterforsiktig innihåndenmin.

«Stakkarsliten,»sierkvinnen,somomhunviltrøsteet barn.JegskjønnerikkeomhunmenermegellerJacob.«Du kanikkeforestilledegnoesånt,kanduvel?»

Mendetkanjeg,ogjegvilsågjernesidettilhenne.Uansetthvahunforestillerseg,ervirkelighetentusenganger verre.Hunfinnerfremendaetpapirlommetørkle–krøllete, menrent–ogblaromiavisenforåleseomtenningenav julelyseneiClifton.

Jegtroddealdriatjegskulleflykte.Jegtroddeikkejeg skulletrengeågjøredet.

JessicaCornwell Slangeskriftene

OversattavEve-MarieLund

JessicaCornwell Originalenstittel: TheSerpentPapers OversattavEve-MarieLund

FirstpublishedinGreatBritainin2015byQuercusEditionsLtd, 55BakerStreet,7thFloor,SouthBlock,LondonW1U8EW

Copyright©2015byJessicaCornwell

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-45704-4

s.190:Sitatetfra«Salomé»avOscarWilde,oversattEve-MarieLund.FraDen norskeOpera&Ballettsoppsetning.1998.S.228manus,s.328original.Sitatfra Tsjekhovs«Måken». Måken,oversattavKjellHelgheim,iAntonTsjekhov:Fire skuespill,SolumForlag,Oslo2004,s.21s.279manus,s.395orig.ogs.326manus, s.455orig:Fra«TitusAndronicus»eroversattavErikBystad,1995,Aschehoug 1996s.342,orig.s.476.SitatfraShakespeares«Othello»,Akt5,Scene1,oversatt avErikBystad,Aschehoug1996.

1.utgave,1.opplag2016

Illustrasjoner:©JamieWhyte Omslagsdesign:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:iStockphoto Sats:Type-itAS,Trondheim2016 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016 SattiBemboogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvaroginndragning, ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

PRELUDIUM SKOG

Detkanplutseligskjeatenungkvinneisinungdomsfyldeforstårat hunhargåtttilsengsmeddjevelen.Hanvilsettedypesporihenne.

Hennesmunnvilværefastfrosset,uteavstandtilåsietordimot ham,tilåuttalehansnavnpånoespråk;hanvilalltidovervåkehenne ogvitnemothenneimangeskikkelser,slikathunaldriskalglemme athanhartatthenne.Duharhørtomdissehendelsene.Noengangerviserhansegsomendrage,etenormt,skjelletebeistmedklør avstål,menshanandregangervelgeråopptreigeiteham,enekkel, styggskapningmedhornogkløvetfot,mensomoftestkommerhan somenmann.

Skjønnheterstoffethanforetrekker,hansfavorittkostyme. Idenneungekvinnenstilfellehørerhunlydenisøvneogfamleretterham,menhanerborte.Hunsnursegisengen,kroppenvil ikkevåkne,menhunhørerdetlikevel–endempetstønningidypet avhuset.Hunstrekkersegettermorgenkåpensomhengerpåhjørnetavsengegavlen,snordebareskuldreneinnisilkesomglirover kragebenet,oransjekoi-fiskersvømmerlangsryggraden.Hungår barbenttilsoveromsdørenmenshunknyttersilkesnorenrundtlivet. Hunhørermusikk– musikkfraførsteetasje? Hanerborte,selvom kroppenhansharsatttungtavtrykkilakenene.Hanmåhabeveget segstille,forikkeåvekkehenne, menlikevel –disselydenebæreri segnoemerkverdigdyrelignende.Hunhøreretskrik,ogsåetgjentattrop,somenklage,ogdetskremmerhenne.

«Maco? Hvorerdu?»spørhunutidensvartekorridoren,bruker detgamlekjælenavnet.Hunspørigjen.«Maco?»

Detkommerikkenoesvar.

Deterhanshus,etslagsarbeidsstudio.Detilbringerhelgeneher, ogdetersværtvakkertidagslys,iskyggenavenklyngeeiketrær.Ei-

endommenerdeltavenbekkogvakre,labyrintiskehager.Omnattenføleshusetannerledes.Etteratdeterblittmørkt,likerhunikke ågåutogberomathanlåservinduene.«Deterfornærbyen,»forklartehunførst.«Detfølesikkesåtrygtsomvirkeligutepålandet.»Hanloavdetteogsvarte:«Menskogen,skogenerdavirkelig nok.»«Menikketrygg.»Sådetvardet.Hvernattdetilbragteihuset, medførterutinemessiglåsingavdørerogvinduer.Nåspeiderhun gjennomkorridoren,vindueneerdekketavtettegardiner,luftener varmogstille,nei,hunlikerikkeathanerborte.

«Maco?»

Hungårrasktgjennomdenteppebelagtegangen–teakpanelerpå hverside,medutskårnealkovertilbokhyller,envindusbenkmed puter–tiltrappen.Altersomdetvar,nedtilførsteetasjegjennom detflislagtekjøkkenetmedskinnendeflater.Keramikkfrasørpynterfargeriktopppåveggene.Blåslottogguleåkrer.Tykkepenselstrøk.Tørketpaprikaogchilierbundetfasttillufteventileneover komfyrenogerblittrustfarget.Spekepølserstårfremmeienflettet kurv.Friske,storehagetomater,overmodne,klaretilåkuttesoverpå midtenogknusesogspisessammenmedgammeltbrødommorgenen.Hunstøttersegtilkjøkkenøyaavtremidtirommet,bygdsom enskjærefjel. Hør. Hanharsattpåenplateistuen,noeHarlem-jazz, tykke,fiolettetoner–menlikevel, denlyden.

Denunderlige,utenomjordiskelyden.

Igjenhørerhundet. Enlav,dempethulken. Kanskjeetdyrsomuler inatten?Ellerharhankanskjefalt?

Hungårbortoverenmørkkorridorsomførerbortfrakjøkkenet. Forbispiserommet,røykerommet,tildenkantenavhusetsomvendermotbakhagen,rose-ogasaleabuskene.«Noenavdisseerfemti årgamle,»fortaltehanhennestoltdahanvistehenneeiendommen førstegang;lothåndenglinedmotkorsryggenhennes,skjøvhenne fremover,bøydesegnedogbethenneiøret,oghunføltedraget avstyrkenhans,enslagsopiumsomblandetsegmedroseduftenfra hagen.Hunantedetsomenvindsomnærmetseg,forandringen hunhaddelengtetetter,derblantplanteskulptureneihagene,defalleferdigesteinmurene,desmåfontenene,dekrypendepeonene.

Frastuenblirlydensterkere,klarere;føttenehenneserlydløsemot gulvet,hungårbestemtnå,meddirrendesanser– Hvorerdet?Hvor erhan? Lysetstårpåiarbeidsrommet,ettreningsstudiohanhargitt

hennetilkoreografi.«Jegvilatduskalføledegfriher,atduskal danse.Jegelskeråsedegdanse.»Hansatteoppfirespeilirommet,og montertebarrerpåveggenesomhunkanbrukenårhunerhosham.

Hunkjennerenbris,ogblirbekymret–ståretvinduåpentet sted?

«Maco?» spørhun.«Eraltiorden?»

Menhanerikkederdadørengåropp.

Bruneflekker,malingsølpålysbambus.Hunregistrererdråpene somskimrendemønstre,enhakkendehostesomsmellerhøyerei ørenehennesenntrommer,krutteksplosjonersommunnerutiet mattdunk,hamringenfrahjertetetterhvertsommerkeravbrunt blirtilensumpavgørr,smurtutoverspeileneiarbeidsrommetser hunrefraksjoneravetblodbad.Enufrisklukt, råttenfiskogurin,hun ståroverdenjamrendeskapningen,jentungensbrysterersåvidtbegyntåformes;flekkersiverutoverhudensomsaftenfraetgranateple,følgerdestrammevenenelangshalsen,lekkerframunnentil øreskjellet.Hunstønnerogbrekkersegoggurgler,menkanikke snakke;kroppengjennomgårlydensbevegelser,selvomforstanden harforlatthenne.Hunharfalt,prøverådekkeansiktet,ogliggerder menshendenefortviletprøverådekkenakenheten,lukkedeøyne, tårerrennernedoverkinnene.Kvinnenfallerpåknevedsidenav henne.Hunskyverjentungenoverpåsidenslikathunikkekvelesavblodet,trekkeransiktetfremoverogholderhennedermens jentaynkerseg,kroppenerforsvaktilåkjempe,blodetstrømmerfra munnenognedpådetpolertebambusgulvet,mensbildetgjengisi defirespeileneiarbeidsrommet.Hunskyverhåretbortfrajentasansikt,prøveråfjerneblodet,menskadenerendeløs.Enbitavkjøtt, kuttetvedroten,såkastettilside.Forståelsenkommermedenvoldsomkvalmebølge. Detuhyretharskåretuttungenpåhenne. Hunhører enbevegelsebakseg.Merkeratøynenehanshvilerpåhenne.

«Ringettersykebil,»sierhunbydende.Utenåsnuseg.

«Hvorfordet?»

«Ringettersykebil.Nå.»

«Jegvillevisedeg,»sierhanfradørenmenshantørkerhendenepå etkjøkkenhåndkle.«Hvajeggjør.Deterenkunstform,minelskede. Deterenkunst.»

FØRSTEBOK

Fragmentering

ÅFøbus!Åpytiskekonge!SomPhilomelahylteograste!Å! roptehun!Å!Å!DahunhørteSvalenshenrykkelsederden sattmellombjelkeneipalassetstakogkjentehardheteninebbet. Å!Å!Hanhargjortmegstum!Mendahunhangdirrende iluften,visteApollonåde,ogsa:«DuFuglsomengangvar jomfru,skrivdinetårerieikebladeneiskogkanten.Søkdemsom kallesSibylle,fordekjennertilmørket,ogdekjennertillyset, ogingentingsomharværtforut,ogingentingsomkommertilå bli,skalværeukjentfordem.»OgderforsiesdetatNattergalen byggerinærhetenavvissegrotter,ogdetsiesatSibyllenkjenner dissefuglenessang.

RexIlluminatus, Tingenesalkymistiskehistorie1306e.Kr.

Isorteringsrommetidenbortesteendenavklosterettasterbibliotekareninnensikkerhetskode.Hanhasterforbietarkivskapavrubinfargetteak,medskuffersåtynnesomenkeltkort,ogsetterrespektfullt nedfartengjennomdetoffentligeleserommet.Dererdensvartemarmorstatuenavengammelmannsomholderenbok,stiltoppved sidenavJomfruenogenurneavtinn.Eiketrehyllerfulleavødelagte bokryggerfragulvtiltak.Enøvrebalkongsomnåsviaflerevaklevornetrapper,ogsommanklatrerendahøyerepåvedhjelpavenstige somstøttesmotbøkene.Bakdetteerdetendaendør,somførertilen indrehelligdom.Denavstengtekjellerenderdelagrermiddelaldermanuskripterfraklosteret.Hanstanserbråttvedvaskestasjonen.

«Dumåvaskehendene,»sierbibliotekaren.«Bokenersværtskjør.»

Jeggjørsomjegblirbedtom.

Bibliotekarensøyneerfuktigelangskantenogglassaktigebaklange dådyrvipper.Kinneneerrynketeoghåretglattetmothodebunnen. Påringfingerenharhanenenkelgifteringavgull.Pådenandrehåndenvåpenettilenfinfamilie,enkroneiobsidianmottweedjakkenog denblåskjortenmedkanter.Dajegerferdig,stikkerhanhendenei detskåldhetevannet. Etfastritual. Jegkanlukteham,røkelsenogden friskesåpen,støvet.Hanharikkemåttetlideforrikdom.Jegbeundrerskulderlinjenhansmenshangårforanmeg;hvorsterkhanmåha værtisinungdomdahanbygdedettestedet,slikhanfortaltemegi begynnelsen,dadefikkdyreneutavdissemiddelalderhallene,flyttet eseletoglammetsamthusokkupantene,oggjenoppbygdeklosteret; ja,mannenerstoltavsittlivnårhandelerhemmelighetenmedmeg.

Kjellerenerverkenbredellerhøyhvelvet.Denerubehageligog fuktigogikkeuliketforhørsrom.Feiltemperaturforoppbevaring avbøker,sukkerjeg,mendeteriallefallikkenoelyssomslipper

inn.Enavfukterbrummerhøytvedinngangen,etforgjevesforsøk pååløseproblemetmedluftfuktigheten.Skarpe,elektriskelyspærer kasteretsykelig,blektlysoverdettelikhusetformeningsløseminner,klosteretsegensamlingavdetantikvariskeogverdslige.Klager ogsmåkjeltringer.Regnskapsbøkeroginventarlisterforhvete.Noen erstørreennetatlas.Andremindreennenlommeparlør.Bokenjeg undersøkteiforrigeuke–medenvissirritasjon–bestoavinnkjøptil religiøsefestopptogfra1468til1532. 1487…Kjøptetotrompeterogen skrangle,tolvreales. Altmerketmedtall.Dobbelttallencentimeterfra hverandre. 121534.768519. Overdettevareneldreformfornotasjon,somerfalmetinniskinnet.Ingenavdissevarisærliggodforfatning,mendeerikkemittansvar.Jegfortellerbibliotekarenomogom igjenatvellumeretorganiskmateriale,lagetavdyrehud,ognårdet blirstrukketogtørketforproduksjon,blirdettrukketetterlinjenei dyrekroppen.Hudenglemmeraldriformenpåmusklene,hvorben, hjerteoghodesatt,noesomresultereriatpergamentetkrøllerseg.

Dennaturligespenningenihudendefinererspenningenihverside, slikatnårpergamentblirforvarmtellerkaldtellerfuktigellertørt, bevegerdetseg.Idenforstanderbøkenesværtså levende.Virestaurerer demvedåbrukevarmeogforsiktigpressforåfåhudenetilåslappeav, girdemanledningtilågislipppåtraumatiskeminner. Demåbehandlessompustende,levendevesener,ikkestablesoppåhverandresomhodeskalleribenhus.Manskaderdemvedåutsettedemforelementene. Avfukteren eretkompromiss,mendenerikkenok.

Bibliotekarennærmersegnervøst.Midtoveretlitearbeidsbord dinglerenskrivebordslampemellomtotrekanteravtresomstøtter omslagettiletåpentmanuskript,tyktoggjennomtrukketavvann. Jegtaravmegkåpenogleggerdenframegpåstolensomerskjøvetinnmotveggen.Trekkerhåretbortfraansiktetmedspenner.Da bibliotekarenseruttrykketmitt,senkerhanskuldrene.

«DeførstesamlingeneerendelavenTimebok,»sierhan.«Men stilenforandrersegbråtther.»

«Denharværtfrossen.» Sepåalleflekkeneettervann.

«Defantdenisnøen.»Hanplukkerunnskyldendepåmansjettknappenesine.

«Ogdutenkteikkepååsendedenretttilkonserveringsavdelingen?Javier,duskulleikkehabedtmegkommehit.»

Detkommerenklaprendelydframunnenhans.

Meaculpa! Hanleggersegflat:«Forvirringenerminskyld…da vimottokdettemanuskriptet,varjegparalysertavulykke!Jegkunne ikketenkeklart,slagetrammetmegsådyptihjertet.Jegbaientime førjegklarteågjørenoe…jegvarsåforferdetoverhvajegharfunnet…»

Hankrympersegitweeden.

«Vierdeførstevitnene…»Bibliotekarenstrekkerutenarmog vendersideneiboken.

Deknokletefingrenegliropptildetbortestehjørnet.«Boken erblittødelagt!Pådetgrusomste!»klagerhan.«Devarsværtgrusomme!Seher,hvordeharkuttet,dissefirearkeneeravetannet pergament…»Bibliotekarenmysermotboken,stikkernesennesten heltnedimanuskriptet.«Dehartattalt,bortsettfraettblad!»

Folioarkskåretutiallhast,medmoderneverktøy.Renekutt. Detteer enmassakre.Éngyllenside,deandrerevetut. Ethardt,brutaltkutti hjertetavmanuskriptet.

«Tarjegfeil?»Bibliotekareneråndeløs.«Erdetgresk?Somskjuler segder,undergullet?Kanskjeharjeginnbiltmegbokstavene?Øynenemine…synetmittspillermegpuss…Kandu…Kandufortellemeghvaduser?»

Etspøkelse.Såvidtsynligpåsiden. Jegsernærmereetter.

ErdetenAlpha?EnOmega?Lyseflekkeravgjenkjenneligbokskrift? Underenlatinskgotiskbokstav? Øyneneminelesergrådig,munnen eråpen,jegfølerattungenblirtungmensjeggårlangsbokstavene. Jegblunkerogserigjen.Ogsåfårjegtakidet.Detultimatebeviset: RexIlluminatus. EtnavnjegførstsåskrevetimargenpåenalkymistiskboksombleoppdagetiLondoni1872vedetprivateiendomssalgiKensington.SelvebokenvarutgittiLeipzig,ennyutgaveav dentyskealkymistenBasilValentines OmOldtidensStoreStener fulgt avallegoriskeillustrasjonermedtittelen«DeTolvNøkler».Overden ellevtenøkkelenhaddeenekspertpåtemaetskriblet «Ogslikvar transmutasjonendenudødeligeRexIlluminatusoppnådde», medenpil sompekermotValentinesmaksime: «Hvismanbarefjerneruvitenhetensslørfraøynene,vilmansedetmangeharsøkt,menfåharfunnet.» På sidensomliggerforanmeg,herjegstårvedsidenavklosteretsbibliotekar,bevitnerjeghanssignaturibladgull,maltoverspøkelsene avgreskebokstaver. ResteravenIlluminatus-palimpsest. Enhåndskrift

overenannen.Rødesporavhjortifuktigleire.Gamleord,melkehviteoghalvglemte,engravhaugsvøptigull.

«Duerheltblek,»sierbibliotekaren.Hantrekkerenstolborttilmeg. Brettoppermene.Stillinnlampenoverdeg.

«Vimåstabiliserepergamentet.»Jegforbannerskjelvingenistemmen,tørrheten.Jegtarkameraetoppfravesken. Ingenblits.Barefange detsomerder.Registrerealt. «Picatrixkommerogtarmedsegboken tilkonserveringsavdelingenvedUniversitetetfordeBaleariskeØyer. Detmåtørkesskikkelig;ogderharviutstyrtildet.»Vifteravlilla muggslukerdegylnemargeneiboken,sprersegsomenpestinni hjertetavbokstavene.Enenesteilluminasjon,liten,medtekstunder, letteriperpåsidenunderbokstavene…Mallorcanskeløkker,laget lokaltpåøya. Skriftenfalmer.Skjøreverdigris-pigmenter,oppsvulmingienkelteområderhengersammenmedatdetnyligerblittutsattforvann, hjertet mittsynker. Vått,temmeligkritisk,isenharhattlettforåsmelte.

«Detblirendelpapirarbeid–tillatelser,lovpålagteformaliteter. Jegblirhermedmanuskriptettilviharpassendetransport.Nårvi harfåttbragtdettilvåravdeling,vildufåkontinuerligtilgangunder konserveringsperioden,ogvivilbedegomhjelptilådokumentere hvoroghvordandennebokenblefunnet.Dutrengerikketafarvel meddenidag,selvomdenforlaterdettestedet.Nårvierferdige medden,vildenblileverttilbaketildeg.»

Jegfortsetterundersøkelsen.

«Detkantafemellerseksdageråfjernefukten…hvisikke lenger…» Brennemerkerlangskanteneavtekstblokken,ogvoks…Bivoks…ikketalg…deterspredtoverhelevellumen,sådetblesannsynligvis oppbevartienkirkeellerhosenrikfamilie.Sterkbakterieinfeksjon–saueskinnsinnbindingengårioppløsning–1500-kanskje1600-tallet,trepermer,deneneknekt.Utsmykketspenneoglåstyderpåbarokken,forgylling påpermen…ørsmåmønstre.Pergamentbifolia,myeeldre,glansetpåbegge sider,strøkavforgyllingogjerngallusblekk…sterktsammenkrøllet,tanninerfralæromslagetharflekketdeførsteogsistesideneiboken.Lagringsstedetharikkeværtforseglet,ogustabilt.Iskaldtomvinterenogsværtvarmtog fuktigomsommeren.Demestverdifullesidenemangler,antattstjålet.Idet heletatt, sukkerjeg, enkatastrofe.

Menandretingerjegsikkerpå. Ikkefortellhamhvadeter. Navnetspinnerrundtihodetmitt.

JegparkererbilenlikenordforlandsbyenValldemossa,langsden østreveientilEremitasjenforDenhelligetreenighet.Dehartatt bokenmedsegtiluniversitetet,menjegavsloåblimed.Kjemikerne viltasegavden,oginspektøren.Folkmedriktigekspertise.Bokdoktorer.Kirurger.Riktigepigmenterogkjemikalierogmaskiner. Riktigeskalpellerogluftfuktereogmagneterogvekter.Jeggårsom enrasende,foråbrenneutenergien.

Åkommesånær,bareforåmistedetmestverdifulle. TenkpåHarold Bingley,godogvarmpåkontoretsittiBelgravia. HerpåPicatrixervi naboermeddronningen. Enidiosynkratiskplasseringavetkontor,langt frarelevantebibliotekerogmuseer,mendetvardetsombleforetrukketavvårgrunnlegger,sidendetliggernærmestfavoritthotellet hans,selvomviikkeserham.BareHaroldBingleyhardetprivilegiet.Hvakommerhantilåtro? Viharfunnetakkuratdetduharlett etter,menikkevedegenhjelp. Enforferdeligstorm,engammelkirke, enflokkmunkersomslukkerenbrann,finnerenbok,somtilfeldigviserpalimpsestenviharværtpåjaktetter– ingentingavdetderehar gjort,fortjenerros. Jegforestillermegmannensommottardenneinformasjonen. Deharfunnetmanuskriptet,sir,menIlluminatus-palimpsestenmangler.Denerblittstjålet.Forsvunnet.Tapt.

Blirhansint?

Blirhanhåpefull?

Vilhanføledensammerasendefrustrasjonen?

Jegvetingentingomham,selvomrykteneflorerer. Haneren TexanVenture-kapitalist,amerikansk,NewYork,fyrenpleideåsponse TheMet.Jeghørteathanvarprofessorioldtidshistorie,somarvetenstor formueettersinnyligavdødeBrahmin-kone.Nei,nei,nei,Picatrixeren israelsk,nyetablertingeniørsomsolgteplattformensintilGooglefortremilliarder…opprinneligbesattavåsamlepåIsaacNewtonsalkymistiskeno-

tatbøker,ogernåpåjaktetterkildematerialetNewtonstuderte. Visnakker omham,utenåvitenoeannetennstørrelsenpålommebokenhans, someruendelig,oghansintellektuelleoverbevisninger,som–underlignok–synesågåparalleltmedmine.Ognåerjegnummerén iteamettilMr.Picatrix.Jegsparkerisnøen.Utenåhanoeåvise frem,annetennenmuggenboksommangleretfolioark.

JegkominniPicatrixfortoårsiden,enettermiddagmedsludd ogregn.EtnølendelyssomerspesieltforLondonioktober.Jegvar innkalttilenstorslåttkaféiSt.James’spåPiccadilly.Blendendesvart oghvitmarmorigeometriskemønstre,overdådigesøylerfulleav japanskelakkarbeider.Hvelvedetak.EdvardiansketekanneriGeorge III-stil,glinsendesølv.Velfriserthårogmansjettknapperavgull.Til avtalttidankomMichaelCrawford,professoriklassisismeogarkivar forspesialsamlingeneibiblioteketvedStanford-universitetet,ifølge medenstrengherreidress.Crawfordvarrettpåsak,vennligværemåte,befantsegbehageligtilrettemidtisekstiårene.Mykttonefallfra Midtvesten.Enavminementorerfrastudietiden.Spesialistpåmultispektralbildebehandling.Papyrolog.Vennenhansvirketanspentog mager,ansiktshudenvarsåblekatjegkunnesedetblåiblodårene.

«DetteerHaroldBingley,administrasjonssjefforPicatrix,»sa Crawford.

«HyggeligåtreffeDem.»Jegraktefremhånden.

«Iligemåde,»saBingley.

Hvorpådevinketpåenservitrise.

«Skrekkeligværidag,»lespetBingley,mensCrawfordsa:«Ikke tetilmeg,takk,jegtarenfriskpressetjuice.Grapefruktogingefær? Noenflere?»Jegbestiltelydig,mensjeggjemteskoenemineunder bordet.Snøreskoavlær.Jegbruktedemhverdag.Lissenevariferd medårakne.Hullisiden,spruknesømmer.Flekketavsøle.«Slitte» villeværtdethøfligeuttrykket,mendevarødelagt.Bekymringen minøkte.Neglenevarutenmanikyr.Ikkeetgrannsminke. Dekommertilågjennomskuemeg.

«Likerduforskningendudrivermed?»spurteBingley. «Sværtgodt.»

«Ogarbeidetveduniversitetene?Erdetutfordrendenok?» Jegnølte.Ethvertpositivtsvarvilleværtenløgn. «Nei.»

HaroldBingleyskribletpåennotatblokkhantrakkoppavlommen.

«Noenyttergodtforsjelen.Enutfordringerdetbesteavalt.Ikke sant,Crawford?»

«Såabsolutt,»saCrawford.Despurteomjeghaddenoenspørsmål. Picatrixergrunnlagtavenmilliardær.Vildetværeenhindring?

«Hvordanerdetåarbeideforenanonymsjef?»spurtejeg. Bingleyrynketpannen.

«HvordantaklerDepresset?»fortsattejegtappert.«FølerDeikkeat Degårpåakkordrentintellektuelt?Nårdetgjelderegnerammer?»

«Jegbetrakterdetsnareresometprivilegium,»snøftetBingley.

«Oghvamedmannenselv?»

«Vårgrunnleggererytterstsekulær.Hantarikkeparti.Hansmål errestaureringogutgivelseavtaptemanuskripter,spesieltantikkens litteræreogvitenskapeligemesterverker…Detatdisseerforsvunnet,anserhanforåværeenavhistoriensstørstetragedier.Haneren oppriktigpaleograf.»

«VilleDebeskrivePicatrixsomensekulærorganisasjon?»

«Heltogfullt.»

«Oghvisjegskullearbeidefordere,villedereikkebegrensemine interesser?»

«Tvertimot,missVerco,vivillesponsedem.»

Derevillehva?

«Allesammen?»stammetjeg.

«Innenrimelighetensgrenser.»HansnuddesegmotCrawford. «Duersikkerpåhenne?»

Jegvarikketillitvekkende.

Crawfordnikketkonspiratorisk.«Hunerenavvårebeste,Bingley;jegvilleikkesendedegnoeannet.»

Bingleyhostetdiskréietlinlommetørkle.

«Detteervårttilbud,missVerco.Detvilbareforeliggedenneene gangen.Teametvårterenelite.Vieridenunikestillingatvieri standtilåutvikleogstøttedeintellektuelleviønskeråarbeidemed. Picatrixstolerpådinintelligens,oghvisdubeviseratdubehersker dittfelt,vilvifølgedegditdugår.Sidendetteerdittintervju,erdet jegsomstillerspørsmålene.Hvordanvildubeskrivedegselv?»

«Duharslåtthenneheltut,Harold.»Crawfordlopådenandre sidenavbordet.

HaroldBingleysmilteskjelmsk.

«Hvorforsåsjenert,missVerco?Hvorliggerdinflyktigelidenskap?»

PåveienfraValldemossatilEremitasjenforDenhelligetreenighet slårjegoppkragenmotkulden.Munkeneskalvisemeghvordefant denfordømteboken.Nå.Idag. Gåfortere. Regnetharblitttilsnø,og dendalerlett.Deterikkenoenlangtur,ogkuldenbidrartilåklarne hodet,skjerfetertulletrundthalsen,hattentrukketgodtnedover ørene.Naknefingreilommene.Busserfarerforbi,brølendeoppoverfjellet,skrenserrundtenlandeveimedettkjørefelt.Jegbeveger megrasktiretningDeià,derveiendelerseg,tiljeghører bært-bært fraenlastebilbakmeg. «Bondia,Nena!Comestàs?» roperbonden, denrødenesenerhoven,hanslårpåsidenavpickupenmedarmen somhengerutavdetåpnevinduet.«Hvorskaldu?»Jegsieratjeger påveitilEremitasjen. «Anem-hi!» roperhan.«Hoppinn!Deteraltforkaldttilågå.»Ibilenpraterhanivei.«Harduhørtdet?Lynet slonedietkapell!Midtpånatten!Brannpåklippen!»Jeglyttertil bonden,somspørmegutomhuset,omhagenvår,omminFrancesc kanhjelpehammedhanskonesroser.Jegnikker. Franceschargrønne fingre,Francescharstorehender.

«Erduikkepåuniversitetetidag?»spørbonden.«Jegsåmannen dindranedibilenidagmorges.»

«Nei.»Jegristerpåhodet. Jegerenfrikvinne.

«Dereeretfintpar,»bemerkerbondenidetvikjøreropppåfjellet. Hankasteretblikkpådespruknefingrenemine.«Duburdebruke hanskeridetteværet.»

HerpåvestsidenavMallorcaskrånerskogennedmothavet. Skjulteengerfulleavolivenlunderogutrydningstruedesauer;en umerketveigårfradenslyngendekystveien,gjennomskoger,blå somblodårer.Lastebilenskramlerogknirker,speileneertrukketinn; sjåførenholderpustenidetviklemmerossgjennomentynnåpning

mellomsteinene.Enmunkiarbeidsklærhilserossetteråhamatet saueflokken.Hendeneerdekketavtykt,paprikafargetstøv.Tennene ertaggetesomPyreneenenårhanfortellerossomåretslamming,på gammelmallorcanskdialekt. Hereringenmannunderfemti, tenkerjeg medmegselv. Dissegamlemunkeneerenutdøenderase.

MensjegventerpåmannensomfantTimeboken,lenerjegmeg motenlavsteinmur.Øynenevandreroverblomsterhagerogfrukthagerogklippefremspring.Jegblirtrøstetavdetødelandskapet.Av havet.

StemmentilHaroldBingleyskjærergjennommeg,blandersegmed vinden.JegertilbakeidenstorslåtteLondon-kafeen.Lysenedryppernedfrataket.Ibenholtsvartglassoginnlagtgull.Laksogkaviar. Bingleyskjenketennykopptegjennomenfinsølvsil.Hantoken bitavensandwichogmumletanerkjennende. Guddommelig. Han tørketmunnvikeneforsiktigmedservietten.

«Crawfordfortellermegatduerlittavenekspertpåvårtområde. EnavdefåutvalgtesomtroratRamonLlullssimulakrumvarav kjøttogblod.»

«DehistoriskebeviseneforatalkymistenRexIlluminatushar eksistert,erugjendrivelige.»

«Ensværtdristigpåstand.»

«Detersannheten.»

«Daburdedetjegharåsi,interesseredegsterkt.»

Bingleysmiltekonspiratorisk.

«Enfilosofpå1200-talletskriveralkymistiskeoppskrifter,isamme tradisjonsomfransiskaner-alkymistenJohnavRupescissas Lysets Bok,overenseriegreskekodekser,oglagerdermedenpalimpsest somerbemerkelsesverdigpåtofronter.Fordetførstefordiverketpå latinvisstnokskalværesignertavingenringereennRexIlluminatus,slikatdetblirdetførsteilluminerteskriftetsomnoensinnehar værtoppdagetioriginal.Fordetandrefordi,missVerco,dengreske subtekstenreflektererfunnidetsjettebindetavNagHammadikodeksen.Viharfaktiskethellenistiskdikt,antageligkomponerti Alexandriaidetførsteellerandreårhundreettervårtidsregning,og somerblittkopiertpånytt,påpergament,avensenereskriver,som Illuminatusoverskrevpå1200-tallet.Vivetomdennebokenfordivi

harensideavden,takketværeenganskeusedvanligrekkeavomstendigheter.

En tilfeldighetens gave,missVerco,enrenogskjærtilfeldighet. Detteflyktigesomdrivervårbransje.FornoenmånedersidenfrembragteenforskerkollegaveduniversitetetiOxfordsitaterfraetverk avRexIlluminatussomdetrefererestiliuutgittelaboratorienotater skrevetavdenamerikanskealkymistenEirenaeusPhilalethesiLondoni1657.Dissenotateneinneholderoversattefragmenteraven tekstsomvisersegåværefireårhundrereldre,utdragfraenmagiskbok,kjentformiddelalderensvitenskapsmennsom Mallorcas Chrysopoeia. Disselaboratorienotateneforbinderforfatterenav MallorcasChrysopoeia medenmystiskkatalanersomboddeiWestminster AbbeypåbefalingfraAbbedCremerogEdwardIIImellom1328 og1331.EnpersonsombarekanværealkymistenRexIlluminatus.» Bingleytiddeetøyeblikk.«Harduhørtomdisselaboratorienotatene?»

«Ja,menjegharikkefåtttilgangtildem.»

«Detkanviordne.»Bingleyskribletpånotatblokken.«Nevnte laboratorienotaterblesamletogarkivertiBodleianLibraryaven ung,engelskforskeri1829,enCharlesLeopoldRuthven,somvidereutgabeskrivelseravetusedvanligfunnvedetuspesifisertkloster påMallorca.HanfortellerutførligomoppdagelsenavenpalimpsestsyddinnienilluminertEvangeliebok.Henryktoverkvaliteten påilluminasjoneneogdeunderligebønnene…bådeapokalyptiske ogalkymistiske…skarRuthvenutensideavbokenogvendteiall hemmelighettilbaketilOxfordmedden,derenrekkestudierfant stedihåpomåavslørehvilkegreskebokstaversomstoskrevetvertikaltunderdenhorisontalelatinen.Deterdennesidenvinåhari vårbesittelse.HvavardennebokensomRuthvensåpåMallorca? Vispurtevårevennerveduniversitetetomåundersøke.Etbindi enlisteoververkersomfantesibispedømmetMallorcai1825,med tittelen MallorcasChrysopoeia,datert1276e.Kr.I1835,daenannen listebliroffentligjort,forsvinnerbokenfraregistrene.Vihargrunn tilåanta,missVerco,atbokenblestjålet,kortetterRuthvensbesøk iklosteret.»

Stemmenhansgjallergjennommeg.

«Detvaretfascinerendevakkertverk.Enmagiskbok,lagpålagav historie.Verdienavmanuskriptet,hvisdetfremdeleseksisterer,ville

væreimillionklassen,detideelleobjektetforenprivatkjøper.Men hvisbokengikkpåauksjon,villedenrisikereåforsvinnefraoffentlig tilgjengelighet.Kjøperekontrollereralltidgjenstandendeharkjøpt. Detsammevilleskjehviskirkengjordekravpåden;skulledenfalle mellomhendenepåvissemedlemmeraverkebispedømmet,kanjeg garantereatIlluminatus-palimpsestenaldrivillesedagenslys.Ingen avdeleneerselvfølgeligønskelig.Sometfilantropiskforetakvilmin velgjørerhelstunngådissescenarioene.Ogdermedkommervitil deg,missVerco.Vitrengerenforsker.Enbokjeger.Duerblittbeskrevetsomenrenessansekvinneavdinekolleger,ogsomimpulsiv ogoveriltavdinekritikere.Pågrunnavdinespesielleferdigheter ønskervårvelgjørerdinetjenester.Hanvilgjerneatduskalreise tilMallorcaforetårellerto,kanskjemer.ArbeidemedvårtfakultetvedUniversitetetpådebaleariskeøyer,lageeninventarlisteover allemanuskriptervedklostreneogabbedieneiSerradeTramuntana.Grunnarbeideteralleredepåplass.Detlokalebispedømmethar gåttmedpååsamarbeide,detsammeharvåreakademiskepartnere. Skullevifinnenoeavverdi,vilvifåverdenstoppinstitusjonertilvår disposisjon,delysestehodene,debestelaboratoriene.Såstormakt harPicatrix,missVerco.Hvilketbringermegtilbaketildensidenav palimpsestensomerbevartiRuthvenssamling.Hanhaddeikketeknologitilålesegresken…menidagkanvidet.»

Haroldsmiltestrålendeogsnuddesegmotsinkollega.

«MichaelharværtenuendeligverdifullressursvedStanford.Han harsattossiforbindelsemedLineærakseleratorsenteretiStanford,og Laboratorietforsynkrotronstråling.Vedåbrukesynkrotrontlysfor åfangeoppsporavjernfrafalmetjerngallusblekkpåpapirharvifått tilgangtildensubmikroskopiskeverdenenpåsiden.»

Haroldtokenlaptopoppavvesken.

«Nå.Vilduikketaentittselv?»

JENS LAPIDUS

STHLMDELETE

OversattavIngeUlrikGundersen

JensLapidus

Originalenstittel:STHLMDELETE OversattavIngeUlrikGundersen

Copyright©JensLapidus2015

PublishedbyagreementwithSalomonssonAgency

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-50359-8 1.utgave,1.opplag2016

Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016

Satti9.5/12Indigoogtryktpå70gEnsoLuxcream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhver eksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Värmdö

TonyCatalhöyükelsketikkejobbensin,mendenvarheltok. Handrømteegentligomåblipolitimann.Togangerhadde hansøktpolitiskolenutenåkommeinn.Mendetvarfeil.Han haddeperfektsynoghørsel,ogklartelettdefysisketestene.Å draendukkepååttikilooveropptaksenhetenslinoleumsgulv, haddebareværtmorsomt.Hanhaddehelleringensykdommersomikkeblegodtatt,karakterenehansvargodenokog hanhaddealdriværtdømtforlovbrudd.Hanhaddeikkeengangprøvdnarkotika,tiltrossforatmangeavkameratenehans påungdomsskolenogvideregåendehaddementatdetvarmer interessantårøykerevennåsjekkedamer.

Detvarpsykologtestenesomhaddegåttdritt.Desaatdet varenmulighetforathanikkeitilstrekkeliggradvillebidra tilsinegenogandresutvikling,athanikkesåsegselvsomen delavhelheten.Depåstohankunneoppfattessomenindividualist.Dahanringteopptakskontoret,måttehansnakkemed ensombaregjentokheledrittensomenpapegøye:hungjentokdesammeordenesomiavslagetomogomigjen.Tony maste,pressetpå.Hansa:«Hvisduikkegirmegenordentlig grunn,kommerjegfaenmegtilåeksplodere.»Tilsluttsaregistreringskvinnen:«Itilleggtildetjegalleredeharsagt,kanjeg tilføyeatdetvirkersomomduharalvorligesamarbeidsproblemer.»

Detvarrenogskjærbullshit.Tonyhaddetrentlagsporthalve livet,førhanbegyntemedsubmissionwrestling.Selvfølgelig kunnehanværeendelavetteam,fungereiengruppe.Men dehelvetespsykologkjerringenesomhåndtertetesteneogintervjuene,villeavenellerannengrunnikkeathanskullefå

begynnepåpolitihøyskolen.Devilleikkeathanskullehjelpe til.

Hankunnebarespekulerepåhvorfor.

Himmelenbegynteålysne,menskogenrundtvarfortsatt mørk.Hankjørtegodtoverfartsgrensen,mensjefenehans pleideåoppmuntretilåkjøreforfort,ihvertfallomnatta,selv omdealdrivilleinnrømmedetoffisielt.«Vikanjoikkelate ossutepåveiene»,sade.«Viskalværepåalarmsentraleneller hoskundene,dervigjørnyttefoross.Ogfolksetterprispåat vikommerraskttildem,selvomviermestvaktmestereiuniform.»

Tonyhatetdenkarakteristikken:vaktmesteriuniform.Han varingenvaktmester,hanvarderforåbekjempepøblene,akkuratsomdenpolitimannenhanhaddetenktåbliendag.

Alarmmeldingenhaddekommetforomtrentetkvartersiden, fraethusiskogenutenforÄngsvik,nordpåVärmdö–den dreidesegometstrømbruddderstrømmenhaddekommettilbakeigjenettercirkaetminutt.Detvaringentrafikkpåveien, ogifølgeRobin,enavarbeidskameratenehans,varfotoboksene slåttavpådennestrekningen.DessutenhaddeTonykjørther mangeganger,ogGPS-enguidethamfint.

Vedethussvingtehantilhøyreoginnpåenmindrevei,uten åsenkefarten.Hanhaddeimidlertidaldriværtderfør,men sjansenforåmøteenannenbilvarpraktisktaltliknull.Ifølge kartetvardetnestenikkebebyggelselangsdennestrekningen.

Nåvardetbarefirehundremeterigjentilhuset.Skogensto somenmørkmurvedsidenavveien.Hanskimtetnoeiveikantenbakenstorbusklengerborte.Enbil:detstoenbiltilsynelatendeparkertpåhøyreside.Kanskjehanburdestoppeog seomdethaddeskjeddnoe?Mennei,alarmenskullesjekkesi løpetavtjuefemminutteruansettværoghvorhusetlå,detsto ikundegarantien.

Detknasteigrusenpågårdsplassendahankjørteinn.Det rødmaltehusetmedhvitekarmerminnetomfotballskolenhan haddegåttpådahanvarbarn.DetoførsteukeneavsommerferienhaddehanogbrorenreistuttilVäddöidennordreskjærgårdenogspiltfotballogboddismå,rødehusfemsomrepå

rad.DekomfraFisksätra,ogforeldrenedereshaddeikkegjort myeforåbevegesegderfra.Detvarfaktiskenavgrunnenetilat hanikkehaddenoeimotåjobbepåVärmdö:nårdeinnbruddssikredehuseneskullesjekkesetterenvarsling,sominittiprosentavtilfellenevarfalskalarm,fikkhanoftedensammegode følelsensompåfotballskolenomsomrene.

Detstoencarportlengerbortepåtomten,menhankunneikke senoenbiliden.

Hanhørteingensirene.Tonytenkteateierenhaddeslåttden av,detvarvanlig.Dehaddeogsåkontrollringtfraalarmsentralenutenatnoenhaddesvart,mendetvarhellerikkeuvanlig. Dennetypenalarmerkomsomregelavstrømbrudd,ognårde skjeddemidtpånatta,pleidekundenebareåsovneigjen.

Menpåenellerannenmåtevardetforroligher,forstille. Somomaltholdtpustenipåventeavham.Hanfikkendårlig vibb.Hantokoppmobilenogtastetnummerettilkundenenda engang.Detringte,meningensvarte.

Ytterdøravargulmaltoghaddeetlitevinduioverdelen.Det varmørktinnenfor.Tonytrykketlengepåringeklokkaoghørte enmildringelyd.

Påtrammenstodetetparstøvler,ogpåenstollådetnoen sitteputersomantageligskulleliggeienbåtelleretutemøbel nånårværetblebedre.

Ingenåpnet,hantrykketpåringeknappenigjen.Dennegangenholdthandeninneendalenger.

Hanvisstehvasomgjaldtislikesituasjoner:SP,standardprosedyrenskullefølges.Visuellbesiktigelseavbygningensutside, kontrollavomstendighetene.Dokumentering.Tilbakemelding tilalarmsentralen.

Mistenkeligebiler,innbruddsverktøyetterlattidetfuktige gresset,ødelagtesikringsskap.Oppbruttedører,leireteskoavtrykkpåverandaen,knustevinduer.

Detvarsånthanskulleseetter.

Blikkethansfaltpåentypiskkildetilfalskealarmer–etav vindueneiførsteetasjestopågløtt.Detkomofteavatkunden haddeglemtålukkehaspenesåvinduethaddeblåstopp.Det

varbaredetatherhaddealarmengåttpågrunnavstrømbrudd, ikkefordietvinduvarblittåpnet.

Tonygikkborttilvinduet,gressetvarhalvhøyt,ogmilitærstøvlenehansblevåte,mendetgjordeingenting,detåltedet meste.Rommetinnenforvarmørkt.

Dahanstiltesegpåtåforåseinn,oppdagethanatdetvar skåretetsirkelrundthullibeggedeleneavdetdoblevindusglasset.Detvarenklassisk,menganskeavansertinnbruddsteknikk, somhanbarehaddesetttogangertidligere.Detvarantageligblittskåretmedglasskjærerrundtensugekopp,somsåble brukttilåløftebortderundebitene.Deretterhaddevedkommendestukkethåndeninnogåpnethaspen.

Dettevaråpenbartikkefalskalarm.Grunnentilatdetvar sendtenalarmtilsentralen,varsannsynligvisatnoenhadde forsøktåkuttestrømtilførselenforåsettesensoreneihusetut avspill,mendennekundenhaddesåkaltsabotasjealarm.Det varakkuratslikdenskullefungere.Tonykjenteatpulsenøkte.

Hangikknoenmeterbortfrahuset,ringtesentralenigjenog fortaltehvahanhaddeoppdaget–detdreidesegheltklartom etinnbrudd.

«Pågåendeelleravsluttet?»spurteRobinsomjobbetpå kommunikasjonssentraleninatt.

«Jegvetikke.Detkanjoværenoenderinnesomfortsatt leteretterverdisaker.»

«Javisst.Erkundenhjemme?»

«Anerikke,harikkefåttnoesvar,selvomjegharringtpå sombaredet.»

Tonyputtetmobilennedihylsteretoggikkrundthuset,mot ytterdøra.

Defikkstadigflereinnbruddsalarmermensfolkvarhjemme. Somregelgikkgjerningsmanneninnioveretasjen,sidende flesteikkehaddesensorerder.Lumske,listigeparasitter.De stakkarskundenefortjenteikkedet.

Tonybestemtesegforåsetteenstopperfordennedritten, hvisdennåfortsattpågikk.

Hansåpåytterdøraigjen.Nåkjentehanpåhåndtaketog oppdagetatdøravarulåst.

Hangikkinnihuset.

Frakkeneellerkappenesomhangpåknaggeneidenlilleentreen,blafretdahanåpnetdøra,ogdetluktetgammelttreverk ogåpenpeis.

Hanfamletopplommelykten.Denlystepånoeposetesom låpågulvet:detsåutsomenbag.

Tilhøyregikkdetentrappopptilandreetasje.Rettframså hankjøkkenet.

Hantokoppteleskopbatongenogholdtdenihånden.Svart, herdetstål,denlengstevarianten:tjuesekstommer.Påtreningenøvdedeoftepåbådeforsvarogkampmedbatong.Han haddefaktiskaldriblittnødttilåbrukedenitjeneste,menhan haddehattdenoppeiberedskapnoengangernårdetdreide segomnarkomanesomvariferdmedådrauthjemmekinoanleggettilenstakkarshuseier,ellerdrikkeoppaltbrennevinet. Uansett–engangmåjoblidenførste,tenktehan.

Hantoketskrittfram.Hørteatdetknasteiknustglass.Han bøydesegnedoglyste,detlåsmåglasskårutoverentrégulvet.

Kjøkkenetsåvelsteltut.Hanfikkøyepådetåpnevinduet igjen,dennegangeninnefraspiseplassen.Påveggenhangdet enstor,rundklokke.Denvistekvartoverfire.

Planløsningenvaråpen,stualåtilhøyre. Detvarikkesåveldigmyemøblerder.

Enlenestol.Etstuebord.

Detlånoebakstuebordet.

Hangikknærmere.

Detvarenkropp.

Tonylyste.

Detvardetjævligstehanhaddesett.

Hankjentebrekningenkommesometstøtgjennomkroppen.

Vedkommendeshode.Ansiktetvarborte:noenhaddeskutt skallenavdennepersonen.

Oppkastethanstraffteppet.

Hankikketnedpågulvet. Blodoveralt.

Tonyskrekoggråtitelefonen. «Rolignå,jeghørerikkehvadusier,»prøvdeRobin.

«Etjævladrap,enmassakre.Jegersikker,hanpusterikke. Sendpolitiet,ambulanse,detteerdetsykestejegharopplevd.»

«Erdetnoenandrepåstedet?»

Tonysåsegrundt.Dethaddehanfortrengt.Densomhadde gjortdettekunnejofortsattværeder.

«Jegseringen,skaljeggjennomsøkehuset?»

«Detfårduavgjøreselv.Sådunoebemerkelsesverdigutenfor?»

«Nei,egentligikke.»

«Sådunoeunderligpåveitilhuset?»

Hanløputpåtrammenigjen.Hanhaddenestenglemtdet –menspørsmåletfraRobinminnethampådet.

«Hvagjørdu,Tony?Hvaskjer?»

Lengerbortepåveienderhanhaddekommet.

«Fuck,Robin,detstoenbiliveikantendajegkomhit.»

Hanbegynteåløpe.

«Jegringerpolitiet,menhatelefonenklar,»saRobin,og Tonyhørteathanbegynteåsnakkemed112påenannenlinje.

Detvarbedrenå,uteidenfriskeluften.Hanprøvdeå glemmedethanhaddesettihuset,detfikkdeordentligepolitifolkenetasegav,akkuratnåvarhangladhanikkevarenav dem.

Envaktmesteriuniform.

Idetsvakemorgenlysetsådetnestenutsomomdenmørkeblåbilenvariferdmedåboresegnedibakkenvedbusken. Dahanløftetbortbuskaset,såhanathalvefrontenvartrykketinn.Bilenmåttehakjørtminstfemtenmeterbortoveri grøfta.

Tonysådenopprevnejordenisporeneetterbilen.Grantrærneibakgrunnenvarfortsattmørke.Buskenhaddeskjult skadenepåbilendahankjørteforbitidligere.

Hangikkborttilbilen.Medbatongenklarihåndenigjen.

Detsåutsomomdetrøykfrapanseret,ellersåvardetbare støvsomdansetilysetfralommelykten.

Hangikknedigjørmaogmåtteholdesegidettynnegresset forikkeåmistebalansen.

DetvarenVolvo,enV60.

Hanprøvdeåseomdetsattnoenibilen,mendetvarvanskelig.

Hangikkopppåsidenavbilenogkikketinn.

Nåsåhanatdetsattetmenneskeiførersetet,framoverbøyd. «Hallo?»

Vedkommenderørtesegikke.

Frontrutavartrykketinn,ogdetusensprekkeneiglasset minnetomis,menrutahangfortsattsammen.

Tonybøydesegnedogåpnetførerdøra.Airbagenvarutløst.

Detsåuttilåværeenyngremann,kanskjeitjueårene,blondt hår.

Denslappekollisjonsputalignetenhvitplastposenoenhadde lagtoverrattet.

Bevisstløs,ellerdød.

Tonyprikketpåmannensarmmedtuppenavbatongen. Ingenreaksjon.

DELI

Spisedritt.

Nikolahaddetattimotdrittlengenå.

Hanhaddesittetherietår.

Mensnartvardetslutt.Imorgen:sistedagen.Gudskjelov –hanvarnestenklarforåblimedmorfarBojanikirken.

Hanvarnittenår.Sverigevaretsyktland–herkunneman blitatthåndomtiltrossforatmanvarmyndig.Mendetvar hans majkas skyld.Linda–theneverendingmasemamma.Hun haddetruetmedåkastehamut,brytekontakten.Ogenda verre:hunhaddetruetmedTeddy.Egentlig:detsistnevntevar detenestesomhaddebittpåNikola–risikoenforatTeddy skullebliskuffet.HanelsketTeddymerenndenferskesteporsjonssnusenibutikken,merennalleverdensjointer,noengangertilogmedmerennkompisene.Guttahanhaddevokstopp sammenmed,brødrenehans.

Teddy:onkelenhans.

Teddy:idolethans.Etikon.Etforbilde.Hanvisstebareom énpersonsomkunnesammenlignesmedTeddy–Isak.

Likevelhaddedetikkeværtnok.Detbleformyetullogfor mangetimermedungdomstjeneste.Bøtenebleforhøye.Maset frasosialenforhøylytt.Lindaønsketathanskulleblitatthånd om.Hun ville athennesegensønnskulleplasserespåetnarkotikafritt,gledefritt,heltjentefrittbehandlingshjem.

Sådetvarderhanhaddeværtdetsisteåret.Spillersbodabehandlingshjemforunge.

Behandlingskalvedtashvisdenungeutsettersinhelseellerutviklingforbetydeligrisikoforskadegjennommisbrukavvanedannende midler,kriminellvirksomhetellerannensosialtnedbrytendeatferd.

Fuck LVU–ungdomsomsorgen:hanhaddehørtdenparagrafenfjortenmillionergangernå.

Denhaddefortsattnullverdi.

Hvertannetminutt:sammetankekvernetihodethans.Som enihjelspilthitavenellerannenkjedelighouse-DJ.Refrenget pårepeat:Jævlamamma.Jævlamamma.Jævlamamma.

«Jegharprøvdågjørealtfordeg,Nikola,»pleidehunåsi nårhankomhjempåpermisjon.«Kanskjedetvilleblittannerledeshvisduhaddehattenfarsomvartilstede.»

«MenjegharjohattTeddy.»

Mammaristetpåhodet:«Synsdudet?Onkelendinharsittet inneiåtteavdenisisteårene.Erdetåværetilstede?»

Nikolasattbakerstiklasserommet.Somvanlig.Hanspiste d-r-i-t-t.Deprøvdevirkeligåtrykkehamned.

Avogtilkomdetennyfraseinnirefrenget:JævlaSandra. JævlaSandra.Jævlafitte-Sandra.

Sandravarhanssåkaltekursveileder.Hunsnakketomjobbsøknader.Dumåkunnepresenteredeggodt,skriveetpersonligbrev,slikkeenrævren.Nikolahaddevanskeligforåforstå detvesentligeialldennepraten:Hanhaddevalgtetyrkesrettetprogramnettoppfordihanikkevillefortsettemedtull ogtøys.Dessutenhaddehaningenplanerometni-til-fem-liv, ellersvartejobbersomhåndverker.Detfantesbetydeligraskere veiertilspenn.Detvisstehanavegenerfaring.Degreienede gjordeforYusufbetaltesegumiddelbart.

Enminisamtalegruppe:bareNikolaogfemandregutteren gangiuka.Restenavtidenvardetforventetathanskulle innfinnesegpåenpraksisplassdehaddeordnetiÅkersberga: GeorgeSamuelsElservice.DetvarikkenoegaltmedGeorge, menNikolaorketbareikke.

IfølgeforstanderenpåSpillersbodaogmorenhansvardet tydeligvisbraforhammednoengruppetimeritilleggtilpraksisen.«Deøkerdinemuligheterforkonsentrasjon.Dufårkanskjeikkegodkjentisvensk,mendeterihvertfallbraåkunne leseordentlig.»Desurretmerennalkisenepåparkbenkenei Ronna.Klarthankunnelese.Morfarenhansvardenverstebokormen:lesegenietfraBeograd.HanhaddelærtNikolalitterær

bokstavmagidahanvarseksår,sittetvedsengahansogpløyd gjennomflotte,gamlegreier. Skattenpåsjørøverøya,Enverdensomseilingunderhavet,Denhemmelighetsfulleøya.

Nikolavillegliunderradaren,flytesomoljepåvannet.Han villeværeenskygge,levelivetsomdetpassetham.Ikkeburet inneietklasserom.Ikkekontrollertavekleinstansermedakronymer.

Mensomsagt:tidenvarsnartinne.Hanstolvmånederi kjedsomhetenssørgeligerasshølvarsnartover.

Livetvillefåmeningigjen.

LivetskullebliLivet:tinghaddealleredebegyntåskje.De vissteathanvarpåvei.Yusufhaddetattkontaktogspurtom Nikolakunneværemedpåetoppleggomnoendager.

Etvaktoppdrag.Menikkeenhvilkensomhelstløpeguttjobb:detvarenforhandling.Enegendomstol.Enrettergang mellomstridendefalangeriSödertälje.

OgIsakskulleværedommer.Detvarhansomskulleavgjøre saken–istedetfordetsystemetsomhaddevalgtåsperreNicko inneher.

Isak,liksom.Detvaretstegopp.

LikevelhaddeikkeNikolatakketjaennå.

PolitietateniStockholmslen

AvhøravMatsEmanuelsson,10.desember2010

Avhørsleder:JoakimSundén

Sted:VaretektenKronoberg

Tid:14.05–14.11

AVHØR

Utskriftavdialogavhør

js: Detvilforegåslikatjeggjøropptakavdetsomblirsagt.

me: Javel.

js: DabefinnerviossiavhørsrommetpåvaretektenKronoberg,ogdeterdentiendedesember2010,ogmedmeghar jegmistenkteMatsEmanuelsson,44årgammel.Detstemmer, ellerhva?

me: Ja.

js: Ogdusamtykkertilatdetteavhøretholdesutenadvokat?

me: Ehh,hvainnebærerdet?

js: Deterikkeuvanlig.Duvilkommemyefortereherfrahvisvi slipperåkontaktetingretten,somderettermåfåtakienadvokatsomhartidtilåkommehit.Foråsidetslik:Skalduhaen advokat,kanjegikkeloveatdetblirnoeavdetteavhøretverken idagellerimorgen.Ogdablirdusittendeheripåventeavdet.

me: Men…jegfårpanikkavåsitteinnelåst.Jegharværtkidnappetengang,visstedudet?

js: Nei,detvarjegikkeklarover.Hvaskjedde?

me: Menneskerov,despikretmeginneienkasse.Detvarfor femårsidenomtrent.Jegklarerikkeslikt…Jeghargåtttil psykologpågrunnavklaustrofobienmin,jegmåkommemeg utherfrasåfortsommulig.

js: Dasynsjegihvertfallviskalbegynneutenadvokat,oghvis dufølerforåavbryte,sågjørvidet.

me: Ja,vimågjøredetsånn.Jegmåvekkherfra. js: Daviljegbegynnemedåforklaredegsiktelsen.Duer altsåmistenktformedvirkningtilnarkotikalovbruddiforgårs, iGamlastan,vedatdubevisstsammenmedSebastianPetrovic,ellerSebbesomvimenerhanblirkalt,håndterteenukjent mengdenarkotika.Forstårdu?

me: Narkotikalovbrudd?

js: Ja,deterdetduermistenktfor.

me: Erdusikker?

js: Heltsikker.Skullejegikkeværedet?

me: Erjegmistenktfornoeannet?

js: Detkanjegikkegåinnpåforøyeblikket.Jegvilimidlertid vitehvordandustillerdegtilsiktelsen.

me: Jegharikkenoemeddetderågjøre.

js: Dunekteraltsåforlovbruddet?

me: Ja,selvfølgelig.

js: Daharjegnoenspørsmåljegvilstille. me: Ok.

js: HvagjordeduegentligiGamlastan?

me: Ikkenoespesielt,jegbarevarder.

js: KjennerduSebastianPetrovic?

me: Detharjegingenkommentartil.

js: Vetduhvemhaner?

me: Ingenkommentar.Menerhanpågrepet?

js: Duvilikkekommentereomdukjennerham,mendulurer påomhanerpågrepet?

me: Ja.

js: Dakanjeginformeredegom,sidendetlikevelvilblioffentligkjentdersomhanmåvaretektsfengsles,athanikkeerpågrepet,hanerpåfrifot.Menjegharflerespørsmåltildeg.

me: Javel.

js: ErRangeRoverenmedregistreringsnummerMGF445din?

me: Detharjegingenkommentartil.

js: VetduhvemSebbemøtteiGamlastan?

me: Ingenkommentar.

js: Vetduihvilketærendhanvarder?

me: Ingenkommentar.

js: Duharingenkommentartilnoesomhelst?

me: Nei,egentligikke.Somsagtharjegikkenoemeddetteå gjøre.Jegvetikkehvorforjegsitterher.Jegmåbareut,hodet mittholderpååsprengesinnefra…

js: Duvarinvolvertihendelseniforgårs.

me: Menjegvetingenting.Deterikkeminverden,narkotikalovbrudd…

js: Nei,jegforstårdet.Jegerærligtaltoverrasketselv.Vifår kanskjegjøredettepåenannenmåte.Venther,jegstopperopptageren,såkanvitaenlitenpause.

Avhøretavsluttetkl.14.11.

MEMORANDUM1

Utskriftavdialog

js: Opptagerenerav,sånåerdetikkeetformeltavhørlenger. Jegkallerdetteforensamtale.Deterbaremellomdegogmeg.

m: Hvabetyrdet?

js: Detbetyratvikanværefrieremeddetvisiertilhverandre. Jegrapportererikkedettetilnoen,hvisduikkevil.Ogjegskal væreærligmotdeg,Mats,jegharundersøktlittomdeg.Duhar tobarn,duharhattenheltvanligjobb,ogdetstemmeratduble kidnappetfornoenårsiden,detmåhaværtgrusomt.Duskal ikkesittepåetstedsomdette.

m: Kanduikkebareløslatemegda?Jegharsnartsittetherito dager.Jegertraumatisertfratidligere.Jegharopplevdformye dritt.Værsåsnill,jegberdeg.Jeghardetvirkeligdårligher inne.

js: Mendumåforståatdettehandleromnarkotikalovbrudd. Viharbrukthemmeligetvangsmidlermotenkelteidenneetterforskningen,ikkemotdeg,menmotandre.

m: Hvabetyrdet?

js: Hemmeligromavlytting,telefonavlytting,spaning.Vihar sterkebeviser.Dukommertilåblidømtfordette,detkanjegsi medsikkerhet.Dufårminsttiårpåsoningsanstalt.Ogjegtror hellerikkefengselerdetrettestedetfordeg.

m: Altså…(lydenavgråt)…jegkanikkesitteher…dethar pågåttiflereår.

js: DuvilførsthavnepåKumlanoenår,Sverigestyngsteanstalt,ogduskjønnerjoselvhvasomskjermedsånnesomdeg der,deterikkemorsomtformykefolk…

m: Men…men…(ikkehørbart).

js: Jegforstår.Detkanikkeværelettdether.Ventlitt,såskal jeghenteservietter.

m: (Ikkehørbart)

js: Værsågod.

m: Takk…(snufselyder).

js: Jegskjønneratdetfølesjævlig,menjegerentydeligmann. Sakenerdenatjegharettilbudtildeg.Detteliggerlittutenfor boksen,menjegsynssomsagtatduikkepasserinnher.

m: Fortell,værsåsnill.Jeggjørhvasomhelst.

js: Deterganskeenkelt.Viharforståttatduharhattomfattendekontaktmedenkeltepersonersomvierinteresserti,det harvibådesettoghørt,foråsidetsånn.Derforviljegvitealt omdem,jegvilvitealtdereharhattfore.Oghvisdukanhjelpe megmeddet,loverjegåholdedetpådetteplanet.Utenfor avhør,utenforopptak,påtalemyndigheterogadvokater.Navnetdittvilikkeforekommenoested.Ogdakanjegogsåtilgjengjeldhjelpedeg.

m: Blirjegløslatt?

js: Hvisdugårmedpådette,løslaterjegdegogvilikkeforfølgesakendinvidere.Vigjørenavtale,duogjeg,skjønnerdu hvajegmener?

m: Jegvetikke…

js: Tenkoverdet.Vurderdeforskjelligealternativene.Åtte,ti årpåKumlamotåsnakkemedmegnoentimer.

m: Detkanblirart…deterfarlig.Tromeg,jegharværtmed påmye.

js: Ja,jeghaddemistankeomdet.Menduerikkeendelavdet rasket,duernormal.Oghvisdugårmedpåforslagetmitt,må detværedinegenavgjørelse.Jegkanikketvingedegtilåsamarbeide.Menjegkanordnedegarantienedutrenger.

m: Menhvamedbarnamine?

js: Jegkommerbaretilåbrukedetdusiersomunderlagforvidereetterforskning,duvilaldribehøveåvitneellerblinavngitt pånoenmåte.Duvilgåunderetalias,«Marina»,sombarejeg vetom.Hundreprosenthemmelighold.Duskalikkebekymre degforverkendegselvellerdinebarn.Menvikantaenpause, jeggårutenstund,såkandutenkedegom.

m: Ja,kanskje.

js: Bra.Bareikkeglem;tiårminst.Kumla.Ellernoentimer enklesamtalermedmeg.

Dehaddesittetogsmåpratetidefløyelstruknelenestoleneog sofaene.Emeliekjentenoenavjuristenefrafør,enkelteavdem haddehunstudertsammenmed,andrehaddehunmøttpåkursenetilAdvokatsamfundet,enavdemvartilogmedkollegaav hennepåbyrået.

Menunderjovialitetenlådetenspenning.Selvfølgelig:de bleroptinntileksamineringeneogsensoreneettertur.De haddefåttbeskjedomåleggefrasegmobiltelefonenesineismå plastposerpåetbordibegynnelsenavkorridoren.Deteneste somvartillatt,varpapir,pennogpermenmeddeadvokatetiske regleneogdisiplinærnemndensavgjørelser.

Nåvartideninne:hunvillesnartbliinnkalttileksaminering. Denmuntligeeksamenenskulleviseomhunkunnebliadvokatellerikke.Allestudieneframtilnåhaddemerellermindre værtenreisemotdettemålet.Tolvårmedgrunnskoleog videregående,etterfulgtavetstudieåriParis–derhunriktignokmesthaddefestetiBastille-området,menogsålærtsegflytendefransk.Derettertreogethalvtårmedjusstudierframtil juridiskembetseksamen.Ogtilslutt:jobbensomassisterende juristassistentidrøyttreårhosLeijonsadvokatbyrå.ImellomtidenhaddehuntattAdvokatsamfundetskursietikkogyrkesregler.Samtidighaddehunsamletallereferanserhunvillefå behovfor.Detvarikkeakkuratsomnårmansøkteenvanlig jobbogoppgakontaktopplysningenetilsinetofavorittsjefer. Nei,Sverigesadvokatsamfundvillehanavnogadressepåalle motpartsjuristerogdommeremanhaddemøttikarrieren,samt enredegjørelseforhvilkensammenhengmøtenehaddeskjedd i.ForEmeliehaddedetforsåvidtikkeværtaltforomfattende, detvaripraksisdeleiernesomhaddefrontetdesakenehun haddejobbetmed.Mendetdreideseglikevelomovertjuepersoner.AlleskullekontaktesavSamfundet,ogalleskullekomme medsittsynpåomhunvarverdigtilåtreinnidereshelligegemakker.

Ogidag:denendeligeprøven.Klartehundette,villeresten væreenformalitet.Davillehunsnartkunnetituleresegsom advokat.

«EmelieJansson,»ropteenstemmefrakorridoren. Detvarhennestur.

EksaminatorenraktehenneetenkeltA4-arkmedtekst.Nå haddehuntjueminutterpåsegtilåtenkeoverspørsmåleneog forberedesegtilsinpresentasjonogeksaminatorensutspørring. Hungikkinnietseparatrommedgrønntapet,kunmøblert medeteikeskrivebordogenskrivebordsstol.Påveggenhangdet etkobberstikksomforestilteenellerannengammeldomstol. Hunlesterasktigjennomdetførstepunktet.

SPØRSMÅLA

Greiutomdespørsmåleneavetiskogyrkestekniskartsomdukkeropp isituasjonenesomforekommeriredegjørelsenunder.

DenengelskeforretningsmannenMr.Sheffieldhartattkontaktmed advokatbyråetVippsogbedtomhjelptilkjøpavetleilighetskompleksi Göteborg.

Mr.SheffieldfortelleradvokatMiaMartinssonathanfikkhjelpav advokatbyråetforrundttiårsiden.DengangvardetdentidligeredeleierenSuneStormsomhjalphammedenkomplisertsak.Mr.Sheffield sierathan«faktiskfølersegsomenklientavbyrået,ogforventerbehandlingderetter.»

EtternoenukermedkorrespondansemedMr.Sheffieldbegynner MiaålurelittpåhvemMr.Sheffieldegentliger.Hanønskeringen bankfinansieringidetheletatt,ogviloverførehelekjøpesummenpå 220millionerkronertilenklientkontohosadvokatbyrået.OverføringenskjerimidlertidikkefraMr.SheffieldskontoiStorbritannia,men fraetselskappåDebritiskejomfruøyene.

Emelieunderstreketnoenordioppgavenogtokoppregelheftet,menladetsnartnedigjen.Førhunbegynteåblaetterklausuler,måttehuntenkeselv.Identifiserespørsmålsstillingene. Deetiskefallgruvene.

Burdeikkebyråetogadvokatenhaforetattenkontrollavklienten?Tattenkopiavidentitetspapirene,gjortetsøkibyråets habilitetsdatabase?KunnevirkeligMr.Sheffieldansessomklientavbyråetbarefordihanhaddeværtdetfortiårsiden? Nåroppstoegentligetklientforhold?Oghvordanvardetmed

finanstilsynetsreglerforkontrollogforhindringavhvitvasking?

Hunbegynteånoterepåcollegeblokka.

Detbanketpådøra:tidenvarute.Detjueminuttenehaddegått fortereennhunhaddetrodd.Hunhaddetattsegavoppgavene, firelignendesituasjonersomdenmedadvokatMartinssonog Mr.Sheffield.Alleinneholdtforskjelligeproblemområder.Byråfellesskap,håndteringavvitner,styrespørsmål.Habilitet.

Eksaminatorenvarenadvokatisekstiårsalderen,mednestenuvirkeligvelpleidbart,ogsensorensomantageligvartiår yngre,prøvdeåseutsomomhunvartjue.Devarformelt kledd:Hanimørkeblådressogslips,oghunivinrøddrakt.

«Ja,vikanvelbegynnemedMiaMartinsson.Hvordanbør hungåfram?»spurteeksaminatoren.

Detvartreukersiden.

IdagsattEmeliepåbyrået.Hunburdejobbe,menkonsentrasjonenvaretannetsted.Dekunnetakontaktnårsom helst.

Telefonenringte.

«Hei,determamma.»

«Hei.»

«Hvordangårdet?»

«Jegtroddedetvarenannensomringte.Jegskalfåbeskjed idag.»

«Omhvada?Noepåjobben?»

«Detkanmansi.Hvisjegharbeståttprøvenogsøknaden minhargåttgjennom,blirjegadvokat.»

«Nei,såmorsomt.Gratulerer.Fårdulønnsforhøyelseda?»

«Jegharjoikkefåttsvarennå.Oghøyerelønnblirdetnok ikke,detbetyrikkesåmyeidettebyrået.Åværeadvokatharen vissformellverdifordemsomjobbermedstrafferett,dakande blioppnevntsomforsvarereogsånt.Formeghardetmersymbolskbetydning.Jegblirfullverdig,foråsidetsånn.»

«Ja,mendetblirjospennendelikevel.»

Emeliehørtepåstemmenatnoevariveien.

«Hvordangårdetmeddere,da?»

«Sånnpasse.»Mammasnakketsaktere.«Jegharknaptsett noetilpappapåtredager.»

«Somfør?»

«Ja,somfør.Handeiserinnmidtpånatta,ogherforleden komhanikkehjemengang.Kanikkedukommenedtilossi helgen?»

«Dere? »

«Ja,oss.»

«Kommerpappatilåværederda?»

Detblestilleitelefonen.

DetvarsånnEmeliesverdenhaddesettutunderheleoppveksten.Pappasperiodermedspriten.Hunhaddeikkehelt skjøntdetførhunflyttethjemmefra,studerteveduniversitetet iStockholmogvirkeligbegyntåtenke.Menhunvisstehvordan hankunnevære.Hvordanhun selv kunnevære.

Detmåttealdrikommeutpåbyrået.

Emeliefikkavsluttetsamtalenmedmamma.Hungransket segselvidetrundespeiletsomhangpåkortsidenavbokhylla. Detmørkeblondehårethennesvargreddisideskillogfestetbak ørene.Kanskjehunhaddesminketsegforliteidag,faktiskikke idetheletattnårhuntenktesegom,mendegrønneøynene hennessålikevelstoreut.HunburdevirkeligreisenedtilJönköping.Finnepappa.Prøveåfåhamtilåforståengangforalle.

Entimesenere.DørableåpnetogJosephinetumletinn.De deltekontorpåbyråettiltrossforatJossanvarseniorassociate ogburdefåttegetkontorforlengst.Kanskjedetskulletolkes sometnegativtsignalforhenne.

MenEmelielikteådelekontor,selvomJossankunnevære ekstremtselvopptattogsnakkeomtrentsjugangersåmyeom manikyristensiniSibyllegatanogsalgetpåNet-a-Porter,enn omviktigeting.Avenellerannengrunnliksomsnublethunalltidinngjennomdøra–somKrameri Seinfeld –ogbaredetvar verdtminsténlatteromdagen.

«Pippa,»ropteJosephinedahunhaddelukketdøra.«Jegser pådegatdetharskjeddnoebra.Duharsmilehullselvomdu ikkesmiler.Ringtedenånettopp?»

Emelienikket.Forfemminuttersidenhaddedeendeligringt

fraSamfundetssekretariatogfortaltathunvartattoppsom medlemavSverigesadvokatsamfund.

Nåhaddehuntittelen:reisenvarover.

«Gratulerer,Pippa.Dueradvokat.Dettemåvifeiremedet glassBollingertilmiddagen.»

JossankaltehennealltidforPippa,sidenhunvaravdenoppfatningatEmelievarusedvanliglikPippaMiddleton.

«Duvetjohvafavorittforfatterenminpleieråsi:’Lykken multipliseresnårdendeles’.»

«Fornoemøl,hvemkommerdetfra?»

«Deterikkemøl,deterverdensmestinnsiktsfullemann. PauloCoelho.»Jossanblunket.Såbegyntehunåfortelleom allebøkenehunhaddelestavdennemannen,oghvordande haddeforandretlivethennes.Hunhaddefunnetsegselv,hun kunnegledesegselvimotgangstider,hunhaddeblittmyemer oppmerksompåsittåndeligejegogkunnegislipppåsinmaterialistiskelivsstil.

Emeliepektepådetrehåndveskenesomhangpåknaggenpå veggenbakJosephine–Céline,Chanel,Givenchy.«Hvamed deder?»

JossanstrøkhåndenoverskinnetiCéline-vesken,detsåut somomhunkjærtegnetden.«Detregnesikkesommaterialistisk,»sahun.«Enkvinnemåjohanoeåbæretingenesine i.»

Klokkahalvåtte:påveitilRichetenteEmelieensigarett.Der innesattJossanogventetpååfåskålemedhenne.

Hunstoppetopp.Nølte.Kanskjehunikkehaddetidtildette. Hunjobbetsomengal.OppdelingenavHusgrensAB–der deinntektsbringendedeleneskulleselgestiletkinesiskindustrikonglomerat,ogtapsandeleneskulleovertasavenavEQTs opportunityfonds–haddemedførtfjortentimersforhandlinger medkinesernetreukerpårad.SalgetavAirborneLogistics tilenstoramerikanskindustriellkjøpermedførteattentimers økteriDD-rommetutenpausepåsøndager.Emelievarleder fordeandreassisterendejuristene–luftenirommetvarsåtung athundelteuthodepinetablettertilteamethverkveld.

Telefonenhennesringte.Skjultnummer. Hunsvartemedfornavnetsitt.

«Hei,kriminalbetjentJohanKullmanher.Harjegkommet tiladvokatEmelieJansson?»

Advokat EmelieJansson,dethørtesbraut.Samtidiglurtehun påhvorforenkriminalbetjentringtehenne.

«Detstemmer,hvagjelderdet?»

«JegringerfraavdelingseksivaretektenKronoberg,vihar enmistenkthersomharbedtomåfådegsomforsvarer.»

«Hvasadu?Erdetenpågrepetmistenktsomvilhamegsom forsvarer?»

«Svar:JesusAdam.»

«Pådennetiden?»

«Deterhansrettåkreveenadvokat.Ogvioppfatterdetslik athanharbedtomåfådeg.Daerdetvårpliktåkontrollereom duvilpåtadegoppdraget.»

«Menjegdriverikkemedstrafferett.»

«Detvetjegingentingom.Detenestejegvet,eratmistenkte harbedtomåfådeg.»

«Hvagjeldersiktelsen?»

«Drap.HanermistenktfordrappåenmannutepåVärmdö igårnatt.»

«Oghvorforvilhanhameg?»

«Deterlittvanskeligåsvarepå,erjegredd.Hanernemlig merellermindrebevisstløs,hanharværtienbilulykke.»

Emelietoketsistetrekkavsigaretten.

Hunvarframmevedinngangentilrestaurantennå.

Detsåvarmtogtriveligutderinne.

3

Hanhaddesittetibilensidenklokkafemommorgenen.

SnustGeneralogtygdxylitoltyggegummi.VentetpåFredric McLoud.

Mannensomhanovervåketfulgteikkesittvanligemønster idag.Klokkavarnåtioverni.

Teddylurtepåhvordandetvillebli,hvahanskullegjørefor ånåmåletmeddennejobben–åfånoealvorligpåMcLoud

MikaelaBley Lycke

OversattavHeidiGrinde

MikaelaBley

Originalenstittel: Lycke

OversattavHeidiGrinde

Copyright©MikaelaBley,2015

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016

ISBN978-82-02-49492-6

1.utgave,1.opplag2016

Omslagsdesign:EmmaGraves,StudioE Omslagsfoto:ArcangelogShutterstock Sats:Type-itAS

Trykkoginnbinding:UABPRINT-IT,Litauen2016

SattiSabon10,5/13,5ogtryktpå70gEnsoLuxcream1,8.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

TilDag–jegvilalltidværederduer

Detteerfiksjon.Jegvilunderstrekeatallehendelserog personereroppdiktetogskaptavminfantasi.Skulledet værelikhetermellomvirkeligehendelseroghandlingsforløp,berordetaltsåpårenetilfeldigheter.Likevelhar jegtattmegdenfrihetåbenyttemegavvirkeligestederogetparoffentligepersonerforågjørehistorien såtroverdigsommulig.Jegharforsøktågjøredetmed respekt,oghåperjegharlyktesmeddet.Flereavstedene jegharbeskrevetiboken,liggernæropptilvirkeligheten,menjegharendretnoendetaljer.

Endaengangsnuddehunsegisengen.Detvarumuligå fåsove.Benanektetåfalletilro.

Hunstirretinniveggen.Lukketøynene,menåpnet demigjenetterbarenoensekunder.Trakkputenover hodetietforsøkpååstengestemmeneute,mendethjalp ikke.

Stemmenelødbaresterkereogsterkere. «Omforlatelse,»hviskethun.

Huntentenattbordlampenogtassetborttilskrivebordet.Trakkutdenøversteskuffenogtokutnoenduftviskelær.Hjerter,stjerner,jordbær.Hunrevetkaninformet viskelæritoogstakkbiteneiørene.

Lasegisengenigjen.Slukketlampen.Tårenerant nedoverkinnene,oghunhvisket: «Gudsomharosssmåbarnkjær,setilmegsomliten er.Hvorjegmegiverdenvender,ermittlividinehender.

Lykkenkommer,lykkengår.Tenkpådensomaldri kjærlighetfår.»

Ellenkikketpåklokkenoppeihøyrehjørneavdataskjermen.Detvarikkefullttotimerigjentilkveldens sistenyhetssending.

«NåerTivoliparkeniKristianstadheltoversvømt,» ropteenkollegautidetåpnekontorlandskapetiredaksjonen.«Ifølgeekspertenetrengsdetikkemangemillimetertilførhelebyenstårundervann.»

Enreporterløpborttilplassensin.Kveldsredaktøren kunnefortelleomjordrasiVagnhäradpågrunnavdet kraftigeregnværetsomhadderammetSør-Sverige.

Værogvind.Ellenhaddebeggedelerlangtoppihalsen.

Kollegersomhaddejobbetaltformangetimeridag stoikaffekøpåkjøkkenet,ogredaksjonsledelsenholdt engjennomgangpåkontrollrommet.

VedsidenavhennesatthenneskollegaLeifogspiste middagfraengjennomsiktigplastbokssamtidigsom hanbruktepekefingerenpåtastaturet.

DaEllenbegynteiTV4forfireårsiden,haddehun forestiltsegathunskullehavnepåetstilrentogmoderne kontor,mendetsåutsomethvilketsomhelstannetkontorlandskap.Trangtmellomdehviteskrivebordsbåsene, durendeventilasjonsrøritaketoglysrørsomavslørte hverenestelitenporeiansiktet.Luktenavmatvarmet imikrobølgeovnhangiluftendøgnetrundt.Deteneste

somegentligskilteTV4-kontoretfraandrekontor,var atdetvarliketettmedkjendiseridesmåbåsenesom detvarbananflueriluften.Lydnivåetlånokogsåetpar hakkhøyereenniLänsförsäkringarshovedkontor,som låinabobygningeniTegeluddsvägeniStockholm.

Ellenkastetetblikkpåtv-skjermensomkjempetmed dataskjermenomplassenpåskrivebordet.Hunsårett inniøynenepåenblidDavidHelleniussomønsket seernevelkommentil Skalvidanse-studioet.HunminnetsegselvpååsineitakktilTV4sfamiliedagpåGröna Lund.Hunhaddeikkelysttilåfølesegsomdeneneste singlemidtoppeialledelykkeligefamilieneogunger medfargegladeplastarmbåndsomgademubegrenset adgangtilattraksjonene.

Hunåpnetsittegetinnslagomdrapetpåenattenåring iTumba,detskullesendespåkveldsnyhetene.

Dethaddeværtenlangdag.Somkriminalreporter haddehunikkefastarbeidstid,hunjobbetnårdetvar nødvendig,ognårmanvarrelativtungogikkehadde familiesomventethjemme,bledetmyejobbing.

Hunfrøsogkneppetigjendensvarteskinnjakken. Hunhaddeangretpåklesvalgetheledagen.Kjoleog nakneleggerogbareenkortjakkeutenpåvaraltforlite, menhvemskulletroddatdetkunneværeåttegrader isluttenavmai?Hunkunnenestenforståseernesom ringteogklagdepåværet,tiltrossforatTV4ikkevar værguder,debareformidletværvarslene.

Hunlengtetetteråkommehjemogtappevarmtvann ibadekaret.Tenneetlysmedfruktduft.Lesedetsiste nummeretavVanityFairsomlåogventetpåhenne.

Hunløftetvekkallepapirerogaviserpåskrivebordet foråfinnehodetelefonenesåhunkunnestengeulydene ute.Endagskullehunryddeoppirotether.Påmandag,

kanskje.Nyuke,nyemuligheter,pleidehunåsitilseg selvhveruke,ogdetholdtomtrenttiltirsdag.Ibestefall onsdag.

Hodetelefonenelåikkeder.Istedenkjørtehunopp volumetogtrykketpåplay.

Detvardetsammehverganghunsåsegselvpåskjermen.Hungreidealdriåforberedeseg,selvomhun burdehaventsegtildetnå.

Huntrykketpåpause-knappen,trakkpustendyptet parganger,ogsatteopptaketigangigjen.

Menhunrakkikkeåsemangesekundeneførsistenytt fraTTdukketopppåskjermen:

EnpersondreptiskuddvekslingpåLillaTorgi Malmö.

Førhunrakkåtrykkepålenken,ropteredaksjonssjefen:«Malmö-redaksjonentarskudd-drapet!»

Döden. Heletidenblehunminnetpådøden.Mendet varslikhunvillehadet.

MensEllensvennerhaddesittetklistrettilskjermen ogventetpåatyndlingsmusikkvideoenskulledukkeopp påMTV,haddeEllenpløydseggjennomdokumentarfilmeromdrapogdrapsmenn.Hunklippetutdødsannonserogartikleromfolksomhaddedøddavikke-naturlige årsaker.Forferdeligeulykker.Somkjentespåkroppenog fjernetfokusfrahenneselv.

Somkriminalreporterblehundagligtvungettilå tenkepådøden.Psykologenhennesmenteathunburde jobbemednoeannet,athunvarforbesattavdød.At hunmåttebrytemønsteret.Hunlåmedfienden,påsto psykologen.Selvomhunikkeuttryktesegakkuratslik, vardetslikEllentolketdet.Uansettvardetikkesunn atferd,detinnsåhunselv.

«Ellen!»

Endypstemmemedskånskdialektskargjennomrommet.Enstemmehunkjentebaresåaltforgodt.Hjertet begynteøyeblikkeligåslåfortere.

Hunsåoppogmøttemotvilligblikkethans.

«Kandukommeborthit,erdusnill?»sahanogvinkethenneborttilseg.

Detvarførsteganghansnakkettilhennesidenhan blesjefforredaksjonenforenukesiden.Førsteganghan snakkettilhennesidenhandumpethenneforetårsiden utenetordtilforklaring.

Ellenreistesegoggikkmotstrebendegjennomredaksjonenogborttilskrivebordethans.Hunforbannetseg selvfordihunvarnervøs,ogforsøkteåfokuserepå måletvedåfesteblikketpåetfastpunktiblomsterbukettenpåresepsjonsskrankenbakJimmy.

Denforrigesjefenvardenenesteiredaksjonensom haddehattegetkontor.Jimmyhaddevalgtåflytteut pågulvetogvære«enavgjengen».Meningenlotseg lureavdet.Hanvarherforåryddeopp.Allevisstedet. Herskulledetskapesbedrenyheterogsparespenger,og seertalleneskulleskyteiværet.«Motorsagmassakren», vartilnavnethansnåomdagen,etterathannylighadde sparketenstordelavpersonaletvedenkonkurrerende kanal.

Ellentrakkutpennenfraknuteninakkensådetlange, mørkehåretfaltnedoverryggen.

«Hei,fint,»sahanogsendtehenneetfortblikkfør handukketnediMacBookenigjen.«Jegmåbarefåav gårdedennemailen.»

Jimmysskrivebordvartomt,bortsettfraenhalvfull koppmedkaffe.Svart.Plussetbransjetidsskriftmed bildeavhamselvpåforsiden.Ikkeettbilde.Ikkeénpersonligting.

Akkuratsomhennesegetskrivebord. Hunvartørrimunnen.

Hunstuderteprofilenhansismugmenshantasteti veipåmac-en.Hunhaddealltidværtsvakformennmed stornese.Hanhaddehøye,markertekinnben,ogdet mørkehåretvarkortklippet.

«Detvardet,beklageratdumåttevente,»sahanog smilte.

Stemmenlødlikeselvsikkersomhunføltesegusikker.

«Du–hvordanerdinkontaktmedpolitiet?»spurte hanoglentesegtilbakeistolen.

«God,hvordandet?»

«Fordeterjokriminalreporterduer?»

«Ja,»sahunlittforvirret.

Jimmykjørtehåndengjennomhåretogkikketførstpå dataskjermen,deretterpåhenne.«Hvavetduomden forsvunnejenta?»

«Hva?»Ellenrykkettilbakesomomhunhaddebrent segpåordene.

Jimmypektepåenmail.

Selvomhelekroppenstrittetimot,bøydehunsegfram forålese:

Åtteårgammeljentesporløstforsvunnet… Bokstavenefløtihverandre.

«Detteerensånnsaksomseerneelsker. Missing-pretty-girl-syndrome, vetdu.Detkunneikkekommetmer beleilig.»Hanslohåndeniskrivebordetsomomhan nettopphaddeskuttblink.

Ellenglippetmedøyneneforåforsøkeåfådemifokus igjen.

Jimmyfortsatte:«Deterakkuratslikesakervitrenger.Sånnesomberørerfolkpersonlig.Vikanikkebare

giseernedetstorenyhetsbildet.Vimågidemnoekonkret.Skjønnerdu?Noedekjennerpåkroppen.»

Hunkjentedetiallfallpåkroppen.Sometslagretti mellomgulvet.Ogdetstakksomsmånålerihendene.

«HunforsvantfraKungligaTennishallenidag.Nåi ettermiddag.Vimåsetteigang.Jegvilatdu…»

Ellenristetpåhodet.«Skjeddedetidag?»

«Ja,iettermiddag,somsagt.»

Ellenstraktesegogprøvdeåfyllelungenemedoksygen,mentrykketibrystetgjordedetvanskelig.«Hardu settbildeavhenne?»spurtehunoglotergrelsentaover. «Hvamenerdu?»

«Dukaltedetjo missing-pretty-girl-syndrome,erhun pen,eller?»

Jimmytrilletstolenbakover.«Jegregnermedatdu skjøntehvajegmente,»sahanogreisteseg.«Deteret uttrykk.»

«Jegvetdet,tromeg.Ellerforåværeheltkorrekt, missing-white-girl-syndrome. Ja,forhunervelhvit?Jeg regnermedatduharsjekketdet?»Hunforsøkteåskjule atpustengikkfort.

Istedenforåsvareløftethanoppmac-bagenfragulvet.

«Håperduatdetharhendthennenoevirkeligfælt også?»Ellengreideikkestanse.«Athunerblittvoldtatt? Ellerkanskjehardruknet?Detallerbestevillevelvære omhunvarpartert.Joflerebiter,destokulere.Fatterdu atdeterenåtteårgammeljentevisnakkerom?»

Jimmysåsegrundt.Dahanskjønteatrestenavredaksjonenlyttet,senkethanstemmen.

«Sjekkdetut.Jegvilatviskalværemedheltfra begynnelsenher.»Hanlukketmac-en.

«Frabegynnelsen…?»

«Ja,frabegynnelsen,»sahanogsnuddesegmot

henne.«Sørgforåfåenpratmedallekontaktenedinei politiet,somkriminalreporterburdeduværtoppdatert allerede.»

Huntørketsvettenavpannen.«Mendetteerikkeen sakforTV4-nyhetene…»Hanskulleikkekommeher ogfortellehennehvordanhunskullegjørejobbensin. «Dutrorkanskjedujobberforenavtabloid-avisene, men…»

«Nei,duharrettidet,»avbrøthan.«Deterikkenoen nyhet.Ennå.Mendetkandetbli,ogdaviljegatviskal væreførstpåballen.Viharikkerådtilåventeograpportereomdetsomskjeretteralledeandre.Skapnyheten.»Hanstakkmac-enivesken.

Nåstakknåleneoverhelekroppen.Ellenvisstenøyaktighvasomvariferdmedåskje.

«Hvagjørvihvishunikkeerpennok,da?»fortsatte hun.

«Gidegnå.Passerdetikke,kanjegbeenannenomå tadet.»

Jimmystakkveskenunderarmenogsåpåhennemed tretteøyne.«Jegtenktebareat…»

«Jeggjørdet,»avbrøthun.

«Fint.»Jimmyvaraltpåveimotheisen.

«Døden,døden,døden,»hviskethundahanvarutenforhørevidde.

Mendetvaralleredeforsent.Panikkenvoksteihenne.

Denlillejentavaråtteår. AkkuratsomElsahaddevært. Ellenåpnetøynene.Blunkethardtetparganger.Det varvarmt.Hunvrengteavsegjakken.Ventilasjonssystemetdrønnetiørene.Gulvetgyngetunderhenne,oghun måtteklamresegtilvaskenforikkeåfalle.

«Døden,døden,døden,»hviskethunmedtrykkpå hverstavelse.Detverketslikibrystetatdetblevanskelig åpuste.

Noentrakkidørhåndtaket.

Ellenskruddeoppkranenpåfullstyrke,bøydeseg fram,fyltedekrummehåndflatenemedvannoglotdet plaskemotansiktet.

«Gårdetbrameddegderinne?»

«Javisst,»sahunogforsøkteågjørestemmennormal.

Såsegispeilet,menslorasktblikketnedigjen.

Pust,Ellen,forsøkåpuste.

«Hallo?»

«Ja,snart!»Hunbetsegileppenogtrykkethendene hardtnedivasken.Vannetfossetfremdelesfrakranen. Hunskruddedetav,straktehåndenutetteretpapirhåndkleogtørketseg.

Døden,døden,døden. Detvardensisteirekkenav psykologerhunhaddegåtthos,somhadderådethenne tilåbableetellerannetforåtvingebortangstenfør denovermannethenne.Ellenhaddeførstsyntesdetlåt

banalt,menbestemtesegforåprøvelikevel.Hunhadde lestetellerannetstedatAstridLindgrenalltidbegynte enhversamtalemedsøstrenesinemedakkuratdeordene, slikatdeskulleslippeåsnakkemeromdetangstfylte. Ellenvalgteågjentadetordetsomskremtehennemest, detsommanteframbilderhungjerneville,menikke klarte,viskevekk.Ensorgogetsavnsomvarlikeugjenkalleligsomdødenselv.Ogavogtilvirketdetfaktisk.

Hunlahåndenpådørhåndtaket,menstansetopp. Knipsetfebrilskmedfingreneietsisteforsøkpåålure hjernen.

Nåmåttehunskjerpeseg,hunkunneikkebliherinne lenger.Hunlåsteoppdørenmedskjelvendehender.

«Deterfaktiskfleretoaletterherihuset,»sahunog gikkfortforbikollegaenogtilbaketilplassensin.

Detkjentessomomallestirretpåhenne.Hunvillegå hjem,kleavseg,krypenedisengen.Trekkedynenover hodetogkutteutalt–mendetvardetsistehunkunne gjøre.

Hunskalvfremdelespåhåndendahuntoktelefonen ogtastetOvesnummer.

«Hvorforharjegikkefåttviteomjentasomforsvant fraKungliga?»sahunutenåbrysegomnoenforutgåendehøflighetsfraser.

Ovebegynteåle.

«Nei,nåskjønnerjegdegikke,nårbegyntedereå interesseredereforungerpårømmen?Erdetnyhetstørke,eller?Selvomregnetpøserned?»

HunhørtehvorstorfornøydhanvarmedG¨oteborgvitsensin.

Ellengikkinnpåetavdeledigemøterommeneforå kunnesnakkeuforstyrret.

«Deterjegsomavgjøromdeterennyhetellerikke.»

Dehaddeenavtale.Ovevarpressetalsmannforpolitiet,ogvissteomdetmestesomskjeddepåpolitihuset. Allejournalisterjobbetmedkontaktersomtipsetdem. Slikvardetbare.Ellenvarikkestoltoverdet,mendet varetnødvendigonde.OgOvesdelavavtalenvarathan skullesørgeforathunfikkallerelevantetips.

EgentligvardetikkesårartatOveikkehaddelatt hørefraseg,detvarvanligereennmantroddeatfolkforsvant,ognårdetikkelånoekrimineltbak,vardetsjeldennyhetsredaksjonenefikkhøreomdetengang.Hvis nyhetsredaksjonenhosTV4likevelfikknyssomenforsvinningssak,ventetdestortsetttildevissteomden forsvunnevarblittofferforenforbrytelse,ogdetvari allmennhetensinteresseåslåsakenopp.Mendetvarnye tidernå,medJimmysomsjef.

«Hvorforsierduathunharrømthjemmefra?Erdet noederevet?»

«Fordidetsomoftesterdetsomharskjedd,menvi harsendtenbilborttilKungligaforåpratemedforeldrene.»

EllensåOveforseg,hvordanhangikkframogtilbakeidelangekorridoreneipolitihusetogpratetiden nyebluetoothensomhanhaddespesialbestiltfraTokyo. Menshansnakket,ristethanlangsomtpåhodetsomom hansaneitilalt.Framogtilbake.Medvoksidetgrå håret,sådetlåperfekt.Ugla,kaltehunham.Ikkebare fordihanlignetenugle,menogsåfordiuglerihenhold tilfolketroenvarforbundetmedulykkeogdød.Enkelt sagtvardetdétsomkarakteriserteforholdetderes.Itilleggvaruglersymbolpåvisdom,mendetvarikkenoe hunforbandtmedOve.

Tilsluttgreidehunåovertalehamtilåringetilbake såsnarthanhaddemerinformasjonomjenta.

«Okei,menhvisderegårutmeddette,sårefererer derefaenikketilpolitiet,»mumlethanførdelapå.«Vi harikkekapasitettilåtaimotenhaugverdiløsetipsfra publikum.»

Ellengikktilbakeogsattesegpåplassensin.Blikket faltpåstillbildetpåskjermen,derhunhaddesattTumba-innslagetpåpause.Kroppendirretennå,hunkaldsvettetogkjentesegforvirret.HvordankunneJimmy tvingehenneinninoesliktsomdette?

«Detvardet,blirnoenmedogtarenfredagskaffe?» spurteLeif.«Vifårpassepånåmensdetennåergratis. Kaffen,altså,»sahanogreisteseg.

«Neitakk.»Ellenristetpåhodet.

«Nei,detkommerjoikketilåruinereoss,»fortsatte han.

Hunorketikkesvare.

DetstørsteproblemetmedLeifvarathanvarimot enhverforandring,detneststørsteathanvarufyselig,og dettredjeathanikkelikteEllen.Hunkomikkebarefra feilsamfunnsklasse,hunvarogsåforungoguerfarentil åfortjenerespektfrahansside.Fireåriredaksjonenvar ingenting,slikLeifsådet,ogdetgjordeikkesakennoe bedreathunkomfranettredaksjonen–«Internett»,som dekalteden.

TV4vardenførsteordentligejobbenhennes.Etter journalistutdannelsenvedStockholmUniversitethadde hunhattetårspraksisvedCNNiNewYorkførhunfikk jobbensomnettredaktørvedTV4.Sidennettetikkevar etprioritertområde,fikkhunrelativtfrietøyler.Ellen valgteålagereportasjeromuoppklartedrap,drapsom vaktestoroppmerksomhet,underligedrap–altsom haddemeddrapågjøre.

EnkonsulentsomhjalpTV4åleggeoppstrategierfor

åkunnekonkurreremedstrømmetjenesterpånettet,ble oppmerksompåEllensarbeidogfikkovertaltledelsentil åoverflyttehennetilTV-nyhetene.

Dertokdeikkeakkuratimothennemedåpnearmer. Dementeathunhaddegliddinnpåetbananskall,eller retteresagt,kjøptseginn,ettersomhunhetnoesåfornemtsomTammtiletternavnoghaddevokstopppå ÖreloslottiSödermanland.

Dethaddeværtsomeneneste,langoppoverbakkeå vinnekollegenestillit,ogselvomEllennåhaddevært derisnartfireår,menteLeiffremdelesathunikkegreide åhåndtereopplysningerfrapolitiet.Hanhaddeenlang listemedfastlåstemeninger.

«Duvarikkepåmøtetidag.»

Ellensåoppfraskjermen.«Nei,jegvariTumba…» «Ja,dufårbenyttetidengodt,forsnartblirdetnok sluttpådissehobbyprosjektenedine.»

«Hobbyprosjektene?» Varmannentotaltidiot?

«Ja,nåskaldetstrammesinnogkjøreshardt,som Jimmyuttryktedet,»saLeifmedenpåtattstemme somrøpetathanikkeliktesjargongentildennyesjefen.HannikketmotJimmymedsittegetnestenskallete hode.

JimmysattmedryggentilogtastetinntallpåetExcelark.Sidenhanbegynteforenukesiden,haddehanjobbetnestendøgnetrundt.Entenforåinspirereandretil åarbeidemeroghardere,ellerfordiforandringenehan planlavarsåomfattende.Detvaringenhemmelighetat seertallenevarsynkendeogatdetvardyrtåprodusere nyheter.

«Snakkomtommefloskler.Ogdelyderendaverrepå skånsk.Viskjønnerjoknapthvafyrensier.Ogsåvilhan innføreenmannsteam.Viskaltydeligvisgjørealtselvfra

nåav,»fortsatteLeifogristetpåhodet.«Detvarbedre før.»

«Ja,ogsånnhardetalltidvært,»saEllen. «Hvasadu?»

«Atdetvarbedrefør.Ogdethardetalltidvært.» Leifgryntet.

HanhaddejobbetiTV4heltsidenkanalenbleåpnet fornestentjueårsiden.Detvarsåvidtikkebildetble svart-hvittnårhandukketopppåskjermen.

Leifvarendyktigjournalist,medenerfaringmanbare kunnefåmedalderen.Derforvarhanhøytrespektert,og deflesteiredaksjonensåopptilham.Mangeutenforståendetroddeatdetvarprogramledernesombestemte, mendetstemteikke.Leifhaddedenuformellemakten. Ognåvarposisjonenhanstruet.Denforrigesjefenvar Leifsbestevenn,oghaddesikkertsørgetforatLeifhadde bedrelønnogfrynsegoderenndeflesteiredaksjonen.

«Nåstikkerjeg.Takkforikveld,»saBengtMagnussondahangikkforbi.

«Friimorgen?»spurteLeifogskyndtesegetterham. «Du,harduhørtatdeskalkortened Kaldefakta ?Hva erdetegentligsomskjer?»

Ellensjekketinngåendemailforåseomdethadde kommetnoefraOve,menfantbareenhaugmedsøppelpost.

«NoenavosshartenktossnedpåRicheogtanoen øl,blirdumed?»ropteJimmyogtokpåsegfrakken.

Ja,selvfølgeligsynteshanathanvarnødttilåspørre henneogså.Ellenristetpåhodet.«Ikkeikveld.Jeghar ikketid.»

«Okei,daseesviimorgen!»

Noenoverpyntedejenterfra Etter10-redaksjonen småløpfnisendeetterham.

Leifkomtilbakemedenkveldsavisunderarmenogen kaffeihånden.

«GikkJimmynå?Jegskjønnermegikkepådengutten.Hanmenerviskaltamedresultatetav Skalvidanse inyhetssendingene.Deterfaenmegheltsprøtt.Hvordan skaldetteende?»sahanogbladdegjennomavisen.Tok enslurkavkaffen.«Ognåvilhanatviskalrapportereat enjentungeharrømthjemmefra.Hvorervinklingender? Detervelikkesåntdrittviskalholdepåmed?»

Ellensåpåham.«Menerdetikkelittrartatjenta skullepåtennistrening,medtankepåathallenerstengt foroppussing?»

EllenspisteoftelunsjpåKungligaTennishallen,men densisteukenhaddedenværtstengtpågrunnavoppussingen.

Leiftrakkpåskuldrene.

«Oghvorforsierduathunharrømthjemmefra?» Hunreistesegsåfortatkontorstolentrilletavgårdebak ryggenhennes.

Leifsåpåhennesomomhunvargal.Ogdetvarhun kanskje.

«Fatterduikkeatdeterenlitenjentesomerblitt borte!Dulyderakkuratsompolitiet,ogduharfaenmeg ikkepeilingpåhvadusnakkerom!»

«Slappav,da.Dubærerdegsomenfjortis.»Hanristetpåhodetogsnuddesegmotdataskjermen.

Ellenrøskettilsegjakkenoglapc-enivesken.

«Frikveld?»roptenoenetterhennedahungikkmed raskeskrittmottrappen.Arbeidskameratenelo.

Ellenfortsattenedtilgarasjen.Vardetbarehunsom forstohvoralvorligdettevar?