LucindaRiley
Perlesøsteren
OversattavBenedictaWindt-Val
LucindaRiley
Originalenstittel: ThePearlSister OversattavBenedictaWindt-Val
Copyright©LucindaRiley,2017
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-53400-4
1.utgave,1.opplag2018
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:(Uluru,AyersRock)ChrisPutnam/123rtfStockPhoto, (dame)BuenaVistaImages/GettyImages Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018 SattiSabon9,5/12ogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tilfarogdatter, RichardogFelicityJemmett
Ingenreiseerumulig. Detenestesomskaltil, eratmantarettskrittforover.
Persongalleri:
atlantis
PaSalt– søstrenesadoptivfar(død)
Marina(Ma)– søstrenesformynder
Claudia– husholderskepåAtlantis
GeorgHoffman– PaSaltsadvokat
Christian– kapteinen
søstrened’aplièse
Maia
Ally(Alcyone)
Star(Asterope)
CeCe(Celaeno)
Tiggy(Taygete)
Electra
Merope(savnet)
Desember2007
Aboriginsymbolforenmenneskeskaptsti
Kapittel1
Jeghuskernøyaktighvorjegvaroghvajeggjordedajegfikk viteatfarenminvardød,tenktejegformegselvmensjegstirretgjennomvinduetutietugjennomtrengelignattemørke.Av ogtildukketdetoppenlitenklyngeavglitrendelysundermeg, somettegnpåatdetboddemenneskerder,hussomrommet etliv,enfamilie,envenneflokk…
Altdettesomjegikkefølteatjeghaddelenger.
Detvarnestensomåseverdenoppned,forlysenelangtder nedeunderflyetfremstosomenikkefulltsåglitrendefaksimileavstjerneneovermeg.Detteminnetmegpåatenavveilederneminepåkunststudietenganghaddesagttilmegatjeg maltesomomjegikkekunnesedetsomvarrettforanmeg. Hanhadderett.Jegkunneikkedet.Bildenedukketopp inne i meg,ikkeivirkeligheten.Oftetokdeikkeformavdyr,mineralerellermenneskerheller,meninntrykkenevarsterke,ogjeg føltemegalltidtvungettilågiuttrykkfordem.
Detvarakkuratsommeddenstorebunkenmedskrapjeg haddesamletinnfrasøppelplasserrundtomkringiLondon, oglagretiatelieretmittileiligheten.Jeghaddebruktmange ukerpååprøveåkommefremtilnøyaktighvordanalledelene skullesettessammen.DetvarsomåarbeidepåenkjempemessigRubikskube,selvomingrediensenebestoavenstinkende oljekanne,etgammeltfugleskremselfraGuyFawkes’dag,et dekkogenrustenpigghakke.Jeghaddeflyttetrundtpåde ulikebiteneipuslespilletgangpågang,gladogfornøydhelt tiljegsattepåplassdetsiste,avgjørendeelementetsomalltid –uansetthvorjegplassertedet–ødelabalanseniheleinstallasjonen.
Jeghviltedenvarmepannenminmotdetkjøligeflyvinduet
–detenestesomskjermetmegogalleandrepåflyetmotkvelningogdenvissedød.
Viersåsårbare…
«Nei,CeCe,»sajegstrengttilmegselvdajegkjentepanikkenvoksefremimeg.«Du kan klaredetteutenhenne,detkan duvirkelig.»
JegtvangtankeneminetilbaketilPaSalt,forpågrunn avminmedfødteflyskrekkvardet–påenforunderligmåte –beroligendeåtenkepådetøyeblikketdajeghaddehørtom hansdød.Hvisdetversteskulleskje,hvisflyetfaltnedfrahimmelenogtoklivetavossallesammen,villehanidetminste kanskjeværederpådenandresidenogventepåmeg.Han haddetrossalttattturenoppditallerede.Oghanhaddegjort detalene,slikviallemå.
Jeghaddeværtiferdmedåklepåmegdajegfikktelefon framinyngresøsterTiggy,somfortaltemegatPaSaltvardød. Nårjegtenktetilbakepådetnå,varjegganskesikkerpåatjeg ikkeegentlighaddeoppfattetnoeavdethunhaddesagt.Det enestejegkunnetenkepå,varhvordanjegskullefåformidlet dettilStar,somhaddetilbedtfarenvår.Jegvissteathunkom tilåbliheltknust.
Duelskethamogså,CeCe…
Jeggjordedet.Menettersomminrolleilivetvaråbeskytte denmersårbaresøsterenmin–hunvaregentligtremåneder eldreennmeg,menhunhaddeproblemermedåsnakkemed folk,såjeghaddealltidsnakketforhenne–haddejegforseglethjertetmitt,drattpåmegenjeansoggåttinnistuenforå fortellehennedet.
Hunsaingenting,baregråtiarmenemine.Jeghaddegjort altjegkunneforåholdemineegnetårerisjakk.Forhennes skyld,forStar.Jegmåtteværesterk,forhuntrengtemeg…
Detvardengangen…
«Erdetnoeduvilha?»
Enskyavtungparfymesanknedovermeg.Jegkikketopp ogoppdagetatflyvertinnenbøydesegovermeg.
«Eh…neitakk.»
«Dutrykketpåknappensomtilkallermeg,»sahunien overdrevenhviskingmenshungestikulertemotdeandrepas-
sasjerene,somsovallesammen.Klokkenvartrossaltfireom morgenenLondon-tid.
«Beklager,»hvisketjegtilbakeogfjernetalbuenfraknappen somhaddeforårsaketproblemet.Typisk.Hungamegetnikk avdentypenjeghusketatjeghaddefåttfraenavlærernemine dahunoppdagetatjegåpnetøyneneundermorgenbønnenpå skolen.Såforsvanthuntilbaketilhvilestedetsittmedensvak raslingavsilke.Jeggjordemittbesteforåfinneenbehagelig stilling,oglukketøynene,forjegvillegjernesluttemegtilde rundtfirehundresjelenesomhaddeklartåunnslipperedselenoveråsusegjennomluftenietaluminiumsrør,vedåfalle isøvn.Somvanligføltejegmegutenfor,ikkesomendelav mengden.
Selvfølgeligkunnejeghabestiltplasspåbusinessclass.Jeg haddefremdeleslittigjenavarvenmin–menikkesåmyeat jegønsketåkastebortpengenepånoenfåcentimeterekstra plass.Deflesteavpengeneminehaddegåtttilåkjøpeden flotteleiligheteniLondon,medutsiktoverelven,tilmegog Star.Jeghaddegåttutfraathunønsketsegetskikkelighjem, atdetvillegjørehennelykkelig,men der haddejegihvertfall tattfeil…
Oghervarjegaltså.Jeghaddeikkekommetetskrittlenger ennpåsammetidifjor,dajegsattvedsidenavsøsterenmin påøkonomiklasseietflypåveitildenandresidenavjordkloden,tilThailand.BortsettfraatdennegangenvarikkeStar sammenmedmeg,ogjegflyktetikke til noe,jegflyktet fra noe…
«Vilduhafrokost?»
Jegføltemegomtåketogdesorientertdajegåpnetøynene ogsåopppådensammeflyvertinnensomhaddeværthosmeg midtpånatten.Jegsåatallelyseneikabinenvartent,ognoen avgardineneforanvinduenevarskjøvetopp,såmorgenrøden kunnekikkeinn.
«Neitakk,barekaffe,takk.Svart.»
Hunnikketogtrakksegtilbake,ogjeglurtepåhvorforjeg
fikkdårligsamvittighethvergangjegbaomnoe–jegbetalte jotrossaltforturen,jegsomalleandre.
«Hvorskaldu?»
Jegsnuddemegmotnaboenmin,somjeghittilbarehadde settiprofil.Ogselvdahaddedetbareværtennese,enmunn ogenlokklysthårsomhangutfraensvarthettegenser.Nå haddehansnuddsegogsårettpåmeg.Hanvarantageligikke merennattenår,fortenåringstidenskvisersattefremdelessitt pregpåpannenoghaken.Jegføltemegsomenpensjonistsammenlignetmedham.
«Bangkok,ogderfravideretilAustralia.»
«Kult,»kommentertehanogkastetsegoverdetfengselsaktigebrettetmeduspiseligeggerøre,overstektbaconognoe langtogrosasomvisstnokgasegutforåværeenpølse.«Jeg skalogsåtilAustraliaetterhvert,menjegmåfåmedmeglitt avThailandførst.Jegharhørtatfullmånefestenederskalvære noeheltspesielt.»
«Deterdeogså.»
«Harduværtder?»
«Etpar–treganger,»svartejeg.Spørsmålethansfremkalte øyeblikkeligetutvalgavminneribevissthetenmin.
«Hvilkenvilduanbefale?JegharhørtatKoPhaNganer denbeste.»
«Deterevighetersidenjegharværtder,menjegharhørt atdenerblittkjempesværnå–kanskjeetpartusenmennesker.MittforetruknestederRailayBeachiKrabi.Detersvært avslappetder,mendetkommervelanpåhvaduønsker.»
«JegharhørtomKrabi,»sahanmenskjevenhansarbeidet påhøygirforåtyggepølsen.«Jegskalmøtekompiseneminei Bangkok.Ogviharjoetparukerpååbestemmeossførfullmåne.SkaldutreffevennerderuteiAustralia?»
«Ja,»løyjeg.
«SkalduværeiBangkokenstundførst?»
«Bareénnatt.»
JegmerkethvoroppgløddhanvardaflyetbegyntenedstigningenmotSuvarnabhumilufthavn,ogkabinbesetningenliret avsegdevanligeinstruksenetilossgislene. Deteregentligbare envits,altsammen, tenktejegmensjeglukketøyneneogfor-
søkteåfådethamrendehjertetmitttilåfalletilro.Hvisflyet krasjet,komvitilådømomentant,allesammen,entendetlille bordetforanmegvarslåttoppellerikke.Jeggikkutfraatde varnødttilåkommemedaltdettevåsetforåfåosstilåføle ossbedre.
Flyetlandetsåstillferdigatjegknaptnokvarklaroverat vivarpåbakken,førdeannonsertedetoverhøyttaleranlegget.Jegåpnetøyneneogfølteenbølgeavtriumf.Jeghadde fullførtenlangflytur,ogjeghaddeoverlevd.Starkomtilåbli stoltavmeg–hvishunidetheletattbryddesegommeglenger,da.
Dajeghaddekommetmeggjennompasskontrollen,hentet jegbagasjenminfrabåndetogmarsjertemotutgangen.
«HadetfintiAustralia!»roptetenåringsnaboenminidet hantokmegigjen.«Kameratenminsieratdyrelivetderer sprøtt,mededderkoppersåsværesommiddagstallerkener!Vi ses!»
Hanvinketogforsvantinnifolkemengden.Jegfulgteetter hamutietmyeroligeretempo,ogenvelkjentmuravfuktigheteslomotmeg.Jegtokenshuttlebusstilhotelletder jegskulleovernatte,sjekketinnogtokheisenopptildetsterilerommetmitt.Derlempetjegdentungeryggsekkennedfra skuldrene,sattemegpådenhvitesengenogtenkteathvisjeg varhotelleier,villejegutstyregjesteneminemedmørktsengetøysomikkevisteflekkeneetterandreskropperpåsamme måtesomhvitelakenergjør,uansetthvormyemanskrubber dem.
Detvarsåmyeiverdensomforundretmeg,reglersomvar blittfastsattavenellerannenetellerannetsted,antageligfor lenge,lengesiden.Jegtokavmegturstøvleneoglamegnedog tenktepåatjegkunneværthvorsomhelstiverden–enirriterendetanke.Klimaanleggetsurretoggikkovermeg,ogjeg lukketøyneneogforsøkteåsove,mendetenestejegklarteå tenkepå,varathvisjegdødeherognå,villedetikkeværeet enestemenneskeiverdensomvissteomdet.
Detvardajegforstohvaensomhetegentligvar.Detkjentes somnoesomgnagdeinneimeg,samtidigsomdetvaretstort, tomthullder.Jegblunketvekktårene–jegharaldrihattlett
forågråte–mendefortsatteåkomme,ogtilsluttmåttejeg bareåpneøynenefordiøyelokkenekjentessomendemning somvariferdmedåbriste.
Deterheltiordenågråte,CeCe,deterdetvirkelig… JeghørteMastrøstendestemmeinneihodetmitt,oghusketathunhaddesagtdettetilmegengangjegfaltnedfra ettrepåAtlantisogforstuetankelen.Jeghaddebittmegså hardtileppenforikkeågråtesomensmåungeatjegbegynte åblø.
«Hunvillebrysegomdet,»mumletjegnedtrykt.Jeggrep mobilenogvurderteåslådenpåogsendehenneenSMSfor åfortellehennehvorjegvar.Menjegorketikketankenpåå seenmeldingfraStar,eller–detsomverrevar–åikkefinne noenmeldingfrahenneidetheletatt.Jegvissteat det ville knusemeg,såjegslengteframegtelefonenogforsøkteålukke øyneneigjen.MensåvokstedetfremetbildeavPapåinnsidenavøyelokkene,ogdetnektetåforsvinneigjen.
DeterviktigatduogStarskafferderehverderesvenneflokk,itilleggtilatdereharhverandre,CeCe…
HanhaddesagtdetlikeførStarogjegdrotilSussexUniversitysammen,ogjegblesur,forjeg trengte ingenandreenn Star,ogStartrengteingenandreennmeg.Ihvertfallhaddejeg troddatdetvarslik.Menså…
«ÅPa,»sukketjeg.«Erdetbedrederoppe?»
Gjennomdesisteukene,etterhvertsomStarhaddegjortdet klartathunikkevarinteressertiåværesammenmedmegmer, haddejegstadigofteretattmegiåsnakketilPa.Detvarikke muligåtropåathanvirkeligvardød–jegføltedetsomom hanfremdelesvarnærmegpåetellerannetvis.Selvomjeg tilsynelatendeikkekunneværemerforskjelligfraTiggy,den nestyngstesøsterenmin,medallederareåndeligeoverbevisningenehunhadde,vardetenunderliglitenflekkinneimeg somogsåvissteogfølteting…bådesomenmagefølelse og i drømmenemine.Ofteopplevdejegdetsomomdetjegdrømte, varmerekteoglevendeenndetjegopplevdenårjegvarvåken –detvarlittsomåfølgeenseriepåTV.Detvardegodenettene,fordethendteatjeghaddemarerittogså.Somdendrømmenmeddeenormeedderkoppene…
Jeggrøssetvedtankenpåavskjedsreplikkenfratenåringen fraflyet…dekunnevelikkeblisåstoresommiddagstallerkeneriAustralia,vel?
«Herregud!»Jeghoppetutavsengenforåsetteenstopper fortankenemine,oggikkutpåbadetforåvaskeansiktet.Jeg studertemittegetspeilbildeogkomfremtilatmedøynesom varrosaoghovneettergråten,ogmedhåretstrittenderett opp,minnetjegmestavaltomenvillsvinunge.
DethaddeikkehjulpetuansetthvormangegangerMa haddefortaltmegatformenpåøyneneminevarvakkerog uvanlig,ellerStarhaddesagtathunelsketåstrykemegover hudenfordidenvar–somhunuttryktedet–såmykogglatt somkakaosmør.Jegvissteatdetbarevarnoedesaforåvære snillemotmeg,forjegvarikkeblind,jegvarbarestygg–og jegkunneikkefordranårfolkforsøkteåtrøstemegforutseendetmitt.Sidenjeghaddefemvakresøstre,haddejeggjortalt jegkunneforikkeåkonkurreremeddem.Electra–somtilfeldigvishaddeskaptsegenkarrieresomsupermodell–sahele tidentilmegatjegikkegjordedetbesteutavmegselv,men detvillebareværtsløsingmedtidogenergi,forjegkomaldri tilå bli vakker.
Menjegkunne skape skjønnhet,ognå,dajegvarsomaller lengstnede,husketjegnoeannetPahaddesagttilmegengang dajegvaryngre: Uansetthvasomskjerilivetditt,kjæreste CeCe,erdeténtingsomaldrikantasfradeg,ogdetertalentetditt.
Dengangenoppfattetjegdetbaresomendaen–hvilketord vardetStarvillehabrukt?–banalitetsomblefremsattforå gjøreoppfordenkjensgjerningenatjegibunnoggrunnmangletbådeutseende,akademiskeevnerogsosialeantenner.Og sliksetttokPafeildengangen,forselvomandremennesker ikkekantafradegettalent,kandeødeleggeselvtillitendin mednegativekommentarer,ogdekanrotetilhjernendinså duikkelengervethvemduerellerhvordanduskalopptre,for atfolkskalblifornøyde–forikkeåsnakkeomdegselv.Det vardetsomskjeddemedmegpåkunstakademiet.Ogdetvar derforjegsluttet.
«Jeglærteidetminstehvajeg ikke varflinktil,»trøstetjeg
megselvmed.Ogihenholdtilveilederneminevardetflestepartenavdemodulenejeghaddetattdesistetremånedene.
Tiltrossfordenjulingenmalerienemineogjeghaddefått, visstetilogmed jeg athvisjegmistettroenpåtalentetmitt nå,vardetingenvitsiåfortsettelivetmitt.Detvarfaktiskdet enestejeghaddeigjen.
Jeggikkinnoglamegpåsengenigjen.Detenestejeghåpet på,varåkommemegigjennomdissefæle,ensommetimene såfortsommulig.Endeligforstojeghvorforjeghaddesettså mangegamlemenneskersittepåbenkeneiBatterseaParkhver gangjeggikkforbiderpåveitilkunstakademiet.Desattder selvomdetvariskaldtute,fordehaddebehovforåfåbekreftetatdetfantesandremenneskeligevesenerpåplaneten,ogat deikkevarheltalene.
Jegmåhasovnettilslutt,forjeghaddemarerittomedderkopperigjen,ogjegvåknetavmineegneskrik.Automatiskslo jeghåndenformunnensåikkefolkrundtmegskulletroatjeg holdtpååblimyrdet.Jegfantutatjegikkeorketåbliværende herpådettesjelløserommetlengerheltalene,såjegtokpåmeg støvlene,fantfremkameraetmittogtokheisennedtilresepsjonen.
Utenforstodetdrosjerpårekkeogradogventetpåkunder.Jegsattemeginnienavdemogbasjåførenkjøremegtil GrandPalace.Dethaddealltidbådemoretmegogfrustrert megatBangkok,ogdetjeghaddesettavThailandgenerelt,lot tilåværefullstendigoverbemannet.Uansetthvaslagsbutikk dukominni,omdetsåbarevarforåkjøpeenposepeanøtter,vardetalltidénpersondertilåvisedegrundt,enannentil åbetjenekassenogentredjetilåpakkeinnkjøpenedineien pose.Arbeidskraftvarsåbilligheratdetvarenrenspøk.Jeg fikkøyeblikkeligdårligsamvittighetforatjegtenkteslik,men såminnetjegmegselvpåatdettevarenavgrunnenetilatjeg elsketåreise–detsattetingiperspektiv.
SjåførensattemegavvedGrandPalace,ogjegfulgtestrømmenavturisterrundt.Mangeavdemhaddeavslørende,røde skuldresomfortalteatdenettoppvarankommetfraetkaldere klima.Utenfortempelettokjegavmegturstøvleneoglotdem ståigjensammenmedetbredtutvalgavsandalerogjoggesko
somandrehaddesattigjenvedsidenavtrappen.Sågikkjeg inn.Smaragdbuddhaenvarettersigendemerennfemhundre årgammel,ogdenmestberømteiheleThailand.Likevelvar denlitensammenlignetmedmangeandrebuddhaerjeghadde sett.Denklarejadenogmåtenkroppenhansvarutformetpå, fikkmegtilåtenkepåenskinnendegrønnøgle.Lemmene virketsmidigeogvarærligtaltikkesærlignøyaktigutformet. Ikkeatdetspiltenoenrolle–«han»varennydeliggjenstand. Jegsattemegiskredderstillingpåenavmatteneognøt dennestundenuteavsolen,idettestore,fredeligerommet, medandremenneskerrundtmeg–devarantageliglikenavlebeskuendesomjegselv.Jeghaddealdrihattnoesærligtilovers forreligion,menhvisjegmåttevelgeen,liktejegbuddhismen best,fordidentilsynelatendehandletmestomnaturenskraft, ogdenopplevdejegsometpermanentmirakelsomfantsted rettforøynenepåoss.
StarsaofteatjegburdemeldemeginniMiljøpartietfordi jegskravlethullihodetpåhenneienevighethvergangjeg haddesettetTV-programommiljøet,menhvavillevitsen væremeddet?Stemmenminhaddeingenbetydning,ogjegvar fordumtilatnoenvilletamegalvorlig.Detenestejegvisste, varatplantene,dyreneoghavenesomutgjordeøkosystemet vårtogselvegrunnlagetforvåreksistens,altforoftebleignorert.
«Hvisdeternoejegtilber,mådetværedet,»sajeglavttil buddhaen.Hanvarogsålagetavjord–avettilhuggetmineral somvarblittforvandlettilskjønnhetgjennomårtusenene–og jegregnetmedathankanskjevilleforståmeg.
Ettersomdettevarettempel,tenktejegatjegkanskjeburde sendeentanketilPaogså.Kanskjekirkerfungerteomtrent somentelefonsentralellereninternettkafé,enraskereog bedreforbindelseopptilhimmelen…
«Hei,Pa,jegerveldigleiforatdudøde.Jegsavnerdegmer ennjegtroddejegkomtilågjøre.Ogjegerleiforatjegikke hørtepådegnårdugameggoderåd,ellerlyttettilalledekloke ordenedine.Detburdejegnokhagjort,fornåserdujohvordandethargåttmedmeg.Jeghåperduhardetbraderoppe,» avsluttetjeg.«Unnskyldigjen.»
Jegreistemegmedenvondogtruendeklumpavtårerbakerstihalsen,oggikkmotdøren.Akkuratidetjegskulletilå gåut,snuddejegmegigjen.
«Hjelpmeg,Pa–værsåsnill!»hvisketjegtilham.
Jegkjøpteenflaskevannavengateselger,gikknedtilChao Phraya-elvenogbleståendeogsepåallebåtenesomtrafikkerteden.Slepebåter,speedbåterogbredelekteredekketmed svartpresenningpassetsindagligedont.Jegbestemtemegfor åhoppepåenpassasjerfergeogtaenturmedden–detvar rimelig,ogdetvarbedreennåsittepådetynkeligehotellrommetmittutevedflyplassen.
Påturensåjegskyskrapereavglassmedgylnetempler elegantplassertinnimellom,oglangselvebreddeneutgjorde gebrekkeligebryggeretbindeleddmellomtrehusogstrømmen avaktivitetpåvannet.JegtokfremdettrofasteNikon-kameraetmitt–Pahaddegittmegdetpåsekstenårsdagenmin,så jegkunne«tabilderavdetsominspirererdeg,skattenmin», somhanuttryktedet–ogknipsetivei.Starmastealltidomat jegmåttegåovertildigitalfotografering,menjegstoikkepå særliggodfotmedteknologiavnoenart,såjegholdtmegtil detjegkjente.
JeggikkavbåtenlikeetteratvihaddepassertOriental Hotel,oggikkbortgatenvedsidenavdetmensjegtenkte pådengangenjegspanderteetutsøkttemåltidpåStariden berømteAuthors’Loungeder.Vihaddeføltosslittmalplassert,beggeto,kleddijeansogT-skjorter,mensalleandrevar pyntetogpeneitøyet.Starhaddetilbraktfleretimeribiblioteketmedåsepådesignertefotografieneavalleforfatternesom haddeboddpåhotelletføritiden.Jeglurtepåomhunnoen gangvillekommesålangtsomtilåskrivedenromanenhun drømteom,forhunvarsåflinktilåsettesammensetningerog beskrivetingpåpapir.Mendetvarjoikkenoejeghaddenoe medlenger.Hunhaddefåttennyfamilienå–jeghaddesett lysetiøynenehennesdajegkomhjemdendagenfornoenuker siden,ogenmannhunkalte«Mouse»,haddeværtderileilighetenvårogstirretpåhennesomentilbedendehundevalp.
Jegslomegnedpåenfortausrestaurantogbestilteenporsjonnudlerogenøl,barepårentrass.Jegtålerikkealkohol
sågodt,mensidenjegføltemegsåelendigfraførav,kunne detegentligikkegjøresakenesåmyeverreenndevar.Mens jegspiste,tenktejegatdetsomgjordemestvondt,varikkeat Starhaddefunnetenkjæresteogennyjobb.Detvardetathun haddetrukketsegvekkframeg,langsomtogsmertefullt.Kanskjehuntroddeatjegvilleblisjalu,atjegvillehahennehelt formegselv,mendetvarikkesant.Jegvarmergladihenne enninoeannetheriverden,ogjegvillebareathunskullevære lykkelig.Hunvarsåvakkerogsåflink,sådetvarklartatdet måttedukkeoppenmannenvakkerdag.Jegvarikkedummereennatjegskjøntedet.
Duvarskikkeliguforskammetmothamdahankomtilleiligheten, minnetsamvittighetenminmegpå.Ogja,jeg hadde værtimotdet,ogsomvanlighaddejegikkevissthvordanjeg skulleskjuledet.
Øletgjordejobbensinogrundetavdeskarpestekantene avsmerten.Jegbetalteoggikk,ogsåvandretjegformålsløst rundtigatenetiljeghavnetiensmallitensidegatederdetvar etgatemarked.Påveienmellombodenekomjegoverenkunstnersommaltemedvannfarger.Synetavhamdervedstaffeliet minnetmegpådenettenejeghaddesittetpåRailayBeachi Krabimedskisseblokkenogmalingstubenemine,ogforsøktå fangeinnskjønnhetenisolnedgangen.Nårjeglukketøynene, husketjegdenfredenjeghaddeføltdaStarogjegvarderfor bareetårsiden.Jegønsketmegtilbakedit,såintenstatdet gjordevondt.
Jeggikknedtilelvebreddenoglentemegoverbalustraden mensjegtenkte.Villedetværefeigtavmegådratilbaketildet stedetderjeghaddeføltmegsålykkelig,førjegreistevidere tilAustralia?JegkjentefolkpåRailayBeach.Devillekjenne megigjen,vinketilmegoghilsepåmeg.Deflesteavdem haddeogsåflyktetfranoe,forRailayvarnettoppetsliktsted dermansøktetilflukt.Ogdenenestegrunnentilatjegnåvar påveitilAustralia,vardetGeorgHoffman,advokatentilPa, haddesagttilmegdajegoppsøkteham.Detvaretstedådra til,langtbortefraLondon.
Istedetforåtilbringetolvtimeroppeiluftenietlangtrør, påveitiletstedderjegikkekjentenoen,kunnejegdrikkeen
kaldølpåRailayBeachpådennetidenimorgen.Etparukers tidderkunnevelikkeskade?Detvartrossaltjulsnart,ogkanskjevilledetværelittmindrefrykteligåtilbringedenpåetsted jegkjenteogvargladi…
Detvarførstegangpåsværtlengeatjegvirkelighaddefølt forventningvedtankenpåågjørenoe.Førdennefølelsenforsvant,stansetjegdenførstedrosjenjegså,ogdirigerteden tilbaketilflyplassen.InneiterminalengikkjegborttilThai Airwaysskrankeogforklarteatjegmåtteutsetteminreisetil
Australia.Kvinnenbakskrankentastetenhelmassepåpc-en sinogopplysteatdetvillekostemegomtrent4000baht,noe somikkebetyddenoesærligidenstoresammenhengen.
«Duharenflex-billett.Nårønskerduåreise?»
«Eh…kanskjelikeoverjul?»
«Daerdetikkenoeledig.Førstemuligheteråttende januar.»
«Javel,»nikketjeg,gladforatjegnåkunneskyldepå skjebnenfordijegmåtteblilenger.Såkjøptejegenreturbillett fraBangkoktilKrabi,medavreisetidlignestemorgen.
Tilbakepåhotellrommettokjegendusj,pussettenneneog krøptilkøys.Jegføltemegroligerenå.Hvissøstrenemine haddehørtmeg,villedesagtatjeg«loffetrundt»igjen,men detblåstejegi.
Jegaktetåopptresometsåretdyr,gjemmemegvekkog slikkesårenemine.
Kapittel2
DetbestevedRailayBeacheratdenliggerpåenhalvøy,ogat manbarekankommeditmedbåt.Starogjeghaddereisttil mangeutroligesteder,menåsittepåentretofteienlongtailbåtsomsustestøyendeoverturkisblåttvann,ogfådetførste glimtetavdeeventyrligekalksteinssøylenesomstraktesegopp motendypblåhimmel,måtteværeblantdefemmestmagiske øyeblikkeneilivetmitt.
Davikomnærmere,såjegatdetvartaufestettilklippen, ogatmenneskersomsåutsommangefargedemaurkleddi lysende,neonfargedeshorts,hangogdingletpåoverflatenav den.Dajegslengteryggsekkenopppåskuldreneoghoppetav båten,kjentejegatdetkribletimegavforventning.Ganske visstvarlemmeneminekorte,mendevarsterkeogsmidige,og fjellklatringvarnoeavdetjegfaktiskvarflinktil.Detvarikke akkuratnoennyttigferdighetforenpersonsomboddeisentrumavLondonogdrømteomåblikunstner,menpåetsted somdettehaddedenfaktiskenbetydning.Jegtenktepåhvordanfolksbestemtestyrkerogsvakheterblepositiveellernegative,altetterhvordebefantsegpåjorden.Påskolenvarjegen dumrian,mensStarbokstaveligtaltvarensuperstjerne.Men heriKrabifalmethuninniskyggeneogsattpåstrandenmed enbok,mensjegfråtsetialledeutendørsaktiviteteneområdet haddeåbypå.Livetuteidetfri var mittelement,somMaen ganghaddepoengtert,ogjeghaddeværtmerkjentisamfunnetherennStar.
Fargenpåvannetrundtmegvarenestående–turkisidetene øyeblikketnårsolenskintepådet,dypgrøntideroligeskyggeneunderdehøyeklippene.Dajegvassetilandgjennomdet grunnevannet,såjegstrandenbresegutforanmeg–enmyk
halvmåneavhvitsand,omkransetavenormekalksteinssøyler, medpalmetrærdryssetjevntutmellomdeenkletrebygningene somhusethotelleneogbarene.Denberoligendelydenavreggaemusikktrengteutfraenavdem.
Jeglabbetgjennomdenvarme,hvitesandenborttilRailay BeachHotel,dervihaddeboddåretfør,oglentemegmotden kombinertebarenogresepsjoneninnerstpåverandaen.
«Hei,»sajegtilenungthaikvinnejegikkehaddesettfør. «Harduetledigromfordenesteukene?»
Kvinnengransketmegoghentetfremenstorgjestebok.Hun lotfingerengliomhyggelignedlangshversideførhunristet påhodet.
«Snartjul.Veldigtravelt.Ingenrometterdenenogtyvende.»
«Hvameddeførstetoukene,da?»spurtejeg.
Plutseligvardetenhåndsomlandetpåskulderenminmed etklask.
«Cee?Deterdeg,ikkesant?»
JegsnuddemegogsåJack,enhøyaustralskmuskelbunt sombådeeidehotelletherogdrevklatreskolenpåstranden rundthjørnet.
«Javisst,hei!»Jegsmiltetilham.«Jegstårherogprøverå fåmegetrom,idetminsteforetparukerfremover,menjeg blirvisstkastetut.Deterfullther,såvidtjegskjønner.»
«Vikansikkertfinneetskaptildegetsted,jentami,ikke tenkpådet.Ersøsterendinhersammenmeddeg?»
«Niks.Deterbaremegdennegangen.»
«Hvorlengeblirdu?»
«Tilovernyttår.»
«Sifrahvisduharlysttilågimegenhåndsrekningpåfjellet,da.Jegkunnevirkeligtrengedet,Cee.Turiststrømmeneksplodererpådennetidenavåret.»
«Kanskjedet.Takkskalduha,»sajeg.
«Dufylleutalledetaljer,»saresepsjonistenograktemeget kort.
«Ikkebrydegmeddet,Nam,»saJack.«Ceevarherifjor sammenmedsøsterensin,såvihardemallerede.Komigjen, såskaljegvisedegrommetditt.»
«Takk.»
Jacktokryggsekkenmin,ogjegsåatresepsjonistensendte megetondtblikk.
«Hvorskaldunårdudrarherfraigjen?»spurtehanvennskapeligmenshangikkforanmegbortoverenplankestisom førtetilenrekkeenklerombakmedtattedører.
«Australia,»svartejeg.
Jackstansetforanromnummertoogtyve,heltiendenav plankestien.Jegsåatdetlårettvedsidenavgeneratoren,med utsikttiltostoreavfallscontainere.
«Ah,hjemlandetmitt.Hvilkendel?» «Nordvestkysten.»
«Deterbrennhettderpådennetidenavåret,vetdu.»
«Hetenplagerikkemeg,»sajegoglåsteoppdørenmin.
«Vises,da.»Jackvinkettilmegogrusletavgårde.
Rommetvarknøttlite,fuktigogluktetavsøppel,menjeg slappryggsekkennedpågulvetogføltemegpiggereennjeg haddegjortpåmangeuker,barefordidetvarsådeiligåbli gjenkjent.Jeghaddestortrivdesdegangenejegarbeidetpå klatreskolenåretfør,sjekkettaueneoghjalpkundenepåmed utstyret.DengangenhaddeStarogjeghattliteåruttemed, ogJackhaddeslåttavpåprisenpårommetvårttilgjengjeld. Jeglurtepåhvahanvillesihvisjegfortaltehamatjegikke trengteåjobbemerfordijegvarblittmillionærimellomtiden. Påpapiret,ihvertfall…
Jegdroienfrynsetsnorforåstartetakviften,ogetterlitt overtalelsesattedenigangmedmyeskramlingoggnissing, mendenklarteikkeåpresteremerennensvakbris.Jegkledde avmeg,tokpåmegenbikiniogensarongjeghaddekjøpt heråretfør,ogvandretnedpåstranden.Jegsattenstundi sandenogmoretmegoveratheridette«paradiset»,medalle longtailbåtenesomfresteutoginnavbukten,vardetutrolig myemerstøyenndethaddeværtdajegboddevedelvenmidti sentrumavLondon.Jegreistemeg,gikknedtilvannkantenog vassetuti.Dajegkomlangtnokut,lajegmegpåryggenidet fantastiskevannet,såoppmothimmelenogtakketGud,eller Buddha,ellerhvemdetnåennvarjegburdetakke,foratjeg varkommettilbaketilKrabi.Forførstegangpåfleremåneder føltejegmeghjemme.
Jegsovpåstrandendennatten,slikjegsåoftehaddegjortfør itiden,medbareenkaftan,enhettegenserogdenoppblåsbare putenminsomseng.Starmenteatjegvarsprø.«Dukommer tilåblispistoppavmyggene,»haddehunsagtdajeggikkut avrommetmedsengetøyetmitt.Menavenellerannengrunn føltejegmegmerbeskyttetderuteunderverdenstak,med månenogstjernenerettovermeg,ennjeggjordenårjegvar inneienmenneskeskaptkonstruksjon.
Jegblevekketavatnoekiltemotansiktet,ogdajegløftet hodet,såjegtostoremanneføttermarsjereforbimegiretning avvannet.Jegbørstetvekksandensomhaddesprutetbortpå meg,såmegomogoppdagetatstrandenvartom,bortsettfra eierenavføtteneogmegselv.Etterlysetsombegynteåspreseg overhorisontenådømme,vardetlikeførdaggry.Jegvarlitt grineteoveråhablittvekketsåtidlig,menjegbetraktetmannen–somhaddeskjeggogsvarthårsamletienhestehalesom stakkutpåbaksidenavbaseballkapsenhans–tilhanvarkommetheltnedtilvannkanten.Dersattehanseg,trakkknærne oppmotbrystetogsloarmenerundtdem.Jegsnudderyggen tilhamogforsøkteåfalleisøvnigjen–jegsovalltidbestmellomfireommorgenenogtiomformiddagen–menkroppen minvarikkeinteressert.Tilsluttsattejegmegopp,inntokden sammestillingensommannenvedvannkanten,ogsåpåsoloppgangensammenmedham.
Medtankepåalledeeksotiskestedenejeghaddebesøkt, haddejegfaktisksettpåfallendefåavdemimittliv,ettersom detikkevarmintidpådagen.Depraktfulle,subtilenyansenei detfrembrytendedaggryetfikkmegtilåtenkepåetmaleriav Turner,menvirkelighetenvarlangtbedreennetterligningen.
Medengangsolensfestforestillingvarover,reistemannen segoggikkbortoverlangsstranden.Jeghørtedensvakedunkingenavenlongtailbåtidetfjerne,somenkunngjøringavat menneskenesdaghaddebegynt,såjegreistemegogbestemte megforåtrekkemegtilbaketilrommetmittforåfåmeglitt søvnførstrandenblefyltmedpassasjerersomskullereise,og
passasjerersomankom.Mendajeglåsteoppdørenoglameg påsengen,tenktejegatdetuansetthaddeværtverdtoppvåkningenforåsesoloppgangen.
Tidengjordesomdenpleidenårjegvarher–dengikkuten atjegegentliglamerketildet.JegtokimotJackstilbudom åhjelpetilpåklatreskolen.Jegdrevendelmedfridykking ogsvømtesideomsidemedhavhester,tigerfiskogsvarttippet korallrevhai,ogdetvarsåvidtdegaddåkasteetblikkpåmeg, derdegledavstedmellomkorallene.
Solnedgangenetilbraktejegpåmatterpåsanden,derjeg skravletmedandreoghaddeBobMarleysmusikksombakgrunnsstøy.Jegvarbehageligoverrasketoveråoppdagehvor mangeavdefastboendehersomhusketmegfraåretfør,ogjeg gikkikketilbaketilrommetmittførmørketfaltpå,mensde blehengendeibaren,fastbestemtpåådrikkesegfulle.Men detvarikkesåille,fordetvarjojegsomgikkfradem,ikke omvendt,ogjegkunnealltidsgåtilbaketildemigjenhvisjeg skullefålysttildet.
Entingsomvirkelighaddemuntretmegopp,varatdajeg omsiderfikksamletmotnoktilåslåpåmobilendagenetter atjegkomhit,oppdagetjegatStarhaddesendtenlangrekke SMS-ertilmeg,allemedvariasjoneroversammetema: Hvor erdu?,Jegersåbekymretfordeg!,Ringmeg,værsåsnill! Det låenlangrekkebeskjederfrahennepåtelefonsvarerenogså derhunstortsettsaomogomigjenathunvarfrykteligleiseg.
Dethaddetattmeglangtidåfåavstedetsvar–ikkebarefordi jegvardyslektiker,ogstavehjelpenpåtelefonenvarendadårligeretilåstaveennmeg,menrettogslettfordijegikkevisste hvajegskulleskrive.
Tilsluttskrevjegbareatjeghaddedetbra,ogatjegvarlei foratjegikkehaddetattkontakttidligere,menatjeghadde værtunderveis.Ogdethaddejegjo,vekkfraaltmulig.Hun svartemedengang,fortaltehvorlettethunvaroverataltvar iordenmedmeg,spurtehvorjegvar,ogbaomforlatelseenda engang.Detvarnoesomavholdtmegfraåfortellehvorjeg
var.Detvarbarnslig,mendetvardetenestejeghaddeåholde hemmelig.Oghunhaddeholdtmyehemmeligformegidet siste.
JegvarikkeklaroveratjeghaddeværtiRailayitoukeralt, førNam,denungethaikvinneniresepsjonen,somopptrådte somomhuneidestedet,minnetmegpåatjegmåttesjekkeut førtolvsammedag.
«Pokkerogså,»mumletjegformegselvdajeggikk,fordet innebaratjegmåttebrukeformiddagenpååjaktepåetnytt rom.
Dajegkomtilbaketilhotelleterpartimersenere,etteren resultatløsvandringfremogtilbakepåRailayBeachpåjakt etterensengfornatten–omtrentsomMariapåeseletsitt –mottokNammegmedetolmtblikk.
«Hushjelpmågjørerentnå.Nygjestkommerklokkento.» «Jegerpåvei,»sajegogfølteenintenstrangtilåfortelle henneatjegfaktiskutenproblemerhadderådtilåsjekkeinn påRayavadeeHotel,somvarfemstjerners. Hvis dehaddehatt etrom,selvfølgelig,mendethaddedeikke,fordethaddejeg undersøktalt.Jegstappetaltnediryggsekkenogleverteinn nøkkelentilrommet. Jegfårbaresoveunderstjernenenoen dagertiljulenerover, tenktejeg.
Seneredenkvelden,etteratjeghaddespistenporsjonphad thai,såjegatJackstooghangbortevedbaren.Hanhadde armenrundtNam,noesomøyeblikkeligforklartehvorforhun varsånegativoverformeg.
«Hardufunnetdegetnyttrom?»spurtehan.
«Nei,ikkeennå,menjegharikkenoeimotåsovepåstrandeninatt.»
«Hørher,Cee–taminseng,deterheltiorden.Jegersikker påatjegkanfinneetannetstedåsovedenesteparnettene.» HanplantetetkysspådenglattelilleskulderentilNam.
«Gjernedet,Jack.Takkskalduha.»Jegvarrasktilå taimottilbudet,forjeghaddetilbraktettermiddagenmedå vokteryggsekkenminsomomdenskulleværedenhelligegral,
oglurepåhvorjegkunnetamegendusjforåvaskesandog saltavhuden.Selv jeg haddebehovfordemestgrunnleggende bekvemmelighetene.
Handronøkkelenoppavlommenograktemegden,og Namsåmisbilligendepåmeg.Jegfulgteveiforklaringenhans oppensmaltrappfraresepsjonenoglåstemeginn.Jegble møttaveneimavsvettesokker,iblandetethintavfuktige håndklær,mendetstosnartklartformegatJackhaddebygningensbesteutsikt.Ognoesomvarendabedre:Hanhadde enlitenbalkongbyggetutovertaketpåverandaennedenfor.
JeglåstedørenitilfelleenberusetJackskulleglemmeathan haddelåntbortrommetsitt,ogtokendusjietkabinettmed etlangtstørreogkraftigeredusjhodeenndekraftløsedråpene igjesterommenenedenfor.SåtokjegpåmegrenT-skjorteog shorts,oggikkforåsitteutepåbalkongen.
TettvedOrionsbeltesåjegDesyvsøstreientettklynge. FørstegangPahaddevistmegminpersonligestjernegjennom teleskopet,haddehansettatjegbleskuffet.Detvardensom skintesvakestavdemalle,noesomvarheltitrådmedvirkeligheten,ogdenmytologiskehistorienminkunneibestefallkallesvag.Jegvarsåliten,ogjegønsketåværedenkraftigsteog størstestjernenmeddenbestehistorienavdemallesammen.
«CeCe,»sahanogtokdenlillehåndenminisin.«Duerher påjordenforåskrivedin egen historie.Ogdetvetjegatdu kommertilågjøre.»
Mensjegsattderogsåopppåstjerneklyngen,komjegtilå tenkepåbrevetPahaddeskrevettilmeg,ogsomjeghaddefått overraktavadvokatenhans,GeorgHoffman,noenfådager etteratPadøde.
Starhaddenektetååpnesittbrev,menjeghaddeikkeklart åventemedålesemitt.Jeghaddetattdetmednedihagenog klatretoppigrenenepåetfantastisk,gammeltbøketre–det sammetreetjeghaddefaltnedfradajegvarliten.Jeghadde alltidføltmegtryggderoppe,skjermetmotinnsynavdeløvrikegrenene,ogjeghaddeofteklatretoppditforåtenke,eller furte,altavhengigavsituasjonen.Nåsattejegmeggodttil rettepådenbrede,solidegrenen,ogrevoppkonvolutten.
MinkjæresteCeCe
Jegvetatdetkommertilåblistrevsomtfordegålesedette brevet,menjegberdegsåpentomåhatålmodighetnoktil ågjennomføreoppgaven.Jeggjetterogsåpåatdukommer tilålesedetteutenåfelletårer,forfølelserernoeduholder inneideg.Likevelerjegikkeitvilomatduhardypefølelser. JegvetatdusikkertharværtsterkforStar.Derekomtil Atlantismedbareseksmånedersmellomrom,ogdethar værtrørendeåværevitnetilhvordandualltidharbeskyttet henne.Duelskerinderligogintenst,slikjegalltidhargjort. Taimotetgodtrådfraensomvetdet:Passpåatdetteikke blirtilskadefordegselv.Ikkeværreddforågislippnår tidenerinne–båndetmellomdegogsøsterendinersterkt ogubrytelig.Stolpådet.
Somdualleredeharoppdaget,harjegetterlattderejentene enarmillarsfærenedeiminegenspesiellehage.Underhvert avnavnenederesstårdetetsettkoordinatersomforteller derenøyaktighvorjegfantdere.Deterogsåetsitatdersom jeghåperduvilfinnepassende.Jeggjørihvertfalldet.
Itilleggviljeganmodedegomåoppsøkeminkjærevenn ogadvokatGeorgHoffmansåsnartsommulig.Ikkevær bekymret,hanharbaregodenyhetertildeg,ogdeviliseg selvgidegetbindeleddtilfortidendinsomvilværenoktilå pekeutretningendersomduskulleønskeåfinneutmerom denbiologiskefamiliendin.Hvisdubestemmerdegforåta spranget,viljegrådedegtilåfinneutmeromenkvinneved navnKittyMercer,somboddeiBroome,pånordvestkysten avAustralia.Detvarhunsombegyntehistoriendin.
Jegerklaroveratduofteharføltdegoverskyggetav deandresøstrenedine.Deteravgjørendeatduikkemister troenpådegselv.Ditttalentsomkunstnererenestående–du malerslikfantasiendinkreverdet.Ognårduførstfinnerden selvtillitensomskaltilforåstolepådette,erjegoverbevist omatdukommertilåflyhøyt.
Tilsluttviljegbarefortelledeghvoruendeliggladjeger ideg,duminsterke,besluttsommeeventyrer.Dumåaldri slutteålete,CeCe,hverkenetterinspirasjonellerfred,ogjeg beromatdumåfinnebeggedeler.
PaX
Pahadderettpåettpunkt–dethaddetattmegnestenentimeå lesehelebrevetogtydehvertenkeltord.Menhantokfeilmed hensyntilnoeannet–jeg hadde nestengrått.Jegblesittende oppeitreetilangtid,helttiljegoppdagetatjegvarfølelsesløs ibaken,ogatbeggebenaminesov,såjegvarnødttilåklatre ned.
VedGudsnådeerjegdenjeger– dettevardetsitatethan haddefåttinngravertpåarmillarsfæren.Mendethaddeikke inspirertmeg,ettersomjegikke–hverkendaellernå–hadde noen anelse omhvemjegvar.Istedethaddedetgjortmegenda merdeprimert.
DajegoppsøkteGeorgHoffmanpåkontorethansiGenève nesteformiddag,sahanatStarikkekunneblimedmeginn, såhunmåtteventeuteiresepsjonen.Såfortaltehanmegom arvenmin,oggamegenkonvoluttmedetsvart-hvitt-fotografi aveneldremannsomstosammenmedentenåringsguttved sidenavenpickup.
«Erdetmeningenjegskalkjennedem?»spurtejeg.
«Detvetjegdessverreikke,Celaeno.Detvardetenestesom fulgtemedmidlene.Detvarikkenoebrev,erjegredd,bare adressentildenadvokatensomtelegrafertepengenefraAustralia.»
JeghaddetenktåvisebildettilStarforåhøreomhunhadde noenidéer,menforåoppmuntrehennetilååpnesittegetbrev fraPabestemtejegmegforatjegikkevillefortellehennehva GeorgHoffmanhaddesagttilmeg,førhunhaddegjortdet. Mendahunlangtomlengeendeligkomsålangtsomtilååpne sittegetbrev,sahunikkenoetilmegomdet,såhunvisstefortsattikkenoeomfotografiet,ellerhvorpengenetilleiligheten iLondonegentligvarkommetfra.
Føritidenfortaltedumegalt…
Jegstøttethakenihendeneoglentemegutoverkantenpå
balkongen,overveldetavenny,stordoseav«elendighet»,som Starogjegkaltedetnårvifølteossnedfor.Fraøyekroken registrertejegenensligskikkelsesomstonedevedvannkanten,likevedklippene,ogstirretoppmotmånen.Detvarden fyrensomhaddevekketmegdajegsovpåstrandenetparuker tidligere.Fordijegikkehaddesetthamsiden,ogfordiRailay varetsålitesamfunn,haddejeggåttutfraathanhaddereist igjen.Mendervarhanaltså,aleneigjeninattemørket.Kanskjehanikkeønsketåblisett…
Jegbetraktethamenstundforåsehvorhangikk,menhan rørtesegikkepåenhelevighet,ogjegmistettålmodigheten,så jeggikkinnoglamegpåsengenihåpomåfåsove.Jegante ikkehvemhanvar,menjeg visste athanvarlikeensomsom meg.
Kapittel3
Julaften–somtilfeldigvisfaltsammenmedfullmånen–gjorde jegautomatiskdetStarogjeghaddegjorthvertårsammen medsøstrenevåre.Jegsåopppånattehimmelenforåfinneden strålende,magiskestjernensomPaalltidsavarBetlehemsstjernen.Enganghaddejeggoogletdenstjernenhanpekteut,og medAllyshjelpoppdagetjegatdetfaktiskvarNordstjernen –Polaris.ISveitsstodenhøytpåhimmelenheleåretrundt, mendennekveldenklartejegikkeåfinnedenengang.SåhusketjegatGooglehaddesagtatdenvarvanskeligereåsejolengersørmankom.Jegstirretoppmothimmelenogtenktepå hvortristdetvaratviikkevarbarnlenger,ogatvikunneoppdagesannhetenbarevedåtrykkepånoentasterpåenpc.
Mendennekvelden ville jegtropåmagi.Jegrettetblikket motdenmestlyssterkestjernenjegfant,ogtenktepåAtlantis.Ogselvommanikkefeiretjulidenbuddhistiskekulturen, gjordeThailandsittbestefordeinternasjonalegjestenevedå hengeoppglitterogsølvpapirbannere,noesomidetminste sattealleigodthumør.
Likeførmidnattforlotjegdenbråketebarenoggikkned motklippeneforåfådenbesteutsiktentilfullmånen.Ogder, alleredepåplassiskyggene,stodenmystiskemannen,alene somfør.Jegbleskikkeligirritert,forjegvilleatdetteskulle væreetspesieltøyeblikk,ogjegvillehastedetformegselv,så jegsnuddepåhælenoggikkminveiigjen.Dajegvarkommet tilstrekkeliglangtvekk,såjegoppogsnakkettilsøsterenmin.
«Godjul,Star.Jeghåperatduerglad,ogatduhardetgodt påallemåter.Jegsavnerdeg,»hvisketjegoppmothimmelen. SåsendtejegoppetliteønsketilPa,ogtenktelittpåMa,som antageligsavnetPalikemyesomalleossandre.Tilsluttsendte
jegetkysstilhveravsøstrenemine–tilogmedtilElectra,som egentligikkefortjentenoekyss,fordihunvarsåselvopptatt ogslemogbortskjemt–mendetvartrossaltjul.Etterpågikk jegtilbakeigjenpåbensomikkevarheltstødige,somfølge avdenekstraølennoenhaddepressetpåmegibarenlitttidligere.
Jegsnubletlittidetjegpassertedenmystiskemannen,og etparhendergrepfattioverarmenemineforåstøttemeg. «Takk,»mumletjeg.«Detvaren…steinisanden.»
«Ingentingåtakkefor.»
Hendenehansslapptaket,ogjegsåopppåham.Hanhadde åpenbarttattsegensvømmetur,fordetlange,svartehåretvar sluppetløsfrahestehalenoghangvåttnedrundtskuldrene. HanhaddedetStarogjegforspøkkaltebrystkasseskjegg–det varikkesåveldigimponerende,menstripenavsvarthårsom straktesegfranavlennedtilshortsen,kastetenskyggeimåneskinnet.Benahansvarogsåganskehårete.
Blikketmittgledopptilansiktethans,ogjegsåatkinnbena stomarkantutoverdetsvarteskjegget,noesomfikkleppene hanstilåvirkeekstrafyldigeogrødeisammenligning.Dajeg omsidervågetmegtilåsehaminniøynene,oppdagetjegat dehaddeenusedvanligintensblåfarge.
Jegkomfremtilathanminnetomenvarulv.Detvartross altfullmåneikveld.Hanvarsåhøyogtynnatjegføltemeg somenlubbenpygméisammenligning.
«Godjul,»sahan.
«Ja,godjul.»
«Jegharvisstsettdegfør,ikkesant?»sahan.«Detvardu somlåogsovnedepåstrandendenmorgenen.»
«Antagelig.Jeggjørdetganskeofte.»Jegtrakklikegyldigpå skuldreneidetdeunderlige,blåøynenefeideovermeg.
«Harduikkeetrom?»
«Jo,menjeglikeråsoveuteifriluft.»
«Alledissestjernene,detenormeuniverset…Detsetteralt littmeriperspektiv,ikkesant?»Hansukkettungt.
«Detgjørdet.Hvorbordu?»
«Likeinærheten.»Varulvengjordeenvaghåndbevegelse motklippenbakham.«Ogdu?»
«Der.»JegpekteiretningavRailayBeachHotel.«Ryggsekkenminborihvertfallder,»tilføydejeg.«Hadetbra.»Jeg snuddemegmothotelletoggjordemittbesteforåprøveågåi enrettlinje.Detvarvanskelignokisand,ogsågodtsomumuligmedtoølinnabords.JegkjenteVarulvensblikkpåmegda jegkomtilverandaen,ogkastetetfortblikkbakover.Hanså fremdeles påmeg,såjegsnappetmedmegetparvannflasker frakjøleskapetogpilteopppåJacksrom.Dajegendeligfikk oppdørenetterlittfomling,listetjegmegutpåbalkongenog forsøkteåfåøyepåham,mendahaddehanforsvunnetinni skyggene.
Kanskjehanventetpåatjegskulleleggemegtilåsove,så hankunnelammesanseneminevedåstikketoenormehjørnetennerinnihalsenpåmeg,såjegikkeskulleskrikemenshan sugdeutaltblodetikroppenmin…
CeCe,detderervampyrer,ikkevarulver,knistejegformeg selv.Såhikketjegoghelteimegenflaskevannpåstyrten, mensjegergretmegovermegselvogdenpatetiskekroppen min,somikkeengangklarteåhåndteretosmåøl.Jegsjanglet borttilsengenogkjenteatdetgikkrundtformegdajeglukketøyneneoglotmeggliinniglemselen.
Førstejuledagvarensmerteligetterligningavfjoråretsfeiring hersammenmedStar.Allebordenepåverandaenvarskjøvet sammen,ogdetbleservertenparodipåenjulelunsj–somom detvarmuligågjenskapejulensinnersteveseni34graders varme.
Etterlunsjføltejegmegoppblåstetteralldentungeeuropeiskematen,såjegtokmegensvømmeturforåblikvitt følelsen.Klokkennærmetsegtre,omtrentdettidspunktetda Englandvillebegynneåvåkne.Startilbraktesikkertjuleni Kentsammenmeddennyefamiliensin.Jeggikkoppavvannetogristetavmegdråpenesomenhund.Enmengdeparlå ogdøstesammenpåstrandenogsovavseglunsjen.Dettevar denførstejulenStarogjeghaddetilbrakthverforosspå27år. Nåja,hvisdenmystiskemannenvarenvarulv,varjegihvert
fallenensomulvnå,ogdetvarbarenoejegmåttevennemeg til.
Seneredenkveldensattjegiethjørneavverandaenoglyttet tilmusikkgjennomiPodenmin.Detvardenhøyeogstøyende variantensomalltidfikkmegibedrehumørnårjegvarlangt nede.Plutseligvardetnoensombanketmegpåskulderen,og dajegsnuddemeg,oppdagetjegatJackstovedsidenavmeg.
«Halloder,»sajegogtokutøreproppene.
«Hei.Kanjegspandereenølpådeg?»
«Neitakk.Jegfikkmerennnokigårkveld.»Jeghimlet medøynene,forjegvissteathanselvhaddeværtaltforfulltil åregistrerehvormyejeghaddedrukket.
«Javisst.Hørher,Cee,sakenerdenat…»Handrotilseg enstologsattesegvedsidenavmeg.«Namogjeghar…fått enknutepåtråden.Jeghuskerikkehvajeggjordefeil,men hunsparketmegutavsengenklokkenfireidagmorges.Hun dukketikkeengangoppforåhjelpetilmedjulelunsjen,såjeg tvilerpåatjegvilfånoenvarmvelkomsthvisjegkommertilbakeikveld.Duvethvordandetermedkvinnfolk.»
Ja,jegtilhørerarten,jegogså–duhuskerkanskjedet? Jeg verketetteråsidethøyt,menjeggjordedetikke.
«Såproblemeteratjegikkeharnoestedåsove.Hardunoe imotådelesengmedmeg?»
Ja,detkandubannepåatjeghar! tenktejegumiddelbart. «Oppriktigtalt,Jack–hvisjegbarekanharyggsekkenmin ståendepårommetditt,kanjeggjernesovenedepåstranden.» «Menerdudet?»
«Ja,detgjørjeg.»
«Beklager,Cee.Jegerheltutkjørtetterallejuleforberedelseneogaltekstraarbeidetdensistetiden.»
«Deterheltgreit.Jegskalbarehentedetjegharbrukfor,så harduklarbane.»
«Viklarersikkertåfinneetstedtildegimorgen!»ropte hanettermegdajeggikk.Formegvarstrandenenmyebedre løsningennåsoveisammeromsomensnorkendemannjeg knaptnokkjente. Det villeihvertfallgimegmareritt.
Jegsamletsammendetprovisoriskesengetøyetmittogstappetrestenavtingeneminenedisekken.Imorgenvillejegsette
altinnpååfinnemegetstedåbodesistetoukeneførjegskulle reisevideretilAustralia.
Dajegkomnedpåstranden,reddejegoppsengenmin underenbusk,ogpåenreninnskytelsedrojegmobilenopp avlommenpåshortsenogringtetilAtlantis.
«Hallo?»Jegfikksvaretterbareetparringesignaler.
«Hei,Ma,deterCeCe.JegvillebareønskedegogClaudia godjul!»
«CeCe!Jegersågladforåhørefradeg!Starsaatduhadde reistbort.Hvorerdu?»
Masnakketalltidfranskmedosssøstrene,ogjegmåtte omstillehjernenminførjegkunnesvarehenne.«Å,dukjennermeg,Ma–jegerpåenstrandoggjørdetjegtrivesmed.»
«Ja.JegtroddenokikkeduvillebliværendesålengeiLondon.»
«Ikkedet?»
«Nei.Duerenfrioguavhengigperson, chérie.Duhar vandrelysteniblodet.»
«Ja,detharjeg.»AkkuratdaelsketjegMahøyereennnoensinne.Hunvaraldrifordømmende,hunkritisertealdri,hun barestøttetjentenesine.
Jeghørtelydenavendyp,maskulinhosteibakgrunnen,og spissetører.
«Hvemerdetsomerdersammenmeddeg?»spurtejegmistenksomt.
«BareClaudiaogChristian,»saMa.
StabenpåAtlantis,medandreord.
«Åja.Vetdu,Ma,detvarutroligrart,menjegersikker påatjegsåPadajegkomtilflyplasseniLondonfortreuker siden.Hangikktilbake,idenandreretningen,ogjegprøvde åløpeogtahamigjen,menhanbleborteformeg.Jegvetat dettehøresheltsprøttut,menjegersikkerpåatdetvarham.»
«Å chérie …»JeghørteatMasukkettungtidenandre enden.«Duerikkedenførste–flereavsøstrenedineharsagt noelignendetilmeg.BådeAllyogStarharsagtatdevar heltoverbevistomatdehaddehørtellersettham…ogkanskjedereharrett,alletre.Menikkeivirkeligheten.Elleridet minsteikkeivirkelighetenslikvikjennerden.»
«TrorduatviharsettoghørtPasgjenferd?»lojeg.
«Jegtrorviønskerå tro atvifremdelesserham,såkanskje fantasienvårmanerhamfrem.Jegserhamherheletiden,»sa Maoglødplutseligsværtbedrøvet.«Ogdetteerjoenspesielt vanskeligtidpååretforossallesammen.Erdufrisk,CeCe?»
«Dukjennermeg,Ma–jegharaldriværtsykenenestedag avmittliv.»
«Ogerdulykkelig?»
«Jeghardetheltfint.Hvameddeg?»
«Jegsavnerselvfølgeligfarendinogallederejentene.Claudiabermeghilse.»
«Hilstilbake.Mendetbegynneråblisenther,Ma.Jegtror jegskalfåmeglittsøvn.»
«Holdkontaktenda,CeCe–loverdudet?»
«Ja,klartjegskal.Nattda.»
«Godnatt, chérie.Og joyeuxNoël.»
Jegstakkmobilenilommenigjen,sloarmenerundtknærne oghviltehodetpådemmensjegtenktepåhvortøffdenne julenmåtteværeforhenne.Vijentenekunnegåvidereinni enfremtid–vikunneidetminste forsøke.Vihaddeenstørre delavlivetforanossennbakoss,menMahaddegittsittlivtil ossjenteneogtilPa.Jeglurtepåomhunvirkelighaddeelsket farenminpåenromantiskmåte,ogkomfremtilathunmåtte hagjortdetforåblipåAtlantisialledisseåreneoggjørevår familietil sin familie.Ognåhaddevibarehenneigjen.
Såbegyntejegåspekulerepåomdenvirkeligemorenmin noenganghaddesavnetmegelleridetheletatttenktpåmeg, oghvorforhunhaddegittmegtilPa.Kanskjehunhaddeetterlattmegpåetbarnehjemetsted,ogsåhaddehanhentetmeg derfordihansyntessyndpåmeg.Jegvarsikkerpåatjeghadde værtforferdeligstyggsombaby.
AllesvarenelåiAustralia,ennytolvtimersreiseherfra. Detvarmerennforunderligatdetvardetenelandetiverdenjegblankthaddenektetåbesøke,selvomStarhaddehatt lysttilådradit.Detvarselvfølgeligpatetiskatdetvarangstenforedderkoppersomvarårsakentildet,menslikvardet altså.
Pahaddebetegnetmegsom sterk ogsomen eventyrer,
tenktejegmensjeglamegtilretteisanden.Jegvissteatjeg komtilåtrengealtjegeideoghaddeavdisseegenskapene,for åkommemegombordidetflyetomtouker.
Nokengangblejegvekketavatnoekiltemegiansiktet.Jeg børstetvekksanden,sattemegoppogsåatVarulvenvarpåvei nedtilvannet.Jeglurteetøyeblikkpåhvormangeungejomfruerhanhaddespistsidenjegsåhamsist,mensjegbetraktet delangebenasombarhamgjennomsandenutenvanskeligheter.
Varulvensattesegisammestillingsomforrigegang,med megrettbakseg.Visåoppipåventeavatforestillingenskulle begynne,omtrentsomvivillehagjortienkinosal. Universets egenkinosal… Jeglikteuttrykket,ogjegvarstoltoveratjeg haddekommetpådet.KanskjeStarkunnebrukedetiromanensinengang.
Forestillingenvarfantastisk,ogdenbleendamerstorslått fordidetvarnoenskyerpåhimmelendennemorgenen.De dempetglødenidenoppgåendesolenoglotstrålenesiveinn somengylleneggeplommeipiskedeeggehviter.
«Hei,»saVarulventilmegpåveientilbake. «Hallo.»
«Detvardaenflottmorgen,ikkesant?»forsøktehanseg.
«Ja,fantastisk.»
«Dubørnokikkeleggedegheruteikveldigjen,forresten. Deteruværpåvei.»
«Ja,»nikketjeg.
«Vises.»Hanvinketoggikkvidere.
Dajegkomopppåterrassenenlitenstundsenere,fantjeg Jackiferdmedåsettefremfrokosten.VanligvisvardetNam somtoksegavdet,menhunhaddeikkeværtåsesidenjulaften.
«Godmorgen,»sajeg.
«Godmorgen.»Hansendtemegetskyldbevisstblikk. «Sovetgodt?»
«Ikkesåverst,Jack.»Jegvinkethamborttilmegogpektei
retningavskikkelsensomforsvantbortoverstranden.«Kjennerduham?»
«Nei,menjegharsetthampåstrandenetparganger,sent påkvelden.Hanholdersegforsegselv.Hvordandet?»
«Jegbarelurte.Hvorlengeharhanværther?»
«Noenuker,ihvertfall.»
«Akkurat.Kanjegstikkeopppårommetdittogtaendusj?»
«Klartdet.Vises.»
EtterdusjensattejegmegpågulvetpårommettilJackog gjennomgikkinnholdetiryggsekken.Jegsorterteutskittentøyet–detbegynteåblienpenhaugavdet–ogbestemtemeg foråleveredetinnpåvaskerietpåveiutforåfinneetrom.Så visstejegidetminsteatjegvilleharene,tørreklæråtapåmeg imorgenhvisaltskulleslåfeilogjegvirkeligmåttetilbringe nattenuteiuværet.
Detvaringenheridennedelenavverdensomfeiretannen juledag,menallerusletrundtidensmalegatenmedskursom fungertesombutikker,ogsåutakkuratsomdegjordehjemme –fordrukne,forspisteoglutlei,fornåhaddedeåpnetalle gavenesine,ogspenningenvarutløst.Selvdamenivaskeriet, somvanligvisvarsåblidogsmilende,lottilåværeidårlig humørdahunsortertedethvitefradetfargedeogristetut undertøyetmittiallespåsyn.
«Ferdigimorgen.»Hunraktemegkvitteringen,ogjegrusletutogbegyntejaktenpåetrommensjeglyttettiltordenen somrumletlangtborte.
Dajegkomtilbaketilhotelletsverandaigjen,varjegvarm ogsvett,ogjeghaddeikkefunnetnoeinnkvarteringsstedsom kunnetilbymegetromførvedlunsjtiddagenetter.Jegsatte megogdrakketglassmedkokosvannmensjegvurderteom jegskulledravidere–tilKoPhiPhi,foreksempel.Mendet varjoingengarantiforatjegvillefinnenoeledigromderheller.Enenkeltnattuteiregnetvillevelneppetalivetavmeg, skullejegtro,oghvisdetblevirkeligille,kunnejegalltidssøke lyunderenavrestaurantverandaene.
«Hardufunnetdegetromennå?»spurteJackhåpefulltidet hanpassertemegmedetbrettfulltavøltilselskapetvednabobordet.
«Javisst,»løyjeg,forjegvilleikkesettehamiknipeheller. «Jegstikkeroppoghenterryggsekkenminetterlunsj.»
«Dukunneikketenkedegågimegenhåndsrekningibaren enstund,vel?»spurtehan.«Namharbarestukketav,og hotelleterfullt,såjegharrettogslettikkehatttidtilåkomme megnedtilfjellklatrernevedklippenennå.Abiringtenettopp ogsaatdeharenkøsålangsometvondtårdernede.Ogfolk begynneråbliganskeutålmodige.»
«Detkanjeggodt,menjegtrorikkejegernoenkløppertil åbærebrett,akkurat.»
«Inødenspiserfandenfluer,Cee.Detblirikkesnakkom merennetpartimer,detgarantererjeg.Ogbådeølogmater påhusetikveld.Komigjen,såskaljeggidegenkortinnføring.»
«Takk,»sajegogreistemegforåblimedhamborttilbaren.
FiretimersenerevardetfortsattingentegntilJack,ogjeg haddefåttnok.Barensydet,ogdetvarenstadigetterspørsel etterfruktsaft–antageligutløstavfolksombrukteC-vitaminerellerBloodyMarysommiddelmottømmermenn.Ingenav drinkenevarsåenklesombareåsprettekorkenavenøl,ogtil sluttstojegdermedmangojuiceoverhelemegfordijegikke haddeskruddtoppenskikkeligpåblenderen.Kundenesgode humørvarforsvunnetinattensløpsammenmedgavepapiret, ogjegvarlutleiavåfåkjeftfordijegjobbetforlangsomt.På toppenavdethelehørtejegattordenennærmetseg,ogdet betyddeathimmelenssluserantageligvilleåpnesegnårjegog ryggsekkenminmåtteslåleirnedepåstrandensenere.
OmsiderkomJacktilbake,fullavunnskyldningerforatdet haddetattsålangtid.Hansåsegompåverandaen,somnå varnestentom.
«Duharidetminsteikkehattdetsåaltfortravelt.Detvar smekkfulltnedevedklippen.»
Javisst,ja… Jegsaingenting,barespisteoppnudlenemine oggikkoppforåhenteryggsekken.
«Tusentakk,Cee.Vises!»smilteJackdajegkomnedigjen, betalteregningenforrommetmittoglabbetavgårde.
Etparlynskaroverhimmelen,omtrentrettovermeg.Jeg ansloatjeghaddeomlagfemminutterpåmegførdetbegynte
åøsened,såjegsatteoppfartenogsvingtetilhøyreinnien sidegatetilenbarjegvissteom.Mensåoppdagetjegatde flesteavdesmåbutikkeneherhaddestengttidligpågrunnav stormen,ogibarenholdtdeogsåpåålukkeskoddeneidetjeg kom.
«Supert,»mumletjegformegselv.Eierensendtemeget nikk,ogjeggikkvidere.«Detteerrettogsletttåpelig,CeCe,» stønnetjeg.«BaregåtilbaketilJackogsiatduervilligtilå delesengmedham…»
Menbenaminefortsatteåbæremegfremovertiljegkom tilstrandenpådenandresidenavhalvøya.DenblekaltPhra Nang,ogestetisksettvardenlangtvakrereennRailay.Det gjordedentiletpopulærtmålfordagsturer,såjegpleideå unngåden.Dessutenvardetutplassertvakterlangshelestranden,ettersomdetluksuriøseRayavadeeHotelgrensettilden. Starogjeghaddegåttnedderenkveldetteratdensistelongtailbåtenhaddetøffetavsted,oglagtosspåryggenogsettopp påstjernene.Femminuttersenerefikkvilysetfraenlommelyktrettiansiktene,medklarbeskjedomåforlatestedet.Jeg haddeforsøktåpåpekeatallestrendeneiThailandvaroffentlige,ogathotellvakteneikkehaddenoenretttilåjageoss,men Starhysjetpåmegmensvaktenehardhendtgeleidetosstilbake tilunderklassenssideavhalvøya.
Slikeepisoderbrantisjelenmin,forjordenogalldens skjønnhetvarskaptavnaturentilånytesfrittavalle–denvar ikkereservertrikfolk.
Etstortblåttogpurpurfargetlynsplittethimmelen,ogjeg innsåmedettatdetteikkevardetretteøyeblikketforfilosofiskediskusjonermedmegselv.Jegkikketbortoverstranden, ogmedettfikkjegengodidé.Prinsessenshulelåidenbortersteendenavden,såjegsatteoppfartenaltjegkunne.Da jeghaddetilbakelagtomtrenttotredjedeleravveien,begynte storevanndråperåfallenedpåmeg.Detvarsomåståienskur avsmåstein.
Endelignåddejeginngangentilhulen.Jegsjangletinnog slengteframegryggsekken.Dajegsåopp,komjegpåatdet avenellerannengrunnfantestoversjoneravdenneprinsessen–denenevariantenvarbittesmåskikkelserpåstørrelse
meddukker,alleplassertinneismåtretempler,halvtskjultav hundrevisavforskjelligefargerikegirlandere.Detbrantlyspå altrenederes,ogdelysteoppinnsidenavhulenmedenberoligende,gulglød.
JegmåttesmileformegselvdajegtenktepådenførstegangenStarogjeghaddeværtderihulen.Viregnetmedatdetville væresomalleandrehelligestederiThailand,medenstatueav gullogenmengdeblomsterkranser,somvardeallestedsnærværendeoffergavene.Istedetblevimøttavhundrevisavfalloseriforskjelligestørrelserogutforminger.Jegbetraktetdem nå,derdestakkoppfrasandgulvetihulensomerotiskestalagmitter,ellerbalansertepådemangeklippenederinne.Røde, grønne,blå,brune…småogstore…dennespesielleguddommenmåtteåpenbartværeenfruktbarhetsgudinne.Ogdetvar ingenoverraskelsenårmansåstørrelsenpådeinstrumentene somfyltehulen–noenavdemragetlangtoppoverhodetpå meg.
MendennekveldenhaddePrinsessenshulegittmegettilfluktssted,ogjegvarilyforregnet,somnåstrømmetnedsom etteppeutenforåpningenpågrotten.Jegreistemegoggikk forsiktiginnmellomalledemangeoffergaveneførjegknelte vedalteretforåtakke.Etterpåslojegmegnedrettinnenfor inngangentilhulenogbetraktetuværet.
Himmelenlysteoppmensdetenelynetetterdetandreraste overhavetogdeforrevnesandsteinsklippene.Regnetskimret somsølvilysskjæretfrademmensdethamretnedpåstranden,somomGudgråtibøttevisoppefrasinhimmel.
Tilsluttreistejegmeg,utkjørtetterdenintenseforestillingenogdenvoldsommeenergieniuniverset.Jegtokryggsekkenmedmeglengerinnoverihulen,reddeoppsengenminfor nattenogsovnetunderenkjempemessigskarlagenrødfallos.
Kapittel4
«Au!»
Jegsattemegoppienfartdajegkjentenoehardtsomtraff megmellomribbena,ogsårettinniøynenepåenthailandsk sikkerhetsvakt.Mensjegforsøkteåkommetilmegselvetter dendypesøvnenjeghaddebefunnetmegi,haltehanmeg oppfragulvet,samtidigsomhansnakketfortogintenstinni radioensin.
«Ikkeværeher!Gåut!»bjeffethantilmeg.
«Javel,javel,någårjegjo.»Jegbøydemegforåpakkesengetøyetmittnedisekken.Ennysikkerhetsvakt,lavereogmer firskårenenndenførste,kominnihulenforåhjelpekameratensin,ogifellesskapmarsjertedemegutavhulen.Jegblunketmotlysetogsåatsolenakkuratvarpåveiopppåenskyfri himmel.Desleptemegmedbortoverlangsstranden,medet solidtakibeggeoverarmenemine,somomjegskulleværeen farligforbryterogikkebareenturistsomganskeenkelthadde søktlyforregnetienhule.Sandenkjentesfremdelesfuktig underføttenemine,mendetvarogsådetenestesporetetter nattensutroligeskybrudd.
«Deretrengerikkeåholdemegfast,»sajeggrettent.«Jeg gårnå,detloverjeg.»
Enavdemspyttetutenstrømavthailandskeordsomlød temmeligaggressive,menjegforstoikkeetpipavdethansa. Defortsatteågeleidemegiretningavstienidenandreendenav stranden.Jeglurtepåomdehaddetenktåkastemegifengsel, påsammemåtesomi BangkokHilton, TV-serienmedNicole Kidman,somhaddeskremtvettogforstandavmeg.Hvisdet versteskulleskje,kunnejegikkeengangringetilPa,somville hakommettilThailandsometskuddforåfåmegpåfrifot.
«Erdetdegigjen?»
JegsnuddehodetogoppdagetVarulveninnemellombuskeneoppevedkantenavstranden.
«Ja,»sajegogkjenteatjegrødmetavskam.
«Slipphenne,Po,»kommanderteVarulvenogkomborttil oss.
Denkraftigsteavdetovakteneslapptaketimegmeden gang,ogVarulvensanoepåflytendeograsktthaitildenhøyesteavdem,sommotstrebendefrigadenandrearmenmin.
«Beklager,deersværtforetaksomme,»saVarulvenpå engelsk,oghevetetøyebryn.Hansnakkettildetomennene igjen,lotblikketsveipeoverstrandenoggjordetegntilatjeg skulleblimedham.Beggevaktenegjordehonnørforham,og desåoppriktigskuffetutdajegsnubletetterhaminnmellom buskene.
«Hvordanklartedudet?»spurtejeg.«Jegtroddejegvar skikkeliguteåkjøre.»
«Jegsaatduvarenvennavmeg.Deterbestdublirmed meginnmedengang.»
Hantokarmenminogtrakkmeginngjennomløvverket. Hjertetmitthaddeslåttnormaltigjeninoensekunder,mennå sattedetoppfartenigjen,ogjeglurtepåomdetkanskjetross althaddeværtbedreåfølgemeddetosikkerhetsvakteneenn åblimedenviltfremmedmanninnienjungeliThailand.Jeg såatdetvarenhøyjernportskjultinnemellomaltdetgrønne, ogbetraktetVarulvenmenshantastetinnenkodepåettastaturvedsidenavden.Denåpnetsegroligogjevnt,oghan skjøvmeginngjennomden.Vipassertemellomfleretrær,men såkomviplutseligfremtilenkjempestor,vakkeroaseaven hage.Tilhøyreformegvardetetstortsvømmebassengmed svartefliser–detsåutsomnoehentetutavetboligmagasin. Vigikkmellomtrærfulleavguleblomster,ogkomopppå enstorterrassefullavkurvmøbler.Enuniformerttjenestepike holdtakkuratpååleggestore,mykeputeridem.
«Vilduhakaffe?Juice?»spurtehanmensvikryssetterrassen.
«Kaffeskullesmakegodt,»sajeg,oghangaenbeskjed tilhushjelpenpåthaiidetvipassertehenne.Nånærmetvi
ossenrekkehvitepaviljongerplassertrundtetgårdsrom,alle medtakidentradisjonelle,V-formedethailandske lanna-stilen.Midtpågårdsplassenvardetendammedlyserødeblomstersomfløtpåvannflaten.Midtidammensattenbuddhaav svartonyks.Helescenenminnetmegometavdisseeksotiske spaenedealltidreklamertemedibladene.JegfulgteVarulven oppnoentrappetrinnpåsidenavenavpaviljongene,ogbefant megpåenskyggefulltakterrassemedenfabelaktigutsiktover PhraNang-strandennedenfor.
«Jøss,»vardetenestejegklarteåsi.«Detteer…utrolig.Jeg harværtpådennestrandenutalligeganger,menjegharaldri lagtmerketilatdettestedetvarher.»
«Bra,»sahanoggjordetegntilatjegskullesettemegienav deenormesofaene.Jeglirketavmegryggsekkenogsattemeg sværtforsiktig,forjegvarreddjegskullelageflekkerpådet ulasteligesilketrekket.Jeghaddeikkesittetsågodtsidenjeg komtilThailand,ogdetenestejeghaddelysttil,varålegge megbakoverpåputeneogfalleisøvn.
«Borduher?»spurtejeg.
«Ja,fortidenihvertfall.Deterikkemittsted–dettilhører envennavmeg,»sahan.Idetsammekompikenopptrappen medetbrettmedkaffeogetutvalgavbakverkienlitenkurv.
«Værsågod,forsyndeg.»
«Takk.»Jegskjenketmegenkoppkaffeogslapptotorvbrunesukkerklumperiden.
«Kanjegspørrehvorfordubleeskortertvekkfrastranden avsikkerhetsvaktene?»
«JegsøktelymotuværetiPrinsessenshule.Jeg…måha sovnetmensjegventetpåatregnetskullegiseg.»Stoltheten hindretmegiåfortellesannheten.
«Detvarlittavetuvær,»sahan.«Jeglikerdetnårnaturen tarstyringenogviserosshvemsomersjefen.»
«Ja.»Jegkremtet.«Hvagjørduher?»
«Å…»Hantokenslurkavdensvartekaffensin.«Ikkenoe særlig.Jegharbaretattenlitenpausefraalt,hvisduskjønner hvajegmener.»
«Flottstedågjøredetpå,da.»
«Ogdu,da?»
«Detsamme.»Jegforsyntemegmedenavcroissantene. DuftenminnetmegsåmyeomClaudiasfrokosterpåAtlantis atjegnestenglemtehvorjegvar.
«Hvagjordeduførdukomhit?»
«JeggikkpåkunstakademietiLondon.Detfungerteikke, såjegsluttet.»
«Jegskjønner.JegborogsåiLondon…jeggjordedetihvert fall.VedelveniBattersea.»
Jegsåsjokkertpåhamoglurtepåomheledenneepisoden varenslagsuvirkeligdrøm,ogomjegivirkelighetenfremdeleslåogsovunderdenskarlagenrødefallosen.
«Derborjegogså!IBatterseaView–denyeleilighetenesom nettopperbyggetinærhetenavAlbertBridge.»
«Jegvetakkurathvordumener.Hallo,nabo!»Varulvenga megenhighfiveogsendtemegdetførstevirkeligektesmilet jeghaddesetthosham.Detlysteoppdeunderlige,blåøynene hanssåhanikkelengersåutsomenvarulv,menmersomen sværtmagerutgaveavTarzan.
Jegskjenketmerkaffetilmegselvogsattemeglengertilbake isofaen,såbareføtteneminedingletoverkanten.Jegskulle ønskejegikkehaddehattpåmegstøvlenemine,fordakunne jeghatrukketdemoppundermegogforsøktåselikeelegant utsomomgivelseneinvitertetil.
«Foretsammentreff…»Hanristetpåhodet.«Detvaren gangnoensomsatilmegatuansetthvilketlandiverdenvi befinnerossi,erdetbarenoentimersadskillelsemellomoss ognoenvikjenner.»
«Jegkjennerikkedeg,»påpektejeg.
«Ikkedet?»Hanstudertemeginoensekunder.Uttrykket hansvarplutseligalvorlig.
«Nei–burdejegdet,da?»
«Vel,nei–jeglurtebarepåomvikanskjehaddestøttpå hverandrepåAlbertBridgeellernoesånt,»sahanlitttamt.
«Kanskje.Jegkryssetdenhverdagpåveitilskolen.»
«Jegsyklet.»
«Davillejegikkehakjentdegigjenhvisduvaremballerti Lycraogensykkelhjelm.»
«Santnok.»
Vidrakkrestenavkaffenipinefulltaushet.
«SkaldutilbaketilLondonsnart?Etternyttår,foreksempel?»spurtejegtilslutt.
Ansiktethansmørknet.«Jegvetikke.Detkommeranpå hvasomskjer…Jegprøveråleveiøyeblikket.Ogdu,da?»
«Detsamme,bortsettfraatdetermeningenjegskaltilAustralia.»
«Derharjegvært.Menjegjobbetder,ogdetbliraldridet samme.Detenestemanfårse,erinnsidenavhotellerogkontorer,ogenmassedyrerestauranter.Duvethvordandetermed firmagjestfrihet.»
Jeggjordeikkedet,menjegnikketlikevel.
«Jegvurdertefaktiskådradit,»fortsattehan.«Avogtiler detslikatmanbarevilkommesegsålangtbortsomoverhodetmulig,ikkesant?»
«Denkjennerjeg,»sajegmedettertrykk.
«Duhøresikkeegentligengelskut.Erdetenfranskaksent deribakgrunnen?»
«Ja.Jegblefødt…Detvilsi,egentligvetjegikkenøyaktighvorjegblefødt,forjegeradoptert,menjegvoksteoppi Genève.»
«Deterendaetstedjegharværtutenåseannetennflyplassenpåveitilenskiferie.Gårdupåski?Mendeterveletdumt spørsmålhvisduboriSveits.»
«Ja.Jegerveldiggladidet,menjegerikkesåbegeistretfor kulde,hvisduskjønnerhvajegmener.»
«Detgjørjeg.»
Detbleennypauseisamtalen,ogettersomjegallerede haddedrukkettostorekopperkaffe,kunnejegikkegodtfylle denmedendaenkopptil.
«Hvordanhardetsegatdusnakkerthai?»spurtejegetter enstund.
«MorenminerfraThailand.JegvoksteoppiBangkok.»
«Å.Borhunherennå?»
«Nei,hundødedajegvartolvår.Hunvar…enestående. Jegsavnerhennefortsatt.»
«Å,såleit,»sajegfort,ogsåfortsattejeggravingen.«Hva medfarendin,da?»
«Jegharaldritruffetham,»svartehankort.«Hvameddeg –hardutruffetdebiologiskeforeldrenedine?»
«Nei.»Jeganteikkehvordanvihaddeklartåroteossinni ensåintimsamtaleiløpetavbaretyveminutter.«Jegbørvel kommemegavgårdenå.Jegharskaptnokbryfordegsomdet er.»Jegaktemegforovertilføtteneminekomikontaktmed gulvetigjen.
«Hvorbordunå,da?»
«Å,»sajegluftig.«Påethotellnedevedstranden–mensom duvet,foretrekkerjegåsoveutendørs.»
«Jegsyntesdusaatryggsekkendinhaddeetrom.Hvorfor hardudenmeddegnå?»
Jegføltemegøyeblikkeligsometbarnsomerblitttattpå ferskeniåhamstregodteriundersengen.Spiltedetegentlig noenrolleomhanvisstedet?
«Fordidet…blenoeklussmedrommetmitt.Jeglåntedet, menden…personensomegentligboddeder,krangletmed kjærestensinogvillehadettilbake.Ogdeterfulltoveralt.Detvarderforjegtrakkinnihulendadetbegynteå regne.»
«Akkurat.»Hansågranskendepåmeg.«Hvorforsaduikke detmedengang?»
«Jegvetikke.»Jegsånedpåføttenemine,akkuratsomen femåringvillehagjort.«Jegerikke…inoennødakkurat.Jeg kantavarepåmegselv.Detvarbareingenledigerom,skjønnerdu?»
«Deteringengrunntilåblisåforlegen.Jegskjønnerdet aldelesutmerket.»
«Jegvarbarereddduskulletroatjegvarenlandstrykereller noesånt.Mendeterjegikke.»
«Detharjegaldritrodd,detkanjeglovedeg.Mensimeg –hvaerdegulegreieneduharihåret?»
«Herregud!»Jeglotfingrenegligjennomhåretogoppdaget atdetvarheltsammenfiltret.«Determango.Envennavmeg, Jack,spurteomjegvilletamegavbarenpåRailayBeachHotel igårettermiddag,ogallevillehasmoothies.»
«Aha.»Hanforsøkteålaværeåsmile,menhanklartedet ikkehelt.«Kanjegidetminstefåtilbydegendusj?Ogkanskje
ensenginoennetter,tildetblirlittroligerenedepåstranden? Vanneterskikkeligvarmt,»tilføydehan.
Se,detvar virkelig enfristelse.Tankenpåvarmtvann,kombinertmedvisshetenomatjegsåutsomettakrasogluktet motbydelig,seiretoverstoltheten.«Jatakk.»
Hantokmegmednedtrappenogovergårdsplassentilen annenpaviljong,tilhøyrefordenfirkantedeplassen.Detsto ennøkkelidøren,oghanvreddenrundt,tokdenutograkte dentilmeg.
«Alterklartderinne.Deterdetalltid.Tadeggodtid,det eringentingsomhaster.»
«Tusentakk,»sajeg,gikkinnoglukketdørengodtigjen ettermeg.
«Duverden!»sajeghøytformegselvdajegsåmegom.Det varingenoverdrivelsedahansaataltvar«klart»derinne. Denenormesengenvarreddoppmedstore,luftigeputerog etmyktvatteppe–altihvitt,selvfølgelig.Skinnendehvitt,helt utenflekkerfratidligeregjester,detvisstejegutenåseetter. Detvarenstorflatskjerm-TVbaklemmermankunnelukke hvismanikkeønsketåblipåmintomverdenutenfor,virkelig smakfullthailandskkunst,ogdajegstrøkoverveggen,gikk detoppformegatdenvartrukketmedsilke.Jegslappryggsekkennedpåteaktregulvet,rotetfremdusjsåpenminogtrasketutidetjegtroddemåtteværebadet,mensomvistesegå væreenwalk-in-garderobe.Dajegforsøktenestedør,komjeg innietrommedenkraftigdusjogetmassivt,nedsenketbadekarplassertvedenglassveggmedutsikttilenlitenhagefull avbonsaitrærogvakre,blomstrendeplanter,somStarvilleha kjentnavnetpå,menikkejeg.Heleområdetvaromgittaven høyvegg,såingenkunnespionerepåmegmensjegbadet.
Jegføltemegumåteligfristettilåtappeibadekaretoglegge megivannet,menjegfølteatdetvilleværeåutnyttesituasjonen.Derforskruddejegpådusjenogskrubbethvereneste tommeavmegtilhudenminglødet.Jeghaddeikketrengt åbrymegmeddusjsåpen,fordetstoenhelserieluksuriøse kroppspleieprodukterpåenmarmorhylle,allefraetkjentog kostbartmerke.
Dajegkomutavdusjen,smurtejegmegomhyggeliginn
medaltsomfantesavkremerder,gladforatingennoengang villefåviteomdet,forjegvaregentligsterktimotalledisse superproduktenesomkvinnerblenarrettilåkjøpe.Såfjernet jeghåndkleetjeghadderundthåret,ristetdetutogregistrerte hvorlangtdetvarblitt–detrakkheltnedtilskuldreneogfalt rundtansiktetmittikorketrekkere.
Starhaddealltidsagtatjegvarmyepeneremedlangthår. Mahaddekaltdetminvakrestepryd,mendajegvarseksten,haddejegkliptdetheltkort,fordidetvarsåmyelettereå holdedetslik.Hvisjegskulleværeærlig,vardetogsåetutslag avopprørogtrass.Somomjegvilleviseverdenatjegblåstei hvordanjegsåut.
Jegtrakkhåretvekkfraansiktetogholdtdetopppåtoppenavhodet.Forførstegangpåmangeårkunnejegfaktisk prestereenhestehale,ogjegønsketjeghaddehattethårbånd åbindedetoppmed.
Jeggikktilbaketilsoverommetogkastetetlengselsfullt blikkpådenstoresengen.Dajeghaddedobbeltsjekketat dørenfortsattvarlåst,drojegpåmegenT-skjorteogstrakte megutpåden.Baretiminutter,sajegtilmegselvdajegla hodetnedpådemyke,hviteputene…
Jegvåknetbråttavenhøybankelydogsattemegforvirretopp, utenåanehvorjegvar.Detvarmørktsomiensekk,ogjeg famletrundtmegetterlys.Noefaltigulvetmedetbrak,ogjeg rulletutavsengenipanikk.
«Eraltiordenmeddeg?»
Jegfulgtelydenavstemmenoglothendeneglioverveggenpåjaktetterdøren.Denomtåketehjernenminregistrerte omsiderhvorjegvar,oghvemsombanket.
«Jegfinnerikkenøkkelhullet,ogdeterheltmørktherinne,» sajeg.
«Barebrukhendenetilåkjenneetternøkkelenmed.Dener rettderforandeg.»
Stemmenvirketberoligendepåmeg,ogjeglettelikeunder midjenmin,omtrentidenhøydendørervanligvishaddeen
lås.Fingreneminefantnøkkelen,ogetteråhaprøvetogfeilet littklartejegåvridenrundtogbegyntejaktenpådørhåndtaket.
«Jegharlåstopp,»sajeg.«Menjegklarerfortsattikkeå åpnedøren.»
«Trekkdegbakover,såskaljegåpnedenfordeg.»
Rommetlåplutseligbadetilys,ogjegbegynteåpusteigjen menslettelsenflommetigjennommeg.
«Beklager,»sahandahankominnirommet.«Jegmåfå noentilåkommeogfiksedethåndtaket.Detharbaresattseg fastlittfordideterenstundsidendetharværtibruk.Gårdet brameddeg?»
«Jada.»Jegsattemegpåsengenogtrakkpustendyptnoen ganger.
Varulvenbetraktetmegitaushetenstund.
«Duermørkeredd,ikkesant?Deterderfordusoverutendørs.»
Hanhadderett,mendetaktetjegikkeåinnrømme.«Selvsagtikke.Jegbarevåknetogvissteikkehvorjegvar.»
«Greit.Jegerleiforatjegskremtedeg,menklokkenernestensyvomkvelden.Duharsovetinærmeretolvtimer.Dumå sannelighaværtutkjørt.»
«Detvarjeg.Beklager.»
«Deterheltiorden.Erdusulten?»
«Detvetjegikkeennå.»
«Tamholderpåålagemiddag,ogduervelkommentilå spisesammenmedmegutepåhovedterrassen.»
«Tam?»
«Kokken.Matenerferdigomenhalvtimestid.Visesda.»
Hangikk,ogjegbannethøyt.Enheldagvarforsvunnet! Ogdetbetyddeatjegnestengaranterthaddemistetbestillingenpådetnyehotelletmitt,sidenjegikkehaddedukketopp vedlunsjtidforåsjekkeinn.Ogpåtoppenavdethelehadde jegsovetsålengeatjeghadderotettilheledøgnrytmenmin igjen,forikkeåsnakkeomatdenunderligevarulvvertenmin sikkerttroddeatjeghaddespesiellebehovellernoesånt.
Hvorforvarhansåhyggeligmotmeg?Jegvarikkesådum atjegikketroddedetlåetunderliggendemotivbak.Hanvar
trossaltmannogjegvarkvinne…idetminstefornoenmennesker.Menisåfall,hvisdetvar det hanvaruteetter,måtte detjobetyathanhaddelystpåmeg,ogdetvarenmerennlatterligtanke.
Medmindrehanvardesperatogvillenøyesegmedhvem somhelst.
Jegtokpåmegenkaftanjegikkeliktefordidenminnetfor myeomenkjole,mendetvardetenestejeghadde,sidenmestepartenavgarderobenminbefantsegpåvaskeriet.Dajeggikk ut,låstejegdørenettermegiallhemmelighetoggjemtenøkkeleniplantenvedsidenavden,forheleminverdenbefantseg idenryggsekken.
Dettestedetvarommuligendavakrereomkveldenenn omdagen.Lanternerhangnedfradelavetakeneogkastetet bløttlysoveromgivelsene,ogvannetrundtbuddhastatuenav onyksvaropplystnedenfra.Luftenvarfullavsjasminduftfra deenormekrukkene,ogdetsomvarendabedre–jegkjente duftenavmat.
«Overher!»
Jegsåenarmsomvinkettilmegfraterrassenforanden størsteavpaviljongene.
«Hei,»sahanognikketmotenstol.
«Hei.Beklageratjegsovsålenge.»
«Dumåaldribeomunnskyldningforatdusover.Jegskulle ønskejegkunnesove.»
Hansukkettungt,ogsidenjegfølteatjegikkekunnefortsetteåkallehamVarulvenetterathanhaddeværtsåsnillmot meg–foreløpig,ihvertfall–spurtejeghamhvahanhet.
«Fortaltejegdegikkedetforledendag?»
«Nei,»sajegfast.
«Å…barekallmegAce.Ogduda–hvaheterdu?»
«CeCe.»
«Aha.Etkjælenavn,akkuratsommitt?»
«Ja.»
«Hvaerdetenforkortelsefor?»
«Celaeno.»
«Detvaruvanlig.»
«Ja.Farenmin–hansomadoptertemeg–varveldigopp-
tattavdesyvsøstreneiPleiadene.Syvstjernen,vetdu.»Jegvar vanttilåmåtteforklaredetteveldigtydelig.
«Unnskyld,sir,iordenåserverenå?»
Hushjelpenvarkommetutpåterrassen,ogbakhennestoen mannihvitekokkeklær.
«Absolutt.»Acevistemegborttilbordet.«Hvakanjegby degådrikketilmaten?Vin?Øl?»
«Ingenting,takk.Vannermerenngodtnok.»
Hanskjenketopptilossbeggetofraflaskenpåbordet. «Skål.»
«Skål,ogtakkforatdureddetmegidag.»
«Ingentingåtakkefor.Jegsynesdeterillenokatjegskal boherheltalene,mensduliggerogsovernedepåstranden.»
«Heltfremtiligårvardetmittegetvalg,mendensengener rettogslettfantastisk.»
«Somjegsa–duervelkommentilåbenyttedensålenge dumåtteønske.Ogførduavslår,viljeggjerneunderstreke atjegikkebaregjørdetforåværesnill;jegvillefaktisksette prispåselskapet.Jegharværtaleneherinestentomåneder nå.»
«HvorforinvitererduikkenoenavvennenedinefraLondon tilåkommehitentur?»
«Deterdessverreikkemulig.Jaha,»sahandaetfatmed sydendekongerekerbleplassertmidtpåbordet.«Laossgåi gang.»
Denmiddagenvarnoeavdetbestejeghaddespistpålenge –ihvertfallsidenStarlagetenektesøndagsmiddagtilmeg, medroastbiffogdethele,iLondoninovember.Jeghaddealdri lærtmegålagematselv,fordihunvarsåflinktildet,ogjeg haddenestenglemthvordangodmatsmaker.Deneneretten etterdenandrefantveieninnimunnenmin–duftendesitrongressuppe,denmørestestektekyllingsvøptipandanblader,og smakfullefiskekakermednamjim-saus.
«Detvarvirkeligetpraktfulltmåltid.Jeglikerdennerestauranten–tusentakkforinvitasjonen!Jegharlagtmegtilen babymageavalldennematen.»Jegpektepådenstruttende magenmin.
Aceloavbeskrivelsenmin.Vihaddeikkesnakketsærlig myeovermaten,antageligfordijeghaddeværtsåtraveltopptattmedåspise.«Såmatenharkanskjeklartåovertaledegtil åbli?»spurtehanogtokenslurkvann.«Deterjoikkeforså veldiglangtid,erdetvel?Dusnakketomatduskullereisetil Australiarettovernyttår.»
«Ja,detskaljeg.»Jegkjenteatjeggaetter.«Hvisduvirkeligersikker,viljeggjernebliher.»
«Bra.Daberjegbareoménting–jegvetatduergodevennermedgjengenpåRailayBeach,ogjegvilsværtgjerneatdu ikkesiernoeomatduborherhosmeg,ellerfortellerhvor huseter.Jegsettervirkeligstorprispåprivatlivetmitt.»
Øynenehanssamyemerennordene.
«Jegskalikkesietord,detloverjeg.»
«Godt.Fortellmegommalingendin,da.DumåjoværevirkeligtalentfullhvisdubletattoppvedkunstakademietiLondon.»
«Mmm…Jegsluttetetternoenmåneder,dadetgikkopp formegatjegikkevardet.Ellerihvertfallikkepådenmåten devilleatjegskulleværedet.»
«Menerduåsiatdeikkeforstodeg?»
«Detkanduvelkanskjesi,ja.»Jeghimletmedøynene.«Jeg kunneikkegjørenoeriktigideresøyne.»
«Villedusiatduermer‘avantgarde’ennenmalersom Monet,foreksempel?»
«Ja,kanskje,mendumåhuskeatMonetvaravantgardei sintid.Detvarvirkeligikkeveiledernesfeil,detvarjegsom ikkeklarteåforstådetdeforsøkteålæremeg.»Jegtiddebrått oglurtepåhvorforjegfortaltehamaltdette.Hanholdtantageligpååkjedevettetavseg.«Hvameddeg?»
«Å,deterikkepålangtnærsåinteressant.BareenheltgjennomsnittligCity-fyr.Kjedeligegreier,somdusikkertvet.»
Jegvissteikkedet,menjegnikketsamtykkende.«Såduhar tattet…»–jegletteetterordet–«sabbatsår?»
«Ja,noeslikt.»Hankvalteengjesp.«Erdetnoemerduhar lystpå?»
«Neitakk,jegermerennforsynt.»
«Personaletkommerogryddervekk,menjegmåprøveåfå
meglittsøvnnå.Somduvet,erjegoppeførdaggry.Sikkerhetsvakteneharfåttbeskjedomatduborhosmeg,ognøkkelkodentilportenfrastrandener7777.»Hansmilteskjevt. «Godnatt,CeCe.»
«Godnatt.»
Hangikk,ogjegsåatpersonaletventetibakgrunnen.De lengtetsikkertetteråleggeseg,deogså,ogvillegjernegjøre segferdigefordagen.Jegbestemtemegforåtasjansenpåen turlangsPhraNangnånårjegstounderAcesbeskyttelse,så jeggikknedstienogtrykketpådenrødeknappenvedsidenav porten.Dengledtilside,ogjegfikkadgangtildenødestranden.
«Sawadeekrap. »
JegskvattdajegkikkettilvenstreogfikkøyepåPo,denfirskårnesikkerhetsvaktensomhaddesleptmegbortoverstrandenklokkensekssammemorgen.Hanreistesegfraenstol somvarplassertdiskréinnemellomløvverketvedsidenav porten,oghilstemegmedetfalsktsmil.
«Sawadeeka, »sajegogutførteen wai medhendeneiden tradisjonellethaihilsenen.
Denmetalliskelydenavthailandskpopmusikkgjalletutfra enlitenradiovedsidenavstolenhans,ogdajegsåpådeujevne, guletennenehans,såjegham–bokstaveligtalt–fradenandre sidenavgjerdet.Jeglurtepåhvormangebarn han haddeåforsørge,oghvorkjedeligogensomjobbenhansvar.Pådenandre siden,tenktejegmensjeggikkgjennomvegetasjonen,vardet endelavmegsommisuntehamfordihanhaddealt dette forseg selv.Hanhaddeskjønnhetogtotalfredhverkveld.Dajegkom utpåstranden,haddejegenfornemmelseavfrihetsomdessverrevarforbeholdtbaredeprivilegerteidennespesielledelen avverden,ogjegforestiltemegatjegenvakkerdagvillepuste innverdenpåsittmestforbløffendeogbeste,ogderetteroverføredettillerreterså alle kunnefåsedet.
Jeggikknedtilvannkantenogdyppettærneivannet,somvar perfektkroppstemperert.Såkikketjegopppåhimmelen,som vartettpakketavstjernerdennekvelden,ogønsketatjeghadde hattetvokabularsomgjordedetmuligåsetteordpåaltdetjeg tenkte.Forjegvarfullavtankerogfølelserjegikkekunnefor-
klare,bortsettfragjennomdemalerienejeglaget,ellerdeinstallasjonenejeghaddehattheltdillapådensistetiden.
Dethaddeselvsagtikkeværtriktig–jeghaddeforsøktåsi formyeomformangeting–menjeghaddefrydetmegover åarbeidehjemmeiatelieretmittvedelven.MedStarutepå kjøkkenet,iferdmedålagekveldsmattiloss,haddejegfølt megtilfreds.
«Holdoppmeddetder,Cee!»sajegstrengttilmegselv. Jeghaddeingenplaneromåbegynneåsebakoverigjen.Star haddegjortsinevalg,ogjegstoikkeiveienforhennelenger, jeglevdemittegetliv.Jegforsøkte,ihvertfall.
SåbegyntejegålurepåomStarnoenganghaddeoppfattet segselvsomenbyrdefor meg.Jeghaddeikkelysttilåbegynne åkritiserehenne,forjegvarjosågladihenne,menkanskje hunhaddeglemthvorgodbrukhunhaddehattformegda hunvarlitenogikkelikteåsnakke.Hunhaddeogsåværtdårligtilåtabeslutningerogsihvahunfølte,spesieltfordivivar fangetmidtienflokkviljesterkesøstre.Jegmenteikkeåskyve allskyldenoverpåhenne,langtderifra,menenhversakharto sider,ogkanskjehunhaddeglemtmin.
Overraskendenoklotdettilatjeghaddefunnetmegenny venn.Jeglurtepåhva hans historievar,hvorforhanegentlig varher–hvorforhanbaregikkutvedsoloppgangelleretter mørketsfrembrudd,oghvorforhanikkevilleinviterevenner påbesøk,tiltrossforathaninnrømteathanvarensom…
Jeggikklangsomttilbakeoversandenmotdetskjultepalassetinnemellomtrærne.SelvomsikkerhetsvaktenPoreisteseg foråtasteinnkodentilporten,komjeghamiforkjøpetogtastet7777utenånøle,baresåhanskulleværeklaroverat jeg også kjentekoden.
Jegfantfremnøkkelenfrablomsterkrukkenoglåstemeg inn,bareforåoppdageatnoenhaddeværtderførmeg.Sengenvarreddoppmedrenelakener,ogklærnejeghaddetatt avmegtidligere,låpentsammenfoldetpåenstol.Denusynligerengjøringsfeenhaddeogsålagtigjenetnyttsettmedmyke håndklær,ogdajeghaddeskyltsandenavføttene,lajegmeg.
Problemetvar,fundertejeg,atjegalltidhaddelevdmellom toverdener.Jegvartilfredsmedåsovepåstranden,menjeg
føltemeglikevelietromsomdette.Ogtiltrossforatjeg alltidhevdetatjegkunneoverlevepåsværtlite,vardetumuligformegherognååsihvilkenavverdenenejegvilleforetrekke.