Issuu

Romankunsten

MilanKundera Romankunsten

Oversattav KjellOlafJensen

MilanKundera

Originalenstittel: L'artduroman OversattavKjellOlafJensen

Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2017

ISBN978-82-02-54275-7

1.utgave,1.opplag2017

Dennebokenbleførstutgitti1987pånorskavAventuraForlag.

CoverdesignbyMilanKundera

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2017

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Forord7

Førstedel: DenbaktaltearvenfraCervantes 9

Annendel: Samtaleomromankunsten 25

Tredjedel: Notaterinspirertav«Søvngjengerne» 45

Fjerdedel: Samtaleomkomposisjonskunsten 65

Femtedel: Etellerannetstedderbak 87

Sjettedel: Seksogsekstiord 105

Syvendedel: TaleiJerusalem:RomanenogEuropa 135

Forord

Selvomdeflesteavdissetekstenekantakkeforskjelligebestemtesammenhengerforsintilsynekomst,harjegskrevetalle sammenmeddentankenihodetatdeendagskulleknyttes sammeniettenestebokessay,enstatusforminerefleksjoneri forbindelsemedromankunsten.

(Trengerjegåunderstrekeatjegoverhodetikkeharnoenteoretiskeambisjoner,ogatheledennebokenikkeernoeannetenn enpraktikersbekjennelser?Hverenesteromanforfattersverkinneholderenuuttaltvisjonavromanenshistorie,enidéomhva romanener.Deterdenneideenomromanen,someriboendei mineromaner,jegharforsøktålakommetiluttrykk.)

DenbaktaltearvenfraCervantesgirminpersonligeoppfatningavdeneuropeiskeromanogåpnerdette«essayetisyv deler».

FornoenårsidenbaredaktørChristianSalmonitidsskriftet ParisReview iNewYorkomåfålageetintervjumedmeg,om megselvogmineforfattervaner.Samtalenbleraskttilendialog omminepraktiskeerfaringermedromankunsten.Jeghardelt detteintervjuetitouavhengigedeler.Denførste, Samtaleom romankunsten, bledenandredelenavdenneboken.

Iforbindelsemednyutgivelsenav Søvngjengerne hosGallimardiParisønsketjegåfådetfranskepublikumtilå gjenoppdageBroch.Derforoffentliggjordejegartikkelen «Søvngjengernes»testament i LeNouvelObservateur. EtteratGuy Scarpettautgasinfremragendebok IntroductionàHermann Broch, gajegopptankenpåågjengidenneartikkelenher.Jeg kunnelikevelikkekommeutenom Søvngjengerne, sominntaren

megetfremtredendeplassiminpersonligeromanhistorie.Derforharjegskrevet,somdennebokenstredjedel,tankerekken Notaterinspirertav«Søvngjengerne», somikkeernoeforsøk pååanalyseredetteverket,mensnarerevilgiuttrykkforaltjeg skylderdet,altviskylderdet.

DenandredialogenmedChristianSalmon, Samtaleomkomposisjonskunsten, taroppkunstneriske,«håndverksmessige» problemeriforbindelsemedromanen,særligmedromanens arkitektur,medutgangspunktimineegneromaner.

Ettellerannetstedderbak1 erenoppsummeringavmine refleksjoneroverKafkasromaner.

Seksogsekstiord2 erenlisteoverdenøkkelordenesomgår igjenimineromaner,ogovernøkkelordeneiminromanestetikk.

Våren1985blejegtildeltJerusalem-prisen.DominikanerpaterenMarcelDubois,somunderviservedJerusalem-universitetet,holdthyldningstalenpåengelsk,medkraftigfranskaksent; medkraftigtsjekkiskaksentholdtjegmintakketalepåfransk,i visshetomatdenskulleutgjøredensistedelenavdenneboken –etendeligpunktumforminerefleksjoneromkringromanenog Europa.Jegkunneikkehaholdtdenienmereuropeisk,varmere ellerkjærereatmosfære.

1ForedragholdtiMexicoi1979.

2Etutkasttildenneteksten, Quatre-vingt-neufmots(89ord), erutgitti LeDébat (1985).Fullstendigrevidertfordenneboken.Ordsombefinnersegforlangtfra temaet,erfjernet,ognyeorderføyettil.Tildeutenlandskeutgaveneharjeg fjernetogføyettilytterligerenoenord.

FØRSTEDEL

Denbaktaltearven fraCervantes

I1935,treårførhandøde,holdtEdmundHusserlnoenberømte foredragiWienogPraha,omkrisenideneuropeiskehumanisme.Adjektivet«europeisk»betegnetforHusserldenåndelige identitetensomstrekkersegogsåutenfordetgeografiskeEuropa(foreksempeltilAmerika)ogsomoppstomedAntikkens greskefilosofi.IfølgeHusserloppfattetdengreskefilosofifor førstegangihistorienverden(verdenisinhelhet)sometspørsmålmanmåtteløse.Dengreskefilosofiutspurteverden,ikke foråtilfredsstilledeteneellerdetandrepraktiskebehov,men fordi«mennesketergrepetavdenlidenskapeligetrangentilå vite».

DenkrisenHusserlsnakketom,stoforhamsomsådyptgripendeathantilogmedlurtepåomEuropavillekunneoverleve den.Krisensrøttermentehanåseibegynnelsentildenmoderne tid,hosGalileioghosDescartes,ideeuropeiskenaturvidenskapenesensidigepreg–videnskapersomhadderedusertverden tilbareengjenstandfortekniskogmatematiskutforskning,og somhaddeutelukketlivetskonkreteverdenfrasinhorisont. Die Lebenswelt, somhansa.

Naturvidenskapensraskefremvekstkastetmennesketinnide spesialisertedisiplinerstunneler.Jostørrefremskrittmennesket gjordeisinkunnskap,destomertaptedetbådeverdensomhelhet ogsegselvavsyne,ogsliksankmennesketnedidetHusserls disippelHeideggermedenvakker,nestenmagiskformulering kalte«værensuteglemmelse».

Mennesket,somtidligerevaroppdraddavDescartestilå

være«naturensherreogeier»,blirbareentingfordekreftene (teknikkens,politikkensoghistorienskrefter)somovergårog overstigerdetogtardetibesittelse.Fordissekrefteneharikke menneskets«livsverden» (dieLebenswelt) noenverdiogikke noeninteresse:Deneroverskygget,glemtpåforhånd.

2

Jegtrorlikeveldetvilleværenaivtåbetraktedettestrengeblikketsomhvilerpådenmodernetid,baresomenfordømmelse.Jeg villesnareresiatdetostorefilosofeneharavslørtdettvetydige veddennetiden,sombådeernedverdigelseogfremskrittpåén gang,ogsomilikhetmedaltmenneskeliginneholderkimentil sittegetendeliktiselvesinfødsel.Slikjegserdet,fornedrerikke dennetvetydighetenEuropassistefirehundreår,somjegføler megdestomerknyttettilfordijegikkeerfilosof,menromanforfatter.Formegerdenmodernetidsgrunnleggernemligikke bareDescartes,menogsåCervantes.

Kanskjedetvarhamdetofenomenologeneglemteåtamed ibetraktningendadeskulleavsisindomoverdenmodernetid. Meddettemenerjegfølgende:Selvomdeterriktigatfilosofienognaturvidenskapenglemtemennesketsværen,virkerdet likeåpenbartatmedCervantesoppstodetenstor,europeisk kunstsomikkeernoeannetennutforskningenavdenneglemte væren.

Alledestore,eksistensielletemaeneHeideggeranalysereri Værenogtiden, detemaenehananserforåværeoversettavhele denforegåendeeuropeiskefilosofien,ernemligblittavdekket, fremvistogbelystavfirehundreårseuropeiskromankunst.På sinegenmåteogmedsinegenlogikkharromanenoppdaget deteneetterdetandreavtilværelsensforskjelligeaspekter:Med Cervantes'samtidigespørdenseghvaeventyreter;medSamuel Richardsonbegynnerdenåundersøke«detsomskjerpåinnsiden»,åavslørefølelseneshemmeligeliv;medBalzacoppdager denmennesketsrotfestethetihistorien;medFlaubertutforsker

dendagliglivetstilda terraincognita; medTolstojfordyperden segidetirrasjonellesinngripenimennesketsavgjørelserogadferd.Dengranskertiden:detugripbareøyeblikketsomerforbi, medMarcelProust;detugripbareøyeblikketinuet,medJames Joyce.MedThomasMannutspørdenmytenesrolle,mytene somkommerfratidenesmørkeogfjernstyrervåreskritt.Også videre,ogsåvidere.

Romanenfølgermennesketkontinuerligogtrofastheltfra denmodernetidsbegynnelse.Dablemennesketgrepetavden «lidenskapeligetrangentilåvite»(denHusserlbetraktersom selvedeneuropeiskeåndsessens),foratdetskullegranskesitt konkretelivogbeskyttedetmot«værensuteglemmelse»,forat detskulleholde«livetsverden»oppforaneteviglys.Deteri denneforstandjegforstårogdelerHermannBrochsustanselige ogenvisegjentagelse:Detåoppdagedetbareenromankan oppdage,erenromansenesteeksistensberettigelse.Denromanensomikkeoppdagerenhittilukjentsidevedtilværelsen,er umoralsk.Kunnskapenerromanensenestemoral.

Jegviltilføyedette:romanenerEuropasverk;selvomdens oppdagelsererblittgjortpåforskjelligesprog,tilhørerdisse oppdagelseneheleEuropa.Denne rekkenavoppdagelser (og ikkeoppsummeringenavaltdetsomerblittskrevet)utgjørden europeiskeromanenshistorie.Deterbareidenneovernasjonale sammenhengendetblirmuligåseogforståetverksverdi(det vilsirekkeviddenavdetsoppdagelse)fulltut.

DaGudlangsomtforlotdetstedethvorfrahanhaddestyrtuniversetogdetsverdiorden,skiltdetgodefradetondeoggitt hvertingenmening,gikkDonQuixoteutavhusetsitt,oghan varikkelengeristandtilåkjenneverdenigjen.IDenøverste dommersfraværdukketverdenplutseligfremietskremmende tvetydigskjær;denene,guddommeligeSannhetløstesegoppi hundrevisavrelativesannhetersommenneskenedeltemellom

seg.Slikbledenmodernetidsverdenfødt–ogromanen,denne verdensbildeogmodell,medden.

Detåoppfatte,medDescartes,det tenkendeego somgrunnlagetforalt,detåståaleneansikttilansiktmeduniversetpådenne måten,deterenholdningHegelmedretteansåsomheroisk.

Detåoppfatte,medCervantes,verdensomtvetydighet,det åikkelengerståoverforéneneste,absoluttsannhet,menet mylderavrelativesannhetersommotsierhverandre(sannheter inkorporerti imaginæreegoer somkallespersoner),detvilsiå ha uvisshetensvisdom somsinenestevisshet,ogdetkreverikke mindrestyrke.

HvavilCervantes'storeromanutsi?Detfinnesenoverveldendelitteratursomtaroppdettespørsmålet.Detfinnesdesom hevderåseenrasjonalistiskkritikkavDonQuixoteståketeidealismeidenneromanen.Detfinnesandresomserenhyldesttil densammeidealismeniromanen.Beggedissetolkningeneer feilaktige,ettersomdesomromanensgrunnlagvilfinneikkeet spørsmål,menetmoralskstandpunkt.

Mennesketønskersegenverdenhvordetgodeogdetonde larsegskilleklartfrahverandre,fordidetbærerisegetmedfødt ogubetvingeligønskeomådømmeførdetforstår.Detteønsketbyggerreligioneneogideologienepå.Dekanbareforsone segmedromanenvedåoversettedensrelativitets-ogtvetydighetssprogtilsineegneuimotsigeligeogdogmatisketalemåter. Dekreveratenellerannenskalharett;entenerAnnaKarenina offerforenbornertdespot,ellerKareninerofferforenumoralsk kvinne;entenblirdenuskyldigeK.knustavdenurettferdige domstolen,ellerdenguddommeligerettferdighetskjulersegbak domstolen,ogK.erskyldig.

Idette«enten-eller»liggerdenmanglendeevnentilåtålealle menneskeligeforholdsessensiellerelativitet,denmanglendeevnentilåseDenøverstedommersfraværiøynene.Pågrunn avdennemanglendeevnenerdetvanskeligågodtaogforstå romanensvisdom(uvisshetensvisdom).