Prolog
Mensdeneldgamletannstangbanenklortesegoppoverdenstupbrattestigningen,lotEdmondKirschblikketsveipeoverdenforrevnefjelltoppenoverseg.Idetfjerne,byggetinniensteilklippe, sådetenormesteinklosteretuttilåhengeiluften,somomdetvar endelavdetloddrettestupet.
DentidløsehelligdommeniKataloniaiSpaniahaddemotstått denubarmhjertigetyngdekraftenimerennfireårhundrerutenå sviktesinhensikt:åholdebeboerneisolertfradenmoderneverden.
Ironisknokvildeværedeførstetilåkjennesannheten,tenkte Kirsch.Hanlurtepåhvordandevillereagere.Historienhaddevist atGudsmennvardefarligsteiheleverden–særlignårderesguder bletruet. Ogjegeriferdmedåstikkehåndeninnietvepsebol.
Datogetnåddefjelltoppen,såKirschenensligfigursomventetpåhampåperrongen.Beinrangeletavenmannvardraperti entradisjonellkatolskprestekjoleoghvitmesseskjorte,ogbaren prestekalottpåhodet.Kirschgjenkjentevertensknokletetrekkfra fotografierogkjenteenuventetbølgeavadrenalin.
Valdespinoønskermegpersonligvelkommen.
BiskopAntonioValdespinovarenformidabelskikkelseiSpania –ikkebareennærvennavogrådgivertilkongen,menenavlandetsmestaktiveoginnflytelsesrikeforsvarereavtradisjonellekatolskeverdierogkonservativpolitikk.
«EdmondKirsch,antarjeg?»messetbiskopenidetKirschgikk avtoget.
«Iegenperson»,saKirschogsmiltedahanstrakteutarmenfor åtrykkevertensbeinetehånd.«BiskopValdespino,jegvilfåtakke Demforåarrangeredettemøtet.»
«JegsetterprispåatDe baom det.»BiskopensstemmevarkraftigereennKirschventetseg–klaroggjennomtrengende,somenkirkeklokke.«Deterikkesåofteviblirkonsultertavvitenskapsmenn, ogsærligikkeensåprominentsomDe.Denneveien,erDesnill.»
MensValdespinogeleidetKirschoverperrongen,tokdenkalde fjelluftentakibiskopensprestekjole.
«Jegmåtilstå»,saValdespino,«atDeserannerledesutennjeg forestiltemeg.Jegforventetenakademiker,menDeerganske…» HanlotblikketsveipeovergjestensglatteKitonK50-dressog Barker-skoistrutseskinnmedensnevavmisbilligelse.«’Hipp’, antarjegdetkalles.»
Kirschsmiltehøflig. Ordet«hipp»gikkavmotenforfleretiår siden.
«JegharlestomhvaDeharoppnådd»,sabiskopen,«menjeger fremdelesikkeheltsikkerpåhvadetegentligerDedrivermed.»
«Jegspesialiserermegispillteoriogdatamodellering.»
«SåDelagerdataspillenesombarnalekermed?»
Kirschhaddepåfølelsenatbiskopenspilteuvitendeietforsøk pååværesjarmerende.MerpresistvissteKirschatValdespinovar fryktinngytendevelinformertnårdetgjaldtteknologiogofteadvartemotfarenevedden.«Nei,sir,spillteorierfaktisketområdeav matematikkensomstuderermønstreforåkunnepredikerefremtiden.»
«Å,nettopp.JegtrorjegharlestetstedatDeforutsåeneuropeiskfinanskrisefornoenårsiden?Daingenvillehøre,reddetDe situasjonenvedåfinneoppetdataprogramsomgjenoppvekket EUfradedøde.Hvavardetberømtesitatet?’Trettitreårgammel erjegpåsammealdersomJesusdahangjenoppsto.’»
Kirschskuttetseg.«Endårliganalogi,Deresnåde.Jegvarung.»
«Ung?»Biskopenklukklo.«OghvorgammelerDenå?Førti, kanskje?»
«Såvidt.»
Dengamlemannensmiltemensdensterkevindenfortsatteåfå kjortelentilåbølgerundtham.«Vel,defrommeskullearvejorden, menistedethardengåtttildeunge–demedtekniskeferdigheter, desomstirrerinniskjermerhellerennågranskesinegensjel.Jeg måinnrømmeatjegikkehaddetroddatjegskullehanoengrunn tilåmøtedenungemannensomlederan.DekallerDemen profet,vetDe.»
«IDerestilfelleenikkesærliggoden,Deresnåde»,svarteKirsch. «DajegbaometprivatmøtemedDemogkollegeneDeres,kalkulertejegsjansenforatDevillesvareja,tiltjueprosent.»
«Ogsomjegsatilminekolleger,degudfryktigekanalltidhafor-
delavåhørepådeikke-troende.Vedålyttetildjevelensstemme kanvibedreforståGudsrøst.»Dengamlemannensmilte.«Jeg spøker,naturligvis.Værsnillåunnskyldeengammelmannssans forhumor.Noengangertenkerjegikkeoverhvajegsier.»
Meddetstraktebiskopenutarmen.«Deandreventer.Denne veien,erDesnill.»
Kirschsåiretningendeskulle.Enenormborgigråsteinbalansertepåkantenavenforrevenklippesomstuptetusenmeterned ietfrodigteppeavskogkleddeberg.Høydengjordehamnervøs, ogKirschtokblikketfraavgrunnen,fulgteetterbiskopenlangsen ujevnstilangsklippenogtenktepåmøtetsomlåforanham.
Kirschhaddebedtomattreprominentereligiøselederesom nettopphaddedeltattpåenkonferanseher,skulledelta.
Verdensreligionenesparlament.
Siden1893haddehundrevisavreligiøselederefranestentretti verdensreligionermedjevnemellomromkommetsammenpåforskjelligestederforåtilbringeenukemeddialogmellomreligionene.Deltakerneomfattetetbredtutvalgavinnflytelsesrike kristneprester,jødiskerabbinereogislamskemullaerfraheleverden,itilleggtilhinduistiske pujarier,buddhistiske bhikkuer ,jansenister,sikherogandre.
Parlamentetsselverklærtemålvar«åkultivereharmonimellom verdensreligioner,byggebromellomforskjelligeåndeligeretningerogfeirealletrosretningersfellesskap».
Enedelsøken,tenkteKirsch,selvomhanansådetsomenfåfengt øvelse–enmeningsløsletingettertilfeldigelikhetstrekkienlapskausaveldgamledikt,fablerogmyter.
MensbiskopValdespinoførtehamlangsstien,kikketKirsch nedoverfjellsidenmedenhånligtankeihodet: Mosesgikkopppået fjellforåmottaGudsOrd…ogjeghargåttopppåetfjellforågjøre detstikkmotsatte.
Kirsch’motivasjonforåklatreoppdettefjellet,haddehansagt tilsegselv,varathanvaretiskforpliktettildet,menhanvissteat detlåensoliddosehybrisbakdettebesøket–hanvarivrigetter åføletilfredsstillelsenavåsitteoverfordissegeistligeogvarsleom deressnarligeundergang.
Dereharhattderesmulighettilådefinerevårsannhet.
«JegsåpåCV-enDeres»,sabiskopenplutseligogstreifetKirsch medblikket.«JegseratDeeruteksaminertfraHarvard?»
«Laveregrad,ja.»
«Jegforstår.Jeglestenyligatdetforførstegangerflereateister ogagnostikereblantdenyestudenteneenntroende.Avallereligioner.Enstatistikksomsiermye,Mr.Kirsch.»
Hvakanjegsi? haddeKirschlysttilåsvare, studentenevåreblir stadigsmartere.
Vindenblåstesterkeredadenåddedeneldgamlesteinbygningen.Idetsvakelysetiinngangspartiettilbygningenvarluften stinnavdentungeluktenavbrennenderøkelse.Detomennene gikkgjennomenlabyrintavmørkeganger,ogKirsch’øynekjempetforåtilpasseseghalvmørketderhanfulgteetterdeninnsvøpte verten.Tilsluttkomdeframtilenpåfallendelitentredør.Biskopenbanketpå,dukketoggikkinnmenshangestikulerteatgjestenskullefølgeetter.
Kirschtrådteusikkertoverterskelen.
Hanbefantsegietrektangulærtromderalledehøyeveggene vardekketaveldgamle,skinninnbundnebøker.Flerefrittstående bokhyllerstoutfraveggenelikribbein,medstøpejernsradiatorer somskramletoghvesteinnimellom,noesomgaetnifstinntrykk avatrommetlevde.Kirschhevetblikkettilgallerietmeddetoverdådigerekkverketsomgikklangsandreetasje,ogvissteutenfnugg avtvilhvorhanbefantseg.
DetberømtebiblioteketiMontserrat,innsåhan,overrumplet overåhafåttadgang.Ryktetsaatdettehelligerommetinneholdtuniktsjeldnetekstersombaremunkenesomhaddeviet livetsitttilGudoglevdeavsondretherpåfjellet,haddeadgang til.
«Debaomdiskresjon»,sabiskopen.«Detteervårtmestavsondrederom.Megetfåfremmedeharnoensinneværther.»
«Etstortprivilegium.Takk.»
Kirschfulgteetterbiskopentiletstorttreborddertoeldremenn ventet.Mannentilvenstresåutsomhantilhørteenannentid,med tretteøyneogetmatt,hvittskjegg.Hanvarkleddienskrukkete, sortdress,hvitskjorteogfilthatt.
«DetteerrabbinerYehudaKöves»,sabiskopen.«Haneren fremtredendejødiskfilosofsomhargjortetomfattendearbeid medkabbalistiskkosmologi.»
Kirschstraktearmenoverbordetogtrykkethøfligrabbiner Köves’hånd.«EngledeåmøteDem,sir»,saKirsch.«Jegharlest
bøkeneDeresomkabbala.Jegkanikkesiatjegforstosåmye,men jegharlestdem.»
Kövesnikketvennligogtørketøynenemedethvittlommetørkle.
«Ogher»,fortsattebiskopenmedenhåndbevegelsemotden andremannen,«harDedenrespekterte allama Syedal-Fadl.»
Denhøytaktedeislamskelærdereistesegogsmiltebredt.Han varlavogbredoghaddeetjovialtansiktsomikkepassettilde mørke,gjennomtrengendeøynene.Hanvarkleddienenkel,hvit kaftan.«OgMr.Kirsch,jegharlest Deres spådommerommenneskehetensfremtid.Jegkanikkesiatjeger enig idem,menjeghar lestdem.»
Kirschsmilteelskverdigogtrykketmannenshånd.
«Ogvårgjest,EdmondKirsch»,konkludertebiskopenoverfor sinetokolleger,«er,somderevet,enhøytrespektertinformatiker, spillteoretiker,oppfinnerognoeavenprofetiteknologiensverden. Gitthansbakgrunn,varjegoverrasketoverathanønsketåsnakke medosstre.DerforviljegnålaMr.Kirschforklaregrunnenetilat hanerkommet.»
MeddettokbiskopValdespinoplassmellomsinetokolleger, foldethendeneogkikketforventningsfulltopppåKirsch.Detre sattrettoverforham,likettribunal,ogskapteenatmosfæresom lignetmerpåeninkvisisjonennetvennligsinnetmøtemellom lærde.Biskopenhaddeikkeengangsattframenstoltilham,innså Kirsch.
SynetavdetregamlemenneneoverforhammoretKirschmer enndetskremteham. Sådetteerdenhelligetreenighetjegbaom.De trevisemenn.
Kirschtokenpauseforåfåetovertak,gikkborttilvinduetog såutoverdetpraktfullepanoramaet.Etsolfyltlappeteppeaveldgamlebeitemarkerstrakteseggjennomendypdalsomledettilde forrevnetoppeneiCollserola-fjellkjeden.Flerekilometerbortenfor,uteoverDetbaleariskehav,haddeentruendebankeavstormskyerbegyntåsamleseg.
Passende,tenkteKirschogsåforsegturbulensenhansnartville forårsakeidetterommet,ogiverdenutenfor.
«Mineherrer»,begyntehanogsnuddesegplutseligmotdem. «BiskopValdespinoharsåvidtjegforståralleredeoverbraktmin forespørselomabsoluttdiskresjon.Førvifortsetter,viljegbare
gjøredetklartatdetjegeriferdmedådelemeddere,måholdes strengthemmelig.Foråsidetenkelt,berjegdereomåavgiettaushetsløfte.Ervienige?»
Alledetremennenenikketbekreftende,noeKirschvisstevar overflødig,uansett. Dekommertilåvillebegravedisseopplysningene –ikkekringkastedem.
«Jegerheridag»,begynteKirsch,«fordijeghargjortenvitenskapeligoppdagelsejegtrorvilforbløffedere.Deternoejeghar arbeidetmediårevis,ihåpomåfinnesvarpåtoavdenmenneskeligeerfaringsmestfundamentalespørsmål.Nådajegharlykkes, harjegkommettilnettoppderefordijegtrordisseopplysningene vilpåvirkede troendes verdenpåengrunnleggendemåte.Kanskje vildetjegharåsi,skapeenomveltningsombarekanbeskrives som–splittende.Forøyeblikketerjegdenenestepersoneniverdensomvetdetjegnåskalfortelledere.»
Kirschstakkhåndeninnunderdressjakkenogtrakkframenstor mobiltelefon–enhanhaddedesignetogbyggetforådekkesine unikebehov.Telefonenhaddeetdekselienfargerikmosaikk,og hansattedenoppforandetremennenesomettv.Ometøyeblikk skullehanbrukeapparatettilåkoblesegoppmotenhøysikretserver,tasteinnpassordetpåførtisjutegnogstrømmeendirektesendt presentasjonfordem.
«Detderesnartvilfåse»,saKirsch,«erenrøffutgaveaven kunngjøringjeghåperådelemedverden–omomtrentenmåned. Menførjeggjørdet,villejegkonsulterenoenavverdensmestinnflytelsesrikereligiøsetenkere,foråfåinnsiktihvordannyhetenvil blimottattavdemsomvilblisterkestpåvirketavden.»
Biskopensukkethøyt,meravkjedsomhetennbekymringetter lydenådømme.«Enfascinerendeinnledning,Mr.Kirsch.De snakkersomomdetDeskalviseoss,hvadetnåer,vilskakeverdensreligionerigrunnvollene.»
Kirschsåsegrundtideteldgamleoppbevaringsstedetforhellige tekster. Detvilikkeskakederesgrunnvoller.Detvilknusedem.
Kirschsågranskendepåmennenehanhaddeforanseg.Detde ikkevisste,varathanplanlaåpubliseredennepresentasjonenien nøyekoreografertbegivenhetsomvillelamslåverden–ombaretre dager.Nårhangjordedet,villefolkoverheleverdeninnseatalle verdensreligionerfaktiskhaddeéntingtilfelles.
Alletokfullstendigfeil.
ProfessorRobertLangdonsågranskendeopppådenovertimeter høyehundensomsattmidtpåplassen.Dyretspelsvaretlevende teppeavgressogvelduftendeblomster.
Jegprøveråelskedeg,tenktehan. Jeggjørvirkeligdet.
Langdongrunnetoverskapningenenstundtilogfortsattederetterlangsengangbroførhangikknedenbredtrappmedujevne trinnsomvardesignetforårivedenbesøkendeutavsinvante rytmeogganglag. Oppdragetfullført,fastsloLangdonidethannestensnublettogangerideujevnetrinnene.
VedfotenavtrappenstansetLangdonplutseligoppogstirretpå engigantiskgjenstandsomruvetforanham.
Nåharjegsettalt.
Enenormsortenketårnetsegoppforanham.Deslankebeina holdtoppeenrundkroppsombefantsegnestentimeteroppei luften.Fraedderkoppensunderkropphangeneggsekkavmetallnettingfyltmedglasskuler.
«HunheterMaman»,vardetenstemmesomsa.
Langdonsenketblikketogsåenslankmannsomstounder edderkoppen.Hanhaddepåsegen sherwani isortbrokadeog haddeennestenkomiskSalvadorDalí-snurrebart.
«MittnavnerFernando»,fortsattehan,«ogjegerherforåønske velkommentilmuseet.»Mannenlotblikketsveipeovernavneskiltenepåbordetforanseg.«Navnet,værsåsnill?»
«Javisst.RobertLangdon.»
Mannensårasktopp.«Å,jegbeklagersåmeget!JegkjenteDem ikkeigjen,sir!»
Jegkjennermegnestenikkeigjenselv,tenkteLangdonogbevegetsegstivtmotbordetisortlivkjole,hvitsløyfeoghvitvest. Jeg serutsomjegsyngeristudentersangforeningen .Langdonsklassiske kjoleoghvittvarnestentrettiårgammel,enlevningfradengang hanvarmedlemiIvy-klubbenpåPrinceton,mentakketværedet dagligeregimetmedsvømmetreningpassetplaggethamfremde-
lesganskegodt.IhastverketmedåpakkehaddeLangdongrepet takifeilklespose,ogdensedvanligesmokingenhaddeblittigjen hjemme.
«Detstosortoghvittpåinvitasjonen»,saLangdon.«Jeghåper kjoleoghvitterpassende?»
«Kjoleoghvitterklassisk!Deserfantastiskut!»Mannenpilte borttilhamogfestetetnavneskilttilLangdonsjakkeslag.
«DeterenæreåmøteDem,sir»,sabartemannen.«Deharselvsagtbesøktossfør?»
Langdonkikketinnmellomedderkoppbeinapådenglitrende bygningenforandem.«Faktiskikke,måjeginnrømme.»
«Ikke?»Mannenlotsomomhanvariferdmedåfalleavsjokket.«Deerikkeenbeundreravmodernekunst?»
Langdonhaddealltidlikt utfordringen vedmodernekunst –førstogfremstutforskningenavårsakentilatenkelteverkbleansettsommesterverker:JacksonPollocksdryppebilder;AndyWarhols Campbell’sSoup-bokser;MarkRothkosenklefargerektangler. LikevelvarLangdonmyemerkomfortabelnårhanfikkdiskutere denreligiøsesymbolismenhosHieronymusBoschellerpenselarbeidettilFranciscodeGoya.
«Jeghellermertildetklassiske»,svarteLangdon.«Jegharstørre sansfordaVincienndeKooning.»
«MendaVinciogdeKooningerså like !»
Langdonsmiltetålmodig.«Daharjegtydeligvisendelålæreom deKooning.»
«DaharDekommettilrettsted!»Mannenveivetmedarmene motdenenormebygningen.«IdettemuseetvilDefinneenavde finestesamlingenemodernekunstiheleverden!JeghåperDevil likeden.»
«Detharjegtenkt»,svarteLangdon.«Jegskullebareønskeatjeg visste hvorfor jegerher.»
«Deogalleandre!»Mannenlomuntertogristetpåhodet.«VertenDeresharværtsværthemmelighetsfullmedhensyntilkveldens begivenhet.Ikkeengangdeansattevedmuseetvethvasomskal skje. Mysteriet erhalvemoroa–ryktenesvirrer!Deterflerehundre gjesterderinne–mangeberømtheter–ogingenhar noensomhelst anelseomhvasomstårpåprogrammetikveld.»
NåglisteLangdon.Sværtfåverteriverdenvillehamottilå sendeuteninvitasjonisistelitenderdetigrunnenbaresto: Lør-
dagkveld.Værder.Tromeg. Ogendafærrevilleværeistandtilå overtalehundrevisavVIP-ertilåslippealtdehaddeihendeneog flytil Nord-Spania forådelta.
Langdongikkutmellomedderkoppbeinaogfortsattelangs gangstienmenshankikketopppåetenormt,rødtbannersom vaietoverhodethans.
ENKVELDMED EDMONDKIRSCH
Edmondhariallfallaldrimangletselvtillit,tenkteLangdonog smilteforsegselv.
ForomtrenttjueårsidenhaddeEddieKirschværtenavLangdonsførstestudentervedHarvard–endatanerdmedenuryddig hårmankesomvarinteressertikoderogderforhaddefunnetveien tilLangdonsførsteårskurs:Koder,chifferogsymbolenesspråk. LangdonhaddeblittdyptimponertoverKirsch’sofistikerteintellekt,ogselvomKirschtilsluttforlotsemiotikkensstøveteverden tilfordelforinformatikkensløfterikefremtid,haddehanogLangdonutvikletetstudent–lærer-forholdsomgjordeatdehaddeholdt kontaktenidetjueårenesomhaddegåttsidenKirschavlaeksamen.
Nåharstudentengåttforbisinlærer,tenkteLangdon. Medmange lysår.
NåvarEdmondKirschenverdensberømteksentriker–eninformatiker,fremtidsforsker,oppfinneroggründersomogsåvar milliardær.Førtiåringenvaropphavsmannentiletforbløffende antallavanserteteknologiersomallerepresenterteviktigegjennombruddpåområdersomspentefrarobotteknologi,studierav hjernen,kunstigintelligenstilnanoteknologi.Oghanstreffsikre spådommeromfremtidigeteknologiskegjennombruddhadde skaptenauraavmystikkrundtmannen.
LangdonmistenkteatKirsch’nestennifseevnetilåprognostiserehaddeågjøremedhansoverveldendebredekunnskapom verdenensomomgaham.SålengeLangdonkunnehuske,hadde Edmondværtenfullstendigumetteligbibliofilsomlestealthan komover.Mannenslidenskapforbøkeroghansevnetilåabsorberedethanleste,overgikkaltLangdonnoensinnehaddesett.
DesisteårenehaddeKirschboddfordetmesteiSpania.Han
skyldtepåenkjærlighetsaffæremedlandets«gamleverden»-sjarm, avantgarde-arkitektur,eksentriskeginbarerogperfektvær.
Éngangiåret,daKirschkomtilCambridgeforåforedrapå MITMediaLab,spistedetosammenpåetavdenye,trendystedeneiBostonsomLangdonaldrihaddehørtom.Desnakketaldri omteknologi;Kirschvillealdridiskuterenoeannetennkunstmed Langdon.
«Duerminforbindelsetilkulturlivet,Robert»,spøktehanofte med.«Minegenprivatebachelorikunstverdenen,idobbelforstand!»
DenspøkefullehentydningentilLangdonssivilstatusvarspesieltironiskettersomdenkomfraenannenugiftmann,somavvistemonogamisomen«fornærmelsemotevolusjonen»oghadde blittfotografertsammenmedenskokksupermodellergjennom årene.
SidenKirschhaddeetryktesomeninnovatørinneninformatikk,villedetværelettåsehamforsegsomentilknappetnerd. Menistedethaddehanskaptsegetimagesommodernepopikonsompleideomgangmedkjendiser,kleddesegisistemote, hørtepåundergrunnsmusikkfordeinnviddeogsamletuvurderligimpresjonistiskogmodernekunst.Kirschsendteofteepostertil Langdonogbaområdomnyekunstgjenstanderhanvurdertetil samlingensin.
Ogsågjordehannøyaktigmotsatt,saLangdontilsegselv.
ForomtrentetårsidenhaddeKirschoverrasketLangdonved åspørrehamikkeomkunst,menomGud–etmerkeligvalgav temaforenselverklærtateist.Overentallerkenmedgrillribbepå TigerMamaiBostonhaddeKirschforhørtLangdonomdeviktigstetroselementeneiforskjelligeverdensreligioner,særligskapelsesberetningene.
Langdonhaddegitthamensolidinnføringiaktuelletrosretninger,frajødedommens,kristendommensogislamsfellesskapelsesberetningtilhinduismensfortellingeromBrahma,babylonernes historieomMardukogmangeflere.
«Jegernysgjerrig»,saLangdonidetdeforlotrestauranten. «Hvorforerenfremtidsforskersåinteressertifortiden?Betyrdette atdenberømteateistenendeligharfunnetGud?»
EnhjerteliglatterhaddeunnsluppetEdmond.«Renønsketenkning!Jegbaresjekkerutkonkurrentene,Robert.»
Langdonsmilte. Typisk. «Vel,vitenskapogreligionerikkekonkurrenter,deterbaresnakkomtoforskjelligespråksomprøverå fortelledensammehistorien.Deterplasstilbeggeidenneverden.»
EttermøtethaddeEdmondikketattkontaktpånestenetår. Også,utavdetblå,fortredagersiden,haddeLangdonmottattenFedEx-konvoluttmedenflybillett,enhotellreservasjonog ethåndskrevetkortderEdmondbahaminnstendigomåkomme påarrangementetikveld.Detsto:«Robert,detvillebetymyefor megomduavallekunnekomme.Dineinnsikterundervårseneste samtalehjalptilmedågjøredennekveldenmulig.»
Langdonvarforvirret.Hankunneikkeskjønnehvordanden kveldenidetheletattkunneværerelevantforenbegivenhetarrangertavenfremtidsforsker.
FedEx-konvolutteninneholdtogsåetsort-hvitt-bildeavto menneskersomstooverforhverandre.Kirschhaddeskrevetetkort dikttilLangdon.
Robert, Nårvimøtesfjestilfjes viltomrommetkunneses.
–Edmond
Langdonsmiltedahansåbildet–ensmarthentydningtilenepisodeLangdonhaddeværtinvolvertiflereårtidligere.Silhuetten avetalterbeger,ellergralsbeger,vistesegitomrommetmellomde toansiktene.
NåstoLangdonutenformuseet,ivrigetteråfinneuthvaden tidligerestudentenhansvariferdmedåkunngjøre.Enlettbristok takijakkeskjøtenemenshanbevegetsegpåbetonggangveiensom slyngetseglangsbreddenavNervión-elven,somenganghadde værtlivsnervenienblomstrendeindustriby.Luftenluktetsvaktav kobber.
DaLangdonrundetensvingpågangveien,tillothansegendeligåtaenkikkpådetenorme,skinnendemuseet.Detvarumulig åtainnhelestrukturenmedettblikk.Istedetlothandetvandre framogtilbakelangsdebisarre,langstrakteformene.
Dennebygningenbryterikkebarereglene,tenkteLangdon. Den overserdemfullstendig.EtperfektstedforEdmond.
Guggenheim-museetiBilbaoiSpaniasåutsomomdethadde sittutspringihallusinasjonenetiletromvesen–envirvlendekollasjavvindskjevemetallformersomsåutsomdevarstabletnærmesttilfeldigoppåhverandre.Denkaotiskemassenavformersom straktesegutidetfjerne,vardekketavovertrettitusentitanplatersomskintesomfiskeskjelloggjordeatstrukturengainntrykk avåværeorganiskogsamtidigutenomjordisk,somomenfuturistiskkjempehaddekravletoppavvannetforåsolesegpåelvebredden.
Dabygningenbleavduketi1997,hadde TheNewYorker hyllet arkitekten,FrankGehry,foråhadesignet«etfantastiskdrømmeskipavbølgendeformerienkappeavtitan»,mensandrekritikere verdenrundtutgytte:«Denstørstebygningenivårtid!»,«Vilter briljans!»,«Enfantastiskarkitektoniskbragd!»
Sidenmuseetsåpninghaddedusinvisavandre«dekonstruktivistiske»bygningerblittreist–Disney-konsertsaleniLosAngeles, BMWWorldiMünchen,ogtilogmeddetnyebiblioteketved RobertLangdonseget almamater.Hveravdemvarsværtukonvensjonelleidesignogkonstruksjon,menlikeveltvilteLangdon påomnoenavdemkunnemålesegmedGuggenheimiBilbaonår detgjaldtrensjokkeffekt.
IdetLangdonnærmetseg,virketdetsomomdentitanbelagte overflatenendretsegforhvertskrittogfremvisteennypersonlighetforhvernyvinkel.Nåkommuseetsmestdramatiskeillusjon tilsyne.Fradetteperspektivetsådetutrolignokutsomomhele denkolossalekonstruksjonenfløtpåvannet,drivendepåen«uendelig»lagunesomskvulpetmotmuseetsyttervegger.
Langdontokenkortpauseforåbeundreeffektenførhanbegynteåkrysselagunenviadenminimalistiskegangbroensom krummetsegoverdenglassaktigevannflaten.Hanvarbarehalvveis overdaenhøyvislelydfikkhamtilåskvette.Denkomnedenfra. Hanbråstansetakkuratidetenvirvlendeskyavtåkedisbegynteå fosseutfraundergangbroen.Dettykketåkesløretstegopprundt
hamførdetbevegetsegutoverlagunen,rulletmotmuseetogomsluttetdennederstedelenavhelestrukturen.
Tåkeskulpturen,tenkteLangdon.
HanhaddelestomverketavdenjapanskekunstnerenFujiko Nakaya.Atdenvarkonstruertietmediumavsynligluft,gjorde «skulpturen»revolusjonerende,enveggavtåkesommaterialiserte segogløstesegoppetterentid;ogfordivindenogdeatmosfæriskeforholdenealdrivaridentiske,villeskulpturenværeforskjellighvergangdenkomtilsyne.
Detsluttetåvisleundergangbroen,ogLangdonsåpåmensveggenavtåkelaseglydløstoverlagunen,slyngendeogkrypende,som omdenvarlevende.Effektenvarbådeeteriskogdesorienterende. Helemuseetsånåuttilåsveveovervannet,vektløsthvilendepå ensky–etspøkelsesskipsomhaddefartvillpåhavet.
IdetLangdonskulletilåbegynneågåigjen,bledenstillevannflatenbruttavenseriesmåutbrudd.Plutseligskjøtfemflammende søylermothimmelenoverlagunen,medentordnendelydsom minnetomrakettmotorersombrøtgjennomtåkedisenogkastet skinnendelysglimtmotmuseetstitanoverflate.
LangdonsegensmakiarkitekturgikkmeriretningavklassiskemuseersomLouvreellerPrado,mendahanbetraktettåken ogflammenesomsvevdeoverlagunen,kunnehanikketenkepå etmerpassendestedenndetteultramodernemuseettilåhusearrangementettilenmannsomelsketkunstoginnovasjon,ogsom kunneforutsefremtidensåklart.
Nå,menshangikkfortgjennomdisen,nærmetLangdonseg museetsinngangsparti–enuhellsvanger,mørkåpningidenreptillignendestrukturen.Idethannærmetsegterskelen,haddeLangdonenuroligfølelseavåentredragensgap.
AdmiralLuisÁvilasattpåenbarkrakkientompubienfremmed by.Hanvarutslittetterreisen,somhaddebrakthamhitetteren jobbsomhaddekrevdhundrevisavreisemilpåtolvtimer.Hantok enslurkavdenandretonicensinogstirretpådetfargerikemenasjerietavflaskerbakbardisken.
Allekanholdesegedruienørken,filosofertehan, menbareden dedikertekansitteienoaseognekteåskilleleppene.
Ávilahaddeikkeskiltleppenefordjevelenpånestenetår.Han såpåspeilbildetsittispeiletbakdiskenogtillotsegselvetsjeldent øyeblikkavtilfredshetmeddethanså.
Ávilavarenavdeheldigemenneneframiddelhavslandenesom tilsynelatendebareblebedremedalderen.Gjennomårenehadde dentykke,sorteskjeggstubbenmyknettiletdistingvertgråsprengt skjegg,ogdebrennende,sorteøynenehaddedempetsegogutstrålteenroligselvtillit.Denstramme,olivenfargedehudenvarnå solbrentogrynkete,noesomgjordeathanalltidsåuttilåmyseut overhavet.
Selvomhanvarsekstitre,varkroppenslankogmuskuløs,og denimponerendefysikkenbleytterligereforbedretavdenskreddersyddeuniformen.ForøyeblikketvarÁvilakleddifullgallauniform–enkongeligutseendedraktsombestoavhvitjakke,brede, sortedistinksjoner,enimponerenderekkemedaljer,stivetkraveog hvitebuksermedsilkerenderisidene.
Denspanskearmadaerkanskjeikkelengerdensterkestemarineni verden,menvivetfortsattåkleosssomoffiserer.
Admiralenhaddeikkeikleddseguniformenpåårevis–men dettevarenspesiellkveld,ogforlittsiden,menshanrusletgatelangsidenneukjentebyen,haddehanfåttvelvilligeblikkfrakvinner,mensmennenehaddegåttisirkelutenom.
Allerespektererdensomleverihenholdtiletregime.
«¿Otratónica? »spurtedenvakrebartenderen.Hunvaritrettiårene,medfrodigkroppogetlekentsmil.
Ávilaristetpåhodet.«No,gracias. »
Pubenvarhelttom,ogÁvilakunnefølebartenderensbeundrendeblikk. Jegerkommettilbakefraavgrunnen.
DenforferdeligehendelsensomnærhaddeødelagtÁvilasliv femårtidligere,villeforalltidlureibakhodet–etenkelt,øredøvendeøyeblikkdajordenhaddeåpnetsegogsvelgethamhel.
KatedraleniSevilla.
Førstepåskedag.
Denandalusiskesolenstrømmetinngjennomblyglassvinduene ogskaptekaleidoskopiskefargemønstreoverkatedralenssteininteriør.Kirkeorgelettordnetifrydefullfeiringmenstusenvisavdeltakereigudstjenestenfeiretoppstandelsensmysterium.
Ávilakneltevedalterringenmedtakknemlighetihjertet.Etter åhatjenestegjortpåhavetienmannsalderhaddehanblittvelsignetmeddenstørsteavGudsgaver–enfamilie.Medetbredt smilsnuddeÁvilasegogkikketoverskulderenpådenungekona, María,somfremdelessattpåkirkebenken,forhøygravidtilågå denlangeveienopptilalteret.Vedsidenavhennevinketdentre årgamlesønnenderes,Pepe,opprømttilfaren.Ávilablunkettil gutten,ogMaríasmiltevarmtmotmannensin.
Takk,Gud,tenkteÁvilaidethansnuddesegforåmottakalken.
Etøyeblikkseneredrønnetenøredøvendeeksplosjongjennom denuskyldsrenekatedralen.
Etlysglimtsattehelehansverdeniflammer.
TrykkbølgenkastetÁvilavoldsomtinnirekkverketrundtalterringen,ogkroppenhansblebombardertavglovarmesplinterog kroppsdeler.DaÁvilakomtilbevissthet,vardetumuligåpustei dentykkerøyken,ogietøyeblikkhaddehaningenanelseomhvor hanbefantsegellerhvasomhaddeskjedd.
Såhørtehanangstskrikgjennomringingeniørene.Ávilastrevde segpåbeina,huskettilsinskrekkhvorhanvarogsatilsegselv atdethelevarenfrykteligdrøm.Hanvakletgjennomdenrøykfyltekatedralen,klatretoverstønnendeoglemlestedekirkegjengere,snubletsegdesperatveitilditkonaogsønnenhanshadde smilttilhamfornoenøyeblikksiden.
Detvaringentingder.
Ingenkirkebenker.Ingenmennesker. Bareblodigeresterpådetkullsvertedesteingulvet.
Degrufulleminneneblebarmhjertigskjøvettilsideavbjellen overbardøren.Ávilagrepsin tónica ogtokenraskslurkmenshan ristetavsegdedystretankene,somsåmangegangertidligere.
Dørentilbarensvingteopp,ogÁvilasnuddesegogsåtorøsligekarersnubleinn.Desangfalsktpåenirskfotballsangoghadde påseggrønnefotballtrøyersomstrammetovermagen.Ettermiddagenskamphaddetilsynelatendegåttdetirskebortelagets vei.
Jegtardetsommitttegn,tenkteÁvilaogreisteseg.Hanbaom regningen,menbartenderenblunketmedettøyeogviftetham vekk.Ávilatakkethenneogsnuddesegforågå.
«Menihælvete!»ropteenavnykommerneogstirretpådenstaseligeuniformentilÁvila.«DeterjokongenavSpania!»
Beggemennenebrøtutilatterogsjangletmotham.
Ávilaprøvdepasseredemogforlatestedet,mendenstørste mannengrephambrutaltiarmenogdrohamnedpåenbarkrakk. «Ventlitt,DeresHøyhet!VikomheleveientilSpania,viviltaen halvlitermedkongen!»
Ávilabetraktetmannensmøkketehåndpådetnystrøkneermet sitt.«Slipp»,sahan.«Jegmådra.»
«Nei…du må bliogtaenøl, amigo.»Mannenstrammetgrepet mensvennenbegynteåplukkepåmedaljenepåÁvilasbrystmed enskittenfinger.«Seruttilatduerenskikkelighelt,gammel’n.»
FyrennappetietavdegjevesteemblemenepåÁvilasbryst.«En middelalderkølle?Såduerenridderiskinnenderustning?!»Han gapskrattet.
Overbærenhet,minnetÁvilasegselvpå.Hanhaddemøttutalligemennsomdette–enkle,ulykkeligesjelersomaldrihaddestått fornoe,mennsomblindtmisbruktefrihetenogrettigheteneandre haddekjempetforatdekunnenyte.
«Faktisk»,svarteÁvilalavt,«erkøllenetsymbolfordenspanske marinensUnidaddeOperacionesEspeciales.»
«Spesialenheten?»Mannenlotsomomhanskalvavskrekk. «Veldigimponerende.Oghvamed det symbolet?»Hanpektepå Ávilashøyrehånd.
Ávilakikketnedpåhåndflatensin.Midtidetmykekjøttetvar detensorttatovering–etsymbolsomstammetfratrettenhundretallet.
Dettemerketerminbeskyttelse, tenkteÁvilaogsåpåemblemet. Skjøntjegvilikketrengedet.
«Dritidet»,sapøbelenogslappendeligtaketiÁvilasarm.Han vendteistedetoppmerksomhetenmotbartenderen.«Duvarda søt»,sahan.«Erduhundreprosentspansk?»
«Deterjeg»,svartehunvennlig.
«Deterikkenoeirskideg?»
«Nei.»
«Vilduhalitt?»Mannenlokrampaktigogslonevenibardisken.
«Lahennevære»,kommanderteÁvila.
Mannensnuddeseglynkjaptogstirretpåham.
DenandrestakkfingerenhardtibrystetpåÁvila.«Prøverduå fortelleosshvaviskalgjøre?»
Ávilatrakkpustendypt.Hanføltesegslitenetterdagenslange reiseoggestikulertemotbaren.«Mineherrer,værsåsnillåsette dere.Lamegspandereenøl.»
Jegergladhanble,tenktebartenderen.Selvomhunvaristandtil åtavarepåsegselv,haddeoffiserensroligehåndteringavsituasjonengjorthennelittmoiknærne.Hunhåpetathankanskjeville bliværendetilstengetid.
Offiserenhaddebestilttoølognokentonictilsegselv,ogsatt segpådengamlebarkrakkensinveddisken.Detofotballpøblene sattpåhversinsideavham.
«Tonic?»ertetdenene.«Jegtroddeviskulle drikke sammen.»
Offiserensendteettrettsmiltilbartenderenogdrakkut.
«Jegerreddjegharenavtale»,saoffiserenogreisteseg.«Men jeghåperderevilnyteølet.»
Dahanreisteseg,labeggemennenehåndenpåskuldrenehans samtidig,somomdehaddeøvdpådet,ogtrykkethamnedpå krakkenigjen.Engnistavsinnekomtilsyneioffiserensøyneog forsvantigjen.
«Bestefar,jegtrorikkeduviletterlateossalenemedkjæresten
din.»Bøllensåpåhenneoggjordeenmotbydeligbevegelsemed tungen.
Offiserensattstilleenlangstundførhanstakkarmeninnunder jakken.
Beggekarenegreptakiham.«Hei!Hvaerdetdudriver med?!»
Sværtlangsomttrakkoffiserenframenmobiltelefonogsanoe påspansktilmennene.Desåuforståendepåham,oghangikkover tilengelskigjen.«Jegbeklager,menjegernødttilåringeminkone ogsifraatjegblirsen.Detseruttilatjegkommertilåbliheren stund.»
«Nåsnakkervi,kamerat!»sadenstørsteavdetoførhandrakk utølensinogdundretdettommeglassetidisken.«Entil!»
Mensbartenderenfylteiglassenetilbøllene,såhunispeiletat offiserentastetnoenfåtallpåtelefonenogladenmotøret.Samtalengikkigjennom,oghansnakkethurtigpåspansk.
«LellamodesdeelBarMollyMalone »,lesteoffiserenpåølbrikkenforanseg.«CalleParticulardeEstraunza,ocho.»Hanventet etøyeblikkførhanfortsatte.«Necesitamosayudainmediatamente. Haydoshombresheridos .»Sålahanpå.
Doshombresheridos? Bartenderenspulsøkte. Toskaddemenn?
Førhunrakkåfordøyedethanhaddesagt,blealtetuklartbilde ihvitt.Offiserenspanttilhøyreogsmelteenalbueoppinesentil denstørsteavbøllenemedenkvalmendeknasing.Mannensansikt eksploderteirødt,oghanfaltbakover.Førdenandremannenrakk åreagere,spantoffiserenrundtigjen,dennegangenmotvenstre. Denandrealbuensmalthardtmotmannensluftrørogsendteham bakoverognedavkrakken.
Bartenderensåmedvantropådetomennenepågulvet.Enav demskrekismerte,mensdenandregispetetterluftogholdtseg tilstrupen.
Offiserenreistesegsakte.Medennifsrotokhanutlommebokenoglaenhundreeuro-seddelpådisken.
«Jegbeklager»,sahantilhennepåspansk.«Politietvilsnartvære herforåhjelpedeg.»Såsnuddehansegoggikk.
UtenfortrakkadmiralÁvilainnnatteluftenoggikklangsAlameda deMazarredomotelven.Politisirenerkommotham,oghansmatt inniskyggeneforålalovenshåndheverepassere.Hanhaddevik-
tigarbeidåtasegav,ogÁvilahaddeikkerådtilytterligerekomplikasjonerikveld.
Regentenhadderedegjorttydeligforkveldensoppdrag.
ForÁvilavardetenenkelrenhetiåmottaordrefraregenten. Ingenbeslutninger.Barehandling.Etterenkarrieremedågiordrervardetenlettelseågifrasegroretoglaandrestyreskipet.
Idennekrigenerjegenfotsoldat.
Fleredagertidligerehadderegentendeltenhemmelighetmed hamsomvarsåopprørendeatÁvilaikkehaddesettnoenannen utveiennåviesegheltogfullttilsaken.Brutalitetenvedgårsdagensoppdraghjemsøktehamfremdeles,menhanvissteathans handlingervilleblitilgitt.
Rettferdigheteksistererimangeformer.
Ogmerdødvilkommeførdennekveldenerover.
DaÁvilakominnpådenåpneplassenvedelvebredden,løftet hanblikketmotdengigantiskestrukturenforanseg.Detvaret bølgendevirvaravperverseformersomvardekketavmetall–som omtotusenårsfremganginnenarkitekturhaddeblittkastetutav vinduetforågiplassentildettotalekaos.
Noenkallerdetteetmuseum.Jegkallerdetetmisfoster.
Ávilasamlettankeneogkryssetplassen.HanmåttegåisikksakkgjennomenrekkeavbisarreskulpturerutenforGuggenheimmuseetiBilbao.Idethannærmetsegbygningen,såhanetdusin gjestersomstoogsmåpratetisinfinestestas.
Degudløseharsamletseg.
Menkveldenvilikkegåsliknoenavdemhartenktseg.
Hanrettetpåadmiralluenogglattetutjakkenforåforberede segmentaltpåoppgavensomlåforanham.Dennekveldenvaren delavetmyestørreoppdrag–etkorstogforrettferdighet.
DaÁvilakryssetplassenmotinngangspartiettilmuseet,gahan rosenkransenilommenenlettberøring.
Museetsatriumføltessomenfuturistiskkatedral.
DaLangdontrådteinn,vendtehanøyeblikkeligblikketoppover,lotdetglioveretparkolossale,hvitepilarersomstrakteseg langsglassveggensomtårnetsegsekstimeteroverham,heltopp tiltakhvelvingenderhalogenspottergafrasegetrent,hvittlys.Et nettverkavgangbroerhangiluftensomomdekryssethimmelen, oversåddmedsmåsort-oghvitkleddebesøkendesombevegetseg innogutavdeøvregallerieneellerstoveddehøyevindueneogbeundretlagunennedenfor.Likevedgledenglassheisstillenedover veggenmotbakkenivåforåhentefleregjester.
DetvaruliktnoemuseumLangdonnoensinnehaddesett.Selv akustikkenvirketfremmed.Istedetfordentradisjonelle,ærbødige stillhetensombleskaptavlyddempendeoverflater,vardettestedetlevende,medmumlendeekkoeravstemmersomblereflektert avsteinenogglasset.DetenestesanseinntrykketLangdonkjente igjen,vardensterilesmakenbakerstpåtungen;museumsluftvar densammeoverheleverden–omhyggeligfiltrertforåfjernealle partiklerogoksidanterogderetterfuktetmedionisertvanntil førtifemprosentluftfuktighet.
Langdonbevegetseggjennomenrekkeoverraskendegrundige sikkerhetskontrolleroglamerketilmerennnoenfåvæpnedevakter,ogbefantsegtilsluttvednokensikkerhetskontroll.Enung kvinnedelteuthodetelefoner.«¿Audioguía? »
Langdonsmilte.«Neitakk.»
Idethannærmetsegbordet,blehanstansetavkvinnen,somnå sloovertilperfektengelsk.«Jegbeklager,sir,menvårvertforkvelden,Mr.EdmondKirsch,harbedtomatalleharpåsegheadsett. Deterendelavopplevelsen.»
«Å,selvsagt,datarjegen.»
Langdonstrakteutarmenforåtaetparhodetelefoner,menhun vinkethamvekkogsjekketnavneskiltethansmotenlanglisteover gjester.Hunfantnavnethansoggahametparhodetelefonersom
haddedetsammenummeretsomstovednavnethans.«Kveldens omvisningerertilpassethverenkeltgjest.»
Virkelig? Langdonsåsegomkring. Deterhundrevisavgjesterher.
Langdonsåpåheadsettet,somikkevarnoeannetennenglatt bøyleavmetallmedørsmåputerihverende.Denungekvinnenla kanskjemerketildetforvirredeuttrykkethans,forhunkomrundt bordetforåhjelpe.
«Disseerganskenye»,sahunoghjalphammedåtapåsegapparatet.«Transduser-puteneskalikke inn iørene,mensnarerehvile påansiktetditt.»Hunplassertebøylenbakhodethansogplasserte putenesådesattmykt,likeoverkjevebeinetogundertinningen.
«Menhvordan…»
«Beinledningsteknologi.Transduserneoverførerlydendirekte tilkjevebeinetdittoglarlydengådirektetilcochlea.Jegprøvde demtidligereidag,ogdeterfaktiskganskefantastisk–somåha enstemmeinnihodet.Ogitillegglardenøreneværefrisådukan føresamtaler.»
«Megetfikst.»
«TeknologienbleoppfunnetavMr.Kirschforovertiårsiden. Nåerdentilgjengeligienrekkemerkeravhodetelefoner.»
JeghåperLudwigvanBeethovenfårsinandel,tenkteLangdon, ganskesikkerpåatdenopprinneligeoppfinnerenavbeinledningsteknologivarattenhundretallskomponisten,som–dahanvari ferdmedåblidøv–oppdagetathankunnefesteenmetallstang tilpianoetsittogbiteidenmenshanspilte,noesomgjordeham istandtilåhøreperfektviavibrasjoneneikjevebeinet.
«Vihåperduvilsetteprispåomvisningen»,sadenungekvinnen.«Duharcirkaentimepådegtilåutforskemuseetførpresentasjonen.Audioguidenvilvarsledegnårdetertidforågåopptil auditoriet.»
«Takkskalduha.Måjegtrykkepånoeforå…» «Nei,deerselvaktiverende.Omvisningenvilbegynnesåsnart dubegynneråbevegedeg.»
«Ja,selvsagt»,saLangdonmedetsmil.Hansattekursengjennomatrietmotengruppeandregjestersomventetpåheisenog haddelikehodetelefonerfestettilkjevebeinet.
Hanhaddebarekommethalvveisdaenmannsstemmehørtesinnihodethans.«GodaftenogvelkommentilGuggenheimmuseetiBilbao.»
Langdonvissteatdetvarheadsettet,menhanbråstansetlikevel ogsåsegbakover.Effektenvarskremmende–nøyaktigsomden ungekvinnenhaddebeskrevet–somåhanoenandre inni hodet sitt.
«Hjerteligvelkommentildeg,professorLangdon.»Stemmen varvennligoglett,medenlivlig,britiskaksent.«Mittnavner Winston,ogjegerbeæretoveråværedinguideforiaften.»
Hvemhaddedefåtttilågjøredetteopptaket–HughGrant?
«Ikveld»,fortsattedenmuntrestemmen,«kanduføledegfritil ågåhvorduønsker,ogjegvilforsøkeåopplysedegomhvadeter duserpå.»
Itilleggtilenkvikkguide,personligtilpassedeopptakogbeinledningsteknologi,varhverhodetelefonåpenbartutstyrtmedGPS foråregistrerenøyaktighvorimuseetgjestensto,ogderforhvilkenkommentarsomskullegenereres.
«Jeginnser,sir»,fortsattestemmen,«atsomkunstprofessorerdu enavvåremerkunnskapsrikegjester,ogdetkanhendeduikkevil hasåstortbehovforminekommentarer.Endaverre,kanhende vilduværeheltuenigiminanalyseavenkelteverker!»Stemmen lonervøst.
Virkelig?Hvemskrevmanuskriptettildette? Denmuntretonen ogpersonligeservicenvarabsoluttsjarmerende,menLangdon kunneikkeforestilleseghvormyearbeidsomhaddeblittlagtned iåtilpassehundrevisavhodetelefoner.
Heldigvissluttetstemmenåsnakkenå.Denforhåndsprogrammertevelkomstdialogensåuttilåværeslutt.
Langdonkastetetblikkgjennomatrietpåetannetenormt,rødt bannersomhangoverfolkemengden.
EDMONDKIRSCH
IKVELDGÅRVIFREMOVER
HvaiallverdenerdetEdmondskalkunngjøre?
Langdonvendteblikketmotheisene,dertoberømtegründere avglobaleinternettselskaper,enprominentindiskskuespillerog flereandrevelkleddeVIP-ersomLangdonsikkertburdevissthvem var,mensomhanikkekjenteigjen,varendelavenlitengruppe gjestersomstoogsmåpratet.Langdonhaddeikkeforberedtsegpå småpratomsosialemedierogBollywood,ogikkehaddehanlyst
heller,såhansattekursenmotsattveiogvandretiretningavetstort modernekunstverksomstooppmotveggenpådenandresidenav rommet.
Installasjonenvarplassertienmørkgrotteogbestoavnismale samlebåndsomkomoppavslisserigulvetoggikkoppoverogforsvantinnispalteritaket.Verketsåutsomniloddretterullende fortau.Hvertbåndhaddeenopplysttekstsomskrolletoppover.
Jegberhøyt…Jeglukterdegpåhudenmin…Jegsiernavnetditt.
DaLangdonkomnærmere,innsåhanatbåndenefaktiskstostille; illusjonenavbevegelsebleskaptaven«hud»avørsmåLED-lys somvarplassertpåhveravdevertikalebåndene.Lysenegikklynfortpåogavogformetordsomkomutavgulvet,foroppoverbåndetogforsvantinnitaket.
Jegstorgråter…Detvarblod…Ingenfortaltemegdet.
Langdongikkinnblantbåndeneoglotdethelesynkeinn.
«Detteeretutfordrendeverk»,salydguidenplutselig.«Det heter InstallationforBilbao ogerskaptavkonseptkunstnerenJenny Holtzer.DetbeståravniLEDlysbord,hvertavdemtrettenmeter høyt,somvisersitaterpåbaskisk,spanskogengelsk–alleharmed AIDSågjøreogsmertendegjenlevendeføler.»
Langdonmåtteinnrømmeateffektenvarfascinerendeog ganskehjerteskjærende.
«DuharkanskjesettverkavJennyHoltzerfør?»
Langdonfølteseghypnotisertavtekstbrokkenesomformot himmelen.
Jegbegraverhodetihendene…Jegbegraverhodetditt…Jegbegraverdeg.
«Mr.Langdon?»gjalletstemmenihodethans.«Kanduhøremeg? Virkerhodetelefonenedine?»
Langdonblerevetutavtankene.«Jegbeklager– hva? Hallo?»
«Ja,hallo»,svartestemmen.«Viharvelalleredehilstpåhverandre?Jegsjekkerbareomdukanhøremeg.»
«Jeg…jegbeklager»,stammetLangdon.Hansnuddesegfort
ogsåtversoveratriet.«Jegtroddeduvaret opptak !Jegskjønteikke atjeghaddemedenvirkeligpersonågjøre.»Langdonsåforseget kontorlandskapbemannetavenhæravkuratorerutstyrtmedhodetelefonerogmuseumskataloger.
«Ikkenoeproblem,sir.Jegvilværedinpersonligeguideikveld. Hodetelefoneneerutstyrtmedenmikrofon–detteprogrammet ermentsomeninteraktiverfaringderduogjegkanføreensamtaleomkunst.»
Langdonoppdagetatmangeavdeandregjesteneogsåsnakket inniheadsettenesine.Selvdesomhaddeankommetipar,såuttil åhagliddlittfrahverandreogutveksletforvirredeblikkmensde fortsattedenprivatesamtalenmedsinpersonligemuseumsguide.
«Har hvereneste gjestenprivatguide?»
«Ja,sir.Ikveldfårtrehundreogattengjesterenpersonligomvisning.»
«Deterheltutrolig.»
«Vel,somduveterEdmondKirschenstortilhengeravkunst ogteknologi.Handesignetdettesystemetspesieltformuseerihåp omåerstattegruppeomvisninger,somhanhater.Pådennemåten kanhverenkeltgjesthagledenavenprivatomvisning,bevegeseg isittegettempo,stillespørsmålhanvilleværtforsjenerttilåstille iengruppe.Detervirkeligmyemerintimtogengasjerende.»
«Ikkeforåhøregammeldagsut,menhvorforikkebaregåsammenmedhverenkeltavoss?»
«Logistikk»,svartemannen.«Åbenyttepersonligeguiderimuseetvillebokstaveligtaltdobleantallmennesker,ogdervedmed nødvendighethalvereantallmuligebesøkende.Dessutenvillekakofonienavalleguidenesomforelestepåsammetid,virkedistraherende.Ideenhererågjøredetmuligåsnakkeuhindretsammen. Mr.Kirschsieralltidatenavkunstensfremsteoppgavereråstimuleretildialog.»
«Jegerfullstendigenig»,svarteLangdon,«ogdetergrunnentil atfolkoftebesøkermuseersammenmedenvennellerkjæreste. Dissehodetelefonenekanlettblioppfattetsomensmuleusosiale.»
«Vel»,svartebriten,«hvisdukommerhitsammenmedenkjæresteellervenner,kandudelehodetelefonenetilénenkeltforeleseroghagledenavengruppediskusjon.Programvarenerganske avansert.»
«Duharvisstetsvarpåalt.»
«Deterfaktiskjobbenmin.»Guidenutstøtteenbryddlatterog skiftettema.«Nå,professor,hvisdubevegerdeggjennomatriet motvinduene,vildusedetstørstemalerietimuseetssamling.»
DaLangdonbegynteåkrysserommet,passertehanetpentpar itrettiårenemedmatchende,hvitebaseballcaper.Hveravcapene haddeetoverraskendeemblemforan,snarereennenfirmalogo.
DetvaretikonLangdonkjentegodt,menhanhaddealdrisettdet påenluefør.Desisteårenehaddedennesterktstilisertebokstaven A blittetuniverseltsymbolforenavverdensraskestvoksende ogstadigmerhøyrøstedegrupper–ateister–somhaddebegyntå snakkestadighøyereomdetdeoppfattetsomfareneknyttettilreligiøstro.
Harateistenesineegnebaseballcapernå?
Hansåpåforsamlingenavteknogeniersomstorundthamog småpratet,ogminnetsegselvpåatmangeavdisseunge,analytiskehjernenesannsynligvisvarsværtantireligiøse,akkuratsom Edmond.Gjestenedennekveldenvarikkeakkurat«hjemmepublikummet»tilenprofessorireligiøssymbologi.
SISTENYTT
Oppdatering:ForConspiracyNets«Dagenstopptimediehistorier»klikkher.Viharogsåennyhetsomnettoppersluppet!
EDMONDKIRSCHMEDSJOKK-KUNNGJØRING?
TeknologigiganterharstrømmettilBilbaoiSpaniaikveldforå deltapåetVIP-arrangementmedEdmondKirschsomvertskap påGuggenheim-museet.Sikkerhetsoppleggeterekstremt,og gjesteneharikkefåttvitehvasomskalskje,menConspiracyNet harmottattettipsfraenvelinformertkildesomantyderatEdmondKirschviltaleomkorttidogplanleggeråoverraskesine gjestermedenvitenskapeligkunngjøringavstorbetydning.ConspiracyNetviloppdateresakenettersomvimottarmerinformasjon.
EuropasstørstesynagogebefinnersegiDohány-gateniBudapest. Helligdommen,somerbyggetimauriskstilmedsværetvillingtårn,kanhuseovertretusenpersoner–medbenkertilmennene nedeogkvinnebenkerpågalleriet.
Utenfor,ihagen,erkroppenetilhundrevisavungarskejøder somdødeunderdengrufullenaziokkupasjonen,begravetien massegrav.StedetermerketmedetLivetstre–enmetallskulptur avensørgepilderhvertbladharnavnettilettavofreneinngravert. Nårdetblåser,raslerdetimetallbladene,enlydsomskaperetnifst ekkooverdethelligestedet.
DenstoresynagogenhaddeiovertretiårblittledetavdeneminenteTalmud-kjennerenogkabbalistenrabbinerYehudaKöves, somtiltrossforsinhøyealderogdårligehelsefortsattvaretaktivt medlemavdenjødiskemenighetenbådeiUngarnogrestenavverden.
IdetsolengikknedoverDonau,komrabbinerKövesutavsynagogen.Hangikkfortforbimotebutikkeneogdemystiske«ruinbarene»iDohány-gatenpåveitilsitthjempåMarcius15-plassen,et steinkastfraElisabeth-broen,somforbandtdegamlebyeneBuda ogPest–formeltslåttsammeni1873.
Påskehøytidennærmetsegfort–vanligvisenavKöves’lykkeligstestunder–oglikevel,sidenhanhaddekommettilbakefra Verdensreligionenesparlamentsistuke,haddehanbarefølten bunnløsuro.
Jegskulleønskejegikkehaddedratt.
DetekstraordinæremøtetmedbiskopValdespino,allamaSyed al-FadlogfremtidsforskerenEdmondKirschhaddehjemsøktrabbinerenitreheledager.
Nå,daKövesankomhjemmet,gikkhandirektetilhagenog låsteopp házikó-en –denlillehyttasomfungertesomhansprivate tilfluktsstedogarbeidsrom.
Hyttabestoavettenkeltrommedhøyebokhyllersomlutet
undervektenavbindsterkereligiøsebokverk.Kövesgikkborttil skrivebordetogsattesegmenshanrynketpannenoverrotetforan seg.
Hvisnoensåskrivebordetmittdenneuken,villedetrojeghadde blittgal.
Ethalvtdusinobskurereligiøseteksterlåstrøddutoverskrivebordet,åpneogfulleavlapper.Bakdem,oppstiltpåstativeravtre, stotretungebøker–enhebraisk,arameiskogengelskversjonav Toraen–alleåpnetpåsammested.
FørsteMosebok
Ibegynnelsen…
Köveskunneselvfølgeligtekstenutenatpåalledetrespråkene; vanligvisvillehanlestakademiskekommentarertilZoharelleravansertkabbalistiskkosmologiskteori.AtenakademikerpåKöves’ nivåskulleleseFørsteMosebok,varomtrentsomomEinstein skullegåtttilbaketilungdomsskolepensumimatematikk.Ikke destomindrevardetdetterabbinerenhaddegjortheleuken,og notatblokkenpåskrivebordethanssåutsomdenhaddeblitttruffetaventornadoavhåndskrevnenotater,såroteteatKövesselv haddeproblemermedåtydedem.
Jegserutsomjegerblittsinnssyk.
RabbinerKöveshaddebegyntmedToraen–skapelsesberetningensomblirdeltavjøderogkristne. IbegynnelsenskapteGud himmelenogjorden. DeretterhaddehanvendtsegmotTalmudsinstruksjoneroglestomigjendenrabbinskeutlegningenav Ma’aseth Bereshit –Skapelsen.EtterdethaddehankastetsegoverMidrash, fordypetsegikommentarenetilenrekkehelligeeksegetersom haddeprøvdåforklaredetsombleoppfattetsomselvmotsigelseri dentradisjonelleskapelsesberetningen.TilslutthaddehanbegravetsegidenmystiskekabbalistiskeZohar-litteraturen,derGud, somikkekanerfares,manifesterersegitiforskjellige sefiroter, eller dimensjoner,someroppstiltlangskanalerkaltLivetstreoggir opphavtilfireseparateuniverser.
Köveshaddealltidfunnettrøstidenmystiskekompleksiteten avtrossetningersomutgjørjødedommen–enpåminnelsefraGud omatmenneskehetenikkeermentåforståalt.Mennå,etteråha værtvitnetilKirsch’presentasjon,ogetteråhagrubletoverenkelhetenogklarhetenihansoppdagelse,følteKövesathanhadde bruktdesistedagenetilåstirreinnienhaugutdaterteselvmotsi-
gelser.Tilsluttmåttehanskyvevekkalledeeldgamleteksteneog tasegenspaserturlangsDonauforåsamletankene.
RabbinerKöveshaddetilsluttbegyntåaksepteredensmertefullesannheten,atKirsch’oppdagelsefaktiskvillehaødeleggende konsekvenserfordenneverdenstroendesjeler.Detvitenskapsmannenhaddefunnetut,motsanestenalleetablertereligiøsesannheter,ogdetpåensørgeligenkelogoverbevisendemåte.
Jegglemmeraldridetsistebildet ,tenkteKövesoghusketden smerteligeavslutningenavKirsch’presentasjonsomdehaddesett pådenstoremobiltelefonenhans. Dissenyhetenevilpåvirkealle –ikkebaredefromme.
Mentiltrossfordesistedagersrefleksjoner,vissterabbiner Kövesfremdelesikkehvahanskullegjøremedinformasjonenfra Kirsch.
HantviltepåatbiskopValdespinoogal-Fadlføltedetannerledes.Detremennenehaddesnakketsammenitelefonentodager tidligere,mensamtalenhaddeværttillitennytte.
«Minevenner»,haddeValdespinobegynt.«Deteråpenbartat Mr.Kirsch’presentasjonvarforstyrrende…påflerenivåer.Jegba haminnstendigomåringemegogdiskuteresakenvidere,menjeg harikkehørtfraham.Ettermittsynharvienbeslutningvimå ta.»
«Jeghartattminbeslutning»,saal-Fadl.«Vikanikkesittestille ogsepådette.Vimåtakontrolloversituasjonen.Kirschervelkjentforsinforaktforreligion,oghanvilfremstilleoppdagelsen sinslikatdengjørmestmuligskadepåtroensfremtid.Vimåvære proaktive.Vimåkunngjøreoppdagelsenhans selv.Øyeblikkelig. Vimåstilledenidetrettelysforådempevirkningeneoggjøreden sålitetruendesommuligfordetroende.»
«Jegvetatvidiskuterteåoffentliggjøreden»,saValdespino, «mendessverrekanjegikkesehvordan denne informasjonenkan fremstillespåenmåtesomikkeutgjørnoentrussel.»Hansukket tungt.«DessutensvergetvioverforMr.Kirschatvivilleholdeden hemmelig.»
«Santnok»,saal-Fadl,«ogjegharogsåskrupler,menettermitt synmåvivelgedetminsteavtoonderoghandlepåenmåte somtjenerdetgodeidetlangeløp.Viblirangrepet,allesammen –muslimer,jøder,kristne,hinduer;allereligioner–ogsidentrosretningenebaserersegpådenfundamentalesannhetensomMr.
Kirschundergraver,harvialleenforpliktelsetilåpresenteredette materialetpåenmåtesomikkeskaperuroblantvåreegne.»
«Jegerredddetikkeernoenmåteåfåsagtdettepåsomgirmening»,saValdespino.«HvisvivurdereråoffentliggjøreKirsch’nyheter,erdenenestemulighetenåså tvil omoppdagelsenhans–å diskrediterehamførhankansprenyheten.»
«EdmondKirsch?»saal-Fadlienutfordrendetone.«Engenial vitenskapsmannsomaldrihartattfeilavnoe?Vivaridetsamme møtet?Presentasjonenhansvaroverbevisende.»
Valdespinosnøftet.«IkkemeroverbevisendeennpresentasjonenetilGalileo,BrunoellerKopernikuspåderestid.Religioner harværtidennesituasjonentidligere.Detteerbarenaturvitenskapenesomhamrerpådørenvår,atterengang.»
«Menpåetmyedyperenivåennoppdagelserinnenfysikkogastronomi!»utbrøtal-Fadl.«Kirschutfordrerselve kjernen –fundamentetialtvitrorpå!Dukanvisetilhistoriensåmyeduvil,men ikkeglematGalileostankervantframtilslutt,tiltrossforatVatikanetdittgjordealtdetkunneforåbringehamtiltaushet.Kirsch vilogsåvinnefram.Deteringenmulighetforåhindredet.»
Alvoretfikkdetremennenetilåtie.
«Minholdningerenkel»,saValdespino.«Jegskulleønskeat Kirschikkehaddegjortsinoppdagelse.Jegerreddviikkeerforberedtpååhåndterefunnenehans.Ogjegforetrekkersåabsolutt atdisseopplysningenealdrikommerut.»Hantiddeetøyeblikk. «Samtidigharjegtropåatdetsomskjeridenneverden,erendel avGudsplan.Hvisviberfordet,vilGudkanskjesnakketilMr. Kirschogovertalehamtilåholdedetteforsegselv.»
Al-Fadlsukkethånlig.«JegtrorikkeMr.Kirscheristandtilå høreGudsstemme.»
«Kanskjeikke»,saValdespino.«Menmiraklerskjerhvereneste dag.»
Al-Fadlsvartehissig.«Medallrespekt,omduikkeberforat GudlarKirschfalledødtilmarkenførhankankunngjøre…»
«Mineherrer»,avbrøtKövesietforsøkpåådempegemyttene. «Viharikkesåstorthastverk.Vitrengerikkeåblienigeikveld.Mr. Kirschsaatkunngjøringenførstskalskjeomenmåned.Kanskje jegkanfåforeslåatvimeditereroversakenhverforossogsnakkes igjenomnoendager?Kanskjevilrefleksjonviseossdenrettevei?»
«Etkloktråd»,saValdespino.
«Vibørikkeventeforlenge»,advarteal-Fadl.«Laosssnakke sammenomtodager.»
«Deterenavtale»,saValdespino.«Vikantadenendeligebeslutningenda.»
Dethaddeværtfortodagersiden,ognåhaddekveldenforoppfølgingssamtalenkommet.
Aleneiarbeidsrommeti házikó-en begynteKövesåbliurolig. Detvarovertiminuttersidensamtalenskullebegynt.
Tilsluttringtetelefonen,ogKövesgrepden.
«Hallo,rabbiner»,sabiskopValdespino.Hanhørtesbekymret ut.«Jegbeklagerforsinkelsen.»Hantokenpause.«Jegerreddallamaal-Fadlikkekommertilådeltaikveld.»
«Å?»saKövesoverrasket.«Eraltiorden?»
«Jegvetikke.Jegharprøvdåfåtakihamiheledag,menden godeallamaseruttilåha… forsvunnet .Ingenavkollegenehans harnoenanelseomhvorhaner.»
Köveskjenteathanfikkfrysninger.«Deterforuroligende.»
«Jegerenig.Jeghåperalteriordenmedham.Dessverreharjeg fleredårligenyheter.»Biskopentidde.Dahanfortsatte,vardeti etdystreretoneleie.«JegharakkuratfåttviteatEdmondKirscher vertforetarrangementderhanskalkunngjøresinoppdagelse… ikveld.»
«Ikveld?!»utbrøtKöves.«Hansadetskulleskjeførstomen måned !»
«Ja»,saValdespino.«Hanløy.»
