Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng Født sensitiv

FØDT SENSITIV

FodtSensitiv_Materie NY.indd 1

02.01.2017 16.54

FodtSensitiv_Materie NY.indd 2

02.01.2017 16.54

Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng

FØDT SENSITIV Våre historier

Skrevet i samarbeid med Kristin M. Hauge

FodtSensitiv_Materie NY.indd 3

02.01.2017 16.54

FodtSensitiv_Materie NY.indd 4

02.01.2017 16.54

«And those who were seen dancing were thought insane by those who could not hear the music.»

Nietzsche

FodtSensitiv_Materie NY.indd 5

02.01.2017 16.54

I N N H O LD

Forord 9 Hva er høysensitivitet? 13 BARNDOM 21

Det er en pike 23 prinsesse märtha louise: Min historie 25 Lukten av sennep 28 Prinsessen på erten 30 Den voldsomme samvittigheten 33 Det private rommet 36 Mørkeredsel 40 Jenta som har mange speil i hodet 43 elisabeth nordeng: Kameleonen 45 Alene 47 Sterke sanser 52 UNGDOM 57

Vennskap 59 prinsesse märtha louise: Rollespill 61 Overstimulert 66

FodtSensitiv_Materie NY.indd 6

elisabeth nordeng: Veivalg 69 Landesorg 74 prinsesse märtha louise: Første møte med døden 75 Vendepunktet 79 VOKSEN 89

prinsesse märtha louise: Sårbarhet 91 elisabeth nordeng: Mammarollen 95 Skjøre overganger 98 Ærlighet 105 Små avgjørelser 107 ARBEIDSLIV 111

Det smeller 113 prinsesse märtha louise: Å takle kritikk 116 Sceneskrekk 123 elisabeth nordeng: Märthas skygge 126 Følsomme menn 130 Åpne landskap 134

02.01.2017 16.54

En overstimulerende verden 137 prinsesse märtha louise: Verktøykassen 142

AVSLUTNING 207

Hvordan har du det? 209 prinsesse märtha louise: Å høre til 212 NÆRHET TIL DYR OG elisabeth nordeng: NATUR 147 Kjenn grensene dine 215 prinsesse märtha louise: Vis andre hvor grensene dine Jenta i treet 149 går 220 Skogdama 160 Finn din ladestasjon 223 Hestene mine 164 Ta ansvar for deg selv 227 Gjør følsomheten til en RELASJONER 173 styrke 230 Midtgangen 175 prinsesse märtha louise: prinsesse märtha louise: Meningen med alt 235 Å kjenne kjærligheten 176 Sensitive hverdager 181 Etterord 241 Følsomme relasjoner 185 AKTIVITETER OG ØVELSER 243 Veiskillet 191 Tips til ulike aktiviteter 245 Derfor kan du føle andres Øvelser 253 tanker 194 elisabeth nordeng: Kilder 261 Når alt stemmer 200 Register 267 Møte med mening 203

FodtSensitiv_Materie NY.indd 7

02.01.2017 16.54

FodtSensitiv_Materie NY.indd 8

02.01.2017 16.54

FO RO R D

Å, du er så overfølsom! Tåler du ingenting, eller? Nå overreagerer du.

Vi har hørt det, alt sammen. De negative kommentarene om hvor nærtagende vi var. Om hvordan vi overreagerte på alt fra stemmebruk til lukter og lyder, støy og stress.

Andre orket så mye mer. Andre tålte. Andre fikset. Andre overså. De tok ikke alt inn. Følte ikke så masse hele tiden. Ble ikke så overveldet.

Vi har vokst opp i to vidt forskjellige miljøer. Den ene av oss ble født prinsesse, med en nasjon som arbeidsgiver og foreldre med over hundre reisedøgn i året. Den andre vokste opp i en leilighet på Røa i Oslo med blanke fremtidsark og en vanlig kjernefamilie med hjemmeværende mamma. I begynnelsen, da vi ble kjent, trodde vi at vi ikke hadde noe til felles. Bortsett fra én viktig ting: Begge hadde alltid følt seg litt annerledes.

I mange år var vi utmattet av å være så altfor vare på verden rundt oss og andres følelser. Da psykolog Elaine N. Arons bok Særlig sensitiv kom på norsk i 2013, snakket vi med hverandre om hvor godt vi kjente oss igjen i hennes forskning og hennes samtaler med høysensitive mennesker. På hver vår kant, mens Märtha bodde i London og Elisabeth på Nesodden, tok vi Arons test for Highly Sensitive Persons (HSP). Der og da falt veldig mye på plass for oss begge. Arons bok og forskningsfunn viste oss at vi var helt normale, vanlige mennesker, bare litt ekstra følsomme.

9

FodtSensitiv_Materie NY.indd 9

02.01.2017 16.54

Vi hører hva du sier. Men vi hører og ser alt det andre også.

Denne boken, Født sensitiv, er vår helt personlige beretning om hvordan det er og har vært å leve som svært sensitiv. Vi håper at våre erfaringer og historier kan gi ny innsikt og gjenkjennelse hos de som er ekstra sensitive – og de som lever sammen med noen som er det.

I arbeidet med boken har vi også snakket med kvinner og menn som har gitt oss ny forståelse og inspirasjon til å se alle styrkene dette personlighetstrekket har.

Når man vet at man er høysensitiv, blir det ofte lettere å leve med dette karaktertrekket og bruke det positivt. Da vet du årsaken til at ting går så voldsomt inn på deg, og hvorfor du blir fortere overveldet og overstimulert enn andre. Det finnes også verktøy du kan bruke, som gir deg en bedre, mer håndterlig hverdag. Du får muligheten til å leve et rikere liv, og til å kjenne på dine grenser. Se hvilke fantastiske egenskaper du faktisk har.

Den amerikanske spesialisten i klinisk psykologi, Elaine N. Aron, er pioneren på dette feltet, den som har forsket mest på karaktertrekket høysensitivitet. Hun betegner seg selv som høysensitiv og har gjort undersøkelser av og dybdeintervjuet svært sensitive personer siden 1990-tallet.

Hun og andre forskere over hele verden har funnet ut at personlighetstrekket høysensitivitet er likt fordelt mellom jenter og gutter.

Tidligere har sårbare og sensitive mennesker ofte fått merkelappen sjenert. Slik er det ikke nødvendigvis. Ifølge Arons undersøkelser, som er gjort i Nord-Amerika, er tre av ti høysensitive ekstroverte. Syv av ti er introverte. Høysensitivitet har altså ingenting med sjenanse, engstelighet eller utadvendthet å gjøre, for dette er sider Aron mener man utvikler, ikke noe man er født med. Høysensitivitet er derimot medfødt, mener hun.

10

FodtSensitiv_Materie NY.indd 10

02.01.2017 16.54

Selv om et typisk kjennetegn på høysensitive personer er at de blir fort overstimulert, kan mange høysensitive også være spenningssøkende. Marvin Zuckerman og hans forskerteam lanserte på 1970-tallet begrepet High Sensation Seeker (HSS) som et personlighetstrekk ved mennesker som søker mye stimuli. Slike personer elsker adrenalinkick, fart og nye utfordringer. Både Märtha og Elisabeth har dette personlighetstrekket.

Märtha er høysensitiv og utadvendt. Hun har hoppet både i strikk og i fallskjerm. Hun liker å kjøre fort på ski og er i sitt ess i store selskaper med gode venner. Å hoppe over 1,60 meter høye hindre med hest er en risiko hun har elsket å utsette seg for. Elisabeth anser seg også som High Sensation Seeker, men på en litt annen måte. Hun er mer innadvendt og trenger mye tid alene, men hun er også eventyrlysten og ønsker å oppleve noe nytt hele tiden. Det gjør at hun fort blir rastløs. Hun er nysgjerrig og opptatt av å utforske nye steder, mennesker og opplevelser. Selv om hun er sensitiv og innadvendt, er hun ikke redd for det ukjente.

I dag har vi begge lært oss teknikker som sparer oss for energi, slik at vi slipper å bli så slitne og skjøre. Disse teknikkene har hjulpet oss enormt, og vi ser det som vår livsoppgave å formidle dem til andre. Å være født høysensitiv er ikke unormalt eller en rar diagnose som krever tilrettelegging eller beskyttelse. Det er en rett og slett en helt vanlig, medfødt sansevarhet som gjør at du er bevisst flere nyanser rundt deg. Og denne varheten kan bli din aller største styrke.

11

FodtSensitiv_Materie NY.indd 11

02.01.2017 16.54

12

FodtSensitiv_Materie NY.indd 12

02.01.2017 16.54

H VA ER H ØYSEN SITI V ITE T ?

Tenk deg at du er en app på en smarttelefon. Du blir oppdatert absolutt hele tiden. Hvert eneste sekund laster du ned mer informasjon.

Også om natten. Ved siden av deg lastes det stadig ned andre apper med andre funksjoner. Også noen av disse påvirker deg.

Kanskje jobber du i åpent kontorlandskap. Det er forventet at du er effektiv. Du skal klare å konsentrere deg om jobben din selv om det står to kolleger ved kaffemaskinen og prater høyt om Liverpools siste fotballkamp. Din nærmeste kollega hamrer selvsikkert og raskt på pc-tastaturet. Han har ikke-lydtette hodetelefoner på hodet og lytter til musikk du ikke liker, på full styrke. I høyre hjørne bak deg er en personalkonflikt i emning. Noen hvisker intenst sammen.

På arbeidsplassen er det et ønske om at du skal være sprudlende og sosial. Dette er også noe mange foreldre har hørt læreren si i utviklingssamtaler på skolen. «Det hadde jo vært fint om gutten deres var litt mer utadvendt.» Dette er et ideal i vår tid. For oss kan det virke som om de mest populære menneskene i verden er ekstremt kjappe og effektive.

Det er akkurat som om de kan sprute ut kreativitet uten pauser og «multitaske» uten problemer. Gjennom sosiale medier får vi inntrykk av at slike supermennesker også kan dra rett fra jobb til sosiale sammenkomster der de er midtpunktet og mestere i å mingle.

Selvsagt er virkeligheten mer nyansert. Men å takle store endringer raskt og smidig er uten tvil blitt et krav i det moderne arbeidslivet.

13

FodtSensitiv_Materie NY.indd 13

02.01.2017 16.54

Endringsledelse er et eget fag i en verden som blir mindre, men som stadig går fortere. Omstilling er normalen. Og mye skal skje med lyden på full styrke.

Vi som er høysensitive, kan bli fullstendig overveldet og tappet for krefter av slike hverdager. Uventede og store endringer påvirker oss sterkt og kan blant annet føre til at vi får problemer med å konsentrere oss. Vi tar med oss jobben og møtene hjem. I sengen kverner vi på det som ble sagt, og blir liggende lysvåken og sterkt engasjert, men også helt utmattet.

Ifølge Elaine N. Arons forskning deler vi dette personlighetstrekket med 15–20 prosent av befolkningen. Det vil si at hvert femte barn er født med et mer sensitivt nervesystem. Disse barna er mye mer mottagelige for sanseinntrykk. De trenger tid og ro til å bearbeide dem, fordi de bearbeider alt dypere og mer omfattende enn andre. De blir lettere overstimulert, og de har en stor evne til innlevelse.

Høysensitive finnes i alle kulturer og folkegrupper. Det er så absolutt ikke en diagnose som er funnet på for følsomme damer over 40 år. Og det er overhodet ikke en svakhet som «En av fem rammes av», slik VG skrev en gang. Mens sensitiviteten ses på som en god egenskap i asiatiske land, er den i vestlig kultur blitt sett på som en svakhet.

Den norske skuespilleren Henrik Mestad beskrev en gang sin høysensitivitet som om han hadde syv filmer gående i hodet på en gang.

Det var viktig for ham å konsentrere seg om en film om gangen og ta pauser for å kunne høre det han kalte «sin private klang». Slike beskrivelser kjenner vi oss godt igjen i. For vår private klang blir fort borte i all støyen rundt oss.

Vi fikser kanskje ikke engang å ringe til kundeservice i en bedrift, 14

FodtSensitiv_Materie NY.indd 14

02.01.2017 16.54

fordi det er ventetid med høy musikk i øret og stressede kundebehandlere. Ofte er det også støy og andre stemmer som man hører i bakgrunnen. Mange av oss orker simpelthen ikke tre timer på storsenteret. Ubevisst og bevisst forsøker vi å unngå steder med mye støy og impulser. For oss kan det være utfordrende at vi oppfatter, oppdaterer og bearbeider alt sammen, akkurat som den appen. Og vårt fintfølende nervesystem klarer ikke alltid å sortere og fordøye all informasjonen og alle inntrykkene raskt nok.

Det blir en evig overbelastning som vi ikke alltid vet hvordan vi skal skru av. Og som for en smarttelefon der loggen ikke blir tømt hver dag, går batteriet fort tomt.

Går du lenge på lav batterikapasitet, blir du ikke bare sliten. Du blir nedfor også. Mange får problemer med å sove. Det er fort gjort å «møte veggen», bli overstresset – og til slutt bare bli sittende gråtende og utladet igjen. Mange høysensitive er ikke klar over hvorfor de blir så slitne. De skjønner ikke at årsaken er at de har neglisjert følsomheten sin. Er de utadvendte, som tre av ti høysensitive er, ifølge Elaine N. Arons forskning, er de vant til å presse seg videre i stedet for å stoppe, ta pause og lytte til seg selv.

Noen ganger er det lettere å forstå hva som skjer, når vi sammenligner med noe fra dagliglivet vårt. Hvis for eksempel en av appene på mobilen din krasjer eller er treg, kan du feilsøke. Du kan frigjøre plass på telefonen. Eller finne ut om det er en av de nye, spennende appene du har lastet ned, som forårsaker problemene. Å feilsøke betyr å lytte til seg selv. Å frigjøre plass betyr å rydde tid for deg selv, tid til å bearbeide alt du opplever. Er det noe nytt du har lastet ned som uroer deg? Det er viktig å finne ut om det du trodde var påfyll, faktisk er noe som sliter deg ut.

15

FodtSensitiv_Materie NY.indd 15

02.01.2017 16.54

Det kan være lett å gjenkjenne oss høysensitive i en kinosal. Vi er ofte de som blir sittende igjen etter filmen, overveldet av følelser. Vi må samle oss for å kunne møte verdenen utenfor kinomørket igjen.

Slik kan det også være etter konserter. Vi klarer nesten ikke snakke, fordi musikken har grepet oss så sterkt.

Mange kunstnere, forfattere, skuespillere og musikere har en slik sansevarhet. De kan kjenne det som en fysisk reaksjon i kroppen når kunst, musikk eller litteratur griper dem. De blir musikken, mens andre kan høre eller se det samme – og ikke føle noe som helst.

Enkelte psykologer har betegnet høysensitive mennesker som personer med en ekstremt sterk musikalitet. De lytter til alle strenger og er mottagelige for alle toner. Barnet som sitter alene i utkanten av skolegården, og barnet som alltid trekker seg ut av den voldsomme leken, kan ha nettopp dette medfødte personlighetstrekket. De har en sterk indre verden og tenker mye. Ofte er de veldig intuitive. De ser svaret først og finner argumentene etterpå.

Det viktigste for et slikt barn er ikke bare at klassekameratene, lærerne og de andre foreldrene forstår, men at han eller hun også forstår seg selv. Og liker seg selv akkurat som han eller hun er.

Unger som gråter når de har vært i Laserworld-bursdag med hele klassen, kan være overstimulert. De som reagerer sterkt på filmer og dataspill med vold, er ikke nødvendigvis «pysete». De er kanskje bare ekstra sensitive. Det kan være sårt at de barna som blir sett mest opp til, er de som er mest sosiale, og som deltar i mange aktiviteter. Høysensitive barn derimot vegrer seg ofte for å delta i aktiviteter sammen med flere andre barn, for eksempel overnattingsbesøk. Dette kan oppleves som sårt, for de har jo egentlig lyst til å være med – det blir bare for mye for dem.

16

FodtSensitiv_Materie NY.indd 16

02.01.2017 16.54

Å sette grenser for oss selv for å unngå overstimulering, og å ta disse grensene i bruk, har vært en veldig vanskelig prosess. Vi har begge hatt behov for et stort opprydningsarbeid i livet. Det har vært helt nødvendig å finne verktøy, en struktur og en mening, slik at det å være født uten filter kan bli et fortrinn i stedet for en hemsko.

Høysensitivitet er, som vi har nevnt, nemlig medfødt. Vi mennesker er genetisk disponert for denne følsomheten, mener Elaine N. Aron og andre forskere, som psykologiprofessor Rebecca Todd, selv om det ikke er gjort vitenskapelige funn av et eget sensitivitetsgen.

Sensitive barn har en innebygget tendens til å reagere sterkere enn andre på eksterne stimuli, ifølge Aron. Forskere kan se ved hjerneskanning at de høysensitive reagerer sterkere på negative, positive og følelsesmessig nøytrale bilder enn andre. Ser de et bilde av noen som lider, vil hjernen deres reagere enda mer enn hos ikke-høysensitive.

De får også en enda sterkere reaksjon av å se et vakkert bilde av noen som har det fint. Årsaken er at disse personene har høyere aktivitet i den delen av hjernen som heter amygdala, som er den delen som styrer følelsene våre, skriver The Journal of Neuroscience. Tidsskriftet gjengir studien til psykologiprofessor Rebecca Todd ved University of British Columbia og professor Adam Anderson ved Cornell University. Todd står bak den nyeste forskningen på feltet, og hun antar at denne økte hjerneaktiviteten kan ha betydning for hvordan høysensitive mennesker ser verden. For mennesker med denne genetiske disposisjonen fester seg raskere ved det som treffer følelsene deres. Siden genene våre påvirker hvordan vi ser de positive og negative sidene av vår verden, kan de komme til å tro at verden har flere belønninger og flere farer, sier Todd.

Med andre ord: Høysensitive gleder seg mer – og frykter mer.

17

FodtSensitiv_Materie NY.indd 17

02.01.2017 16.54

Hjerneforskere ved University of British Columbia og Cornell University har altså påvist forskjeller mellom hjernen hos sensitive og ikke-sensitive. Fordi nervesystemet er mer fintfølende hos høysensitive, må hjernen prosessere mer. Den vitenskapelige termen for dette personlighetstrekket heter derfor sensory-processing sensitivity.

Høysensitivitet kan forklares biologisk som en overfølsomhet for støy og sanseinntrykk. Det har altså ingenting med engstelse, depresjon, prestasjonsangst eller evnen til å håndtere følelser å gjøre. Elaine Arons forskning viser for eksempel at høysensitive barn med en normal barndom ikke er mer disponert for angst, depresjoner eller sjenerthet enn barn som ikke er høysensitive. De vil blomstre som mennesker hvis man vet hvordan man skal behandle dem.

Dr. Tom Boyce ved University of California i San Fransisco er professor i pediatri og psykiatri og har forsket mye på hvordan svært sensitive barn – også kalt orkidébarn – reagerer på ytre stimuli. Mens såkalte løvetannbarn har en medfødt evne til å overleve og blomstre uansett hvilket miljø og prøvelser de utsettes for, har orkidébarn en medfødt sensitivitet som gjør at de vil reagere enda sterkere enn andre på manglende omsorg. Samtidig vil de vokse og utvikle seg mye bedre enn andre hvis de får god omsorg, mener den amerikanske forskeren.

Ut fra disse erfaringene mener vi det er utrolig viktig å være bevisst på dette karaktertrekket. Foreldre og lærere kan utgjøre en enorm forskjell i barnets liv allerede fra småbarnsalderen av ved å være oppmerksom på barnets høysensitivitet. Ikke fordi barnet skal behandles annerledes eller settes i bås, men fordi høysensitive barn trenger støtte og forståelse, slik alle som oppfører seg litt annerledes enn forventet, trenger.

18

FodtSensitiv_Materie NY.indd 18

02.01.2017 16.54

Det er blitt skrevet mye om høysensitivitet over hele verden siden Elaine Aron begynte å bruke uttrykket i 1996. Tjue år senere, i 2016, har selve uttrykket høysensitivitet vært noe omstridt, selv om det ikke er kontroversielt å si at noen er mer sensitive enn andre. Carl Jung snakket allerede i 1913 om innate sensitiveness, medfødt følsomhet. Hans teori om menneskets fem personlighetstrekk (The Big Five) beskriver denne medfødte følsomheten, men med andre ord.

Professor i psykiatri, danske Poul Videbech, sier til vitenskap.dk at det er innlysende at noen er mer følsomme enn andre, ellers ville vi mennesker ikke reagert så forskjellig i stressende situasjoner. Men selve begrepet høysensitivitet synes han ikke noe om.

I Danmark har fire danske psykologer skrevet boken Særlig sensitiv – eller særligt utfordret. De fire, Barbara Hoff Esbjørn, Sofie Wille Østergaard, Marie Tolstrup og Nicoline Normann, er kritiske til Elaine Arons teori og testmetode. De mener forskningen hennes er mangelfull, og at det ikke er vitenskapelig belegg for å klassifisere personer som særlig sensitive. De er bekymret for at barn skal bli overbeskyttet hvis de får merkelappen høysensitiv – eller at en slik merkelapp gjør at man overser andre problemer.

– Vi er ikke ute etter å underkjenne at det finnes personer som er mer sensitive enn andre. Det er en del av de alminnelige personlighetstrekk. Det er bare ingen gyldig dokumentasjon for at 20 prosent av befolkningen skal være særlig sensitive, sier Barbara Hoff Esbjørn til det danske nettstedet for forskningsnyheter, vitenskap.dk.

Vi bruker ordet høysensitiv i denne boken, men tar ikke stilling i debatten om forskning, metodikk og begreper. Vårt mål er å dele det vi selv har erfart og lest som vi synes er relevant og belyser våre 19

FodtSensitiv_Materie NY.indd 19

02.01.2017 16.54

personlige historier. I vårt arbeid med Soulspring har vi også møtt svært mange mennesker med lignende erfaringer og opplevelser som oss. Alle kildehenvisningene til artikler, bøker, filmer og organisasjoner finner du bakerst i boken.

FodtSensitiv_Materie NY.indd 20

02.01.2017 16.54

BARNDOM

FodtSensitiv_Materie NY.indd 21

02.01.2017 16.54

FodtSensitiv_Materie NY.indd 22

02.01.2017 16.54

Det er en pike 22. september 1971 Kronprinsparet valgte en privat Saab da de kjørte fra Skaugum til Rikshospitalet. De ville unngå oppmerksomhet. Kronprins Harald satt selv ved rattet og tok bevisst en omvei. Det var deres første barn som skulle komme til verden. De ønsket mest mulig ro, best mulig kontroll.

Kronprinsesse Sonja hadde mistet et barn i spontanabort sommeren før. Hun var halvveis i svangerskapet da hun fikk blødninger og kramper. Det skjedde om natten på kongeskipet i farvannet utenfor Østfold. De hadde feiret kong Olavs bursdag på Hankø. Nå måtte de låre kronprinsessen på båre ned langs skipssiden. I en mindre båt ble hun fraktet til fastlandet og Fredrikstad sykehus. Der mistet hun barnet som skulle ha kommet til verden tidlig i 1971.

Kronprins Harald fikk ikke være hos henne. Han måtte tilbake til Oslo og lede statsråd dagen etter. Men han satt selv bak rattet og hentet henne da hun ble skrevet ut fra sykehuset. Han hadde tatt med kronprinsesse Sonjas hund i bilen.

Cherie, en langragget keeshond, hoppet opp på det kritthvite kåpefanget hennes og slikket henne ivrig i ansiktet. TV-bildene gjennom bilvinduet viste at den fikk henne til å smile.

«Hva om vi ikke får en tronarving?» skrev avisene. Året etter meddelte Slottet at kronprinsessen var gravid igjen.

Alle snakket om at det måtte bli en gutt. Så raskt som mulig etter nedkomsten skulle Stortingets president varsles om at det var født

23

FodtSensitiv_Materie NY.indd 23

02.01.2017 16.54

en arving til tronen. Deretter ville statsministeren, høyesterettsjustitiarius, biskopen i Oslo, Forsvaret og kongelige i Europa få beskjed. Når den offisielle kunngjøringen fra hoffet var sendt ut, skulle det salutteres fra Forsvarets saluttpliktige festninger, fort og orlogsfartøyer.

Da fødselen nærmet seg, hadde Slottet på forhånd bedt pressen om respekt for at dette også var et privat øyeblikk. I sårbare situasjoner kan det være tøft å være i et offentlig søkelys. Likevel var det mange journalister og fotografer både innenfor og utenfor sykehuset. En fransk journalist i hvit legefrakk hadde kommet seg et godt stykke på vei til kvinneavdelingen før han ble stoppet, og det ble avslørt at han ikke snakket et ord norsk.

Det var to overleger og en jordmor som tok imot prinsesse Märtha Louise. For det ble en pike. Kronprins Harald var med på fødselen. Det var han som gikk ut på trappen og møtte pressen.

Med raske og uvante håndbevegelser viste han dem hvor stor hun var. 3590 gram og 50 cm lang. Den nybakte pappaen hadde glattkjemmet hår og mørk dress. Han sa senere at han var i lykkelig sjokk.

Sendingene på TV og i radio ble avbrutt for å gjøre plass til nyheten.

Tre dager gammel hadde prinsesse Märtha Louise sin første offisielle fotografering inne på Rikshospitalet. Da kronprinsesse Sonja forlot sykehuset noen dager senere, skjermet hun datterens ansikt for blitslysene.

24

FodtSensitiv_Materie NY.indd 24

02.01.2017 16.54

Märtha M I N H IS TO R I E

Jeg har alltid hatt gode venner og vært omgitt av en varm, kjærlig familie. Likevel følte jeg meg ensom i oppveksten. Jeg var annerledes.

Jeg var født prinsesse. Og jeg var født ekstra følsom.

Jeg var tre år første gang jeg sto på slottsbalkongen med bestefar og resten av kongefamilien. Det finnes en del bilder og opptak fra 17. mai der jeg står og henger som en skikkelig surpomp med et slapt flagg over gelenderet. De første årene hadde jeg jo lyst til å gå i toget selv, ikke bare stå i ro der oppe.

Av og til stilte jeg med verandaleppe på slottsbalkongen fordi jeg hadde slåss med guttene eller falt ned fra et klatrestativ. Jeg var en unge som stakk av fra barnehagen for å vise bestevenninnen min pappas kuer. De fleste vil si at jeg var en tøffing. Men jeg var også et følsomt barn som tok inn så mye mer – og som hadde alle antenner ute de tre timene vi sto der på balkongen i all slags vær.

For meg var det en overveldende følelse å komme ut på balkongen og se menneskehavet der nede. Alle de norske flaggene langs paradegaten Karl Johan, alle barna i korpsuniformer og nystrøket pentøy.

Nederst mot Stortinget og Freia-skiltet så det bare ut som en mørk maurtue med tusenvis av maur i bevegelse. Jo nærmere de kom Nationaltheatret og Slottsplassen, desto tydeligere trådte menneskene frem i alle former og farger.

25

FodtSensitiv_Materie NY.indd 25

02.01.2017 16.54

Jeg hørte musikken og hurraropene veldig tydelig. Jeg merket også de sterke forventningene og det gjennomgripende fellesskapet. Jeg ble både rørt, glad og ydmyk, der jeg sto. Det er vanskelig å beskrive.

Jeg husker hvordan jeg senere begynte å konsentrere meg om barnetoget. Hvordan jeg ønsket og forsøkte å få kontakt med dem som gikk i marsjtakt nede på Slottsplassen. Jeg ville være hos hver og en av dem. Jeg ville tilfredsstille alle.

Vi tenkte slik, hele familien, tror jeg. Vi ønsket at så mange som mulig av barna skulle ha følelsen av at vi vinket til akkurat dem.

Det var fint å stå på slottsbalkongen. Selv om utsikten var overveldende, var avstanden til folkemengden betryggende. Der oppe hadde jeg kontroll. Men andre steder var det verre. Jeg kan huske at jeg som tiåring var livredd midtganger og mennesker som kom for tett på.

Midtganger i kirker var det verste. I kulturhus, på sportsarenaer og andre forsamlingssteder var det som regel en knekk eller sving på ruten. Men midtgangen i kirkene, sånn som store Asker kirke og lille Holmenkollen kapell, hadde ikke en eneste knekk. Det var en helt rett linje fra bakerst til innerst, og det var trangt.

Jeg ser det fortsatt for meg. Øredøvende stillhet. Ingen beveger seg.

Så kommer det. Dunk … dunkdunkdunkdunkdunk … Dunk. Den helt spesielle lyden av alle menneskene som reiser seg. Store, tunge dører blir åpnet, fra lyset utenfor til den lange, rette linjen innover i det mørke rommet. Stemningen er alvorlig, lett opphøyet. Så går vi inn i prosesjon. Sakte. Stille. Høytidelig.

Som prinsesse hadde jeg lavest rang. Derfor gikk jeg alltid bakerst.

Bak bestefar, pappa, mamma og Haakon. Det var sikkert ikke sånn, men det føltes som om oppmerksomheten fra begge sider av midtgangen var rettet mot meg, og at den var massiv.

26

FodtSensitiv_Materie NY.indd 26

02.01.2017 16.54

Skritt for skritt gikk jeg med bøyd hode og øynene festet i kirkegulvet. Aldri våget jeg å møte noens blikk. Jeg var sikker på at jeg ikke bare ble betraktet, men at jeg også ble dømt. Og jeg visste ikke om jeg ville overleve det.

Hvor slike tanker kom fra, aner jeg ikke. De var dramatiske og handlet ofte om skyld. I barndommen var jeg alltid redd for at noe var min skyld. At jeg var feil.

Derfor så jeg ned.

Et halvt liv senere ble jeg fortalt den forløsende sannheten. Hadde jeg våget å løfte blikket, hadde jeg én eneste gang forsøkt å se til siden eller fremover, så ville jeg oppdaget noe fint. Jeg ville sett de smilende øynene. De imøtekommende ansiktene.

Det var ingen som ville meg noe vondt. De ville meg vel. Jeg var bare et barn med veldig sterke følelser. Jeg hadde en rik fantasi og store parabolantenner ut mot verden. Øyekontakt – og det å bli eksponert for andres blikk, uten at jeg selv hadde kontrollen – var ekstra vanskelig.

Jeg følte meg som fritt vilt i et åpent, ubeskyttet landskap.

27

FodtSensitiv_Materie NY.indd 27

02.01.2017 16.54