Sarah Lark Maoriens sang

3 William Martyn hadde trodd at gullvasking var en rolig, nærmest meditativ virksomhet. Det var bare å holde en vaskepanne i elva, riste den litt – og så lå gullklumpene igjen når sanden var skylt bort.

Kanskje ikke på første forsøk, og kanskje ikke hver gang, men ofte nok til at man ble millionær på sikt. Men virkeligheten i Queenstown fortonet seg ganske annerledes. Faktisk fant ikke William ett eneste gullkorn før han slo seg sammen med Joey Teaser – enda han kjøpte utstyr av førsteklasses kvalitet på O’Kay Warehouse, og dermed fikk gleden av en ny prat med Elaine O’Keefe. Jenta hadde vært fra seg av begeistring over å se ham igjen, og jo lenger han sto og vasket gull med Joey den første dagen, jo mer grublet William på om ikke bekjentskapet med denne jenta var den sanne gullgruven – i den grad han rakk å gruble. Joey var en erfaren gullgraver på førtifem år, som så ut som seksti og hadde prøvd lykken i Australia og på vestkysten før han kom til Queenstown. Han kastet bare et raskt blikk på Williams nyregistrerte skjerp, før han erklærte den for håpløs og satte i gang med å hugge trær til en vaskerenne. William hadde bare stått der og sett forvirret ut, men Joey hadde straks dyttet en sag i neven på ham og beordret ham til å skjære bord av trestammene.

«Kan vi ikke … får man ikke kjøpt planker her?» spurte William ulykkelig da hans første forsøk mislyktes ynkelig. Hvis de virkelig skulle bygge en tjue meter lang renne, som Joey lot til å mene, ville det ta minst to uker før det første gullkornet kunne bli vasket ut av sanden.

38