Sjelemaleren by Cappelen Damm AS

IldefonsoFalcones Sjelemaleren Oversattfraspansk avLeneStokseth,MNO

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel. www.cappelendamm.no

IldefonsoFalcones Originalenstittel: Elpintordealmas

©BASTAIXDELMAR,S.L.

OversattavLeneStokseth,MNO Copyright©2019,IldefonsoFalconesdeSierra Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2021 ISBN978-82-02-69143-1 1.utgave,1.opplag2021 Omslagsdesign:LuigiAltomare Sats:Type-itAS,Trondheim2021 Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2021 SattiSabonogtryktpå80gMunkenPrintCream1,5

D ajegbegyntepådenneboken,varhelsengod,menalvorligsykdomgjordeatjegmåttefullføredenmedtusen nålerifingertuppene.Jegviltilegnebokenalledesomkjemper motkreft,ogdesomhjelper,oppmuntrerogstøtteross,lider sammenmedossogtiltiderogsåmåholdeutvårfortvilelse. Takk.

førstedel

«Deerkvinner!»ropteengammelmannfraenbalkongi andreetasje,rettoverhodetpåenopprørtkjøpmannsomkonfronterteetparavdem.

Ropenefrahundrevisavkvinnerogbarngjalletidesmale gateneigamlebyen.«Streik!»«Stengdørene!»«Stopp maskinene!»«Settforskoddene!»Mangeavdedemonstrerendekvinnenebarpåsmåbarnellerstrevdemedåbeholde grepetpåsmårollingersomkjempetforåslippeløsogspringe borttildelittstørrebarnasomløpfrittigamlebyen.Kvinnene tråletgateneogbainnstendigarbeiderneogkjøpmennenesom fremdelesholdtverksteder,fabrikkerogforretningeråpne,om åstanseaktivitetenumiddelbart.Stokkeneogstengenedehyttetmed,overbevistedefleste,meninnimellomendtedetmed knustebutikkvinduerellerheftigkrangel.

Barcelona,mai1901

«Anselmo,jeg…»Kjøpmannenkikketopp. Unnskyldningenhansbleoverdøvetavskjellsordogpipekonserterfradesomfulgtemedpåopptrinnetfraandrebalkonger.Degamlehusenemedoppsprukne,avskalledefasader ogfuktflekkerstotettitett,beboddavarbeidereogfattigfolk.Mannenknepleppenesammen,ristetpåhodetogsatte forskoddenemensnoenfillete,skitnesmåungerjublettriumferendeoggjordenarravham.Folksmilteuforbeholdentav spøkentildefremmeligedemonstrantene,forkjøpmannenvar

DemonstrantenefulgteCalledelaPortaferrissamedraske skritt,noennærmestifulltfirsprang,foråkommetilLa RambladelesFlorsinærhetenavBoqueria-markedet.ImotsetningtilmarkedeneiSantAntoni,BornellerConcepció varikkeBoqueriaopprinneligplanlagtsometmarked,men varoppståttfordiselgernepådenpraktfullePlazadeSant Josepprydetmedsøylegangerhaddeokkupertplassen.Det endtemedseiertilkjøpmennene.Plassenbledekketmedpre-

Generalstreikensomarbeiderforeningeneønskettilstøtte forsporvognsarbeiderne,varpålangtnærenrealitetennå,og tiltrossfornoenvoldeligesammenstøtlotsivilgardentilåha kontrolloversituasjonenibyen.

IBarcelonavararbeideropprøretshistorietettforbundet medkvinnerogbarn.Vedutalligeanledningervardetdesom oppfordretmennenesinetilåholdesegunnavoldeligeaksjoner.«Detørikkeågjøreossnoe,ogviermangenoktilåfå stengtned»,argumentertede.Slikvardetogsådennemaimånedeni1901,daarbeidernegikkutigateneetteratsporveisselskapethaddegittdestreikendearbeidernesinesparkenog erstattetdemmedstreikebrytere.

ikkesærliggodtliktderistrøket.Hanlagdeogsolgteespadrillos,mengaikkekredittogverkensmilteellerhilste.

Ungenefortsatteåhånehamtilpolitietsomfulgteetterde demonstrerendekvinnene,nestenhaddeinnhentetdem.Da sattedepåsprangettervrimmelensomfortsattebortover Barcelonassmale,labyrintiske,brolagtemiddelaldergater.Den herligemaisolenmaktetikkeåtrengelengernedmellomde tettliggendehuseneenntildeøversteetasjene,sågatenelåi evigmørke.Naboenepåbalkongenebletausedasivilgarden passerte,noenavdemtilhestmedsablenetrukket,ogdealler flestemedanstrengteansiktsuttrykk.Spenningenvartydeligå seidenølendebevegelsenederes.Enogannenskjøntepolitiets dilemma:Detvarderespliktåstoppeulovligedemonstrasjoner,mendeønsketikkeågåløspåkvinnerogbarn.

Demangehundrekvinnenebrøtutietramaskrikdadet gikkrykteromatensporvognkjørtebortoverLasRamblas. Dethagletmedskjellsordogtrusler:«Streikebrytere!»«Jævla drittsekker!»«Kom,såtarvidem!»

DalmauSalahaddesammenmedflereandremennistillhet fulgtetterdemonstrantenebaksivilgardenpårutengjennom gamlebyen.NåsomdevarkommetutpåbredeLasRamblas, fikkhanetgodtoverblikk.Detvarfullstendigkaos,medhester,vognerogkjøpmenn.Nysgjerrigeinnbyggerekomløpende til,ogpolitimennenestooppstiltiformasjonforangruppen avkvinnermedsmåbarnsomdannetenmenneskeligbarriere foråbeskyttedesomhaddestiltsegmidtiskinnegangenforå stoppesporvognen.

senningerogprovisorisketak,ogsøylegangeneutenforbygningenerundtplassenbleveggerfordetnyemarkedet.De tradisjonelleblomsterbodene,jernkonstruksjonerpårekkeog radlangshelepromenaden,blestengt,menmangeavblomsterhandlernevarprovosertoghaddetrassigstiltsegoppved bodene,beredttilåforsvaredem.IBarcelonabledetbaresolgt blomsteridennedelenavLasRamblas.VedBoqueria-markedetstoflustavoverbygdefraktevognertrukketavhesterog ventetsideomside,knaptetparskrittfrasporvognskinnene. Dyrenereagertenervøstpåskredetavskrikendekvinner,som ikkelotsegmerkemedkaosetavsteilendehesterogstallgutter ogkjøpmennsomløphitogdit.Sporvognensomtrafikkerte linjenfraBarcelonatilGràcia,sombegyntevedLaRamblade SantaMònica,nærmetseg.

EtøyeblikkvekketkvinnenesropenjublendefrydiDalmau, somdenhanselvhaddeopplevddegangenehanstoforanpolitiet.Dengangenhaddedeføltsegsomguder.Dekjempetfor

Dalmaufikkfrysningerihelekroppendahansånoenkvinnerløfteoppdesmåbarnasineogholdedemfremmotsivilgardistene.Noenlittstørrebarntviholdtforskremtimødrenes skjørtekanterogsåsegrundtmedstoreøynepåletingetter svardeikkefant,mensdeendastørrelotsegrivemedavstemningenogovermodigprøvdeåprovoserepolitimennene.

Forikkemangeårsiden,kanskjefire–fem,haddeDalmau ogsåværtmedpååtergepolitiet,medmoreniryggen,derhun ropendekrevderettferdighetellersosialereformerogoppfordrethamtilåkjempe,ilikhetmeddeallerflestemødresom bruktebarnaikampenforsakerdementevarendaviktigere ennsinegenfysiskesikkerhet.

Dalmaubrukteikkelangtidpååfinnedem.Destoifremsterekke,foranalledeandre,ogstirretutfordrendepåsporvognensomnærmetsegpålinjenfraGràcia,somomdekunne stoppedenmedbareblikket.Dalmausmilte.Hvakunnevel ikkedisseblikkeneoppnå?MontserratogEmma,lillesøsteren ogkjærestenhans,varuadskillelige,forentavtragedier,forent avarbeiderkampen.Sporvognenringtemedklokkendaden nærmetseg,ogsolensomsmøgseginnmellomtrærnepåLas Ramblas,glimtetihjuleneogmetallet.Enogannenkvinne ryggetunna,mendetvarfå,sværtfå.Dalmaurettetryggen. Hanvarikkereddfordem–denkomtilåstoppe.Mødreog politifolkbletause,fulltkonsentrert.Mangeskuelystneholdt pusten.Kvinnenevedtrikkeskinnenesåuttilåvoksederde sto,standhaftige,innbitte,innstiltpååblivalsetflate. Sporvognenstoppet.

«Dytt!»vardetfleresomropte. «Hardere!» Sporvognengyngetpåjernhjulene.

«Mer!Mer,mer…»

Kvinnenebrøtutiseiersropmensdefåpassasjerenesom haddedristetsegtilåtasporvognenoghaddesittetøverst ognyttsolenogdenfriskeluften,skyndtesegnedforåunnslippebakkonduktørenogkontrollørene,streikebryteresom allehaddehoppetavvognenalleredeførdenstoheltstille.

arbeiderne!Dethaddehendtatsivilgardenellerhærengikktil angreppådem,mendetkomikketilåskjeidag,sahantil segselvogflyttetblikkettildemonstrantenesomhaddestilt segoppforåstoppesporvognen.Nei.Politietkomikketilå angripekvinneneidag,detkjentehanpåseg.Hanvarheltsikker.

DalmaubetraktetEmmaogMontserrat,sombeggestomed knyttnevenhevetmothimmelenieneuforiskfeiringavseieren sammenmeddeandre.Førdetvargåttetminutt,stimletde mangehundrekvinnenesammenrundtsporvognen.«Kom!» «Vitarden!»Sivilgardenvillegripeinn,menmurenavbarn stoiveienfordem.Utalligehendertryktemotsidenavsporvognen.Endaflere,desomikkenåddeborttilden,støttet demonstranteneforanseg.

HårenereistesegpåkroppentilDalmauvedsynetavdisse toungjentene.Såmodigedevar!Ogengasjerte!Hanhusket degangenedadesammenmedmødreneogkonenetilarbeidernehaddestormetutigateneiforsvarforenellerannen sak.Dalmauvarknappetoåreldreenndem,mendissetojentungenevarmyemodigereennham.Detvarsomomdefølte segforpliktettildetfordidevarkvinner.Deropteogkjeftetogutfordrettilogmedsivilgarden.Ognåstodeder,på ensporvogndeegenhendighaddeveltet.Dalmaugrøsset.Så løftethanopprømtknyttnevenogsluttetsegtilfolksropog krav. SinnsbevegelsenogstøyensummetiDalmau,oghanfølteseg oppgløddognestenlittsvimeslåttdahangikkbortoverPaseo deGràciadeBarcelonamotkeramikkfabrikkenderhanjobbet.DenlåiLesCorts,påenslettevedbreddenavBargalló-

Flerejobberoghøyerelønn.Korterearbeidsdageriutmattendeyrker.Forbudmotbarnearbeid.Sluttpåkirkensmakt. Bedresikkerhet.Anstendigeboliger.Fordrivingavmunker. Helsehjelp.Sekulærutdanning.Matvarertiloverkommelige priser…TusenkravrungetoverBarcelonasLaRambladeles Florsogblegjentattavenvoksendeskarefattigfolksomstimletsammenogklappetentusiastiskforarbeiderkvinnene.

«Helseogrevolusjon!» «Leveanarkiet!» «Generalstreik!» «Dødovermunkene!»

SvettenrantavdeskitneansiktenetilEmmaogMontserrat etterstøvetsomblevirvletoppdavognenveltet,derdehoppendeavgledejublettildeandrekvinneneogløftetdesterke armenetriumferende.

Én,to…Gyngingenøkteitaktmeddeoppildnenderopene kvinneneimellom.Tilsluttløddetetbrølfraflerehundrestruper,ogvognenveltet.Braketblandetsegmedlydenavsplintret treogforvriddjern,ogenskyavstøvomhylletbådesporvogn ogkvinner.

Ethylbrøtdenrelativestillhetensomhaddesenketsegetter braketdavognengikkibakken.

Hverdagnårhangikklangsdennestoreferdselsåren, underholdtDalmausegmedåbetraktedissedamenesomspasertesåstoltmellomhesterogvogneroghvitkleddebarnepiker.Detblesagtatdetvarbarmen,livetogbakensomvar detreattributteneidealkvinnenskullebedømmesetter.Kvinnemotenhaddeilikhetmedarkitekturenogandrekunstformerutvikletsegiretningavmodernismenoghaddeerstattet demiddelalderske,rigideelementenesomhaddepreget1890årene.Nåskullemanvisesegsomlevendekvinner:Snøreliv fremhevetkroppensnaturligeformersomenslagsfantastisk slangemedbrysterforan,flat,sammensnørtmageogutstikkendebak,somomdekunneangripenårsomhelst.Når Dalmauhaddetid,sattehansegpåenavbenkenelangspromenadenogtegnetkullstiftskisseravdissekvinnene,ogslik ventehansegtilåkleavdemifantasienogtegnetdemnakne. Hanvilleikkebegrensesegtildetsnøreliveneogkjoleneantydet.Føttene,beina,anklene–fremforaltdetynne,spinkle anklene,medsenerstrammesomstrenger–henderogarmer. Oghalsene!Hvorforbarefestesegveddetrekriterienebarm, livogbak?Hanliktedennaknekvinnekroppen,menhadde dessverreikkemulighettilåarbeidemedavkleddekvinner –dethaddesjefen,donManuelBello,forbudtham.Nakne menn,ja.Kvinner,nei.Hvishanikkegjordedetselv,skullehellerikkeDalmaugjøredet,hevdetmesterenhans.Detvarfullt

elven.Hanhaddeikkefåttmulighettilåsnakkemedjentene, fordadehaddeoppnådddetdeville,varsivilgardensnervøsitetsåpåtageligatdemonstrasjonenløstesegopp,ogkvinner ogbarnforsvantialleretninger.VillenoenkjenneigjenMontserratogEmma?undretDalmau.Heltsikkert!sahansmilende tilsegselvogsparkettiletbladsomvarfaltnedfraettre. Hvemkunneglemmedemdadestoderoppe?Dehaddeimidlertidforsvunnetrasktinnimengdenavandrekvinnersom befantsegiBoqueria-markedetellerpåLasRamblas–kvinner somalleandre,medlangeskjørt,forklærogskjorter,dealler flestemedoppbrettedeermer.Deeldstegikksomregelmed skautpåhodet,nestenalltidsvart,ogrestengikkbarhodet, medoppsatthår.Dettevarheltandrekvinnerennderikeog elegantemankunnesespasereiPaseodeGràcia.

«Jegkandaikkemalesøsterenminnaken!»protestertehan. «Erdetikkekunst,kanskje?»spurtehunoggjordetegntilå skulletaavsegskjorten,noeDalmauhindretvedågripehåndenhennes.«JeglikertegningeneduharlagdavEmma!Hun erså…sensuell!Såkvinnelig!Hunserutsomengudinne! Ingenskulletroathunerkokk.Jegvilogsåsemegselvsånn, ikkesomenheltvanligarbeiderpåenfabrikksomtrykker mønstrepåbomullsstoffer.»

«Stillemeddeg!Såvemmeligduer!»protesterteEmmaog dyttettilMontserrat.«Menhvorformådusekvinnenefordeg nakne?»spurtehunDalmau.«Erikkedetduharhjemme,nok fordeg?»

forståeligmedtankepåkonatildonManuel,smilteDalmau bakryggenpådem.Hunvarborgerlig,reaksjonær,konservativ,katolikkpåsinhals,tversigjennom,dyderhunhaddefellesmedektemannen.DonManuelskonetviholdtpådengamle motensomhaddeværtavleggsimangeår,ogbruktefremdeleskø,etslagsstativsomblefestetrundtlivetforatskjørtet skullebuleutbak.

Jentenelo. «Hardualdritattskalletavensnegle?»spurtesøsteren ham.«Dusetterbarelitthårpådennesneglenistedetforfølehornene,såhardudennakne,besteborgerligefruendin,like slimetesomalledeandre.»

Huntrakkutdesisteordenemedsukkersøt,innsmigrende stemme.Dalmautrakkhenneinntilsegogkyssethennepå munnen. «Selvfølgeligerjegfornøydmeddet»,hviskethan. Hvishansåbortfradeerotiskefotografienehanstudertei skjulforåblikjentmeddenkvinneligenakenhetensomherren forbødham,varEmmafaktiskdenenestesomhaddeposert nakenforham.Montserratvisstedetoghaddeogsåtilbudtseg åståmodellforham.

«Akkuratsometsneglehus»,spøktehandahanfortalteom dettilMontserratogEmma,«altforanogmedetslagsskjell somgårutfrarumpa,ogsomhunbærermedsegsammehvor hungår.Deternestenikketilåtro,menjegklarerfaktiskikke åforestillemeghennenaken.»

DennedagenvarDalmaualleredealtforsentutetiljobben ettersporvognsveltenpåLasRamblasoghaddeikketidtilå moresegmedåseforsegborgerskapetskvinnernakneder devistesegfrempåPaseodeGràcia.Hanhaddeknaptnok tidtilåbetraktedemodernistiskebygningenesomreistesegi EixampleelEnsanche,områdetutenforbymureneiBarcelona derdetimangeårhundrerhaddeværtforbudtåbyggeavforsvarsgrunner,ogsomvarblittbygdutpå1800-tallet,etterat mureneblerevet.DonBellotoksterktavstandfradissemodernistiskebygningeneselvomfabrikkenhansgjordegodepengerpååselgekeramikktilbyggherrene.

Dalmaulukketøyneneinoensekunderdahansåatsøsterenrevavsegdetblomstreteskjørtetsomforåbefrisegfra det.

«Trorduatmorvillelikedet?»avbrøthanhenne. Montserratknepigjenmunnenogristetresignertpåhodet. «Jegtrengerikkeåmaledegnakenforåviteatduerlike vakkersomEmma»,saDalmauietforsøkpååtrøstehenne. «Alleforelskersegideg!Deervilleetterdeg,duhardemidin hulehånd.»

«Forretningererforretninger,gutt»,forklartehanunnskyldendedendagendaDalmaudristetsegtilånevneselvmotsigelsen.Detvarikketvilomatmodernismenhaddedrevet igjennomviktigeendringer,sommedkvinnenespåkledning, etterverdensutstillingeniBarcelonai1888,ogdenutviklingenhaddedekonservativevanskeligforåsvelge.I1890-årene haddekvinnene,somnåvarfrifrakøenesomlignetsneglehus,fortsattåklesegstrengt,somimiddelalderen.Detsamme tiårethaddeogsåarkitektenesøktinspirasjonimiddelalderenogprøvdåovergådennestorhetstideniCataloniashistorie.DomènechiMontanerhaddehentetoppigjenteknikker medåbrukejordensegnematerialeridesynligemursteinene ogbygdekafé-restaurantenpåutstillingeni1888pådenne måten,etstorslagentslottmedtinder,påvirketavdetorientalske,derhanikkedestomindrehaddetillattsegåinnlemme bortimotfemtihvitekeramikkskjoldavdeoverhundrehan

«Jegskulleønskeatdukunnetegnemegsånnogså»,fortsatteMontserrat.

haddeplanlagtpådenytrefrisen,derdetblereklamertforproduktenemankunnekonsumereinneilokalet:ensjømannsom drakkgin,enungdamemediskrem,enkokksomlagdesjokolade…

«Kvinnerogbygninger»,erkjentehanengangoverforDalmau,«riverseglittetterlittløsfraklassensin,frasinegen holdning,standoghistorie,oglarsegprostituere:denenefor åforvandlesegtilbuktendeslanger,ogdenandretilusammenhengendematerialer.»Mannenvendtehamryggenogslout medarmene,somomverdenvariferdmedårasesammen rundtham.Dalmauunnlotåsvareatdeslangeaktigekvinnenetiltrakkham,ogathanbeundretdesomforsøkteåskape bevegelseismijern,steinogkeramikk.Hvemandreennen trollmann,enmagiker,eneksepsjonellskapervaristandtilå gjørefastmaterialeflytendeforbetrakteren?

NoenfåårsenerehaddePuigiCadafalchpåtattsegåbygge omCasaAmatlleriPaseodeGràciamedgotiskeelementer sombrøtmedsymmetrienogklassisismenogforsynteBarcelonamedsinførstekoloristiskefasade.DerlektePuigseg,slik Domènechhaddegjortikafé-restaurantenpåverdensutstillingen,meddekorativeelementerogetmylderavgroteskedyr: enhund,enkatt,enrev,engeit,enfuglogenfirfislesomvoktere,enfrosksomblåserglass,ogenannensomskålermedet vinglass,togrisersomformerenmugge,eteselsomleseren bok,enannensomserpådenmedbriller,enfotograferende løvevedsidenavenbjørnmedparaply,enkaninsomstøper metallmensenannenhentervann,ogenapekattsomslårpå enambolt.

Enstorvognlastetmedleiresombletrukketavfiremek-

IfølgesjefentilDalmaurepresentertedissetobyggverkene, sammenmedflereandresomalleredehaddevarsletenendring,etnyttarkitektoniskkonsept,forløpernetilCasaCalvet iCalleCasp,derGaudíhaddebegyntåleggebaksegdenhistoristiskestilensomhaddeinspirertarbeidethansidenførste epokenidetforrigeårhundret,foråutvikleenarkitektursom sattesegforeåskapebevegelseimaterialene.«Hanvilfåsteinenetilåbevegeseg!»utbrøtdonManuelBellomedetforbløffetansiktsuttrykk.

«Vimåpassegodtpåkvinnenevåre,gutt.»DonManuel, somvarstrengtognøkterntkleddisvart,medtilhørendemørkegrøntslipsmedensværslipsknute,sattbakmahogniskrivebordetsitt.Debrede,busketekinnskjeggenemøttebarten, somogsåvartykk,ienuklanderligprektighårvekstsomlot hakepartietoghalsenværefrittforskjegg.«Detrengeross. Dugjørdetrette.Deterdisseanarkisteneoglibertarianerne somvilkjørelandetisenk!Jeghåperatsivilgardenharhatt hendenefullemeddem.Hardhendt!Detfortjenerde,utakknemligesomdeer!Ikketenkmerpådet,gutt.Gåigangmed arbeidet.»

«Unnskyldmeg,donManuel…»Dalmaugikkinnpåsjefenskontorogatelier,veggiveggmedkontorenepåfabrikken, iandreetasjeienavbygningeneikomplekset.«Detvarhelt kaotiskigamlebyen.Demonstrasjoner,massepoliti»,overdrev han.«Ogjegmåtteværederformorenogsøsterenmin.»

tigetrekkhestermedsterke,imponerendehoder,nakkerog kryss,somplutseligkomopppåsidenavham,fikkbakken tilådirreogrevDalmauutavtankene.Hanløftetblikketog sådenbugnendebakendenpåvognenskjæremotdetohøye skorsteinenetilovnenepåfabrikkensomreistesegforanham. «ManuelBelloGarcía.Keramikkflisfabrikk»,stodetihvitog blåkeramikkoverinngangsporten.Innenforåpnetdetseget stortområdemedvanntankerogtørkeplasser,lagerbygninger, kontorerogovner.Dettevarenmiddelsstorfabrikksomdrev serieproduksjonavkeramiskearbeider,menogsåutformet kunstgjenstandersomarkitekteneogbyggmesternehaddetegnetellertenktuttilbygningenesine,ellertildeutalligekommersielleetablissementene,butikkene,apotekene,hotellene, restauranteneogandrestederderkeramikkblebruktsomet avdeviktigstedekorativeelementene.

Dalmausjobbvaråtegne.Hanskulleutformeegnemønstre, somsenerebleserieprodusertoginnlemmetifirmakatalogen, videreutvikleogferdigstilleskissenetilandremønstresom byggmesternesåforsegtilbygningeneelleretablissementene sine,og,tilslutt:lagemodellenesomdestoremodernistiske arkitektenealleredehaddetenktuttilminstedetaljnårdekom tilfabrikken.

VerkstedettilDalmaulåveggiveggmeddonManuels.Han sattikkesammenmeddeandre,somarbeidetifelleslokaler, menhaddeenegen,romsligarbeidsplassderhankunnekonsentreresegomarbeidet,somnåfortidengikkutpåådesigne enrekkekeramikkflisermedorientalskemotiver:lotusblomster,vannliljer,krysantemum,bambussiv,sommerfugler,øyenstikkere…

Hanhaddelærtåtegneblomstergjennomfleretegnekurspå Llotja,kunstskoleniBarcelona.Markblomster,blomsteriprofil,blomsteriskygge,førstmedblyant,ogsåmedoljemaling. Påkunstskolen,derDalmauhaddekommetinnsomtiåring, bledetogsåundervistiaritmetikk,geometri,figurtegning, strektegningogornamentering,naturtegningogmaling,men etavdeviktigstefagenevartegningtilbrukskunstogkunstindustri.Detvardetsomvarbakgrunnenforetableringenav skolen:åunderviseikunstforarbeideresomskullejobbemed industrikunst.

Iandrehalvdelav1800-talletbegyntemanimidlertidåprioritererenekunstformerfremforkunstindustri,utenågåfullstendigbortfradensistnevnte,somskulleforsyneindustrien medressurser,ogdavarblomstermotiveneensikkervinner. Debotaniskeelementenehaddeværtdeallermestpopulærei gotiskkunst,ognåsommansøkteinspirasjonimiddelalderen,bledebruktidekorasjonenavstoffogkjoler.Dettevar enindustriivekstiCatalonia,og,medfremvekstenavden modernistiskearkitekturen,ogsåikeramiskefliser,somveggpryd,imosaikk,møbelindustri,glasskunstogidemangetusen gipsskulpturenesomprydetdissebygningene.

Dalmauslengtepåsegenarbeidsfrakkoverdenbeigeskjortensomrakkhamtilknærne.Detutgjordehverdagsantrekket hans,sammenmedenbukseavulloglinienubestemmelig mørkfarge,ensikspensogetparlave,svarteskinnstøvler.Så snarthanhaddesattsegvedbunkenavskissersomlåspredt utoverarbeidsbordet,ogsortertblyantenesine,svantstemmene,latteren,ropeneoglydeneogstøyenfrafabrikkdriften hen.Dalmaukonsentrerteallesanseneomdejapansketegningeneogforsøkteåabsorberedenorientalsketeknikkensom gikkbortfrarealismenogsiktetmotenstilisertskjønnhet,

KanskjePacohaddeetpoengder,tenkteDalmau.Forstyrrelsengauansettmagenhansanledningtilåprotestereavsult, ogdetogtretthetenhanmedettkjenteiøynene,sahamathan burdeavsluttearbeidsdagen.

«Slåav»,bahannattevaktenogslengtearbeidsfrakkenmot stumtjenerensomstoienkrok,derdenblehengendeetterdet

Etpartimersenereblelysetfraflammeneigasslampenesom lysteoppverkstedet,svakereogsvakereinntilhannestensatt imørke.

«Hvemharslåttavlyset?»protesterteDalmau.«Hvemer detsomgårrundther?»

«Determeg,Paco»,svartenattevaktenogskruddeopp glassflammenesåverkstedetbleopplystigjen.

«Hvagjørduher?»spurteDalmauforundret.

Ilysetkunnehanseengammel,krumbøydkar.Hanvaren flottfyr,menburdeikkeværederinne.Sjefenhaddeforbudt alleuvedkommendeadgangtilverkstedene,somvarfulleav skisser,prosjekteroghalvferdigearbeider,materialesombare demestbetroddemedarbeiderekunnefåse.

Dalmaustengteallstøyute,ogetterhvertsomkveldenfalt påiBarcelona,senketstillhetensegogsåidentommefabrikken,menshanfremdelessattoppsluktavarbeidet.Danoen kommedlunsjtilham,spistehannestenutenappetitt,somom detbarevarenbrysomforstyrrelse,ogsenerehaddehanbare svartmumlendetildemangesomstakkhodetinngjennom dørentilverkstedethansforåsihadet.Hangjordeikkenoe unntakfordonManuel,somvarblantdesistesomgikk,og etteratsjefenhanshaddesmekketmedtungen–detvarikke godtåviteomhanvarfornøydellerirritert–vendtehanryggentilDalmausomverkensvartehamellerløftetblikketfra tegningene.

utenskygger,fjerntfradevestligekriteriene,somblesåhøyt verdsattpåetendretmarkedpåjaktetterdetsomvarannerledes,deteksotiske,detmoderne.

«DonManuelbeordretmegtilåkastedeguthvisdublesittendeherforlenge.»Mannensmiltesådetannløsegommene syntes.«Detervanskeligetider.Folkeropprørt,ogmorendin måværenervøs»,forklartehan.

eneermet.«Hvaerdetsomharskjeddibyen?»spurtehan interessertmenshanlukketdørentilatelieret.

Degikknedtrappentillageret.FørDalmaugikkutidet storeområdetrundtfabrikkbygningenederdejobbetmedleiren,sahanfarveltiltobarnsomikkekunneværemerennti årgamle,ogsomboddeogsovifabrikkenpåetteppepågulvet,nærvarmenfraovneneomvinteren,ogstadiglengerunna etterhvertsomdetblemildereiværet.Devarikkelærlinger,menblebrukttilaltmulig,somåvaske,gåærend,hente vann…Beggehaddefamilie,sade:arbeideresomjobbetiSant Martí,detkatalanskeManchester,oglevdeunderkummerligeforholdileiligheterdedeltemedflereandrefamilier.Sant Martílålangtunna,ogdonManuelhaddeikkenoeimotatde boddepåfabrikkenogtjentenoenøre.Detenestehankrevde avdem,varatdeskullegåtilmesseiSantaMariadelRemeide LesCorts-kirkenpåsøndager.Detlotikketilågjørefamiliene deresnoeatdisseguttungeneboddepåfabrikken–ingenvar kommetforåspørreetterdem.Detfantesdesomhaddedet verre,tenkteDalmaumenshanrusketidetstriehårettilden eneavdempåveimotdøren:Enhelhæravgatebarn,kalt trinxeraires –manmenteatdetmåtteværeovertitusenavdem –boddeunderdårligeforholdiBarcelonasgater,derdetigde, stjaloglevdeutsattforværogvind,ienellerannenkrokderde kunnefinnely.Dissebarnavarentenforeldreløseellerrettog slettforlattavforeldrenesine,sliksomdetofabrikkguttene, medfamiliersomikkekunnetasegavdemellerforsørgedem.

«Situasjonenhartilspissetseg.Demonstrantene,førstog fremstkvinnerogungdommer,hargjennomtråltgamlebyenog kastetsteinpåfabrikkerogverkstederinntildestengte.Imorgesveltetdevisstensporvogn,ogdetharoppildnetdem.» Dalmaufnyste.«DetharskjeddnoelignendemeddestorefabrikkeneiSantMartí-distriktet.Dehargåtttilangreppåpolitistasjoneneogså.Ungdommeneutnyttetsituasjonentilåta sakeniegnehenderogbrennenednoenskattekontorer,antageligetteråharanetdemførst.Deterfulltopprør.»

«Godnatt,mester»,sadeneneavdem.Detvarikkedet minstesnevavsarkasmeistemmenhans,ønsketomatDalmauskullefåengodnatt,varoppriktigment.

Dalmausnuddeseg,snurpetmunnen,letteibukselommen ogkastetetpartocentimo-myntertildem.

«Neitakk,detmåblienannengang.Ikveldsynesjegdere skalinviterekjærestenederes»,foreslohanleendeoggikkmot utgangen. «Meddissefirecentimoenekanvikjøpeenhellammerygg!» hørteDalmaubakryggensin. «OgendeiligvinfraAlella!» «Frekkeunger»,fnystenattevakten. «Nei,Paco»,protesterteDalmau.«Kanmanforventeannet avdisseguttungenesomerforlattavfamilienesine,ennatde tarlivetsomenspøk?»

Nattevaktentidde,ogDalmaugikkgjennomportenmed keramikkskiltetsomforkynteatherlåkeramikkflisfabrikken tildonManuelBello.Hanblunketmotlysetfradenklare månensomlysteoppnoengressletteroggatersomikke haddefåttoffentliggatebelysningennå,ogtrakkinndenfriske kveldsluften.Stillhetenvaranspent,somomropenetildestreikendesomhaddegittgjenlydstoredeleravdagen,fremdeleshangiluften.Dalmaubetraktetlandskapetsomstrakteseg mothavet.Omrissetavmangehundrehøyeskorsteinerdannet enskarpkontrasttilmåneskinnet.Barcelonavarenindustriby, stappfullavfabrikker,lagerbygningerogverkstederavymse slag.Herhaddemanheltfra1800-talletbruktdampkraft iarbeidsoperasjonerdermanandrestederfremdelesbrukte manuellarbeidskraft,ogdethadde,sammenmedpåvirkningen franabolandsomFrankrikeognedarvetkremmerånd,førttil atBarcelonakunnesammenlignesegmedEuropasmestavan-

«Raust!»Dennegangenkunnehananeenvissironi. «Fantduingenéncentimo?»komdetfradenandre.«Deer jo…deminste.»

«Utakknemligeunger!»brøltenattevakten. «Lademvære»,baDalmaumedetsmilommunnen.«Vær forsiktigmedhvaderegjørmeddissepengene»,sahanog fulgteoppspøken.«Vimåikkerisikereatderespiserdereså metteatderefårforstoppelse.»

«Stikk!»parertedenene.«Kanskjemesterenvilspisemiddagmedoss.»

sertebyer.Tekstilindustrienvardenviktigste–halvpartenav byensarbeiderejobbetder.Andreindustriersompektesegut, vardemetallurgiske,kjemiskeognæringsmiddelindustrien. Itilleggkomfabrikkerfortre,skinnogskotøy,papireller grafiskkunstienbyderbefolkningenhaddekommetoppi enhalvmillionmennesker.Derikeindustriherreneogborgerskapetnøtgodtavsituasjonenogbrisketsegmedrikdommen sin,menforfolkflest,arbeiderne,varvirkelighetenenhelt annen.Dehaddearbeidsdagerpåmellomtiogtolvtimersju dageriuken,forelendigbetaling.Iløpetavdesistetrettiårene haddelønningenestegetmedtrettiprosent,mensmatvareprisenehaddestegetmedsytti.Arbeidsløshetenblestadigstørre, deoffentligeherbergenevarfulleomnattenogsuppekjøkkenenedelteutmangetusenmatporsjonerdaglig.Barcelonavar frykteligbrutalmotdesomvietlivetoghelsen,familienog barnasinetilågjørebyenstor,tenkteDalmauogristetpå hodet. Montserratvarikkehjemme.IkkeEmmaheller.Devarsikkert ogfeiretsuksessenmeddemonstrasjonen,tenkteDalmau,eller kanskjepåetmøteforåforberedenestedagsaksjonmensde smilteoggratulertehverandre.Dalmauhaddelurtpåomhan skullegåinnomspisestedetvedSantAntoni-markedet,men regnetmedatEmmaneppevilleværepåjobbder,selvomdet ikkevarstengtpågrunnavstreiken.

DalmauboddehjemmehosmorensinitredjeetasjeietgammelthusiCalleBertrellans,midtiBarcelonashistoriskesentrum,entrangbakgatesomknyttetCalledelaCanudasammen medCalledeSantaAnna,somhaddegittnavntilkirkenmed sammenavn,ogsombleutvidetpådennetiden.Boligentil familienSalavarakkuratsomalledeandresomvarstuetsammeniområdersomgamlebyen,Sants,Gràcia,SantMartí… Bygningerpåfireellerfemetasjer,fuktigeogmørke,meden smaltrappopp,utenavløpssystem,gassellerelektrisitet,og medrennendevannfraenfellestankpåtaketforallenaboene. Påhvertrappeavsats,derdetvarenfelleslatrine,åpnettrappeoppgangensegmotflerelikeleilighetermedenmørkkorridor derdetvaretkjøkkenmedspisebord,oftemedluftingmotet

Nei,ikketaleom,tenktehunforsegselv.Det fantesdesomstiltesegpåkneforanmannenogmasturberte ham,ellerbøydesegfremmedskjørtetogforkleettrukketopp tillivetogtilbødhamdethanmåtteønske.Ogdevaryngre ogpenereennhenne!Hunkjentedem–noengangerhørte hundemdiskuterehviskendesegimellom,fullstendigknust: Hvemtokhanpåidag?Detkunnebareværeén,formannen varikkeakkuratetprakteksemplaravhankjønnet;hankom påetblunkogbleendaforteretilfredsstilt.Josefadømtedem

indregårdsrom,etromutenvinduerogetsisterommedvindu motgaten.

«Hvordanhardudet,mor?»spurteDalmauogkyssethenne påpannen. «Jegernåher,guttenmin»,svartehun.

Idettesisterommet,detsomvendtemotgaten,fantDalmaumorensin.Hunsattsomalltidogsydde,nåilysetfraet stussligtalglyssomsnareresåuttilåforsterkemørketennågi lystilkvinnensomrutinemessig,omogomigjen,tråkketpå pedalentilsymaskinensomvarkjøpthosseñorEscuderiCalle Avinyó.Hunmåttehajobbetheledagen,sikkertiovertretten timer.

Dalmaubleståendeogbetraktehenneenstundførhan stiltesegbakhenneogstrøkhenneoverunderarmene.Han kjentedirringenframaskineniarmeneogskuldrenehennes, sombevegdesegitaktmedsømmen.Morenhansknepsammenleppeneienantydningtiletsmil,heletidenmedblikket påarbeidet,mensaingentingogfortsatteåjobbe,tråkketpå pedaleneoglotstoffetgliundernålene.Idaglagdehunløse krageroghvitemansjettertilherreskjorter.Detvardetarbeidethunvarblitttilbudtavmellommannenfordestorevaremagasinenesomsolgtedem.Mansjetteroghviteløskragervar detdårligstbetalteoppdragetforensyerske–mantjenterundt enpesetapåenendeløstlangarbeidsdag.Etbrødkostetførti centimos.Mellommannenhaddelovethenneetpartibukser oghansker,menidagfikkhunbarekragerogmansjettertil derikeshviteskjorter.Josefa,somDalmausmorhet,gjorde segingenillusjoneromatmannenskulleholdeord.Hvishun haddelatthamklåogtuklemedhenne,villesakenkanskje værtenannen.

«VetdunoeomEmma?»

«Ja.»Detlangsomme,klaresvaretoverrasketham.Moren hansblemildereiansiktet.«Hunkomsammenmedsøsteren

«Hvemvet!Hunforberedervelmorgendagensdemonstrasjoner.Hunkomhjemogfortalteatdeveltetensporvogni dag»,saJosefa,ogDalmaunikket.«Påvårtidblesporvognene trukketavethelthestespann.Demvardetvanskeligåvelte», spøktehun.

Hunsukket.Dalmaulamerketildetogklemteunderarmenehennesforsiktig.Josefakunneregnemedhjelpenfrasønnensin.Deallerflesteavsyerskene,ogogsåandresomikke vardet,såpåhennemedmisunnelseiblikketoghvisketofte bakryggenhennes.Hunmerketdet,mengodtetsegikkeover det.Hunsåikkepåsegselvsomannerledesennandre.Josefa vardenfattigeenkenetterenanarkistiskarbeidersomvarblitt urettferdigdømtog–etterhvahunhaddefåttvite–dødei eksilsomfølgeavtorturendehaddeutsatthamfor.Synethennesblestadigmersvekketforhverdagsomgikk.Detsamme skjeddemedmangeandresyersker,somsattstillevedsymaskinen,underernærteogutslitte,ogpustetinndenforpestedeluftensomstegoppfrakjelleren,ifuktighetensomtrengtehelt inntilknoklene,plagdmedbronkitt–altdetteforåforsyne borgerskapetmedmansjetteroghvitekrager.Dalmaunøtderimotallmennrespektogtjentegodepengerpååjobbefor«den hallelujakristneflismakeren»,somkvinneneihuset,Emma inkludert,kalteham.«Sluttmeddetteher,mor»,bahanofte, menJosefavilleikkelevepåsønnensin.Dalmaukomtilå gifteseg,hanvillefåegnebehov.Ja,hanhjalphenne,såmye athunikketrengteåunderkasteseglystenetilmellommannenforvaremagasinene.Hanhjalpogsåsøsterensin,ogtilog medstorebroren,Tomás,somilikhetmedsinavdødefarvar anarkist:idealist,libertarianer,utopikerogkanonføde,akkuratsomham.

«Hvorerjentungen?»spurteDalmauvarmtogmente Montserrat.Hangamorenensisteklemførhansattesegpå sengensomhusetstokvinnerdeltevedsidenavsymaskinen.

ikkeogbarslettikkenagtildem.Dehaddebarn,ogdevar sultne.

«Herboddejegmedfarendin,ogherskaljegdø»,svarte Josefa,uvanligavvisendetilhenneåvære.«Fordegogsøsknenedineerkanskjedette…slum»,lahuntilmedlittrustenstemme,«menlatterenoggråtentilfarendinsitteridisse veggene.Deresogså,forresten.Dalmau,detfinnesikkeden fuktighet,svetteellermørkesomkanviskebortgledenjeg opplevdehermedham,degogsøsknenedine,frahukommelsenmin.Innsatsenforåoppdraderetre,detreheldigeavde fembarnajegfødte,forpliktelsenforarbeiderneskamp,for desomblirkastetut,forrettferdighet.Ulykkeneogbekymringene,mye,ufatteligmye.Altdetharsattsegidisseveggene, gutt,idennehulen.Lydenavpedaleneognålenepåsymaskinensomgårdegsånnpånerveneimellom…»Josefaslout 26

din.Hunhaddekjøptinntilengryterett.Enavyndlingsrettene dine»,lahuntilogblunketlurt.«Menetterpågikkdeforå fortsettekampen.»

.Klippfiskgryte.DetvarfaktiskenavretteneDalmaulikteallerbest,ogEmmavarenkløppertilålage den,medavsaltettorsk,menikkeformye,baretildenfremdelesharhavsmakenibehold,vendtimelogstekt.Nårtorskenerferdigstektoglagti

llaunaen,endyplangpanne,stekes engoddelhvitløksfeddiskivergylneirestenavoljen,også tilsettermanrødpaprikaogvinforåhindreatingrediensene svirsegogblirbitre.Altskalkokesammeninoenminutter,og etterpåhellermandetoverfisken…Josefavarmetoppretten igjenoverildenpåildstedetsomvarinnfeltiveggen,ogservertedenispisestuensammenmedbrødogenkaraffelrødvin.

Nårharduikkedet?varhanfristettilåsvare,mendet villebareføretildensammeevigvarendediskusjonen:«Ladet ligge,mor.»«Dutrengerikkeågjøredet.»«Jegskalgidegpenger.»«Duskalikkemanglenoe…».

Selvikkedadevarferdigemedåsnakkeomtorskenog kunnehørestemmenetilfolksomrømtedeelendigeboligene sineforåprate,spasere,taenrøykellerdeleenflaskevinifriluft,klarteDalmauåfåmorentilåslutteåjobbe.

«Jegharfortsattmyeigjenågjøre»,unnskyldtehunseg.

Bacallàalallauna

«Kanskjevikunneflyttetilenannenleilighet»,foreslohan forhenneengang.

NestemorgenfantDalmaurestenavklippfiskgrytensom morenhanshaddesparttilfrokostenhans,påbordet.Detvar ikkeblittlystennå,menstillhetenigatenevariferdmedåbli brutt.Hansteltesegvedvaskevannsfatet,ogførhansatteseg foråspise,åpnethandørenpågløttinntildetandresoverommet,dersøsterenogmorenfortsattlåogsovidetrotetesengetøyet.

Dalmaunøltedaordenesattesegfastimunnenhennesog tårenetrilletnedoverkinnene.Ikveldsynteshanathunvirket skrøpeligereogmervergeløsennvanlig,oghanvuggethenne sometlitebarnderhanstobakhennemedhodethennesmot magen.Senere,dahanvaralenepårommetsitt,idetlillekrypinnetutenvinduer,prøvdehanåtegnemorensansikt,opprørt ogilysskjæretfraettalglys.Hantegnetdeneneskissenetter denandreogkrølletsammenarkeneogrevdemistykkeretter tur.Hunvarikkesågammelathunskullenøyesegmedåleve påminner!Uansetthvormyehananstrengtesegmedkullstiftenoggangpågangforsøkteågitegningenesmilogetlevende blikk,blefølelsendeformidlet,densamme:Dettevaretportrettaventristkvinne.

Temperaturenuteigatenvarfrisk.Hanbegynteåaneet lysskjæroverdeøversteetasjene.Detvarsomomdetfantes enrenogfriskverdenderoppe,enheltannenverdenennden naboeneigamlebyeniBarcelonavaromgittav,medskrikog skrål,mørke,fuktighet,skittogsmittsommesykdommer.Det varikkedetatfolksnakketstygtomomgivelsenesine.Snarere tvertimot,deallerflestevarsommorenhansogelsketdetstedetdekomfra,derdehaddeboddsidendevarsmåellerhadde jobbetsomvoksne.Nei,detvarikkemenneskenedetvarnoe

medhendene.«Jegsierikkeatdetteermusikk,mendetfører megtilbaketildelykkeligedagenemedfarendin,daderevar små.Detfallernaturligformegåsy,jegtrengerikkeåtenke overdet!»Hunloendyplattersomknaptvarmerennethost. «Hendeneminevetbedrehvadeskalgjøreennøynene,som erslitneetterenutmattendearbeidsdag.»Hunsukket.«Og mensdejobber,fårlydenfrasymaskinenmegtilåminnesfortiden,farendin…»

DennebygningentegnetavarkitektenSagnier,somlåidet førstekvartaletavPaseodeGràcia,innledetikkebareBarcelonasmodernistiskeløpebane,menmarkerteitilleggenså identifiserbargrense,såeffektfullmellomtomotsatteverdener,atDalmaualltidstoppetopplittveddettehusetogpustetdyptinn.Nåkikkethansegtilbake,motderhankomfra, dermorenogsøsterenhanssikkertmåttehaståttoppnå,og derettersåhanfremover,motdenbredetrekleddebulevarden somhanmåttefølgeforåkommetiljobbensin.

Ditnåddesolenfrem.Derskinteden.Påbakken,påbrolegningen!Ogluktenvarikkelikekvalmende.Derikehadde faktiskhellerikkeklartåløsekloakkproblemene,ogdesvarte brønnenestinket,menherfjernetidetminstebrisendunstene, sikkertiretningavgamlebyen,antedetDalmau.Idissetid-

iveienmed.Detvarkommunen,somihelserapportenesine hevdetatjordenogundergrunneniBarcelonavarråtten.Myndighetenehevdetatleirgrunnenholdtpåvannet,ogderforble fuktighetenpermanent.Detskitnevannetblefiltrertogavsatt der,meddeorganiskematerieneiforråtnelseogekskrementer, ogkloakksystemetvarienbegredeligforfatning,medutslipp oglekkasjeriheleavløpsnettet.Renholdetogsøppeltømmingenvarillusorisk,detfantesikkenokvannogmangeavbrønnenesombarcelonesernebrukte,varskitneoginfiserte.Tyfus ogmangeandresmittsommesykdommervarblittendemiske, ogderforhaddedødelighetenstegetretttilværs.

Ogsåvilleikkemorenflyttederfra!tenkteDalmauoppgitt idethankomtilPlazadeCatalunyamedSantaAnna-kirken. Detvarensvær,ubebygdtomtsommanhaddehattplanerom åbyggeutheltsidenverdensutstillingeni1888,ogsomalle kaltePlazadeCatalunyaallerede,selvomplassenikkefantes ennå.Hanforsøkteåunngåsøledammeneogsvinerietsom hopetsegoppder,ogstyrteutenomsågodthankunnetilhan stovedinngangentilCasaPons,enstorogpraktfullnygotisk bygningpåfemetasjermedettårnitoavhjørnene,avsluttetmedetkjegleformettak,bygdiløpetav1890-årene.Her haddemandrattnytteavutviklingeninnenforindustrikunst, glasskunst,smijern,møbelsnekkeriogtilogmedkeramikken sombleprodusertavsjefentilDalmau.

«Sivilguvernøreneruteavstandtilåkontrollerearbeideropprøretoggirfrasegmaktenoverbyentildemilitære!Militærguvernørenerklærerkrigstilstand!Innbyggernesgarantier ogrettigheterermidlertidigopphevet!»

Dalmautrakksegunnaoppstyretrundtførsteutgavenav avisenogsåensporvognkommekjørendebortoverPaseo deGràcia,eskortertavfleremedlemmeravenavkavaleriets avdelingermedsablenetrukket,somomkjensgjerningeneville bekreftedegjentattekrigshylenetilavisselgeren.

«Krigstilstander!»Ropetfraenguttungesomsolgteaviser, revhamutavtankene.«KrigstilstanderiBarcelona!»gjentok hanavsinelungersfullekraft.

ligemorgentimenevardetingenungekvinnerfraborgerskapetsomgikkogvistesegfrempåbulevarden.Derimotvardet bakeresomlevertebrødtilhusene,budoghushjelper,defleste avdemendaflottereogfrodigereennfruenesine,medkurvermedvarerhengendeoverarmen,arbeidsfolkpåveifradet enetildetandre,mangemurere,butikkekspeditøreravbegge kjønnoghærskareravfattigeogtrengendesomstoikøutenforbakdørentiletogannetherskapshusfordidetvaralmissedag.

Guttungen,somvarnedlessetavaviser,levertedemutog tokimotbetalingmenshanfortsatteåropeforåskaffeflere kunder: «Sivilguvernørenovergirmaktentilhæren!»

«Gimegen»,bahan,ilikhetmedmangeandresomtrengte segsammenrundtavisselgeren.

Iløpetavdagenoppstodetnyesammenstøtogtrefninger herogder,mendadetkomforsterkningerfraflerestederi Catalonia,mistetstreikenbrodden,ogkampåndensanktilden vartilbakevednormalen,utenatmanopphevetkrigstilstandenavdengrunn.

PåfabrikkenfordypetDalmausegiskisseneavflisermed japanskemotiver.Detblelunsjtid,ogetteratDalmaunoken gangunnlotåsvare,gaherrenenavlærlingenebeskjedomat

Dalmaulestenyhetenivrig.Detvarsant!Ropenetilavisselgerenfortsatteåformidleinnholdetiavisen.

Dalmaugikkborttilgutten.

«Unnskyldmeg,donManuel,menjegharalltidgåttsånn. Devetbedreennnoenandreatjegkommerfraenfattigfamilie.Jegserikkepåmegselvsomensnobb.»

«Jegbetalerdeggodt,sværtgodt»,sahanmedettertrykk. «Dukunnekledegslikstatusendinskulletilsi.»

DevarikkekommetutfrafabrikkenengangdadonManuel nokengangpektepåhabittentilDalmauogviftetmedden enehånden.

DalmautyddetildensammeunnskyldningensomhanalltidbruktenårdonManuelpåpektedefattigsligeklærneog mulighetenforåsittetilbordsmedkonaogdetodøtrenehans –minsteguttenspistefremdelessammenmedbarnepiken.En gangiblantspisteogsåmonsignoreJacintmeddem,enpiaristmunksomundervistevedEscolaPiadeSantAntoni,sittendeveddetstoremahognibordetispisestuentildonManuel, oppvartetavhushjelper,medsølvbestikktilpraktfulleporselenstallerkenermedfargerikdekor,linservietteroggraverte krystallglasssåtynneatDalmauvarreddforatdeskulleknuse mellomhendenehansbarehansåforhardtpådem.

OgnokengangtrakkDalmaupåskuldrene.

«Deterikkedetjegmener,menenpenbukse,skjorteog jakke,ogenanstendighattistedetfordenne…»Nåpektehan påsikspensenDalmaukrølletsammenidenenehånden.«… dennesjusketesikspensen,slikatminkjærekone,foreksempel,kunneladegsittevedbordet.»

«DonManuel,DevetatjegikkevillekunneleveopptilforventningeneDeres,ogminstavaltdoñaCelias.Jegvillealdri

hanskullehenteungguttenogsiathanventetpåhamivognenpågårdsplassenforådraogspisehjemmehosham.Don Manuelinvitertehamhjemganskeofte.Somdenvelstående industriherrenhanvar,boddehaniensværleilighetmedstor takhøydeiPaseodeGràcia,likevedCalledeValència.Dalmau kunnehagåttdittilfots,mendonManuellikteåbrukehestog vogn.Hanstegsåhøytideligoppiognedavdenatmanskulle trohanvaritrappenutenfordetkongeligeslottetiMadrid,og ivognensattmanlikegodtsompådenbesterestaurant.Don Manuelbanketitaketmedsølvknottenpåstokkensin,ogkuskenbegynteåkjøre.

fornærmehenne.Bakgrunnenminerikkegodnok»,forklarte han,ikkeforførstegang.

«Nå,nå…»medgikkdonManuel.«Mendisseklærne…» gjentokhanigjen.«Dessutenvilledetværebraforverkstedet.Duerannentegnerpåfabrikken!Denførsteettermeg.Du burdegåforanmedetgodteksempel.»

«Jegfølermegikkevel,donManuel»,svartehan,høflig, menbestemt.«Hvisjegskullekleddmegslik,villejegikke klartåkonsentreremegomarbeidet.Jegerleifordet.»

Dalmaugahamikketidtilåsvare,mensåutgjennom rutenogkonsentrertesegomåstuderebyen.Pådennetidenav dageniEixample,rikmannsstrøketdekjørtegjennom,hadde militærguvernørenskrigserklæringførttilfullstendigro.Han kunnebetraktesoldatersomsorgløstnøtvårsolenogsynetav forbipasserendekvinnerfremforåbekymresegforstreikog ikke-eksisterendeopptøyer.HantenktepåEmmaogMontserrat:Arbeidsplassenederesvaråpnetigjen–spisestedettilden eneogfabrikkentildenandre.Dalmausatilsegselvatdeto,i likhetmeddeallerflesteavarbeiderne,måtteværelikerasende somdesillusjonerteoverathærenhaddegrepetinn.Ikveld skullehanværesammenmeddem,tenkteDalmausmilende idetkuskensseletøyogklapringenfrahovenetildetohestene stilnetogvognenstoppetutenfordenstoreportentilbygningeniPaseodeGràciaderherrenhansboddemedfamiliensin. DalmauinsistertepåatdonManuelskullegåutførst,slikat hanunngikkåmåttehjelpehamned.Dapleidehanalltidå støttesegtilarmenhans,selvomhanikketrengtedet,eller hevestemmenogbriskesegoverhjelpen,somomDalmauvar

DettevarendaetavdonManuelsstadigeomkved.Skulle hangåmedenavdissekragene?Kanskjeenavdemmoren hanshaddesyddfornoendagersidenidetdårligelysetfra vinduetileiligheteniCalleBertrellans?Nei.Aldriilivetom hanvillegåmedkragerogmansjetter.Ikkeskjorter,jakker ellerbuksersomhaddesugdlivetutavmorenhans,heller! Dalmautenktebedrøvetpådurenfrapedalenpåsymaskinen ibarndommen.Avogtilhaddehanbråvåknetavknatringen somhaddeforfulgthamsombarntildenfjernestekrokeniden knøttlilleleiligheten.

AktelsenherrenkunneviseforDalmau,bleikkedeltav doñaCelia,konahans,somaldrihaddelagtskjulpåsinforaktfordenfattigslige,forikkeåsirevolusjonære,bakgrunnen tilDalmau.Hunvarmindreopptattavdekunstneriskeevnene hansennavathanvarsønnavendrapsdømtanarkist.«Jeger sikkerpåatdetfinnestusenungguttersomerlikegodesom ham,selvomdeskulleværefrafattigefamilier»,sahunformanendetildonManuel.«Jegharingentingimotarbeiderne, baredeerkatolikkerogikkeateister,sliksomdennegutten.»DonManuelbryddesegikkeomatkonahansbehandletDalmausådårlig.Denenestegrunnentilathaninviterte hamhjemforåspise,varathanvillevitehvaungguttenmente omarbeidenehans,demhanikkelagdepåfabrikken,menpå atelierethanhaddeietavrommenehjemme.Malerier.Verk somikkehaddenoemedkeramikkenågjøre.Detdreideseg førstogfremstomlandskapsmalerier,selvomhanengang iblanthaddedristetsegtilåmalehelligkunstogetogannet portrett.DonManuelvarenglimrendemalersomikkebare varanerkjentiCatalonia,menogsånasjonalt.Hanforente demangekulturelleogsosialeaktivitetenesinemedåundervisepåkunstskolen.Detvarderhanfikkdenførsteanelsen ogsenerebekreftelsenpådenstrålendekunstneriskebegavelsentilungeDalmau,ognestenholdtpååadoptereham.Han hjalphamogsåøkonomiskdafarenhansbletvungetieksilog dødeetterrettssakenpåMontjuïc,enrettsfarsedermyndighetenebenyttetsjansentilådesimeredenanarkistiskebevegelsen etteratenbombeeksploderteidetKristus-prosesjoneni1896 passerteSantaMaríadelMar-kirken.DonManuellotikketil åbrysegomatfarentilDalmauangiveligskulleværeenanarkistiskrevolusjonær.IDalmausåhansnarereenmulighettil ålokkesønnentilenvoldeliglibertarianerogmordermotden kristnetroenogdoktrinen.

tjenerenhans,foråstraffehamfordenupassendebekledningen.Nårdekominnidettestore,borgerligehusetmedstor takhøydeogromdekorertmedkeramikk,massemøbler,malerier,skulpturerogallemuligeslagspyntegjenstander,bådenyttigeogunyttige,komimidlertiddonManueltilåbehandle hampåenheltannenmåte.

DenlillesønnentildonManuelmåtteværepålekerommet, tenkteDalmau. Úrsula,deneldstedatteren,besvartehilsenenmedetforuroligendegåtefulltsmil.Detvarikkeførstegang:Dettesmilet medbevissthalvtlukkedeøyne,dettesekundetavskamløshet somungjentatillotseg,fulltklaroveratnoenkunnesedetog

DonManuelhaddeansattDalmausomlærlingpåfabrikkenalleredeførhanvarferdigmedstudienevedkunstskolen. Måletvaratguttenskullelæresåmyehankunneomproduksjonenavkeramikkfliserog,mestavalt,omhvordandeskulle monteresibygningene.Destorefabrikantenekunneikkerisikereatudugeligemurereødelagodtarbeidogatbyggherren skulleendemedåleggeskyldenforfeilsomkunneoppstå,på flisprodusentene.Derfortilbødalledestorekeramikkfabrikkeneogsåmonteringavflisenedeleverte.Dalmauhaddefått opplevefremvekstenavportlandsementen,somrevolusjonerte festingenavfliser.Hanlærtehvormyesandblandingeneskulle tilsettesavhengigavomfliseneskulleleggespågulvellervegger,hvordanmanskulleleggefliseritrapperogtrappekanter, ogatmanmåttedekketregulvmedsementførstførmanla fliserpådem.Hanlærteogsåhvorlengefliseneskulleliggei bløtførmanladem,ogathanalltidmåttebegynneimidten avrommetogavsluttemotveggen.Hanlærteabsoluttalthan kunnelæreommonteringavfliserogmosaikk,ognittenår gammelblehanutnevnttilførstetegneretterdonManuel.Det oppstoselvfølgeligendelmisunnelseogkranglerpåenfabrikk derdetvarmangesomnødigvilleadlydeenungguttsomikke enganggikkkleddijakkeoghatt,ogsominntilnylighadde sittetpåkneogjobbetvedsidenavdem,mendettokikkelang tidførDalmauvistehvorgodhanvar,ogklagenetokslutt.

DoñaCeliahilstepåhammedetsnøftogetmorsktblikk daDalmaufulgteetterdonManuelgjennomstuentilatelieret hans. «Goddag,frue»,hilstehanhøfliglikevel.«Frøkener»,la hantilmedetlitenikkmotdetodøtrenetilsjefen.Devar littyngreennham,kanskjeetårellerto,ogfikktidentilågå medåstirreapatiskutgjennomdestorevinduenemotPaseo deGràcia.

Ropetfrasjefen,somalleredevarborteveddørentilatelieret,fordrevallesliketanker.

«Hvasynesdu?»spurtedonManuelhamsamtidigsomhan medenpompøshåndbevegelsevistefremdetsisteverketsitt. «Jeghartenktågidetivelkomstgavetildennyebiskopen.»

oppdagedet,inviterteDalmautilmyemerennenenkelhilsen påveigjennomstuen.

Detvaralltiddetsamme:Hvishansahva hanmente,villedetbareskapeproblemer.Hanvarbundettil mesterensin.Ikkebaremedhensyntiljobbenpåkeramikkfabrikken.Sammeår,ijanuar,haddedetværtloddtrekning blantBarcelonasnittenårgamlerekrutter,hansårskull,forå utvidehæren.Dalmauhaddeikkehatthelletmedseg,ognavnethansbletrukketut.Tolvårimilitæret!Deførstetreiaktiv tjeneste,plassertienkaserne,tretiliaktivreservetjenesteog desekssisteidenandrereservehæren.Detbetyddedenvisse undergangforenhvilkensomhelstungmann,somvillefå avbruttutdanningenoglivet,enungmannsomoftevaruvurderligforåbidratildenelendigeøkonomienienarbeiderfamilie,idetminsteideførstetreåreneiaktivtjeneste.Josefa besvimtedahunfikkvitedet,ogMontserratogEmmaforbannetstaten,hæren,derikeogpresteneførdebrastigråt.Emma haddeværtutrøsteligdahunskjønteathunvillemistekjærestensin.DonManuelBello,derimot,klagdesinnød,kommed noenmoderateeder,slikdetpassetsegengodkristen,sukket, ogtilbødsegetterenlitentenkepauseålåneDalmaudethan trengteforåkjøpesegfri,slikderikegjordeforåslippeunna.

«Dalmau!»

,unnlotDalmauåsvare.Hanlot somomhankonsentrertesegomverketutenetord.Han trengteikkeåstuderedetsånøye.Detvarfint…mengammeldags,somdemørkemalerienemankunneseikirkene. Detvareturbantlandskapmedenkirkeogtofattigekvinneriforgrunnensomvarpåveiinnikirken.Mendetmangletlys,dettelysetfraimpresjonismensomselvmangeavdon Manuelskollegerhaddelattspilleiverkenesine.Kanskjeden nyebiskopenvillelikedet.Dethaddeetnostalgiskpreg.Malerietformidletfåandrefølelserenngudsfryktogreligiøslidenskap. Hvasynesdu?

Realistisk,altforrealistisk

«Duerheldigsomharensåsjenerøsmestersomdon Manuel,gutt»,sahanhenvendttilDalmauogpektenederst påarket,derhanskullesignere.

Folksomikkevarlikerike,sattesegofteigjeldtilhalsenfor åkunnebetale:femtenhundrepesetasigull!

Dalmaudiskutertedetmeddemhjemme.Deakseptertedet, tiltrossforatdesåpådonManuelsomenbesteborgerlig, gjenstridigkatolikk,envelståendeindustriherre,altdehadde kjempetimot.DalmausfarTomáshaddeliddenurettferdig dødpågrunnavdennekampen.DonManuelvarikkebare legemliggjøringenavmaktensomundertryktearbeiderne,som plyndretogutnyttetdem,menogsåavdetdeungejentene gjordeopprørmotnå.

Dalmaustrakteutarmeneogvendtehåndflateneopp. «Jegvilbaretegne,maleogværesammenmeddere», erklærtehan.«Deterdetsammeformegomdeterhaneller noenandresomlånermegfemtenhundrepesetasforåkjøpe megfri,slikatjegkangjøredet.»

«Hvamenerduselv,guttenmin?»spurteJosefaoghysjetpå dejamrendejentene.

Deskrevunderpåenlånekontraktsomadvokatentildon Manuelsatteopp.Alletresattesegvedetlangtbordmentfor mangefleremennesker.Møtettrakkutmyelengerenndetsom varnødvendigforåskriveunderpådokumentet,somadvokatenholdtihendenesomomdetvaretuviktigpapir,mens hanskravletmeddonManuelomderespektivefamilienederes ogtokoppallemuligebanaliteter,utenåenseatDalmauvar tilstede.Langtomlenge,somomdetplutseliggikkoppfor dembeggehvormyetiddehaddebrukt,rundetdeavsamtalenoggjordesegklaretilåskriveunderpålånet.Advokaten bladdegjennomdokumentetogsamtykketidetfullmektigen hanshaddeskrevet.«Detnormale.Detvanlige.Bra.Nettopp»,mumlethan.

PåadvokatkontoretfikkDalmaubeskjedomathanskulle nedbetalelånetmedhundrepesetasiåret,medrenter.Han bryddesegikkeomåleserestenavdetsomstoidenmange siderlangekontrakten.Etterathanhaddefåttmorentilå skriveunder,fordihanmedsinenittenårfremdelesblereg-

Ognåmåttehanbedømmemalerietsomvarmaltavden hankunnetakkeforathanikkevarinnkvartertienellerannen avkrokavSpania.Hanlikteikkemaleriet.Dalmausyntesat detvarmørktoggammeldags,ogdetformidletikkefølelseri detheletatt.Menhvordankunnehanrøpehvahanvirkelig mente?Hanletteetternoeåsisomikkevilleværerenløgn. «Mankanformelighørebønneneframunnentildetosognebarna»,erklærtehanalvorlig,omennnoelavt,somomhan ikkevilleforstyrrekvinnenesbønner.

netsommindreårig,lahankopiensinidokumentmappenfor ågidentildonManuelnestedag.Hvorviktigkunnedetsom stoskrevetder,være?HanjobbetfordonManuel,sombetalte hamgodt,ogdenhanskyldtepenger,vardensombetalte ham.

AnsiktettildonManuellysteoppietsaliggjørendesmil somverkenkinnskjeggetellerdenbusketebartenkunneskjule. Hanformeligvokstederhansto.

IskumringensammedagvandretDalmauåndsfraværende gjennomfolkemengdenibydelenSantAntoni.Hanhaddebedt Pacoomåsifratilhamførdetmørknet,ogdengamlenattevaktenhaddenokengangmoretsegmedåskrunedflammene pågasslampeneiverkstedetmensungguttensattoppsluktav arbeidet. «Hvaerdetsomskjer?»protesterteDalmaudahanble avbrutt. Såkomhanpådet,smilte,slengtearbeidsfrakkenbortpå stumtjenerenoglaiveimotspisestedetderEmmajobbet.Det lålikevedmarkedetiCalleTamarit,ognårDalmaugikkdit tilfotsfrafabrikkentildonManueliLesCorts,bruktehan omtrentenhalvtimehvishanrusletroligiennestenrettlinje mothavet.Engangiblant,nårsolenfremdeleslysteoppBarcelona,tokhanenomveiogfulgteenrutelangsAvenidaDiagonalførhangikknedovermotgamlebyenlangsPaseoGràcia ellerLaRambladeCatalunya,menshanbetraktetdemodernistiskebygningeneogderikesomspaserteidissegatene.Men nårdetmørknet,somidag,liktehansegbedreifattigstrøkene,medfolkelivetogspetakkeletframøbel-ogsnekkerfa-

SantAntonihaddeklartdefinerteadministrativegrenser, menomfattetegentligetstortområdesomvendtemotden nedrevnebymurenvedhavnenogveienlangsbymureniSant Antonimotslakteriettilvenstre;øverstmotCalledeCortes –noenmenteatbydelenstraktesegendalenger,ogAvenida delParallel,ElParalelo,ogPlazadelaUniversitatnederstog tilhøyre.DenutgjordeendelavEixamplefordidenvarblitt bygdutetteratbymureneblerevetogforbudetmotåbygge deravmilitæregrunner,bleopphevet.

MenimotsetningtilPaseodeGràcia,LaRambladeCatalunyaogdetilstøtendegatenederrikfolkogborgerskaphadde gittsegikastmedenforfengelighetskonkurransemedoppføringavførstnyklassiskeognåmodernistiskebygninger,var SantAntonietkonglomeratavindustrieravalleslag,storeog små,somlåhultertilbulterinnimellombygningermedpregløseleiligheterogubebygdetomter.Deindregårdsrommenei kvartalene,somidenopprinneligebyplanleggingentilCerdà varsattavtilhagerogfritidsområder,varblittokkupertav verkstederogfattigsligeboligersomlåpårekkeogradlangs smalepassasjerimidten.

brikkene.ISantAntonifantmanimotsetningtiliLesCorts, somlålengerfrasentrum,altdette:skreddere,salmakere,barberereogblikkenslagere,innimellomhattefabrikker,fabrikker derdeskartilkaninskinn,fabrikkersomprodusertespriteller brennevin,lampefabrikker,smier…

Folkgikkuavbruttinnogutavetablissementene,rolig,tilsynelatendeuanfektetavkrigstilstanden,somriktignokbare blekontrollertavnoenlikegyldigepatruljerendesoldater. Sporvogner,vognertrukketavmuldyr,drosjer,hesterogsyklerrasterundtigateneogvirvletoppstøvetpåveierutenbrolegning.Ropene,latterenogenogannenkrangelblandetseg meddetusenluktenesomhangiluften;salte,såsureatman knaptfikkpuste,salpeter-ellersvovelaktige,avlakk,brennevin,eddik,gjødsel,fettogallemuligeslagsgarvededyrehuder…Dalmaulamerketilatsansenehansbleskjerpet:lys, farger,folk,lukter,støy,bulder,glede…Hanskullegjerneha maltdet,derogda,fangetalledissesanseopplevelseneogoverførtdemtiletlerret,forvirrendeogfargerikt,akkuratslikhan

CaBertránlåienenetasjesbygninglagdavgrovematerialer.Idetromsligelokaletstobordeneitrerekkersomstrakte seglangtbortoverunderettaksomhviltepåsøylerpåtoav sidene,åpentutmotenubebygdtomtsomgrensetmoten såpefabrikk.Spisestedetidettefattigsligestrøketvarsomalltidfullt,forherbledetservertbilligmat.JentenetilBertrán kunnetilbyspisegjestenefyldigekikertrettermedlittkjøtteller fisk,brødogvinforbaretretticentimos.Fornoencentimostil kunnemanvelge

oppfattetdemnå,somlysglimtavliv.DahankomtilCaBertrán,spisestedetderEmmajobbet,befanthansegienmerkelig sinnstilstandsomhanikkevissteomhanskulledefineresom behageligellerforuroligende.

escudella med carnd’olla,husetsgrytemed kjøttoggrønnsaker.Dalmaulotblikketglioverdetfullelokalet.HankunneikkeseEmma,menBertránstostilleienkrok ogfulgtenøyemedpåalt.Hanvarenmagermannsommotsa detvanligebildetmangjernedannetsegavmagestørrelsentil restauranteiere.Bertránsmiltedahanfikkøyepåham,ognikketmotkjøkkenetmedhaken.Dalmaugjengjeldtehilsenenog gikkdenveien.Hannøtvisseprivilegierpådennerestauranten,ikkebarefordihanvarkjærestentilEmma,menogsåpå grunnavkullstiftportrettethanhaddetegnetavkonaogdøtrenetilBertrán,ogsomsjefentilEmmaforsikretathanhadde hengtopppåhedersplassenispisestuenhjemme.

«Hunerute,medoppvasken»,opplysteenavdøtrenetil Bertrániforbifarten.Helefamilienjobbetder.

Dalmaugikkinnpåkjøkkenet,somlåideneneendenav bygningen.Likeetterathantegnetdetførsteportrettet,hadde Bertránbedthamomettil,avsegselv,ognåhangdetpå døren,vedstedetderdetelteoppogoppbevartespritenog pengene.HankunneikkeseEmmablantdefire–fempersonenesomløphektiskfremogtilbakemellomkomfyrene.De såikkeuttilåværemangenoktilallmatensomskulleserveresuteirestaurantlokalet:tresvartevedfyrtejernkomfyrer, hvermedfirerundekokeplater.Nestenallevaribruk,medstekepanner,gryterogkasseroller,alleavjern.Ienkrokvardet ogsåtentetbålpåbakken,ogderhangenstor,sydendegryte fraenkjettingmedkrok.

Emmabøydesegfremoverigjen,ogDalmaugrephenne hardtrundthofteneogvilleikkegiseg.Hungrepenhåndfullsand,slengtesandenoverenskittentallerkenoggnedden tilmatresteneløsnet.«Holdopp!»sahuntruendetilDalmau, somfamletsegfremtilbrystenehennes.Hunkastetdenskitne sandenogmatresteneienannenhaug.Dettevarleirholdig sand,somdetvarsåmyeavpåMontjuïc.«Nåholderdet!» fortsattehundahanbeføltedetenebrystet.Hunfastsloattallerkenenvarrenformatresterogladenoverivannetienvaskebalje.

«Hvorforkanikkedissetogjøreresten?»spurtehan. «Hvisjegsnurryggentil,stikkerdeavmedtallerkenene, baljenogtilogmedsanden.Holdut,deterikkesåmye

«Hei!»skrekEmmaogrettetsegirritertopp. Dalmauslapphenneikke.

«Ikkeforstyrr,pelldeguttilkjærestendin»,samoren bydende.

«Ikkebliståendeder!»skjenteenannen.

Dalmauadlødoggikkutibakgården,dervedenogallslags ubrukeligskrotsomBertránvilletavarepå,låstablet.Detvar iferdmedåblimørkt.Solenetterlotsegetrødmendeskjær somvekkettilliveigjenfølelseneDalmauhaddehattdahan gikkinnilokalet.HansynteshandrokjenselpåEmmasskikkelseimotlyset,medryggentil.Hunstobøydoverensandhaugsomhunbrukteforåvaskedeskitnetallerkenene.To smågutter,somskullefåspiserestersenerepåkvelden,hjalp henne.Dalmausnekseglydløstinnpåhenne,sloarmenerundt livethennesogtrykteseghardtmotbakenhennes.

«Fordijegførstmåbliferdigmedtallerkenene»,svartehun kontant.

«Detvillebekymretmeghvisduikkebleoverrasket»,hviskethaniørethennesogpressetsegendatettereinntilhenne. «Jegpleieråreageresånnnårnoenangripermegbakfra», fleipetEmma.«Ogderefortsetteråvaske!»beordrethunde tosmåguttenesomsåoppsluktpådem.

Dalmaugneddeterigertelemmetsittmothenne. «Hvorforgårviikkeetannetsted?»foreslohanogkysset hennepåhalsen.

«Kanskjedukunnehjelpetil?»foresloEmmabebreidende. «Jeg?Enkunstner?»fleipethan.«Hendenemine…» «Vilduatjegskalfortelledeghvadissehendeneskalrøre vedinatt?»spurtehunspydig.

LeilighetentilEmmasonkelvarenavdeøverste,menden varlikevelmyeromsligereogluftigereennleiligheteneigamle-

igjen…hvisdubarelarmeggjørejobben.Detskjønnerdu vel?»

Emmatrakkpåskuldreneogsvarte: «Dekommertilåforståhvisdedukkeropp.Oghvisdeikke gjørdet,fårdebarehadetsågodt.»

Dalmaubleståendetettinntilhenne,menløsnetgrepetslik athunkunnefortsetteåjobbe.

MedDalmaushjelpbledefortferdigeogtokfarvelmed familienBertrán–far,morogdøtre–utenatderakkåprotestere.DeskyndteseghjemovermothusettilEmmasonkel, somhunhaddeboddhossidenhunbleforeldreløs. «Hanharnattevaktpåslakterietinatt»,sahunberoligende tilDalmau. «Hvamedfetternedine?»

Enutleieleilighet,enavdemangetusensomderikehadde bygdiEixampleforåleieuttilenarbeidsstokksomstadigvokstepågrunnavinnvandreretilstorbyenpåleting etterbedremuligheter.Dettevarmursteinbygninger,førstkalt «trappehus»ogsenere«katalanskehus»,byggverkderdetvar spartpåaltogskrøpeligemursteinveggerholdtoppebygningerpåopptilsjuetasjer.Byggherrenebakdissehusenehevdet atdeslitesterkeveggenevardetynnesteiverdeniforholdtil vektendebar.

Bygningenevarhierarkiskinndelt,ogkvalitetenpåleilighetenebledårligerejohøyereoppeihusetdelå.Idenfinesteetasjen,andreetasje,densomlårettoverbutikkenemotgaten, boddesomregelhuseieren.Dervardethøytundertaket,en storbalkongmotgaten,sværevinduer…Johøyereietasjene mankom,destomindreareal,mindrevinduer,laveretakhøyde,mindrebalkonger,inntilmanvaroppeileilighetenei toppetasjen,ogdervardetselvsagtogsådårligerekvalitetpå byggmaterialene.

«Duervakker»,erklærtehan.«Aldelesnydelig.» DetsvetteansiktettilEmmaglinsetsmilendeidetsvakelysskjæretfratalglysene.Destore,ovale,kastanjebruneøynene, fyldigeleppene,entankefremtredendekinnbeinaogdenrette, finmeisledenesenvisteathunvarenbestemt,selvstendig kvinne.Hennevardetikkemuligåtafeilav.

byen.Emmalukketdørentiletavdetosoverommene,dethun deltemedenkusine,tenteetpartalglys,ogidethunsnudde seg,dyttethunhardttilDalmau,sommedhendenepåbrystet hennessnubletbakovertilhanfaltnedpåsengen.Hungikk motham,greptakihodethansogtryktedetmotvenusberget.

Dalmaustiltesegpåkneforanhenne,løftetpåforkleet ogskjørtethennes,stakkhodetinnunderogmedhendenepå rumpeballenehennesbegyntehanåslikke,førstvenusberget ogderetterkjønnsleppene.Menshansattpåkne,gjemtunder klærnehennes,fulgtehunoppnytelsenogkjærtegnetsegselv overhelekroppen–magen,brystene,halsen–somomhun varaleneirommet…Tilsluttkomorgasmenmedethalvkvalt skrik. «Kleavdeg»,bahunDalmauinntrengende.

«Duhardahattmerennnoktidtilåskaffedet»,skjente hunogtvanghamnedpåryggenisengen.Såsattehunsegover skrevspåhamogjustertestillingentilhunkjenteatlemmet

Hunkleddeogsåavseg,ogdestore,fastebrystenekom tilsyne,medbrystvortersompektestruttendeiværetover denflatemagen,smalemidjenogderundehoftene.Hunvar enyppig,mensværtvelproporsjonertkvinne.«Duhargode knokler»,saDalmautilhenneogfulgteoppordenemedet klaskpåbaken.Onkelensarbeidpåslakterietoghennespå spisestedetsørgetforatdefikkmatsomdeallerflestebarceloneserekunneselangtetter.Dalmauristetpåhodet,slikhan gjordehverganghansåhennenaken,iekstaseovernoehan fremdelesikkekunnefattevarvirkelig.

«Hvorerlidenskapennå?»spurtehunoggnedsegmot ansiktethans.

«Duerikkesåverstselvheller»,svartehunogkjærtegnet denerigertepenisenhans.«Duharvelikkegummi?» «Nei»,svarteDalmaubeklagende.

«Hvisikke,dreperjegdeg.»

«Å?»

«Jegelskerdegogså»,svarteDalmau. «Hvormye?»spurtehunoggrøssetoverhelekroppen. «Dueralt,alt…» Emmaynketseg. «Dulyver»,sahunanklagende.

Tilsluttfaltdesvetteogklynkendenedpåsengenbegge to.DalmaustakkarmeninnundernakkentilEmmaogtrakk henneinntilsegtilhunlåmedhodetpåbrystethans.Såblehan liggendeoglyttetilatdenanstrengtepustenroetseg.Emma… Hansmiltevedtankenpåatdehaddekjenthverandresiden devarsmå.Innimellomhaddesøsterenhansertetdemmedat devarkjæresteroggjortdemflaue,særligEmma,somalltid rødmetogslonedblikket.HvamerkunneMontserratønske segennatdenkjærebrorenhennesblekjærestemedbestevenninnen?SåendagvarikkelengerEmmasmåjenteogvenninnentilsøsterenhans,ellerdatterentilfarenskamerat,menen tiltrekkendeogsensuellarbeiderkvinne,selvstendig,sterkog intelligent.Dalmauvissteikkenøyaktignårdetskjedde.Han haddeoftetenktpådet.Detvarikkenødvendigvisdenyppige kroppensomfikkhamtilåseannerledespåEmma.Kanskje detvarenreplikkhunkommediensamtale,bestemt,tørr, kategorisk,ellerkanhendeenspøkellerdenhjerteligelatterenhennes,sorgløsogikkedetminstehyklersk.Kanskjedet

Dalmaugjøvløsavallekrefter,somomhanvillesprenge henne.Emmaskrek.Ettstøt,to…Hantrengteikkeåsifra.De nærmestspastiskebevegelsenehansvisteathanvarpånippet tilåfåutløsning.Hunhoppetavhamogbleståendepåhenderogknærogmasturberehammedmunnen.

Dalmaugrephennerundtlivetforåfalleinnirytmenhennes. «Jegelskerdeg»,hvisketEmmamedlukkedeøyne,mellom noenminuttermedsukkogstønn.Hunsnakketanstrengtmed strakthalsoghodetopp,ienstillingsomskulleøkenytelsen oggjøreathunkjentehamendabedreinniseg.

hanstrengteinnihenne.«Sifraførdukommer»,bahunidet hunbegynteåbevegesegrytmiskogkløphamibrystvortene.

«Alltid?Hvamenerdu?»spurteDalmauogvillevitemer. «Jegvarveldigliten.Menjegtroratjegallerededabletiltrukketavfølsomhetendin.Huskerdutegningenedutegnet tilmeg?»spurteEmma,ogDalmaunikket.«Devarskikkeligdårlige»,sahunoglohøyt,«menjegtokvarepåallesammen.»

«Harduhørtnoefrasøsterenmin?»spurtehantilslutt.

skjeddedahansåhennejobbepåspisestedet,ellerdenkvelden dahunkomhjemtilleilighetentilmorenhansogoverrasket demmedendeilig,krydretkaningryte.«Middagenerservert!»

Ellersåkunnedetværevågemotethennesnårhungikkutei gateneogdemonstrerteforarbeidernesrettigheter.Ellerlukten avhenne,densubtile,moskusaktigearomaenhanoppdaget athunutsondret,densomtraffhamurovekkendeintenst.Var dettevirkeligdensammeEmmasomhanhusketfraigår?Nei, Dalmauvissteikkenøyaktignårhanforelsketsegidenne… gudinnen. Hanpressetsegmothennederhunlåoglektemedpekefingerenihårenepåbrystkassenhans,førhunplutseligstrammet grepetogrykkettil.«Bølle»,skjenteDalmau.Hun? «Jegharalltidværtforelsketideg»,innrømmethunendag dadesnakketomdet.

Hunhaddealdrilatthamfåsedissetegningenesomhun saathunhaddespartpå.«Itilfelleduangrerogtardemfra meg»,forklartehun.«Kunstnerekanværesåraresånn.»DalmaubleliggendeengodstundoglyttetilEmmaspustmot håretpåbrystethansetterathunhaddeluggetham.