Geistligheten: Innenfor denne standen var det store økonomiske forskjeller. Høygeistligheten tilhørte den absolutte overklassen, mens vanlige prester og munker ofte levde i svært beskjedne kår. Adelen var også en sammensatt gruppe. Den besto av hoffadel, landadel og embetsadel. Embetsadelen var den mest politisk aktive delen av adelen. Den viktigste gruppen var dommerne ved de høyeste domstolene, parlamentene. Adelens privilegier var et hinder for en rettferdig fordeling av godene i samfunnet. Tredjestanden var resten av befolkningen, om lag 98 %. Tredjestanden var en svært uensartet gruppe som besto av alt fra fattige landarbeidere til rike borgere. Disse 98 % hadde ingen privilegier og bar alle byrdene i samfunnet. Latent: skjult, noe som utvikler seg eller virker i det skjulte.
Trekantkonflikten I det franske samfunnet lå det en latent konflikt mellom adelen, den eneveldige kongen og det rike borgerskapet. Denne konflikten kan vi illustrere som en trekant. Adelen ønsket å få tilbake den politiske medbestemmelsesretten de hadde mistet ved innføringen av eneveldet i 1661. Det rike, selvbevisste borgerskapet var uten både privilegier og medbestemmelsesrett. Begge disse gruppene ønsket å fjerne eneveldet. I tillegg ønsket borgerskapet likhet med adelen, det vil si at privilegiene skulle fjernes. Utløsende faktorer Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen virket som en årsak til den franske på to plan. Fransk deltakelse i den amerikanske revolusjonen bidro til at landet nesten var konkurs. Ludvig 16. ble tvunget til å finne nye inntektskilder for å få penger i statskassa, og den nære kontakten med de nyopprettede amerikanske statene førte til at det franske borgerskapet var godt orientert om konstitusjonen og statsstyret i USA. Den amerikanske revolusjonen var en viktig inspirasjonskilde for det franske borgerskapet. Den økonomiske krisen i Frankrike Krisen oppsto som en følge av franskmennenes engasjement i Amerika og av et enormt luksusforbruk ved hoffet. Frankrike hadde på 1700-tallet i tillegg vært involvert i en rekke konflikter i Europa som hadde tært på økonomien. Landets økonomiske situasjon førte til et forslag fra kongen om skattlegging av adel og geistlighet. Adelen dominerte domstolene, og høyesterett i Paris hadde rett til å godkjenne eller avvise lover og skatte pålegg. Dommerne nektet å godkjenne kongens skatteforslag.
34 Å lykkes med nyere historie
Nyere historie.indb 34
12-04-10 14:38:51