Rousseau (1712–78) Rousseau delte ikke samtidens usvikelige tro på fornuften. Det viktigste etter Rousseaus oppfatning var ikke å være klok, men god. Rousseau hevdet følelsenes rett overfor fornuften og lanserte ideen om at mennesket skulle vende tilbake til naturen for å bli lykkelig og godt. Kulturen hadde ødelagt det gode i menneskenaturen. I verket Samfunnspakten fra 1761 hevdet Rousseau at staten er en pakt folket har inngått. Ved denne pakten overlater de en del av sine rettigheter til de styrende, og de styrende må derfor styre etter den allmenne vilje. Mary Wollstonecraft Ideer om likhet og frihet var stort sett utformet av menn og gjaldt i det store og hele bare menn. Den engelske kvinnesaksforkjemperen og forfatteren Mary Wollstonecraft (1759–97) protesterte mot datidens oppfatning, blant annet hos Rousseau, om at kvinnen var av en annen natur enn mannen. Ifølge Wollstonecraft var det menns undertrykking og oppdragelsen som hadde lært kvinnen å underordne seg. Wollstonecraft kritiserte ekteskapet som institusjon og hevdet at ekteskapet var den vanligste formen for prostitusjon. Kvinner hadde få muligheter til å forsørge seg selv og måtte derfor gifte seg for å oppnå økonomisk trygghet. Opplysningsfilosofiens betydning for den amerikanske og den franske revolusjonen De første innvandrerne på østkysten av Nord-Amerika kom dit nettopp på grunn av mangel på religionsfrihet i hjemlandet. Tankene om individets rettigheter og frihet hadde derfor stor gjennomslagskraft i nybyggersamfunnet. Den amerikanske uavhengighetserklæringen inneholder en rekke av de tankene som vi kjenner som menneskerettighetene. Konstitusjonen fra 1787 legger opp til en tredeling av makten etter Montesquieus prinsipp. Den bygger også på folkesuverenitetsprinsippet, det kan vi se av innledningen: «Vi, De forente staters folk, oppretter denne forfatningen ...» USA ble et mønsterland for mange i Europa. Her ble opplysningstidens tanker satt ut i praksis, og revolusjonen i Amerika ble en viktig årsak til den franske revolusjonen. Opplysningstidens ideer om menneskets naturgitte rettigheter og folkesuverenitetsprinsippet, kravene om trosfrihet og politisk frihet ble viktig motiver bak den franske revolusjonen. Frankrikes deltakelse i den amerikanske revolusjonen førte også til en strøm av informasjon fra Amerika. Her fikk franskmennene bevis for at opplysningsfilosofenes ideer ikke bare var rent tankespinn.
Konstitusjon: grunnlov.
29 Opplysningstid og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet
Nyere historie.indb 29
12-04-10 14:38:45