CliveCussler
CliveCussler medRussellBlake
Salomonøyenes forbannelse
OversattavSigrunnStokkeJohnsen
©CAPPELENDAMMAS2017
Denneutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo2018
ISBN978-82-02-55323-4
Copyright©2015bySandecker,RLLLP.Allrightsreserved. ByarrangementwithPeterLampackAgency,Inc.350FifthAvenue, Suite5300,NewYork,NY10118USA
1.opplag2018
Originalenstittel: TheSolomonCurse
Detmåikkekopieresfradennebokistridmedåndsverkloven elleravtaleromkopieringinngåttmedKOPINOR,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.Kopieringistridmedloverelleravtaler kanmedføreerstatningsansvaroginndragning,ogkanstraffesmed bøterellerfengsel.
Oversettelse:SigrunnStokkeJohnsen Omslag:RuneKårstad-Hærnes Omslagsfoto:Shutterstock.com Sats:Type-itAS,Trondheim2017 Trykk:ScandBookUAB,Litauen,2018
Prolog
Guadalcanal,Salomonøyene,forenukesiden
Aldobrasteinnibuskaset,fektetseggjennomdentettevegetasjonenmenshanflyktetforlivet.Svettenrantogpulsen stegderhanbrøytetsegveigjennomjungelenogsøkteetter sporetavenstiellerettråkk.Hanignorertesmerten,pressetseghardereoglyttetetterforfølgerne.
Hanstoppetforanenlitenelv,etlysendebåndiskinnet framånen,ogvurderteomhanskullekryssedenogfortsette dypereinniregnskogen,ellerfølgedenuttilhavet.
Såhørtehandem.
Hunder.
Devarikkelangtunna.
Hanmåtteholdesegibevegelse.Dersomforfølgernefikk takiham,varhanmerenndød.
Aldoplasketutivannetogvalgteåfølgestrømmenielveleiet.Hantråkketpåenskarpstein,menbetisegsmerten ogfortsattelangselvebreddenpådenandresiden,svingte hitogditivannetforåforvirrehundene.
Hanbledrevetavrentinstinkt.Aldovarbaresyttenår gammel,mendersomhanbletattdennenatten,komhantil ådøsomenmann.
Tankenfikkhamtilåsetteoppfarten: Ristdemavdeg ellerdø. Detfantesingenannenutvei.
SominnfødtfraGuadalcanalhaddeAldoaldriværtpå dennedelenavøya–dethaddeingen–såhankjenteikke
områdetoghaddehelleringenkunnskaperhankunnedra fordelav.Althanhadde,vardenpanikkslagneenergienog desperasjonentiletjagetbyttedyr.
Hanhørteatdenærmetseg.
Hvordanhaddehanhavnetidettemarerittet?Detvirket umulig,menlikevelflyktethanforlivetilyavnattemørket. Etbambuskrattstakkutframørkettilhøyreforham,oget øyeblikkvurdertehanomhanskulleforsøkeågjemmeseg derforåfåigjenpusten.
Hanhaddehold;etskarptsmertestingisiden,menhan tillotsegikketankenpååstoppeopp.Hanmåttefortsette videre.
Menihvilkenretning?Hvishanklarteåunnslippeforfølgerne,hvorkunnehanoppholdesegogværetrygg?Øya varliten.Hankunneforsåvidtvendehjemoghåpeatalt haddeværtendrøm,etmareritt.Mendevilleinnhenteham førhanfikkvarsletnoen,ogsåvillehanbareforsvinne,bli borte.
Somalledeandre.
Dettordnet.Himmelenssluseråpnetseg,varmeregndråperfaltpåAldooghansmiltemenshanlotblikketgliover krattskogen.Regnetkunnekanskjebidratilathundenemistetsporetavham.
Etlynglimtskjøtoverhimmelenoglysteoppomgivelsene enstakketstund.Hanfikkøyepåetsvaktvilttråkkgjennom dettykkebladverkettilvenstreforseg,ogtokenraskbeslutning.Bakkenvarblittfuktigogglattfraskybruddetda hanklatretopppåelvebreddenogfulgtestienlangsmedelven.NåkunneAldotydelighørehundenesomfulgtesporet hans,desansetathanbefantseginærheten,oglotallforsiktighetfare.
Ethverthåphanhaddehattomåristedemavseg,fordunstetdahanhørtedekrafsendeklørnederesmotbakken, etterfulgtavtrampendestøvler.Aldostålsattesegogbevegetsegendaraskere,løpiblindenå,menshudenpåføttene bleskraptoppogblødde.
Såsnublethanplutselig,havnetpåryggenogsklednedoverenskråningpåetteppeavvåteblader.Tyngdekraften trakkhamnedmotavgrunnensomstiengikkutenom.Han blestoppetaventrestamme,smaltinniden,lamslåttog mørbanket.Dahantoksegtilhodet,blefingrenehansklisseteavblod.Hanhevetterpustensomomhanvariferd medådrukne,ogforsøkteåorienteresegmenshanristetav segsvimmelheten.
Aldotvangsegopp.Smertenjoggjennombrystkassen ogdenvenstrearmen,oghanvissteøyeblikkeligathan haddebrukketnoenribbein.Heldigvisvarikkebeinaskadet,mensmertenvarnoktilåsinkehamidetteulendte terrenget.Hankikketsegomkringidettettemørket,med tåketesynetterfallet,ogfikkøyepåenlovendeåpningi bladverket.Hanbevegetsegmotåpningenogfantetnytt tråkk.
Pulsendundretiørenehansmenshanfortsatteåpresse seg,motgrensenavutholdenhet.Debrukneribbeinasendte spasmergjennombrystkassenforhvertåndedrag.Lydenav forfølgernesvantmenshanpressetsegtildetytterste,ogfor førstegangsidenhanhaddeflyktetmotfriheten,vågethan åhåpe–troathankanskjekunneklaredet.
Aldovikletfoteninnienslyngplanteogramlet.Han skrekuvilkårligidethantraffbakken,ogankelenhansgav ettermedetvemmeligknak.Tåreravsinneveltetframiøynene,ogsåsvartnetdetforham.
Dahankomtilbevissthetigjennoenfåminuttersenere, stirrethanrettinnigeværmunningentilensnerrendeinnfødt.Hjertethanssankselvførdenforhattestemmentilforfølgerenhansdrevmothamgjennomtåken–oguttaltede sisteordenehannoengangkomtilåhøre,detvarhansikkerpå.
«Vetduikkeatdualdrikanflyktepåenøy?»
Enstøvelsmaltmothodethansførhanfikksummetseg tilååpnemunnenforåprotestereellertrygleomnåde.Det føltessomomhodethanseksploderte;smertenvaruuthol-
delig.Hanforsøkteåsettesegtilmotverge,menarmeneog beinavarsombly.
Aldossistetankevaratdetvarskjeddenfeil,enmisforståelse,ogsåtraffstøvelenhamigjen,harderedennegangen.Nakkenhansbrakkmedetsmell,ogdetsisteAldooppfattetherilivet,vardevarmeregndråpenesomplasketmot ansiktethans,ogsåforsvanthanstilleoverienannenverden.
Kapittel1
Guadalcanal,Salomon-øyene,1170e.Kr.
Denspeilblankesjøenlåogskinteilysetfrasoloppgangen idetenkolonneøyboerekommarsjerendebortoverstien. Desenketstemmendadenærmetsegkystenogmålet;den nyebyensomettersigendevarblittreistpåhavetsoverflate.
Forrestigruppengikksjamanenesøverstelederogtrosset denallestedsnærværendehetenmedenfargerikkappe.Hudenhanshaddesammefargesomtørketkjøtt,ogansiktet perletavsvette.Hanvarenavytterstfåsomalleredehadde foretattdennepilegrimsreisentildetnyligferdigstiltepalassetytterstpåGuadalcanalsvestkyst,ognåledethanflokkensindit.Hankastetettilfredsblikkbaksegpåfølgetsitt –hanhaddesamletdeviktigestemenneneikongedømmet tildennereisen.Mangeavdemhaddenyligankommetfra deomkringliggendeøyeneforådeltaiseremonienogfestlighetenesomskulleforegårestenavuken.
Trekronenepådehøye,tropisketrærnefiltrertesollyset mensgruppenbevegetsegbortoverdetsvakevilttråkket, omgittavtettjungelpåallekanter.Øyavarutemmet,og majoritetenavstammenelevdeinnenforhundremeterfra kysten,unngikkområdeneinnoverland,derdetkryddeav rovdyr,bådevirkeligeoginnbilte.Detfanteslegenderom kjemper;glupskeskapningermerenndobbeltsåstoresom mennesker,somforserteøyagjennomunderjordiskegrotterogtilfredsstiltesintørstformenneskeblodvedåangripe
desomvaruforsiktigeellerikkevarpåvakt.Dessutenfantesdetingengrunntilåtatureninnoverøyasålengehavet skjenketdemensjenerøsoverflodavaltdetrengte.
Sjamanenstansetpåtoppenavenstigning.Mirakeletunderdemstakknåfremfrabukten–bygningerreistesegfra bølgene,derdetførbarehaddeværtvann.Hanavslørtedet umuligesynetforreisefølgetsitt,pekteutforseggjorteutskjæringermedreliefferavguddommerogmumletkongens navnientonesomvarreservertforbønntilgudene.Det virketisannhetsomomkongenhaddestegetnedfrahimmelen,såulikvanligemenneskerathanvarblittenlevende legende.
Dette–kongLocsstørstebedrift–fikkaltannettilå blekneisammenligning.Locsvisjonomenrekkemenneskeskapteøyervarblittrealisertvedbrukavlokalsteini denrelativtgrunne,halvmåneformedehavnen.Etterfeiringenskullebygningenebenyttessomkongeligresidens.
Øyashelligemennbetraktetdetsakralebygningskomplekset,bevisetforLocsguddommeligeoverlegenhet.Bygningsarbeidernehaddebrukttiårpååskapedet,ogtusener avmennhaddebruttsteinogtransportertdentilstranden. Ingenhaddesettdetslike,ogkongenhaddeforsikretrådgivernesineomatferdigstillelsenvillesignaliserebegynnelsen påennytid.
Ingentviltepåhansord–Locvarherskerensomhadde forvandletøyafraetydmykthandelskollektivtiletvelståendekongedømme,etkongerikemeduanterikdommer, somdetgikkgjetordomblantfolket.Vedåorganisereen primitivgruvebedriftsomkonsentrertesegomedelsteiner oggull,haddehanskaptøyasvelstand.Detsombarehadde værtetstoppestedlangsenalminnelighandelsrute,varblitt etsentrumforvelstandsomdetblesnakketompåfjerne strender.
Ettersomårenegikk,begynteøyboerneåsetteprispåverdienavarvensin.Handelsreisendefraandreøyerogsålangt unnasomJapan,komforåbyttevarenesinemotskattene
somdeinnfødtehaddesanket.Gullvarspesieltverdifullt, ognåfantesdetflerestammersomarbeidetmedågrave utdetkostbaremetalletfrafjellene.Levevisetdereshadde utvikletsegtilenrelativvelstand,mensderesgodehersker oppmuntretdemogvåketoverdem.
Sjamanenogfølgethanstrasketvidereogfylteopplysningenpåtoppenavåsen,deralleomringetdenhelligemannenogmumletiærefryktogvantro.Entettbygdhøvdingfra denstoreøyamotsørstiltesegoppvedsidenavsjamanen ogpektemotenplattformpådennærmesteholmen,deren gruppeskikkelserkomlangsomtstigendeutfraetforseggjortsteintempel.
«ErdetderLoc?»spurtehanogmystemotdenhøyesteav mennene,kleddientunikapyntetmedjuveleroggull,som glitretisollyset.
Denhelligemannensvarte.«Ja.Deterham.»
«Tempeleterstorslagent,»sahøvdingen.«Detsymbolisererbegynnelsenpåvårtusenårigehimmelfart,somspåddi profetien.»
DetvarvidenkjentatLocsregjeringstidsymbolisertebegynnelsenpåengyllenæraforøyene,entiddakongedømmetvillebliregionenskraftsenter,hylletavalle,ogspåddtil åvareitjuelivsløp.Denmuntligetradisjonenfortalteomen mektigmagisomvilleopptresamtidigmedtilsynekomsten av«denutvalgte»,selvelegemliggjørelsenavguddommen påjorden.MantroddeatLocvardettevesenet.Denstore skattenhanhaddeskaffetseg,befestetmaktenogstillingen hans,somomjordenverdsattedominansenhansvedåtilby sinerikdommertilsinnyemester.
Høvdingennikket.Dettevaringenvanligmann.Hvem kunnesåtvilomdet,etteralthanhaddeutrettetsidenhan haddeinntatttronen?Enhverskepsishøvdingenmåtteha husethittil,forsvantvedsynetavvidunderetforanham. Nårhanreistetilbaketiløyasi,villehanbringemedsegnyhetenomdettemirakelet.
Enflokkfuglerflaksethøylyttoppmothimmelen,skarpe
skrikbrøtmorgenensstillhetoggjenlødfraregnskogen.Sjamanensnuddesegmotforsamlingenmedetforfjamsetuttrykkiansiktet,ogsåbegyntebakkenåskjelveunderdem. Jordskjelvetbleakkompagnertavetdempetdrønn.Han snappetetterpustenidetrystelseneøkte,ogjordenbegynte ågyngesomdekketpåetskipistorm.Hanmåttegripetak inærmesterankeforåholdesegoppreist.
Enmannskrekutidetgrunnenrevnetunderham,oghan forsvantnediendypkløft.Reisefølgetspredtesegmens flererevneråpnetsegijordskorpen.Verdentippet,ogsjamanenkastetsegpåknærneogsafremenbønnmenshan stirretutmotstedetderdennyebyenhaddeligget.
TempeletogøyaderLochaddeståttforbareetøyeblikk siden,varborte.Vannethaddetrukketsegtilbakefrastranden,somomdenuforskammetekongensynkeligeforsøkpå åovervinnenaturenvarblittsugdtilhavs.Detsomhadde tattettiåråbyggeopp,varblittrasertiløpetavetøyeblikk, ogetterhvertsomjordskjelvetøkteistyrke,forsvanthele kystlinjenidetbunnenunderhavbuktenkollapset.
Denhelligemannensperretøyneneoppiskrekkdahavet strømmetinnforåfylleigjenhulletetterdengrunnebukten, også,likebråttsommarerittethaddebegynt,vardetover. Øyafalttilro.Lydenavdampenfradenyesprekkeneijordskorpenvardetenestesomhørtes,bortsettfrastønnenefra såredeogskrekkslagnestammemenn.Deoverlevendelåpå knærneogstirretpåsjamanenforrådogveiledning.Han speidetutoverhavetmedetpanikkslagentblikkførhan fikkstabletsegpåbeina.
«Løp!Komdereopptilhøyden. Nå,»roptehanogklatret oppoverstiensåfortdeskjelvendebeinakunnebæreham. Hanhaddehørthistorienetildeeldrefrasvunnetider,om veggeravvannibevegelsedengangengudeneoverjordog vannkjempetommakten,ogenprimitivdelavhjernenhans forstodatnårhavetkomtilbakeogstrømmetinnoverden nyekløftensomvariferdmedåfylleseg,villedengjøredet sådetforslo.
Menneneløpienforvirretfluktmothøydenforåkomme segisikkerhet,menbarenoenfåklartedet.Idettsunamienangrepøya,varbølgentrettimeterhøy.Dadentraff dethardeberget,barbølgekraftenvannetendrøykilometer innoverlandogtokmedsegalt.Detvarsomomhavgudens håndfeidebakkenreniénsveip.
Dennattensamletsjamanenogenhåndfulloverlevende segrundtetbållangtunnastranden,derhavetikkelenger varderesvelvilligeforsørger.
«Detteerendetiden,»sadenhelligemannenmedfasthetentilensanntroende.«Vårherskerharpådrattseggudenesvrede.Detfinnesikkenoenannenforklaringpåhvavi nettoppharutholdt.Vierblittfordømtforvårarroganse, ogaltvikangjørenå,eråbeomtilgivelseogvendetilbake tiletliviydmykhet.»
Mennenenikket.Kongendereshaddesattsegselvlike høytsomgudene,ogvarblittstraffetforsinsynd,sittutåleligeovermot.Templeneogpalassenehansvarborte,ogmed demhanselv,visketbortsomomhanaldrihaddeeksistert. Idagenesomfulgte,samletdeoverlevendesegogsnakketlavmæltomdagendagudenesstrengedombleutmålt. Sjamaneneholdtmøte,ogettertredøgnkomdeutavsin helligehuleforågirådtiløyboerne.Kongensnavnmåtte aldrinevnesigjen,ogenhverreferansetilkongenogtemplenetilhansæreskulleraderesfradetkollektiveminnet. Deresenestehåpvaratgudenevillelasegblidgjøreogtilgi øyboerneforkongensgjerningerdersomdebannlystehans eksistensfraøyasoverleveringer.
Kyststrekningenderbyenenganghaddeligget,bleansett somforbannetavdesomoverlevdekatastrofen.Medtiden bledennøyaktigeårsakenglemt,ogdetbleogsåhendelsene rundtdendystredagendaøyasgullalderbråttvarover.Til sluttbleåsenmedutsikttildenveslevikenenleirforsykeog døende;etstedforlidelser,mørklagtavryktetomenulykke, somblemerogmertilslørtetterhvertsomårenegikk. Avogtilkunnekongensnavnhøressomenmumlende
forbannelse,menbortsettfradetsankdentusenårgamlearveninnietglemselensslør,ogiløpetavnoenfålivsløpble Locbarehusketiforbudtefortellinger,fremsagthviskende avdeopprørske.Legendenomhansguddommeligepalasserogrikdommerbleredusertforhvernyegenerasjoninntildenomsiderbleansettforåværerenfolklore,ignorertav deunge,somhaddelitetiloversforskrekkhistorierfraen fjernfortid.
Kapittel2
Salomonhavet,8.februar1943
Envindavkulingsstyrkekvernethavettilhvittskumidet denjapanskedestroyeren Konami forsertedenopprørte sjøensørøstforøyaBougainville.Skipetseilteutenlysi duskmørketførmorgengry,derdetpløydeseggjennomde storebølgene.Motorenesletmensfemtenmeterstoreklipperavsvartvannslomotbaugen.
Tilstandenombordvarmiserabel.Fartøyetrulletfaretruendederdetfulgtekursenlangtunnadentryggeledenmot vest,dermarinestyrkenevakuertedesistesoldatenesomvar stasjonertpåGuadalcanal,ogsattefartutoverdenrolige sjøen.
DestroyerenavYugumo-klassenvarsmekker,meden langkjøl,oghaddeentoppfartpåminsttrettifemknopi åpensjø.Meninatttøffetdenavstedisneglefart.Drivverketgikkstødigunderdekk,menvannetsinketfremdriften.
Deplutseligestormkastenehaddetattdempåsengen,og deutslitteogutarmedesoldatenesombletransporterthjem, haddevanskermedåholdepåmaten;enstusseligrasjon ris.Selvansiktenetilerfarnesjøfolkvarstrammeavjulingen defikk.Enavsjømennenebevegetseglangsmedkøyeneog delteutvanntilsoldatene,tilbøddemdensparsommekomfortenhankunne.Uniformenevarbarefiller,ogkroppene deresvistetydeligesporavsult.
OppepåbroenstodkapteinHashimotoogfulgterorman-
nensforsøkpååmøtedeujevnedønningeneforåtabroddenavdeverste.Detvirketikkesomomdetfantesnoen rytmeellerretningistormen,ogskipetstrevdeforåholde kursen.Enstundhaddehanoverveidåsettekursenmotroligerefarvann,menvalgteåfortsettenordovermotJapan. Tidsrammenhanstillotingenomveier,uansettgrunn.
Destroyerenvarblitttildeltettopphemmeligoppdragily avmørket,derdeskulledrafordelavforvirringenrundtden sistejapanskeevakueringenavøya.Offiserendehaddetatt ombord,varansettsomaltforviktigforkrigsmaktentilå overlatestildenøvrigeevakueringen,såhanogelitesoldatenehansvarblittsmugletombordi Konami,somderetter haddestyrtøstover,mensrestenavstyrkenfortsattepåen mervestligkursogfulgtedenvanligespissrotgangenfraGuadalcanaltiløyaBougainville.
Hashimotovissteikkehvasomvarsåspesieltmedhæroffiserenathanmåttetransporteresmedendestroyer.Han bryddesegikkeheller.Hanvarvanttilåfølgeordrer,ofte tilsynelatendeikonfliktmedsunnfornuft.Hansrollesom kapteinpåenjapanskdestroyervarikkeåsettespørsmålstegnvedplanen–dersommyndigheteneiTokyoønsketat hanskulleseilesittmannskaptilhelveteogtilbake,skulle hansenestespørsmålværenårdevilleathanskullekaste loss.
Etmonsteravenbølgedukketplutseligopppåbabord side.Densmaltinniskipetmedenslikkraftathelefartøyet ristetogrykketHashimotoutavstillingensin.Hangreptak ikonsollenforåstøtteseg,ogrormannenkikketbekymretpåham.Hashimotosskulendeblikkvarlikemørktsom stormendahanvurderteåutstedeordrensomhanhatet.
Hansukketogstønnetidetennymonsterbølgenærmetseg.
«Sakkfartenmedtiknop,»knurrethanmensfurenei pannenhansbleendadypere.
«Aye,aye,sir,»bekreftetrormannen.
Beggemennenestodogsåpåmensdennesteklippenav vannstegoppinattemørketogskylteinnoverbaugen,la
denundervannetøyeblikk,førdenfortsatteinnoverdekketiheleskipetslengde.Fartøyetlasegtungtovermotstyrbordside,mensårettetdetsegoppogfortsattesittangrep påderasendebølgene.
KapteinHashimotovarvanttildårligværetteråhastyrt fartøyetsittgjennomnoenavdeversteværforholdetskip kunnehavneisidendetblesjøsattforetårsiden.Hanhadde værtigjennomtotyfoner,allevarianteravuvær,ogoverlevd.Mendenneuvanligestormenpressetskipettildetytterste,ogdetvisstehan.
Damorgenenopprant,stodhanansikttilansiktmeden endastørrefare–mulighetenforåstøtepåetavdealliertes hangarskip,somvarutstyrtmedtorpedoer.Nattenvarhans beskyttendekappe,ogvanligvishansvenn–meddagslyset fulgtesårbarhetenogdenallestedsværendetrusselenomat flaksentokslutt–detgodehellethanhaddehattmedsegi sinkortekrigskarriere.
Hashimotoinnsåathankomtilådøpåetellerannettidspunkt,menikkeinatt–ogikkepågrunnavlittvindog noenfåbølger.Kunnedetværeatkrigenvartapt,nådaokkupasjonenavGuadalcanalvarover?Isåfallvillehangjøre sinplikttildenbitresluttogdøpåenheltemodigmåte,som villeytehansrangogslektsnavnrettferdighet–detvargitt –oghanaktetåfølgeeksempelettilsåmangeavsinemedkjempere,etterbestesamuraitradisjon.
Hæroffiserendehaddereddetfraøya,stegopppåbroen. Ansiktethansvarblektogdratt,menholdningenstivog stram.HanhilstehøfligpåHashimotomedetkortnikkog betraktetdetfrådendevannetgjennomfrontglasset.
«Harvisattnedfarten?»spurtehanmedenlavmælt,raspendestemme.
«Ja.Deterbedreågåforsiktigfremidetteværetennågå tilbunns.»
Mannengryntet,somomhanvaruenig,ogstudertede lysendeinstrumentene.«Harderenoepåradaren?»
Hashimotoristetpåhodetogstålsattesegmotetnytt
rykkidetenbølgeskjøtutframørketogbrøtmotbaugen medengruvekkendekraft.Hankastetetstjålentblikkpå offiserensansikt,mensåikkeannetennbesluttsomhetog utmattelse iøynenehans–ognoeannet.Noemørktsom fikkHashimototilåskuttesegavangst,enukjentfølelse forenhardbarketveteran.Mannensøyneminnethambarndommen,omenavdeklassiskeillustrasjoneneaven oni,en demon.Tankenslohamuvilkårlig,oghanristetdenavseg. Hanvarikkesjuårlenger,oghaddesettvirkelighetensdjevlersidenkrigenstartet;hanhaddeikkenoebehovforåtro påenmystiskfortid.
Hansnuddesegforåspørreoffiserenomdetvarnoehan kunnegjøreforham,daskipetmedettskalvsomomdet haddegåttpågrunn,såbegynteallepåbroenåropeidet alarmengikk.
«Hvaerdetsomskjer?»spurteoffiseren.
«Jegvetikke.»Kapteinenønsketikkeåsisinstørstefrykt høyt.
«Harvitruffetnoe?»
Hashimotonølte.«Detfinnesingentingåtreffe.Vibefinnerossmidtutepåhavet.»Hangjordeenpausedaenunderoffiserkomborttilhammedetalvorligansiktogendysterrapport.Hashimotonikketogutstedteenskarpordre førhansnuddesegmothærmannen.«Jegerreddforatvi måforberedeosspådetverste.Jegmåbedegomågåunder dekkogfølgedenødvendigeinstruksjoner,slikdeblirgitt.»
«Hva?»
Hashimotosukket.«Detseruttilatetreparertområde avskrogetharrevnet.Vikommertilågjørealtvikan,men deterusikkertompumpenekanholdedetgående.Hvisikke kanviblinødttilåforlateskipet.»
Offiserenblehelthvitiansiktet.«Idetteværet?»Hanstirretpåstormengjennomfrontglasset.
«Detfårvisnartvite.Vikanforhåpentligviskontrollere skaden.»Hansåvekk.«Vennligstlameggjøreminplikt.»
Hæroffiserennikketdystert.Hansnuddesegogbeveget
segmottrappen.Hanklartemednødogneppeåholdeseg påbeinadaennybølgeslomotbaugenpåbabordsideslik atskipetkrengetfaretruende.
Hashimotofulgtegjeldendeprosedyreogkommanderte mannskapettilåtaallemuligeforhåndsreglermensrormannenkjempetmedåretteoppskipet,mendenfrådende sjøenvistesegåværeforsterknårdetkomtilstykket.Idet demørkebølgenefortsattesittangrep,ogdesistelysenepå broenflakketogsluknet,blefartøyetstungeskrogsomet ankerogsank.Tankenegikktilkonen,Yuki,oghansett årgamlesønn–sønnensomhanbarehaddetilbraktnoen kortetimersammenmedunderlandlov,ogsomhanaldri komtilåseigjen.
Menselvdenvisjonenkunneikkefjerneskammenhan følteoveråhamislykkesmedsittoppdrag.Hansvorpåat hanvilledømedverdighetoggånedmedskipet,istedetfor åkjempeforåoverlevesomenfeighund.
Tretimersenerevaruværetover.Stormenhaddebeveget segnordover.Dypethaddesluktdetfirehundrefotlange skipetutenspor.Ogutenenloggellereskorteellerandre fartøyerinærhetenvilleulykkengåubemerkethen,ogskipetseksistensblistrøketfradeoffisielleprotokoller,idetdet tokmedsegsinsistehemmelighettilbunns.
Barefireoverlevendebletilsluttreddetavetalliertskip; røffsjøoghaiertoklivetavresten.Denalliertekommandostyrkenvisteingeninteresseforhvaetjapanskskipgjorde sålangtutenforsinnormalekurs,ogmennenesombletrukketoppfrasjøen,haddeikkenoeannetåtilbyennstoisk taushet.Deresrolleikrigenvarover,ogderesskamvaren skjebneverreenndøden.
Kapittel3
Guadalcanal,Salomonøyene,vårtid
Trerobåteravglassfiberlåogdrogitauenefrabaugen,som varfestettilpalmetrær,mensdetblåvannetomkringdem glitretiettermiddagssolen.SamogRemiFargosattiskyggenavetpalmetre.Palmebladenesvaietdoventidensvake brisen.Remiskyggetforøynenemedenvelpleidhåndogså noendykkerestikkehodetoppavvannetinærhetenaven fjerdebåt,omtrenthundremeterfraland.
Samflyttetpåsegogstrøkfingrenegjennomdetbrunehåretmenshankikketpåkvinnenhanvargiftmed.Detlange, rødbrunehåretsomrammetinndevakre,renetrekkene,og hudensomskinteisolen.Hanlotblikketglinedoverdenatletiskekroppenhennesogstrakteutenhånd.Huntokden, smilteogsukket.Ettertalløseeventyrjordenrundtpåleting etterarkeologiskeskattervardefremdelesuatskillelige,noe sombevistedetsterkebåndetmellomdem.
«Jegkunneblivanttilåliggepådennestranden,Sam,» sahunoglukketøynene.
«Denerfantastisk,duharrettidet,»medgavhan.
«HvisdebarehaddehattenBloomingdale’sherpå øya…»
«Ellerenanstendigdykkerbutikk.»
«Hversinsmak.»Remiløftetfotenoglotenflipp-flopp, designetavValentino,dinglefratærne.
Dehaddeingenanelseomhvasomventetdemdadeble
enigeomåflytilGuadalcanal,ogblelettetoveråbefinne segiettropiskparadisbeståendeavvarmtvannogblåhimmel.
Enhøyoghengsletemannifemtiårenedukketopppå landtungen.Ansiktetvarblittrødtavsolen,ogdetsattet parmedtattestålinnfattedebrillerytterstpånesen.Deslitte fjellstøvlenehanskastetoppenskyavhvitsandforhvert skritthantok.Engruppeøyboerelåogslappetavinærheten,ogbetraktetdykkerne.Delolavtoverenprivatspøk. Mannenkastetenlangskyggebortoverstrandenidethan nærmetseg.Samkikketopppånykommeren,ogetbredt smillysteoppdetrøffe,peneansiktethans.
«Nå,Leonid.Hvasynesduomaltdette?»spurteSam.
«Deterheltuliktaltannetpåøya,»saLeonidmedsin svaktrussiskeaksent.«Detsermermenneskeskaptut.Men somjegsaovertelefonen,erdetumulig.Detliggertjuefem meterundervann.»
«KanskjeduharfunnetAtlantis?»foresloRemiogertet Samsgodegamlevenn.«Mendaerduomtrentåttehundre miluteavkurs,hvismanskaltrodetradisjonellenedtegnelsene.»
Leonidsåbistertpådem,ogansiktsuttrykkethansavslørteikkenoeannetennhanssedvanligemisnøyemedalt ogingenting.TilåværeenakademikerfraMoskvasom haddeinnvilgetsegtresabbatsår,varLeonidVasyevenulykkeligmann,ogdettiltrossforathanvarkvittdenrussiske vinterenogkunnereiseklodenrundtpåletingettertaptesivilisasjoner–hanslidenskap–vedhjelpavmidlerfraFargo Foundation.
DaSamogRemifikkenoppringningfrahamomatdet varblittgjortetfunnutenforSalomonøyene,haddedeikke nøltmedåreisehalveklodenrundtforåsluttesegtilham. Dehaddelandetsammemorgen,menkommetforsenttilå skaffesegdykkerutstyr,ognøydsegmedågåigjennombakgrunnsmaterialethanhaddesamletsammenmensdenøt strandlivetsfredogro.
ToukertidligerehaddeenoppskaketlærerfraGuadalcanalringttilsintidligereprofessoriAustraliaogfortalten underlighistorie.Mannenogsønnenhenneshadderegistrertnoenuvanligeavlesningerpåsittnyeekkolodd,ogbedt henneomhjelp.Denaustralskeprofessorenhaddeværtaltforopptattmedundervisningtilåforetasegnoe,menhenvistehennetilLeonid,enkollegahunvisstehaddefriogvar økonomiskuavhengig.
Etterflerelangdistanse-diskusjonerhaddedenmotvillige russerenfløyettiløyaforåtaentittpådetlærerenbeskrev. Iløpetavdesistedagenevarhanblittmerogmerforvirret overformasjonenedykkernehansrapporterteom.Fiskerne haddetroddatujevnhetenekunneværeetvrakfrakrigens dager,mendehaddetattfeil.Ekkoloddet,etavdeførstepå denneøya,haddeoppdagetnoeuforklarlig–noesomstakk oppfrahavbunnenoglottilåværemenneskeskaptebyggverk.
DetvardaLeonidbesluttetåtilkalleforsterkninger.Han varakademiker,ikkedypvannsdykker,oghanvissteathan trengtehjelp.IogmedatekteparetFargovarbådehans velgjørereogvenner,bestemtehansegforåhenvendeseg direktetildem,ogetterettelefonmøtehaddedeavtaltå kommetilGuadalcanal.
«Undervannskamerasystemetdittbørfinjusteres,»saSam ogstuderteetuklartfotografisomvartattdagenfør.«Og kunneduikkehaskaffetdegfotopapir?Detserutsomom noenharsøltvinpåenavis.»
«Duskalværegladforatjegfantetstedsomhaddefargeprinter.GuadalcanalerikkeakkuratLaJolla,itilfelleduikke harlagtmerketildet,»bemerketLeonidtørt.Hanbetraktet bildetsomSamgransket.«Komigjen,nå.Hvasynesdu?»
«Detkanværehvasomhelst.Vimåventetiljegfårpå megutstyretogkandykke.DettekanlikegodtværeenRorschach-test,medalledetaljenedetviser.»
«Kandusedinmorsstrengefjes?»spurteRemitroskyldig.
Leonidgloddepådemsomomdevarinsekterietglass. «JegskjønneratdenfamøseFargo-humorenikkeharsmeltetivarmen.Deterjoenlettelse.»
«Tadetmedro,Leonid.Vibefinnerossietparadis,og detteseruttilåværehvavieruteetter:etmysterium.Vi skalnokkommetilbunnsidet,»saSam.«Menmammaså faktisklittirritertutpådetsistebildet.»Hankastetetblikk pådykkerne.«Erdusikkerpåatjegikkekanfålåntnoeutstyr?»
Leonidristetpåhodet.«Jegharspurtallerede.Deer sværtbeskyttendenårdetgjeldersånt.Vikanreserverenoe tilimorgen,nårviertilbakeibyen.»Pågrunnavdenbegrensedetilgangentilutstyrvarmestepartenavøyasdykkerutstyralleredelovtbortavdelokaledykkerturoperatørene.
«Detgårgreit,»saSam.
«Jegskalsjekkehvadykkerneharfunnetdennegangen,» saLeonidogtørketpannenmedhåndbaken.
Desåhamtraskebortoverstranden,ulenkeligsomen stork,ikakishortsoglangermethawaiiskjorte.Remibøyde segmotSam.«Hvatrordu?»
Samristetpåhodet.«Jeganerikke.Jegventermedåuttalemegtilvivetmer.Mendeterabsoluttinteressant.»
«Detsomforundrermeg,erhvordannoesåntkanvære uoppdagetnårdetliggersånærmeland.»
Samkikketsegomkringidenfolketommebukten.«Vel, detvirkertemmeligforlatther,ellerhva?»
Reminikket.«Jegmeneratvibleenigeomdetfornoen minuttersiden.»Hunløsnetpådetlangehåret,ogSamla merketilathunhaddefåttenfinfargeallerede.Hansånedoverformenehennesoglasegtettinntilhenne.
DehørteLeonidropetildedaffeøyboerne,sommotstrebendereistesegogtrakkenavlettbåteneinntillandsåhan kunnegåombord.
Enkortvokst,senesterkmannmedavklipteolabukserog enmørkebrunT-skjortevassetuttilakterendenogklatret
ombord.Ettertreenergiskeforsøkstartetpåhengsmotoren medetbrøl,ogderyggetutivannetogstyrterettmotdykkerbåten.
Remikikketbortpåstranden,derflereavøyboernelåog døsteiskyggennærvannkanten,ogsukket.
«Dumåinnrømmeatdettestedeteridyllisk.Jegmener, blåhimmel,varmtvannogendeiligbris…Hvamerkan manbeom?»
Samgliste.«Eniskaldøl?»
«Duersåensporet,Fargo.»
«Jegharfaktiskandrelyster,»saSam.
Remilo.«Detfårventetilikveld.»
Leonidsbåtkomtilbakeflereminuttersenere,ogdahan gikkiland,varfureneipannenhansdypereennnoensinne. Hangloddeolmtetterdetiltaksløseinnfødteogkomtraskendetilbaketilekteparet.«Deharbekreftetatdetfinnes flerehaugersomerdekketavbunnslamogmarinevekster. Detrordeterbyggverk.»
Remimystemotham.«Byggverk?Hvaslagsbyggverk?»
«Deerikkesikre,mendetseruttilåværeruineravbygninger.»
Samsåutoverhavet,motnoenstormskyerihorisonten. «Rarereograrere.»
«Demåværeeldgamle,»saLeonidogkastetetblikkpå båten.«Defordømteinnfødteogderesovertro…»
Remisåmisbilligendeut.«Hvorforsierdudet?»
«Å,lederenavdetlokaledykkerteametlagervanskeligheter.Hansieratetterdettefunnetønskerhanikkeådykke nedtilfunnstedetlenger.Hanhuskeratoldefarenhans nevntenoeomatdennebuktenvardårlig juju ellernoesånt tøys.»Leonidsnøftetogtørketpannenmedetskittentbandanna.«Hanprøveråfåmerpengerutavmeg,denskurken.Gamleguder,duliksom!»
«Hvasadutilham?»
«Atdersomhanønskeråfåbetalt,måhanavsluttedagensdykk,ogsåkommerjegtilåavgjøreomjegskalhyre
hamigjenbasertpåhvahanharklartåfinne.Jegbetaler hamalleredelangtmerenndetsomervanlig.Detstoppet kjeftenpåham.»
Samgransketrusseren.«Hørher,Leonid.Detvarmermitt hjerteatduersåpåholdenmedpengenevåre,mendissekareneeretterhvajegharforståttdeenesteduharfåtttaki, ikkesant?Hvisduikkebenytterdegavdem,hvaerplan B?»
«Jegskalfåmineegnefolkfløyetinn.»
«Medegetutstyr?»spurteSamskeptisk. «Jada,»saLeonid,menblikkethansavslørteenusikkerhet.
«Hvisdetfinnesruinerdernede,burdevikanskjeforsøkeåfinneetvelutstyrtekspedisjonsskip.Noeselvgående somkanutforskefunnet,»foresloRemi.«Hvemkjennervi idennedelenavverden?»
Samtenktesegom.«Jegkanikkekommepånoen.Hva meddeg,Leonid?»
Russerenristetpåhodet.«Jegkanforhøremeg.»
«ViringertilSelma.Hunfinnernoknoen.»
Reminikket.«Detersyndatdetikkefinnesenhendig mobilmastinærheten.»
Samsmilte.«Deterikkenoeproblem.Jeghartattmed megensatellitt-telefon,»sahanogrotetrundtiryggsekkensin.Hanfantfremengammel,menpåliteligIridium Extreme,slodenpåogsjekketklokken.«Hunbørværepå plass.»
Leonidskiftetvektenfradenenefotentildenandreog vartydeligvisspent.Samrusletnedtilvannkantenmens hanlyttettildenskurrendesummetonen,ogLeonidsnudde segmotdeinnfødteinærheten.Etterfleresekundersvarte Selma,ogSamhørtedenopplagtestemmenhennesiden andreenden.
«Selma!Gjetthvemsomringer?»saSam. «Entelefonselger?»
«Veldigmorsomt.HvordangårdetiSanDiego?»
«Deteringenforandringetteratderereisteforetpar dagersiden.Zoltánharspistnoketdigertkjøttstykke,og Lazloluskerrundtherogdrivermegtilvanvidd.»
«Detlatertilatduharhendenefulle.Hørher,viharfunnetnoeunderforsøksdykkene,ogønskeråfåetmoderskip hit.Etfartøymedaltnødvendigutstyr.Sonar,dykkerutstyr, magnetometer,ogsåvidere.Trorduatdukanfinneetfor oss?»
«Selvfølgelig.Deterbaresnakkomtidogpenger.Nårog hvorlengetrengerderedet?»
«Ubegrensetvarighet,ogviburdehattdetigår.»
«Ettypisktidsskjemaforferien,medandreord.»
«Aldrietkjedeligøyeblikk,vetdu.»
«Nettopp.Jegskaltamegavsaken.DetblirnokfraAustraliaellerNewZealand,viljegtro.»
Samnikketforsegselv.«Dethøresfornuftigut.Ogkunne dusamtidigsehvadufinneromtaptesivilisasjoneriregionen?»
«Selvsagt.Skaljegsendealtjegfinnertile-postendin?»
«Detvillehaværtflott,Selma.Lykketilmedåfinneet skip.»
«Hvagjørjegmedbudsjettet?»
«Dugjørsomdupleier.»Detbetyddeingenbegrensninger.Fargosfondinneholdtmerpengerenndeklarteåbruke, ogitilleggtjentedepengerpårettighetenetilSamsoppfinnelser,slikatdehaddegodmulighettilåbetalesineegne ekspedisjoner.
«Jegringernårjegharfåtttakietsomerkvalifisert.»
«Denergod,Selma.Takkskalduha,ogklappbamsen fraoss.»ZoltánvarenstorschäferhundsomRemihadde adoptertunderetoppholdiUngarn,mendenminnetmest avaltomengrizzlybjørn.
«Dethøresutsomengodmåteåmistenoenfingrepå, menjeggjørjohvasomhelstfordere,»spøkteSelma.ZoltántilbadhenneogforlotikkeSelmassidenårSamogRemi varutenbys.Hunforsindelsåpåhundensomdetbarnet
hunaldrifikk,ogbenyttetenhveranledningtilåkjælemed hamogskjemmehambort.
Samavsluttetsamtalenogundersøktebatteriet.Detvar nestenfulladet.
HangikktilbaketilRemiogdumpetnedvedsidenav henne.«Selmaharsattigangjakten,»rapportertehan.
«Bra.IkkeforåfornærmeLeonid,menetpartvilsomme våtdrakterogenrobåterantageligikkedenrettemåtenå håndteredettepå,»saRemi.
«Detersant,menjegforstårlogikkenhans.Hvorfortilkallekavalerietførhanvetomhanharfunnetnoe?Foralt hanvet,kandetdreiesegometnedskuttflyelleretsenket landingsfartøy.DumåhuskepåatGuadalcanalvaretsvært strategiskpunktunderkrigen.Detfinnesmasseskraprester rundtdisseøyene.»
Hunnikket.«Noeavdeternokfremdeleseksplosivt, etteralledisseårene.»
«Akkuratsomdu.»
Remioverhørtehamogkastetetblikkmotdykkerbåten. «Hvatrordudeterfornoe?»
«Menneskeskaptbyggverkpåtjuefemmetersdyp?Nei, sidet.»HanstraktearmeneoverhodetogkikketpåRemi. «Detfårvitidsnokvite.»
Remistrøkfingrenegjennomhåretogskulletilåsvare ham,dastillhetenblebruttavetskriksomfikkblodettilå isneiårenepådem.
Kapittel4
Samkomsegpåbeinaienfart,tettfulgtavRemi,ogde spurtetmottreklyngenivannkanten,derskrikenenåvar blitttilsmerteskrik.SamstoppetRemimedenutstraktarm idetdenærmetsegskogholtetogpektepådetlange,grønne halepartiettiletreptilsomstakkutmellombuskene. Engurglingogflerevåteklasklødinnefraskogholtet. Halenstivnetogbleliggendestille.BakseghørtedeLeonids støvleroversanden.Hankomløpendesammenmedandre øyboere,toavdembarpåmacheter,ogénhaddetattmed segenbrannøks.
Etnyttsmerteskrikflerretluften.Samtråkketgjennom vegetasjonenogbevegetseglangsetterdenmassivekroppen tilensaltvannskrokodille,somnålådødettertrekraftige huggihodet.Påbakkenforandenlåenavdeinnfødteog klemteomresteneavdethøyrebeinetsitt.Halvannenmeter unnastodenannenøyboermedengammeløksidenskjelvendehåndenogblikketstivtavsjokkogfrykt.
Blodetstrømmetfraofferetslår.Samtrakkavsegbeltet ogkneltevedsidenavofferet.Remiinnhentethamidethan festetbeltetrundtmannenslårstumpogstrammettil.
Densåredemannenstønnetogmistetbevisstheten. «Hvishanikkefraktestiletsykehusstraks,kommerhan ikketilåklareseg,»saSammedanstrengtstemme.
RemikikketpåLeonid.«Laossbærehamtilenavjeepene.Sekundeneteller,»sahun.
Leonidstirretpådendødekrokodillenmedstoreøyneog bleståendesomfastfrossetmensfargenforsvantfraansiktethans.
«Komigjen,Leonid,»saRemiskarpt. Russerenvirvletrundtmotøyboerne,somstodiensamlet gruppefleremeterbakham,ogbeordretdemtilåbærederesulykksaligekamerattilLandRoveren.Ingengjordemine tilårøreseg.Samristetpåhodetoglirketarmensinunder denblødendemannen.«Slippmegfrem,»sahanogløftet offeretopp.Remihjalpham,ogsammenbardemannentil etkjøretøysomstodparkertinærhetenavstienopptilhovedveien.
Delahamibaksetet,ogSamsnuddesegmotLeonid,som stodogkrangletmedenavdeinnfødtenedeivannkanten. «Hvemerdenbestesjåføren?»spurtehan,menmennene ristetpåhodet.
RemiogSamveksletblikk,ogSamraktefremhånden. «Greit.Gimegbilnøklene.Jeganerikkehvasomergalt meddere,menkameratendereserdødennærogtrenger hjelp.Hvemkanvisemegveientilnærmestesykehus?»
Leonidfomletilommenesinemensøyboernemumletseg imellom,ogsåtokenungdomitenåreneetskrittfrem.«Jeg kangjøredet.Deteronkelenmin,Benji,somerskadet,»sa hanmedentykkpidgin-engelskaksent.
«Hvaheterdu?»spurteRemiidethunklatretoppipassasjersetet.
«Ricky.»
Samsattesegbakrattet.Leonidkomborttilbildørenog raktehamnøklene.«Jegkommeretterdereidenoransje jeepen.»
«Bra.»SamkikketpåRicky.«Settdegibaksetetsammen medonkelendin,ogpasspåatbeltetsitterstramt.Hvor langterdettilsykehuset?»
«Kanskjeførtifemminutter…»saRickyusikkert. Samskarengrimase.«Spennderefast.Vifårseomvikan klaredetpåetkvarter.»
RemiogRickygjordesomhansamensSamstartetmotoren.Hansattebilenigir,ogdekjørteavsted,humpetog sprattbortoverstiensomikkevarnoeannetennetsmalt tråkkgjennomdentettejungelen.Denkraftigemotorenjobbethardtidetvåteterrenget,ogdetvirketsomomdettok enevighetførdenåddefremtildenhulleteasfaltstripenav enkystveisomslyngetsegrundtøya.Idetdehaddefastasfaltunderdekkene,gavSamfullgasssåSUV-enskjøtfremover.Hanholdtblikketstivtpåveibanenogtakletsvingene medhvinendedekkienaltannetennfornuftigfart.
Remisknokerhvitnetderhungreprundtarmlenene.«Det vilikkehjelpehamstortdersomdeblirnødttilåsendeen ambulanseforåskrapeossavasfalten.»
«Slappav.JeghareidenFerrari.»
Deskrensetrundtensving,ogalledefiredekkeneprotestertehøylyttidetdemistetfestet.Sampressetmotorenytterligeoggirtenedforåbeholdekontrollenoverbilen.Etterå hakastetetblikkpåRemi,trakkhanpåskuldreneogsenketfartenmednoenfåkilometeritimen,menpressetfremdelesgrensenforhvadetkraftigekjøretøyetkunneholde.
Remisnuddesegforåsetildenblodigemannen,som haddevondtforåpuste.Rickyholdthåndensinombeltet, medetengsteliguttrykkidetungefjeset.HanmøtteRemis blikkogsvelgethardt.
«Trorduhanvilklareseg?»spurtehan.
«Viskalgjørealtvikanforham.Hvordanersykehuset? Hvoravanserterdet?»spurtehun.
Hanristetpåhodet.«Deterheltgreit,antarjeg.Jeghar aldriværtpånoenandre,såjegharikkenoeåsammenligne med.»
«Håndtererdemangeskader?»
«Jegtrordet.»Hanhørtestvilendeut. Samakselerertepåenrelativtrettstrekningogropteover skulderen.«Skjerdetofteatkrokodillerangripermennesker her?»
Etnyttskuldertrekk.«Avogtil.Dethenderatmennesker
forsvinner,menvivetikkeomdeterkrokodillenesomhar tattdem.»Tonenhansvardagligdags,somomhanbeskrev dejevnligeregnskylleneellerfølgeneavalderdom.
Remistirrethardtpåham.«Hvorforvardetingensom hjalpham?»
Rickyskultepåhenne.«Deerovertroiske.Devarsåopptattavåsnakkeomforbannelsensomhvileroverområdet, atingenklarteåbestemmesegforhvadeskullegjøre.Det skjeroftenårdetoppstårenuenighet.»
«Forbannelse?»gjentokRemi.
«Enavdeeldredykkernesaatdetgikkrykteromatstedeterhjemsøkt.Fordømt.Somjegsa,finnesdetmyeovertro.»Hansåpåonkelensin.«Jegsynesihvertfalldet.»
«Detdervarensværkrokodille,»saSam.«Dethadde ingentingmedovertroågjøre,bareensultenkrokodilleog etparkarersomvaruforsiktige.»
«BlirdetvanskeligforLeonidåfånoentilåhjelpeseg etterdette?»spurteRemi.
Rickysåvekk.«Detfinnesikkemangefolksomønskerå utfordreskjebnenblantkrokodillenefornoenfådollarom dagen,»forklartehan.
SamoppfattetRemisansiktsuttrykkogtoksjansenpåå kasteetblikkibakspeilet.
«Nei,degjørvelikkedet.»Detvaråpenbartforalleog enhveratLeonidsundervannsprosjektnettopphaddemøtt enalvorlighindring,elleriverstefallveggen.«Determerkeligatingenhaddeenrifle,nårdetfinneskrokodilleriområdet.»
Rickyristetpåhodet.«Deterforbudtåbærevåpenher. Detharikkeværtlovsidendenaustralskefredsstyrkentok over.»
«Deteretstortfremskrittforkrokodillene,antarjeg,»sa Remi.
DerundetdetvestligstepunktetpåøyaogfortsatteøstovermothovedstadenHoniara,hvordetenesteordentlige sykehusetlå,ifølgeRicky.Dadestoppetforaninngangentil
akuttmottaket,haddetjueseksminuttergått,ogRickysonkelvariensværtdårligforfatning.Rickybyksetutavbilen foråhentehjelp,ogenlitenstundsenerekomtoøyboere løpendeutmedenbåre,fulgtavenpenkvinneigrønnsykehuskittel.
Remisblikkmøttekvinnensdahunnærmetsegbilen. Hunsåutsomenøyboer,menhunbarhåretannerledes enndeandreinnfødtedehaddemøtt,ogholdningenhenneskalteøyeblikkeligpåoppmerksomhet.Dettevartydeligvisenkvinnemedenvissmyndighet,tiltrossforsinrelativtungealder.Dahunnåddefremtilofferet,kastethunet blikkpåRemiogSamførhunkonsentrertesegomskaden.
«Hvorlengeerdetsidenulykken?»spurtehunmedmarkertaustralskaksent.
«Enhalvtime.Enkrokodillepåøstsidenavøya,»sa Remi.
Kvinnensånærmerepådenblodigemannen.Hungransketdenmaltraktertebeinstumpenførhunsnuddesegmot portøreneogutstedteenraskordrepåpidgin.Mennene bøydeseginnikjøretøyetoghalteiBenjisubevegeligeskikkelse.Deplassertehampåbåren,somsåuttilåhaoverlevd denjapanskeokkupasjonen,oginspiserteSamsforbinding. Kvinnensnurpetmunnensammen,somomhunoppfattet SamsogRemistvilomhvaslagspleiehanvillefå.
«Tadetmedro.Utstyretioperasjonssaleneribedrestand enndennerelikvien.»Hunraktedemhånden.«Dr.Vanya. Jeglederdettesykehuset.»HunhåndhilstepåRemiogderetterSam.
Dr.Vanyatoksegtidtilåtakkedemførhunsnudde segmotsykehusbygningen,derdetoportørenetrilletBenji inn.«Deremåhamegunnskyldt,menpliktenkaller.Dere kanventeiakuttmottaketsventeværelse.Derfinnerdereen benkogtiårgamleutgaverav Times.Deregjordeforresten engodjobbmedåstoppeblødningen.»
Førnoenavdemfikksagtetordtilsvar,forsvanthuninn ibygningen.Samfikkøyepåblodsøletibilsetet,ogblikket
hansvandretnedoverklærne,somvardekketavrustrøde flekker.Dehaddebareværtpåøyaifemtimeroghaddealleredehjulpetenmannsomnåkjempetforlivet.
Entrøbletestartpådetsomburdehaværtetavslappende dykkereventyr,ogetuhyggeligomenforrestenavoppholdetderespåSalomonøyene.
Kapittel5
Leonidspickupkomrullendeinnpåparkeringsplassenflere minuttersenereogstoppetvedsidenavSUV-en.Leonidsteg utogvinkettilsjåføren,somrusetmotorenogsvingteut påhovedveienigjenienskyaveksos.Russerennærmetseg Sammedetskyldbetyngetuttrykkiansiktet.
«Klartehanseg?»spurtehan.
«Såvidt,»saSam.«Mendetvarnærepå.»
«Stakkarsfyr.Forenmåteådøpå.»
«Deterrartatdeikkeadvartedegmotkrokodiller,»sa Remi.
«Degjordedet.Detvarderfordehaddemedsegmacheter ogøkser.»
SamstirretpåLeonid.«EtparAK-47haddeværtenbedre idé.»
«Tromeg,minvenn,hvisdetfantesgeværerpåøya,så villejeghaskaffetmegdem.»
«Hvorermannskapetditt?»spurteRemi.
«Deerigjenibukten.Depakkersammenogtarbåtene sjøveienmedaltutstyret.Ingenønsketåkjøremedmeg.Jeg harpåfølelsenatdegirmegskyldenforkameratensulykke, avenellerannengrunn.»Hanvartausenlitenstund.«La dumerketilstørrelsenpådetdyret?Detvarlengreennpickupen.»
«Ogdetkanhanæreslektningeriområdet,»saSam. Reminikket.«Ja,ogfamilienkanhatattdrapetpersonligogværeuteetterhevn.»
Leonidsåforskrekketut.«Jeghardaikkegjortnoe.»
SamsendteRemietsørgmodigsmil.«Dutrengerikkeå forklaredegfoross.Spardettilkrokodillene.»
Isamlettroppgikkdeinnisykehusbygningen,somviste segåværelikeenkelinnvendigsomutvendig.Akuttmottaketsventeværelsevarentrangtarmmeddårligventilasjon, derettitallsykeellerskaddeventetpånoenslittebenker. Rickyhaddeholdtavenledigplassinnerstirommet,der hansattogstirretutiluften.Debevegetsegborttilbenken ogsattesegvedsidenavhammensvifteneitaketgjordeet nytteløstforsøkpååavkjøledeninnestengteluften.Etterå hasvettetinoenfåminutter,reisteRemisegigjen.«Jegventerutenfor.»
Samreistesegogså,ogLeonidgjordelikeså.«Viskal holdedegmedselskap.»
RemisnuddesegmotRicky.«Kommerduoghenteross nårduhørernoe?»
«Ja.»Rickysåuttilåværeupåvirketavvarmen.«Dr.Vanyaerdenbestelegenvihar,såhanerigodehender.»
«Detloverihvertfallgodt,»saRemioggnedsegipannen.
Engammelmannsomsattinærheten,hostetsurklende, ogSamgrepRemishåndogleidehennemotutgangen. Utenforvartemperaturennærkokepunktet,menluftenfølteslikevelforfriskendeetterdetklaustrofobiskeventeværelset.Defantsegetskyggefulltområdeinærhetenavbygningen,ogSamgransketskjortensin.
«Dethaddekanskjeikkeværtsådumtådratilbaketil hotelletforåskifte.»HankikketpåRemi,somogsåhadde størknetblodpåseg.«Skalvitaenraskkjøretur?»
RemikastetetblikkpåLandRoveren.«Hvisvipasserer enbensinstasjonmedbilvaskpåveien,erjegmed.»
Leonidnikket.«Jegkankjøredere.Deteringenvitsiå bliståendeherogtrykke.»
DeklatretinniSUV-en,ogLeonidsattesegbakrattet. Etterdennervepirrendebilturenfrabuktenføltesdetsom
omdestodstillemeddenforsiktigerusserensomsjåfør.Leonidsansiktvarsurtsomeddikmenshannavigertedetravle gatene,somvaroverraskendefulleavtrafikk.
«Deternokkrokenpådørenforvårdel,»sahan.«Mannskapetkommeraldritilåvilledratilbuktenigjenetter dette.»
«Hardusnakketmeddem?»
«Baretovistetegntilåvillekommetilbakeimorgen.»
«Hvamedbåtene?»
«Ingenavkapteineneønskeråhanoemedossågjørenå. Detbetyrulykke.»
«SpesieltforRickysonkel,»saRemiogsånedoverskjortensin.«Jegkanikkeforestillemeghvahangjennomgårakkuratnå.»
«Detvarheldigforhamatderevarder.Hvisvihadde måttetventetildeandreforetoksegnoe,haddehanvært død,»erklærteLeonidmedflatrøst.
«Rickyhevdetatdeterkultureltbetinget.Altgårvisst tregtpådenneøya.»
«Bortsettfrakrokodillene,»saLeonid. Dekomfremtilhotellet,hvordeoversådeforskrekkede blikkenefrabetjeningenogandregjester,oggikkretttil rommet.Etterenraskdusjogetklesskiftvardeklareforå dratilbaketilsykehuset.Leonidventetpådemidenavkjølte lobbyen,derhanstudertefotografienesomhanhaddegreid åreddeikaoset.SamogRemislosegnedpåhversinside avhamognøtdensvaleluftenfraairconditionen.
«Hvisderetarentittpådettebildet,kandereskimteen konstruksjonibakgrunnen.Lederenfordykkerteametsaat hantroddedetfantesminstseksslike,kanskjeflere,»saLeonidogholdtoppetfotografi.
«Dersomhanharrett,erdetteetbetydeligfunn.Ikkebare enoldtidsruin,menensomharværttaptlengenoktilatingenhuskerden.Forikkeåsnakkeomatbeliggenheteninnebæreretinteressantmysterium,»saRemi.
«Detdreiersegåpenbartomenellerannenformforna-
turkatastrofe,»spekulerteSam.«Detteområdetharvært spesieltutsattforjordskjelvoppgjennomhistorien.Detmå væreslikdethavnetivannet.»
«Ja,mendetsomermerinteressantformeg,erkonstruksjonen.Avstein.Detfinnesingenandresteinbygningerher. Detteeretviktigsportilenfortidsomvialdriharsettfor oss,»saLeonid.
«Deterrartatdetikkefinnesnoennedtegnelseromdet, ikkesant?»spurteRemilavt.
Leonidlotfotografienesynkeifanget.«Ikkeformeg. Detteeretadskiltsamfunnsomeravhengigavenmuntligfortellertradisjon.Detfinnesmerennsyttispråkpådisse øyene.Detførertilsplittelseogisolasjon.Detkantenkesat allesomvisstenoeomdette,bleutryddet.Tenkderehvor kraftigetjordskjelvmåttehaværtforåsenkeenhelkystlinje.»
EntankesloSam.«Hvismangårutfraatdebygdepå land,da.»
Remisendtehametforbausetblikk.«Hvorforskulleman antanoeannet?»
Samlentesegfrem.«HarderenoenganghørtomNan Madol?»
«Nei.»
«Detherskendedynastietkonstruerteøyeravstoresteineroppåkorallrev–enlignendetilnærmingsomVenezia –medenseriekryssendekanaler,»forklarteSam.Leonid stirrettankefulltpåham.«Hvisdetblebygdienlagune ellerpåetkorallrev,kandetværeforklaringenpåhvorfor detsank.Hvisgrunnvollenkollapsetunderetkraftigjordskjelv–»
«Nettopp.Deterihvertfallminteori,sidenviikkeharen mulighettilådykkenedtilfunnet.VifårvitemernårSelma harfunnetetforskningsfartøytiloss.»
Dereistesegogbyttetmotstrebendeutkomforteninnei hotellobbyenmeddentrykkendehetenutenfor.Bygenesom haddeliggetogtruetihorisonten,nærmetsegsammenmed
etfuktigdragiluften,ogunderkjøreturentilbaketilsykehusetblehimmelenstadigmørkere.
LeonidhaddeværtpåGuadalcanalienukenåogvarblitt vanttildetskiftendeværet.Hankastetetlikegyldigblikk oppmotskyene.InneiSUV-enluktetdetsometslakteri, oghansvingteinnomenlandhandelinntiletjordesomlå brakk.Påjordetvardetriggettilenbilvask,dervannforsyningenbestodavarbeideresomløptilogframedbøtter, barføttogibaroverkropp,somomdejobbetpåsamlebånd ienbilfabrikk.
Detgodehumøretderesforsvantbråttdaungdommen somledetarbeidet,fikkøyepåLandRoverensinteriør. Remi,SamogLeonidtilbraktedennestehalvtimenunder etbanyantre,derdebetraktetarbeidernesomvasketbilen ianspenttaushet.Halvveisutiarbeidetdukketenpolitibil oppiveikanten,ogtopolitibetjenterkomborttildemog stiltenoenspørsmål,førdekontaktetsykehusetogfikkbekreftetopplysningene.
Leonidsukketlettetutidetpolitietforlotområdet.Han kikketoppmothimmelendalydenavettordenbraklødi detfjerne.
«Dethøresutsomomdetnærmerseg,»bemerkethan. «Detkommertilåroteoppvannetogødeleggesiktenhvis viforsøkerådykkeimorgen,»saSam.«Jegantaratdere fremdelesharlyst?»
«Såduikkekrokodillennedepåstranden?»spurteRemi. «Denvarpåstørrelsemedenlitenlastebil.»
«Joda.Davetvihvordener.»
«Menerdualvor?»sahun. «Hvaervellivetutenlittspenning?»
Hunskarengrimase.«Ordetduleteretter,er‘sikkerhet’. Ellerkanskje‘lengde’.»
Samviftetenhåndmothimmelen.«Sludder.Laossdra tilsykehusetogsetilonkelen.Derettersørgerviforåreserverenoeutstyr.Jegviltaennærmeretittpåfunnstedet,nå somviførsterher.Jeglikerikkeåbefinnemegpåsidelin-
jen.Dessutenskjeddeangrepetpåstranden,sådettryggeste stedetibukteneralleandrestederenndervivar.»
Leonidnikket.«Detsomkommertilåblivanskelig,erå fåtakienbåt.Båtenejegleideidag,kommerikketilbake.»
«Settossavutenforsykehuset,såkanduleteetternoen nye.Leggigjenenbeskjedtilosspåhotellethvisduharlykkes,»saSam.
«Ogseomdukanfinnenoensomharetpåliteligogpent bruktmaskingeværisammeslengen.Itilfellekrypdyretvårt ikkevaralene,»saRemi.
TordenværetnærmetsegrasktidetLeonidforlotdem utenforsykehuset,ogdetvarsåvidtdekomseginnenfor døreneførhimmelenåpnetsinesluserogregnetpøstened. Regndråperpåstørrelsemedgolfballerhamretmotblikktakettilventeværelset,derRickysattubevegeligsomenstatue,medøynenelukket.Folkemengdenvarblitttynnetut, ognåvarbaredengamlemannenmeddenstyggehosten igjen,enarbeidersomhaddebrukketarmenogenfisker medenstyggflengeidenenehånden.
DetokplasspåbenkenvedsidenavRicky.Hanbeveget påsegogåpnetøynene.Remismiltetilham,oghangav henneetforsiktigsmiltilbake.
«Harduhørtnoe?»spurtehun.
Hanristetpåhodet.«Nei.Mendetharbaregåttetpar timer.Jegventerikkeåhørenoepåenstund.»
Ingentrengteåpåpekesannsynlighetenforatonkelen hanskomtilåmisteetbein,ibestefall.Athanfremdeles variliveetterdetgrusommeangrepet,varetmirakeliseg selv.Forhåpentligvisvillehanfortsatthahelletmedseg.
Etterentimestidkomdr.Vanyautgjennomskyvedørenetilakuttavdelingen,fremdelesiførtoperasjonskittelen. Rickyreisteseg,ogSamogRemisluttetsegtilhamidethun nærmetseg.
«Vel,dengodenyheteneratviharstabilisertham.Vifikk overførtnokblodtilathanharenrimeligsjansetilåklare seg.Mendetnestedøgnetvilværeavgjørende.Denstørste
risikoennåerathanhavnerisjokkellerrammesaveninfeksjon.Hanerinoksågodformogerennåung,mendet finnesingengarantier.»
«Ogbeinet?»spurteRickyforsiktig.
«Beinetbleknustihundrebeinsplintermellomdesterke kjevene,såselvomjeghaddeværtpåulykkesstedet,hadde vilikevelmåttetamputeredet.Jegerleifordet,»sahun.
«Kanvifåseham?»spurteRicky.
Dr.Vanyaristetpåhodet.«Jegsyneshanskalfålitttidpå seg.Kanskjetilkvelden.»HunvendtesegmotSamogRemi. «Hvordanhardetsegatderevarinærhetendaangrepet skjedde?Krokodillerholdersegvanligvisunnaturiststrendene.Jeghåperikkedetharforandretseg?»
«Vibefantosspådenandresidenavøya.Deterutenforallfarvei,»forklarteSam,utenåsiformye.Detvarikke hansjobbåleggeutomLeonidsekspedisjon,selvomryktetomangrepetnåantagelighaddespreddsegsomilditørt gress,sammenmedsladderenombygningeneundersjøen.
«Hvaiallverdengjordedereder?»spurtehun.
«Vihjalpenvennmedetprosjekt,»saSam. «Etprosjekt?»fortsatteVanya.
«Arkeologi.»
«Aha,»saVanya,somomdetforklartealt.«Dereeramerikanere,ikkesant?»
«Eraksentenvårsåavslørende?»spurteRemi.
«Vel,ja.DeflestebesøkendeerfraAustraliaellerNew Zealand.Detkommerikkepålangtnærsåmangeamerikaneresomdetgjordeunderminoppvekst.Dengangenfantes detfremdelesmangeveteranersomkomforåbesøkegammelslagmarkogvisesinrespekt.Menikkenålenger,»forklartehun.
«Å,såduerøyboer?»saRemioverrasket.Detfantesikke sporavdenlokalepidginaksenteniuttalenhennes.
«Inntiljegvartiårgammel.Daflyttetfamilienmintil Sydney,derjeggikkpåskole.Etellerannetstedunderveis mistetjegaksentenmin.»Hunsmilte.«Menderevetjohva
mansier:Engangøyboer,alltidøyboer.Etteravgangseksamenogturnustjenestenønsketjegåginoetilbaketilfolket mitt,såjegkomtilbakehitforniårsiden.»
«Deterenfingest,»saSam.
«Nåja,jegbletrossaltfødther.Mittnåværendeprosjekt eråskaffepengertilflereklinikker.Dettekanvirkesomen litenøy,menhvisduskaderdegellerdetskjerenulykke, kandestoreavstandenebetylivellerdød.Ogdetsamme gjeldervaksinasjonerogdenslags.Dessverreharmyndighetenealdriværtbehjelpelige,såskjebnenoverlatestilprivatsektoren,somutretterhvadenkan.»
«Dethøresedeltut,»saSam.«Kanskjedukangimeglitt merinformasjon?»
Vanyastuderteham.«Hvorfordet?Hardulysttilåbidra?»spurtehunutenblygsel.
Remibrøtinn.«Vistyreretfondsomstøtterveldedighetsarbeidoverheleverden.»
Vanyablunketfleregangerførhunsmilte,ogsmåsmilerynkerkomtilsynerundtøynene.«Vel,isåfallmådere spisemiddagsammenmedmeg.Hvorlengekommerderetil åblipåGuadalcanal?»
Remitrakkpåskuldrene.«Detharviikkebestemtossfor ennå.»
Samhumret.«Tilviblirkastetut.»
Allelo.Vanyanikket.«Etterderesnyligoppvisteheltemot,skjernokikkedet.Menalvorligtalt:Hvisdereerledigeikveld,viljeggjernevisedereenavøyasskjulteperler. Jegskalspisemiddagmedenkollegaavmeg,ogjegersikkerpåathangjernevildiskutereprosjektetderes.Detkommerikkemangearkeologerhitogsnuseromkring.Ogjeg skalselvfølgeligfortellederealtomklinikkenemine.»
RemiveksletblikkmedSam.«Ogduersikkerpåatvi ikketrengerosspå?»
«Absolutt,»saVanya.«Sannheteneratjegbegynnerå kjedevettetavmegheretterenstund.Jegkunnetrengelitt tidsammenmednoennyeansikteroghøreandrehistorier.
EtteråhaboddiSydney,erjegerreddforatHoniaraikke virkerlikeinteressantsomdajegvartiårgammel.Jegkan forsikredereomatdeterrenegoismesomliggerbakinvitasjonenmin.»
«Vel,isåfallharvienavtale,»saSam.«Skalvimøtedeg her?»
«Hvisderevil.»Hunholdtinneogtenktesegom.«Eller jegkanstikkeinnomhotelletderes.Darekkerjeghjemom foråstellemeg,oghvisdetfortsattregner,slipperdereå trosseregnværetforåkommehit.Hvorbordere?»
Samfortaltehennedet,ogdebleenigeomåmøtesihotellobbyenklokkenåtte.VanyasnakketlittmedRickyogredegjordeforonkelenstilstand,førhunforsvantinnisykehusetsindregemakkerigjen,etteråhastoppetoppogtatt entittpåmannenmeddenbruknearmen.