

Forord
Da jeg startet arbeidet med Liten & Trygg for over fem år siden, var tanken å bruke bakgrunnen min som sykepleier, helsesykepleier, førstehjelpsinstruktør og triageinstruktør til å formidle kunnskap om førstehjelp og sikkerhet for barn til foreldre og alle andre som har omsorg for barn. Jeg startet i det små med å holde noen førstehjelpskurs og laget en egen Instagram-konto, @litenogtrygg.no. Så kom korona og all kursvirksomhet ble lagt på is. Da måtte jeg raskt tenke nytt og våren 2020 holdt jeg mitt første direktesendte nettkurs. Siden har det blitt mange nettkurs og etter hvert også fysiske kurs for flere tusen engasjerte kursdeltagere, både foreldre og barnehageansatte. Det har vært en spennende reise som nå også har blitt til denne boken. Det blir spennende å se hva denne reisen bringer videre! I løpet av mange år i jobben min som sykepleier på legevakt har jeg møtt mange fortvilte foreldre som har vært usikre eller manglet kunnskap om førstehjelp til barn. I en jungel av velmente råd og tips fra andre og ikke minst internett, er det vanskelig å skille mellom nyttig og unyttig informasjon. Jeg har ofte opplevd at foreldre som ringer eller oppsøker legevakten føler seg rådville når barnet deres er sykt eller har skadet seg. Mange har lest skrekkhistorier på nettet eller hørt dramatiske fortellinger fra andre foreldre. Ofte resulterer dette i svært stressede foreldre og ikke minst barn, unødig mange besøk på legevakten og i verste fall alvorlig syke barn i mangel på kontakt med lege.
Målet med både boken og virksomheten i Liten & Trygg er å være en pålitelig kilde som formidler kunnskap om førstehjelp og sikkerhet for barn, og at du som forelder eller omsorgsperson skal vite hva du skal gjøre dersom barn blir alvorlig syke eller skadet. I tillegg ønsker jeg å gi deg nok kunnskap til å kunne forebygge skader og ivareta barn ved vanlig sykdom og mindre uhell.
Det er viktig for meg å understreke at selv om formålet med denne boken er at du skal kunne lære deg livsviktig førstehjelp i tillegg til at du kan bruke boken som et oppslagsverk ved mindre akutte tilstander, er den kun et supplement. Den skal aldri erstatte kontakt med helsepersonell når barnet ditt er sykt eller skadet, eller du har bekymringer knyttet til barnets helse. Da skal du ta kontakt med 113, legevakten 116 117 eller fastlegen, avhengig av hvor alvorlig tilstanden oppleves.
God og nyttig lesing!

Ida Grimstad Helsesykepleier og førstehjelpsintruktør
Barnesikring og førstehjelpsutstyr i hjemmet
Små barn utvikler seg hele tiden og er stadig utforskende, noe som er en positiv og ønsket utvikling, men som også innebærer at uhell skjer. Hvert år blir 25 000 til 30 000 barn i alderen 1–4 år behandlet hos lege for en skade, og ti prosent av disse legges inn på sykehus. Heldigvis er de fleste skadene lite alvorlige.
«Den som aldri får skrubbsår, kommer ikke i noen rekordbok!» – Hilma, 6 år
Det er viktig at barn ikke overbeskyttes, men heller oppmuntres til å lære og oppleve mestring. Småskader som skrubbsår og bruk av plaster er en naturlig del av oppveksten. Samtidig er det viktig å forebygge alvorlige skader som krever sykehusbehandling og kan føre til varige skader. Slike skader kan aktivt forebygges ved å tenke ulykkesforebyggende og ved bruk av sikkerhetsutstyr. Barnets alder avgjør hvilke forholdsregler du bør ta, og risikoen for ulykker er spesielt høy når barnet går fra ett utviklingstrinn til et annet.
Det vanligste skadestedet for små barn er hjemmet – omtrent tretti prosent – og fallskader er den vanligste formen for skade. I tillegg er små barn mellom null og fire år spesielt utsatt for brannskader.
Barns hjem og nærmiljøer varierer og kan ha ulike utfordringer. Det er for eksempel opplagte forskjeller mellom å vokse opp på et gårdsbruk sammenlignet med i en blokkleilighet, eller ved sjøen sammenlignet med ved en bilvei. Dette gjør det viktig å vurdere omgivelsene med tanke på barnets perspektiv og i forhold til barnets alder.
Det er viktig for barnets motoriske utvikling at det får utfolde seg i ulike miljøer. Det er derfor avgjørende at vi voksne legger til rette for at barnet kan lære å håndtere stadig nye situasjoner og aktiviteter, samtidig som vi beskytter det mot potensielle ulykker. Ulykker kan ikke alltid forhindres, men heldigvis finnes det mange tiltak du kan iverksette for å sikre barnets omgivelser.
ALDERSTYPISKE FARER 0–1 ÅR
Babyen utvikler seg hele tiden og kan plutselig beherske bevegelser og forflytninger som du kanskje ikke er forberedt på. Disse utviklingsendringene vil variere fra baby til baby, men i løpet av de første seks månedene vil babyen for eksempel begynne å utforske verden ved å putte ting i munnen og begynne å rulle rundt. Fra seks måneders alder kan babyen i større grad forflytte seg rundt etter hvert som den begynner å krype, krabbe, gå og for enkelte til og med klatre. I tillegg blir fast føde en del av babyens kost.
Vanlige ulykker:
• Fall fra høyder, for eksempel stellebord.
• Brann- og skåldeskader, for eksempel fra varm drikke.
• Små gjenstander som setter seg fast i halsen.
Hvordan unngå fall fra stellebord og møbler
En av de mest vanlige ulykkesskadene hos barn under ett år er fall fra stellebord, eller andre møbler som seng eller sofa. Og skadene har en tendens til å skje i de situasjonene hvor vi «skal bare».
Råd for å unngå slike fallskader:
• Hold alltid en hånd på babyen når du skifter på den på stellebordet, eller på andre opphøyde steder.
• La aldri babyen ligge på stellebordet, sengen eller i sofaen alene – det er en myte at de minste babyene ikke kan snu seg.
• Ha alt du trenger av stelleutstyr lett tilgjengelig, slik at du ikke må snu deg vekk fra eller forlate babyen.
• Påse alltid at babyen er korrekt festet i seler eller lignende når den sitter i babystol eller barnevogn, og ha alltid oppsyn med babyen.
• Trenger du å hente noe eller gå på toalettet – legg babyen på gulvet, i babysengen eller lekegrinden. Eller ta den med deg.
Trygg bading av babyen
De fleste babyer liker å bade, og badestunden er en hyggelig aktivitet for både baby og foreldre. Her er mine tips til hvordan du kan gjøre badingen til en trygg og sikker opplevelse for deg og babyen din:
• Babyen din må aldri forlates under bading. Hold alltid babyen i armene dine, eller vær alltid innenfor en armlengdes avstand hvis den kan sitte. Hvis du er nødt til å gå ifra, få noen andre til å overta. Forsikre deg om at du ikke forlater barnet før den som overtar også er innenfor en armlengdes avstand. Hvis du ikke har noen som kan overta, ta barnet ut av badekaret i mellomtiden.
• Ha alt du trenger innenfor en armlengdes avstand. Drukning kan skje raskt og stille, og det kan skje samtidig som du snur deg bort for å hente noe.
• Ikke bruk mobiltelefon samtidig som du bader babyen din og begrens også andre mulige distraksjoner.
• Begrens mengden vann i badekaret. For de minste babyene holder det med 5–10 cm dybde på vannet.
• Sjekk alltid vanntemperaturen før babyen plasseres i badekaret. Bruk albuen for å kjenne om temperaturen er passe.
Sikkerhet i barnevognen
Det finnes mange ulike merker og varianter av barnevogner. Jeg har ingen spesielle anbefalinger av hverken merke eller type, dette må utgå fra dine preferanser og behov. Det du imidlertid bør ta hensyn til, er at barnevognen oppleves som trygg til din bruk og hverdag. Bruk gjerne litt tid på å finne den barnevognen som passer deg og dere best. Les deg opp på anmeldelser og hør med andre foreldre om hvilke erfaringer de har. Ta gjerne med deg listene under til forhandleren når du skal gå til innkjøp av barnevogn, se etter følgende sikkerhetsfunksjoner og tenk også på nødvendige forholdsregler:
Se etter disse sikkerhetsfunksjonene når du skal kjøpe vogn:
• Barnevogner skal ha bremser som er enkle å betjene. Bremser som låser på flere hjul gir ekstra sikkerhet.
• Velg en barnevogn med bred base, slik at den ikke velter eller tipper. Brede og låsbare hjul egner seg best på norsk vinterføre.
• Hvis vognen har en kurv – sjekk at den er plassert lavt og nær bakhjulene for best mulig tyngdepunkt.
• Barnevognen skal ha sikkerhetsbelte eller -sele.
• Trenger du en tvillingvogn, må du sørge for at fotstøtten strekker seg over begge sitteområdene. Barnets fot kan sette seg fast mellom separate fotstøtter.
Ta følgende forholdsregler ved bruk av vogn:
• Forsikre deg om at barnevognen er låst i åpen stilling før du setter barnet i den. Kontroller også at barnets fingre ikke når hjulene på vognen.
• Hvis du bruker frontbøyle i barnevognen eller hvis du setter leker over den, må du feste disse ordentlig slik at de ikke kan falle på babyen.
• Bruk alltid bremsen når vognen er i ro, og vær sikker på at barnet ditt ikke når utløserspaken.
• Barnets fingre kan bli klemt i hengslene når du legger sammen barnevognen, så hold barnet på sikker avstand når du åpner og lukker den.
• Ikke heng vesker eller andre gjenstander fra vognens håndtak – de kan få den til å tippe bakover.
• Sikkerhetsbelte eller -sele skal brukes når dere er ute på trilletur.
• La aldri barnet være i barnevognen uten tilsyn.
• Har vognen mulighet for at et eldre barn sitter eller står bak – vær oppmerksom på vekten og vær spesielt påpasselig med at barnet som står bak ikke blir for aktivt og tipper vognen.
• Dekk aldri til barnevognsåpningen med tepper. Bruk egnet insektnetting eller regntrekk.
• Har du koppholder på barnevognen, vær påpasselig med varm drikke, slik at den ikke kan velte over barnet.
Trygt sovemiljø
Babyen skal alltid legges til å sove på rygg. Dette er et av de viktigste tiltakene for å forebygge krybbedød. I tillegg bør babyen helst sove i egen seng, og de første 6–12 månedene er det anbefalt at babyen sover på samme rom som foreldrene.
For et ellers trygt sovemiljø anbefales det at barnet sover i en egnet barneseng med gode pusteforhold, noe som innebærer en fast, flat og ren madrass og å unngå tisselaken av plast i tilfelle babyen snur seg rundt og blir liggende på magen. Dette er også for å sikre at babyen har gode pusteforhold.
Sprinkelseng er beregnet fra fødsel av og frem til barnet er rundt 2 ½ år. Den skal være stabil nok til å tåle et aktivt barn i, så påse at den er av solid kvalitet. Den skal videre oppfylle kravene til trygge avstander, noe som innebærer at avstanden fra sengebunnen og opp til sideveggene skal være maksimalt 2 ½ cm og det skal være maks 6 cm mellom sprinklene. Ved større avstand kan barnet risikere å sette fast hodet og bli kvalt. Det samme gjelder mellom sprinklene i sengebunnen, dette for at barnet ikke skal kunne sette fast føttene.
De fleste sprinkelsenger har en justerbar bunn som gjør at du kan senke den etter hvert som babyen blir større. I øverste posisjon skal det være minimum 30 cm fra sengebunnen og opp til kanten. Når barnet viser tegn til å sette seg eller reise seg opp, bør den senkes til den laveste og tryggeste posisjonen der det skal være minimum 60 cm fra sengebunnen og opp til kanten.
La babyen bruke en sove- eller nattpose, eventuelt en egen lett barnedyne. Babyen skal ikke bruke hodepute fordi barnet kan få puten over ansiktet. Av samme årsak er det anbefalt å ha minst mulig i sengen, slik som kosedyr og tepper. Babynest og sengeslange er ikke anbefalt til aleneeller nattesøvn da det kan gi økt risiko for krybbedød.
Dette gjelder også sengekantbeskyttere som ifølge studier har vist seg å kunne utgjøre kvelningsfare for babyer. Vektdyner er heller ikke anbefalt da disse også kan hindre barnet i å puste fritt.
Babyen skal heller ikke bli for varm, så pass på at det er luftig og passe varmt. 16–20 grader er en fin soveromstemperatur. Babyen skal ikke bruke lue inne da den kvitter seg med overskuddsvarme via hodet. For å sjekke at babyen ikke er for varm, kjenn etter i nakken eller på magen. Babyen skal ikke kjennes svett ut i huden eller virke mer enn behagelig varm.
For babyer som bruker smokk bør du følge produsentens anbefaling med tanke på vedlikehold og rengjøring. Test smokken hver gang før du gir den til barnet ved å dra i smokken for å sjekke at den ikke er løs. Sjekk også om den har bitemerker og sprekker.
Sjekkliste for trygt sovemiljø:
• Legg alltid babyen til å sove på rygg.
• Babyen bør helst sove i egen seng og på samme rom som foreldrene.
• Påse at barnet har gode pusteforhold i sengen: fast, flat og ren madrass, unngå tisselaken av plast, sengekantbeskytter er ikke anbefalt, ikke la babyen sove i babynest eller med sengeslange uten tilsyn. Ha ellers minst mulig av kosedyr og tepper i sengen.
• Påse at sprinkelsengen er solid og at den oppfyller kravene til trygge avstander på konstruksjonen.
• La babyen bruke en sove- eller nattpose eller en lett babydyne. Babyen skal ikke bruke pute.
• Påse at babyen ikke blir for varm og tilpass temperaturen på rommet, ideelt 16–20 grader. Babyen skal ikke sove med lue inne.
• Se alltid over smokken hvis babyen benytter det.
Trygg samsoving
Mange foreldre velger å sove sammen med babyen den første tiden. Babyen føler dermed trygghet, og det kan være praktisk for mor ved oppvåkninger og nattamming. Trygg samsoving er ikke forbundet med økt risiko for krybbedød, og så lenge du følger rådene nedenfor, anses samsoving som trygt:
• Babyen skal alltid legges til å sove på rygg, og skal ikke ligge på foreldrenes bryst når dere sover. Samsoving med babyen i en stol eller sofa er heller ikke anbefalt.
• Foreldrene skal unngå å snuse eller røyke da dette kan gi økt risiko for krybbedød.
• Foreldrene skal ikke være påvirket av alkohol, rusmidler eller sløvende medikamenter.
• Sengen må være stor nok til at babyen har nok plass, og madrassen må være fast for at babyen skal ha gode pusteforhold. Derfor er heller ikke babynest anbefalt som sovested om natten, eller midten av dobbeltsengen. Pass også på at babyen ikke kan falle ut av sengen, mellom madrassene, eller bli klemt mellom madrassen og veggen.
• Ikke svøp babyen ved samsoving.
• Det skal være luftig og passe temperatur i rommet, cirka 18 grader.
• Babyen skal ikke bli for varm eller svett – kjenn etter i nakken eller på magen. Babyen skal derfor ikke bruke lue inne.
• Babyen skal ha en egen, lett dyne eller sove- eller nattpose.
• Har du prematur baby: Snakk med helsestasjonen hvis du har spørsmål om samsoving med barnet ditt.