Marta sover

Page 1

Martasover

OversattavRuneR.Moen

RomyHausmann Martasover

RomyHausmann

Originalenstittel: Martaschläft

OversattavRuneR.Moen

©2020dtvVerlagsgesellschaftmbH&Co.KG,Munich/Germany

Norskutgave:

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022

ISBN978-82-02-72434-4

1.utgave,1.opplag2022

Omslagsdesign:ZEROWerbeagenturGmbH

Omslagsfoto:Plainpicture

Sats:Type-itAS,Trondheim,2022

Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2022

Satti10/12,6pktSabonogtryktpå60gEnsoCreamy2,0.

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.

UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.

Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no

Tildeg,Karl. Måttedetstore,fargeriktskinnendehjertetditt alltidviserettveifordeg. Takkforatjegfårværemammaendin.

hopeisadangerousthing forawomanlikemetohave –––butIhaveit.

lanadelrey

Lilleengel,

jegharskrevetmangetitallsbrevtildeg,ogaldriharjeg angretmerennidagpåatjegaldrisendteetenesteet.Jeg skullehagjortdet. Burde. Duharretttilåfåvitehvasom virkeligskjeddedengangen.Fåhøredetframeg,medmine ord,somjegalltidtroddeatikkestrakktil.Jegvetikkehva duhusker.Omenlitenflikavdensistegangenvisåhverandre,fortsattfinnesetellerannetstedibevissthetendin. Jegsomlovtedegatjegskullefangedenslemmemannen. Jegsomlokketdegmedhavet,ogdu,sommåhatroddat dukunnestolepåmeg.Ataltskulleblibraigjen,ogatdet varjegsomskullesørgefordet.

Nåeralleordubrukelige,ogdettebrevet,kanskjedet sistebrevetframeg,kanjegbareskrivetildegitankene.

Deterover,lilleengel.

Idagskaljegdø.

Akkuratsomhenne.

Detvarhansomvant.

Nadja

Etpanikkanfalleråståpåkantenavenhvitklippe. Ikke sened, sierjegtilmegselv,leggerhodetbakover,prøver åpuste.Overmegtrekkerskifergråskyeroverhimmelen, somfortsatterlavendelblå.Jeghørerlyder.Dethøresut somregnsomtrommerstakkatomotenvindusrute.

Deterikkeregn,skjønnerjegsnart.Detersteinersom løsnerunderbeinapåmeg.Jegviltaetskrittbakover.Klarerikke.Jegbegynneråvakle,misterbalansen.Jegveiver medarmenefordijegikkeviltadetinnovermeg.Fordijeg tenker,hvergang,atjegharensjanse.

Jegharikkedet.

Jegfallerogskrikerinnimeg.

Vannet…

Jegblunker.Engodterihylleskvulpermotmeg,enisdisk glirnærmere,sombåretavbølger.Kroppenminliggerfordreidpåetkaldtsteingulv.Somsvaier.Jegersjøsyk,kjenner gallesmakenimunnen.Idetfjernehøressurrendestemmer oghektiskaktivitet. Hvaharskjedd? viljegspørre–noeså dumt.Jegvetakkurathvasomharskjedd.Jegfaltnedfra klippen,forfjerdegangdennemåneden.Deterlørdag20. juli.Firefalliløpetavtjuedager.Jegburdeværetakknemlig,fordetharværtendaverre.Jegtaretterstedetsombankeripannen,kjennerenlitenhevelse,enkul,ognoefuktig. Blod.Jegmåhatruffetnoemedhodet.Blodomløpet.Øyelokkene,somblafrersomvingenetiletinsekt.Deternes-

11

tensåjegbesvimer.Jegvilleharoptomhjelp,hvisjegikke haddedruknetforlengst.Idetrødevannet.

Tadetrolig,hunbaresover.

Jegvåkner.

Jegharfastgrunnunderføtteneigjen;jegmåhadreveti land.Enellerannendrarmegoppisittestilling,spør:«Går detbranå?»

Jegtrordet.Nikker.Prøveråorienteremeg.Godterihylla,isdisken.Lokalettilenliten,lettereforfallenbensinstasjonlangsA3.Superfor1,51euro,dieselfor1,43.Jeg stoppetdengamleLandRover-envedenavdetobensinpumpene,gikkut,såmegrundtsometjagetbytte.Detvar ingender.Ingenandrebilersomkjørteinnpåbensinstasjonenettermeg,ingensomalleredestoderforåventepå meg.Lettelse.Gjennomvinduetinntilbensinstasjonenså jegmannenikassastrekkehalsnysgjerrig.Altsågjordejeg noenormalt,noesomikkevarpåfallende.Jegfyltetanken, låstebilen,gikkforåbetale.

«Heltsikkertbareblodtrykket»,hørerjegenmannsi. Ansiktethanserførstbareenflekksomflyterutover, menjeggårutifraatdetdreiersegommannenikassa. Jeghuskerenrød-og-blå-ruteteskjortemedkorteermer oghostelignendelatterlydersomtrengtesegutunderden nikotinfargedebartenidethandroenvitsmenshangameg vekslepengene.«Gansketørsteisånngammaldame,eller?» HanmenteLandRover-en.

«Deterjoikkesårartmeddenstekendehetenvihari dag»,sierhannå.Dennegangenmenerhanmeg.Damen somheltplutseligharkollapsetforankassahans.Nok engangenhostelignendelatter,også:«Annelies,henten flaskevann,da!»

Langsomtblirsynetmittklartigjen.Jegprøveråkomme megpåbeina,ganskeklønete.«Nei,ventlitt!»Hengebart-

12

mannengripermegiarmenforåstøttemeg.Dethøyre kneetmittskjelver,somomnoenharrevetutleddetogfylt tomrommetmedgelé.«Å,huff,stakkarsdeg.»Hanstirrer pådenblødendepannenmin.Jegåpnermunnenforåsiat detgårbra.Atjegbareerfølsomogveldignervøs,atjeg –bortsettfraigårkveld–ikkeharkjørtbiligjensidenjeg toklappen,ogatturenhitvarethelvete–hverenesteinnsnevringbetyddeatjegsnartvillekrasje,hverenestebilsom kjørtebakmeg,atjegbleforfulgt–ogatdetsannsynligvis barevarettidsspørsmålførangstenkulminerteietfullverdigpanikkanfall.Ietfallutforkantenpåklippen,rettuti detrødevannet.

Fra:brevnr.9

Dennyeterapeutenanbefalermegåskriveneddrømmene mine.Jegvetikkehvadetskalværegodtfor.Jegdrømmer jouansettalltiddetsamme.Evigogalltidomsaltverkene iAigues-Mortes…Huskerdudetiheletatt,detbildet? Aigues-Mortes,somvaravbildetpåkalenderenijuni.Alt vedfotografietsåfalsktut,somomdetvarfargelagtetterpå foråødeleggedetsåmyesommulig.Underenlavendelblå himmelruvetetkritthvittsaltfjelloppoverblodrødtvann. Duspurtemeghvordandetkunneværemulig:rødtvann. «Detserutsomblod»,mentedu.«Enhelinnsjøfullav blod.»

«Nei,nei»,svartejegogforklartedegatdenspesiellefargenskyldtesvissehalofilebakterier,ogat«halofil»komfra detgreskeordet«halos»,sombetyr«salt».Menat«AiguesMortes»påfranskfaktiskbetyr«dødtvann»,holdtjegfor megselv.Jegvilleikkeatduskullebliredd.

Nadja

Jeglukkermunnenutenåhasagtnoe.Istedetviljegbare møtebekymringentilbartemannenmedetsmil.Selvfølgeligvardetbareden stekendeheten, somhankaltedet,som gjordeatjegkollapset.Deteringengrunntilåmistromeg.

Smiletmittstivner,ogisammeøyeblikkjagerskrekken gjennomkroppensometstrømstøt.Foranmegpågulvet harjegmistetveska,ogvedsidenav,spredtutoversom frynsenepåengammelmopp,liggerdenblondeparykken.

Pårefleksstrekkerjeghåndaopp,tarmegpåhodet,kjenner stramtoppsatthår–mitteget.Denoppmerksommebartemannenbøyerseg,girmegparykkenogsnurseghøflig bortmensjegdrardenpåmegmedskjelvendefingre.Før haddejegoftetenktpåmegselvsomblondogdermedsom etheltnyttmenneske.Nåsomdenlyse,rettepanneluggen hengerskråttoverdethøyreøyet,følerjegmegbareforferdeligdum.

«Vann!»Endameiforklekjolemedfargerikeblomster stormermotmegfrakjøleskapenemedenflaske.Dentykke kroppenskjelversomfølgeavopprørte,raskeskritt.Jeghar lysttilåhylgrine.Istedetforågripeettervannflaskenber jegomåfåveskami.Jegåpnerdenogroterrundt.Lommebok,hus-ogbilnøkler,lappenmedveibeskrivelsen,mobil, tyggegummi.Tilsluttdetjegletteetter:brettetmedtablettenemine.Ekspeditørenserpåmeg.Underdetnysgjerrige blikkethansslårjegframegtankenpåtablettene.Jegvil ikkeathanskalsepåmegsomsyk,oguansettvilledetvel

15

væreendårligidéåtanoenå.Jegmåværeistandtilåkjøre, jegerikkefremmeennå.

«Taenslurknå!»insistererdamenmedskjørtet.Hun holderfortsattvannflaskenidenenehånda.Meddenandre strykerhunmegpåkinnet.Idethunbevegerarmen,lukter detsøtligsvetteogfrityrolje.«Hunerveldigblek,Herbert», sierhuntilmannen,ogdasierhan:«Kanskjevihellerburde ringeetterambulanse»,ogjeg:«Nei,værsåsnill,ikkegjør det.»

Herbertogkonahans,Annelies.Hunminnermegomtante Evelyn,somjegaldrisåinoeannetennforklekjoler.Og medhendeneplassertpådebredehofteneoguttrykketidet ellerssågodlynterynkeansiktet,somsa: Herregud,hvahar dusteltistandnå,lillevenn? Deglemmervannetogkommerfremtilatjegkunnetrengeendramistedet.Plommebrennevin,hjemmebrent.Visstnokmyebedreenndet ferdigskvipetHerberthartilsalgsismåflaskervedkassa.

«Dettrengsingenambulanse,detgårbranå»,bekrefterjegendaengang,noesommåhøresmeningsløstutfor ekteparetsomdriverbensinstasjonen,foringenharsagt noemeromdet.LikevelsierHerbert:«Detergreit,somdu vil.»

Defølgermeginnpåetinnrøyktkontorbaksalgslokalet.Deterknaptstortnoktilalletre,spesieltsidenhalve rommeterfyltoppavetskrivebord.Bakskrivebordet,på enkontorstol,sitterdetenlitengutt.Jegtenkerathanmå væreseksellersjuår.Tynne,rødblondelokker,smalt,blekt ansikt,spisshake.Ensartplantesomprøveråvokseoppi nikotindunsten.Foranhamliggerdettegnesaker,enblokk ogeneskemedfargestifter.Hanerheltoppsluktogkikker oppførstdaAnneliessier:«Oppmeddeg,Timmy.Vitrengerstolentildenstakkarsdamen.»Guttenreisersegutenå sinoe.Stirrermedstore,stikkendeblåøyne.Jegretterførst littskamfulltpåparykken,såpåskjorta.Følermegsomen

16

klovn.Herbertrullerstolenrundtskrivebordetoggjørtegn medhånda:«Værsågod.»

Jegsettermeg,ogsnurmegslikatjegunngårblikkettil Timmy.Noejegikkelykkesmed.Nåtarhanogsåetskritt frem,fortsattmedblikketrettetmotmeg.Hanerbarnebarnetderes,sierAnneliesogklapperhampåhodet.Depasser påhammensdatterenderes,morentilTimmy,fåropplæringpåenplastilinfabrikkvedZossen.Jegnikkerivrig,selv omjegegentligikkeharlysttilåhørenoeomfamilie.Og jegvilihvertfallikkeatdenlilleguttenskalsesånnpåmeg somhangjørnå.Iøynenehansserjeghundrevisavbrutte løfter.Ogdøden.

April2014

(femårtidligere)

NellySchüttelsketfilmer.Sånnhaddedetalltidvært.Foreldrenehennesdrevetgjestgiveriitredjegenerasjonpåden flatelandsbygdaiMecklenburg.Ikkenoespesielt–fire gjesteværelser,greitkjøkkenogsårentatdetvaranstendig. Herhavnetdensomvarpågjennomreise,ellersomvarfor gjerrigtilåbopåhotell.Påhjortegeviretbakblyglassdøra somførteinntilspisesalen,hangdrømmenetilmorenhennes–detvaralltidnokplassdervedsidenavdefågjestenes jakker.AvogtilhørteNellyathungråt.Farenhenneslikte livetsom«ungeSchüttfraDengylnekalv».Såforthanvar ferdigmedåvaskeølkrusene,satthanvedendenavstambordetogjattetmedomalleuhumskheteneistorbyen.IfilmentilforeldrenehaddeNellyaldrispiltnoemerennen statistrolle,alleredesomsmårollinghaddehunstadigvært iveien.Hunløpibeinapådemidemestumuligeøyeblikk – herregud,Nelly! –detregnetølogklissen,brunsaus,skivermedsteklandetpågulvetmedetklask,tingknuste.En stundblehunderforflyttetfrastedtilstedsomenpyntegjenstand–somenavdesmåvasenemedkunstigeblomsteriellersalt-ogpepperbøssene–førmantilsluttfantden perfekteplassenforhennebakresepsjonsdisken,bortefra kjøkkenogoppholdsrom.Dersatthunnåsammenmed bestefaren,somstyrtemedutleieavgjesteværelsene,først påfangethans,senerepåenegenstol.Sammenfordrevde tidenmedbestefarenskjære,gamlesvart-hvitt-filmer,som

18

blevistidetuendeligepåengammelbilderørs-TVmeden VHS-spiller.Nellylærtefort.Bestefarsa:«‘Kvinnenivinduet’»,oghun–seksårgammel–svarteumiddelbart: «1944,regi:FritzLang.Ihovedrollene:EdwardG.RobinsonogJoanBennett.»BestefarenlooggaNellyenkaramell fraglasskålenpåresepsjonsdisken,somførstklistretsegtil tenneneogderetteriganen.Derettersattehanikassetten ogtrykketpåplay.

I«Kvinnenivinduet»forelsketuniversitetsprofessoren Richard(EdwardG.Robinson)segimalerietavenvakkerungkvinnesomstoutstiltivinduetpåetkunstgalleri. Ikkelengeetterpåblehankjentmeddamen(JoanBennett)i levendelive,etteretbesøkpåenherreklubb.HunhetAlice. SidenkonaogbarnatilRichardvarpåbesøkhosnoen slektningerogRichardantakeligtrengteenslagsbekreftelse,blehanmeddenvakreAlicehjem.Dertokdeendrink sammendaelskerentilAlice,Claude,plutseligdukketopp ogkastetsegrasendeoverRichard.RicharddrepteClaude medensaksinødverge.FortviletkomhanogAlicefremtil atdeskulleholdemordethemmelig.Richardlovteåtaseg avalt.

Bestefarsa:«‘Kvinnenivinduet’»,ogfemtenårgamle Nellysvarte:«ForenidiothanRicharder.Hvordanerdet muligågjøresåmangefeil?»OgRichardgjordenokav dem.FørstfraktethandendødeClaudeibaksetetibilen sin.Hanhaddetenktåkjørelikettiletskogsområdeog gjemmedetder.Menalleredepåveienditgjordehanseg bemerket;hanfangetoppmerksomhetentilbetjentenved enbomstasjonpåenbrofordihanvarsåvimsete–han glappfaktiskpengenedahanskullebetalebomavgiften, slikatbetjentennestenfikketglimtavliketgjennomsidevinduet.InneiselveskogenetterlotRichardbådesporfra dekkeneogfotavtrykkogbleitillegghengendefastien piggtråd,slikathanrevistykkerdressensinogtilogmed skadetseg.Ettøystykkeogblodethans–beggedelerbevis

19

sompolitietkomtilåsikrerasktetteratdefantlikettil Claude.Ogsåforsnakkethansegogsåheletidenforbestevennensin,somvarinvolvertipolitietterforskningenfordi hanvarstatsadvokat.

Bestefartrakkpåskuldreneogsa:«Richarderprofessorpåuniversitetet,lillevenn.Enheltvanligfyr,somikke haddesettforsegathanskulledrepeetannetmenneske,og nåharhanpanikk.Haneringenhardkoktforbrytersom dreperfolkogkvittersegmedlikhverenestedag.»

Bestefarhaddefaktiskrett,syntesNelly,oglikevelgjorde Richardhennepåuforklarligvisskikkeligrasende.Akkuratslikaltkunnegjørehenneskikkeligrasendeavogtil. Detklaustrofobiskelivetilandsbyen.Morenhennes,som alltidbaregikkogklagdepåaltmulig.Farenhennesog svirebrødrenehansvedstambordet,somskjelteutstorbyenutenåhaværtderselvenenestegang.Nellyvarogså rasendepåsinegenfilm,detteseige,omstendelige,fruktesløsedramaet.Påovernattingsgjestene,somkomogvisste akkuratnårdeskulledraigjen. Fikk draigjen.Ognoen gangertilogmedpåbestefar,somikkegjordeannetennå kasteborttidenmeddedumme,gamlefilmene.

Bestefarsaikke«Kvinnenivinduet»lenger;nåvarhan død.TjuetoårgamleNellykunnebareforestillesegstemmenhansnå,nårhuntrykketplaypåvideospilleren.Så sukkethuntungt.Pågrunnavbestefarogfordihunsavnethamsåforferdelig.Fordidetvarensomtbakresepsjonsdiskenutenham.OgpågrunnavRichard.Hanvar etgodtmenneske.Hanbarehavnetoppiheleelendigheten medAliceogClaudepåetvis.NåvissteNellyselvhvordandetvar–bareåhavneoppinoe,heltutenmeningog ondehensikter.Hvorgjerneskullehunikkehasagtdettil damensomkjørteinnpågårdsplassensammemorgenog likeetterpåkomborttilhenneiresepsjonen.Somikkeville hanoerom,mensomvillesnakke.Bringeklarhetinoe.Og advareNelly.

20

IhodettilNellydansetderiktigesetningene.Forklaringene,unnskyldningene,menogsådethunkunnehasagt foråforsvareseg.Motangrepet.Istedetsahunoverhodetingenting,ikkeetord.Hunforholdtsegstumsomen østers.Barenikket,skammetsegoghåpetatdamenaldri villekommetilbakeetterathunhaddegått.

Fra:brevnr.11

Målteoppgulvetmedtommestokkensomforrigeleieboer laigjenivinduskarmenpåkjøkkenetdahanflyttet.Skulle sågjernehakjøptmegetteppe.Jegeralltidkaldpåbeina nårjegkommerutfrasoverommetommorgenenoggår gjennomgangentilbadet.Fliseneersåkaldeatdetgjør vondtunderføttene.Kuldensprerseginntilknokleneselv omjegbrukertoparsokkeroverhverandre.Jegnoterte måleneogkrølletderettersammenlappen.Ikkenoeteppe. Jegtenkeratdetfaktiskerriktighvisdetgjørvondt.Det kanrettogslettikkeblismertefulltnok.

Jegspørmegselvhvordandubor.Hardereenstorleilighet?Harderefinemøbler?Jegkantellemøblenemine påénhånd.Påkjøkkeneterdetetbordogenstol,påsoverommetenseng,enkommode,etklesskapogTV-en.Stua ertom.Jegholderalltiddørainnditlukket.Bareenkelte ganger,nårjegvåknerforskrekket,stårjegoppoggårinn dit.Dasitterjegipysjenmidtirommetpådetnakneparkettgulvetogpusterinnmotmørket.Avogtilkjøreren bilforbiutenfor,slikatlysetfrafrontlyktenedannerformeritaket.Jegkjennerigjenmangeavdem:fiskermed innskrumpedehalefinner,lyn,stridsøkserelleretAfrikai miniatyr.

Terapeutenminsieratjegantakeligtrengerendalitt mertid.Menhvormyemerda?Hvordanblirmannormal?Altså,jegprøverjo.Jegharleilighetogjegharjobb.

22

«Duburdeværesammenmedandre»,detsierhunogså, terapeutenmin.«Normalblirmannårmangjørnormale ting.»

Normal …Jegklarerikkeåkjøpemegetteppeengang.

Nadja

Timmystirrerfortsatt,såjeglukkerøynene.Jegkommer påenhistorie.Historienomdamensomkunnesegjennom veggerogdører,tilogmedgjennomdemangelageneav etmenneske,heltinnidetdypesteindre.Endagspurteen jentedamenomhunkunnesegjennomhenne.Hunville absoluttvitehvordandetsåutunderhuden,skjelettetog helevirvaretavårer.JeghøreratTimmyskraperutålmodig medbeina,somomhankunnelesetankenemineogpressetsegfremforåfinneuthvordanhistorienfortsetter.BrorenminJanekvarakkuratlikedan.Jegrakknestenikkeå begynneåfortellenoeførhanbegyntemedsittevinnelige: «Også,da?»

Jegblunker.KonstatereratblikkettilTimmyikkegår gjennommeglenger,menutiluften.Samtidigknarhande småhendenesineforanmagen.Hanfølersegikkevelimitt nærvær.Allerhelstvillejeghasagt:«Ikkebrydegomdet. Jeghardetakkuratpåsammemåtenmeddeg.»

HerbertogAnneliesharlattossværealene,foråhente snapsenogførstehjelpsskrinet.Detsistevarihvertfallløgn, forførstehjelpsskrinethengerherpåkontoretpådenpanelkleddeveggen,rettvedsidenavengulnetkalendermedbilderavjenteribikini,somgikkutfortoårsiden.Dessuten hørerjegatdehviskerutenfordenlukkedekontordøra.Det eretellerannetsomikkestemmerher,sierAnnelies.Hun spørHerbertomhanlamerketilhvornervøstjeglettegjennomhåndveskami,ogsåvardetdetmedparykken–svært

24

besynderlig.Herbertsierhenneikkeimot.Jegserformeg athantrekkerlikegyldigpåskuldrene.Mendetvirkerikke somatAnneliesvilgiseg.Hunsåatjeghaddetabletter iveska,muligensnarkotika,noesomkunneforklareden spesielleoppførselen.«Kanskjehunerfarlig.»

«Oghvavildugjørenå?Ringepolitiet?»Herberthøres utsomomhanmorerseg,ogdetburdegjøremeglettet, mendennegangentierAnnelies.Kanskjehunnikker.Jeg pusteroppstykketogstøtvis.Politietkommertilåvillese papirenemine.Jegkommertilåsiatjegharglemtdem hjemme,mentrossaltvilenraskforespørseloversambandetværenoktilåfastslåatLandRover-enikketilhørermeg.

Jegfølermegdårlig.Jegskulleikkehaværther.Jegskulle haværthjemme,sompåenheltvanliglørdag.Jegskulleha vasketleilighetenogpustetinndenberoligendeduftenav Ajax.Senereskullejeghapressetmegselvtilåkjøretil denlilledagligvarebutikkeniCharlottenburg.Jegvilleha kjøptenblomkål,engrapefrukt,etpareplerogenposegule plommer,ogmedbortvendtansiktvillejeghaleddlittav innehaverensubehageligeforsøkpååfinneuthvajegheter. Jegerdenenestestamkundenhanikkekanhilsepåmed navn,sahanengang,ogdajeglikevelikkelotmegovertale,bestemtehansegforåtenkeutnyenavntilmeghver enesteuke.ForrigelørdaghetjegfruSchmidt,ogukafør detfrøkenWagner.

«Nålarvidetbarevære,Anne»,hørerjegHerbertsifør dørhåndtaketgårnedoghankommerinnmedenflaske medengjennomsiktigvæske.Anneliesdilteretterham. Ihåndaharhunenvaskeklutsomhungirtilmeg,såjegkan rensesåretjegharipannen.Hunstirrerinnbittpåmeg.Jeg kanformeligkjennehvordanhunsugertilseghvereneste detaljforåkunnegjengidetsåpresistsommulighvisdet skullebliaktuelt.

Hunvaromtrent1,65høy.HunhaddepåsegensånnbilligparykkfraetkjøpesenterogenveldigfargerikT-skjorte

25

medbildeavenpapegøye,somistedetforpupillerhadde toneongrønnerhinsteinerpåstørrelsemedtommelfingernegler.

Såretsvir.Jegleggerklutentilsideogsiertakk.Annelies nikker,ogsåriverhunavenbitmedisinskteipfraførstehjelpsskrinet.Jegsnurhodetbortidethunkommerimot meg,ogsier:«Helstikkenoeplaster,takk.Deterbedreå luftedetlitt.»DetsatanteEvelynogsåalltidnårvihadde slåttosspåkneetmensvilekte.

Anneliesserikkeoverbevistut.

«Mendumåjokanskjesytilogmed.»

Jegnikker,littforivrig.Smertendunkerihodetigjen.

«Jegkjørerrettherfratilnærmestelegevaktsånoenfårsett pådet.»

Hunskakkerpåhodet,dissekerermeg.

«Herregud,rodegnednå,Anne»,sierHerbert,somi mellomtidenharåpnetsnapsflasken,ogler.«Duserdaat detgårbramedhenne.»Hanrekkermegflasken,ogjeg tarenslurk.Plommebrennevinetsviristrupen.Jegtenker påkveldenigår,pådendyrechardonnayensammenmed Laura.Jegvarlykkelig–jegmåværegal.

Anneliessmekkermedtunga.

«Altså,detfølesikkeriktigåladegkjørevidereidenne tilstanden…»

«Sludder»,skyterHerbertinn.«Sepåhenne,da,hunhar fåtttilbakefargeniansiktet.»

«Duerdaikkelege»,sierkonahansskarpt.«Hvaom hunharhjernerystelse?Dafårviproblemersenerefordi viikkeharhjulpettil.Ellertenkdegatvilarhennekjøre videreogsåforårsakerhunenulykke!Isåfallhaddeviblitt medskyldige.»

«Gidegnå»,svarerHerbertoggjørenbevegelsemed håndamotmeg.Jegtolkerdenoggirhamsnapsflaskentilbake,ogdasmilerhantilmegogsetterdenmotmunnen meddetsamme.

26

«Hvorkommerdufraegentlig?»vilAnneliesvitenå. «FraBerlin.»

«Berlin»,sierHerbertforbauset,langsomt,somomdet dreiersegomenbyieteksotisk,magiskland,langt,langt borte.MenBerlinliggerfaktiskbareenknapptimeunna, tilogmedformeg,somholdtmegunderfartsgrensenehele tidenpåturenhit.

«Oghvorerdupåvei?»

«TilSpreewald»,svarerjeg.«Helgetur.»

«Javel?»sierAnnelies.«Spreewald,dererdetfint.»

«Spreewald»,gjentarHerbertetterennystorslurk,og høresviktigut.«HarduhørthistorienomhvordanSpreewaldoppsto?»

Jegristerforsiktigpåhodet.

«JegvetbarehvaFontanesaomSpreewald.Atdetserut slikdetsåutiVeneziafor500årsiden,dadeførstefiskerfamilienebosatteseg.»

Herbertheverdetenebusketeøyebrynet,dethøyre.

«Fontane»,forklarerjeg.«Dikteren.»

Stille,detbaresurreritakvifta.

«Jo»,sierHerbert.«IfølgesagnetbleSpreewaldskaptav djeveleniegenhøyeperson.Vedentilfeldighet,faktisk.» Etsmillivetoppavsnapsenskjelverunderbarten.«Visstnokspentehantohelvetesokserforplogenforåpløyeopp løpettilSpree.Mendyrenestakkavogløpavgårdesom tullinger,påkryssogtvers,slikatplogendannettusenvis avdypefurersomtilsluttfyltesmedvann.Ogvips,derhar duSpreewaldmedhelenettverketavelverogkanaler.»Han blunkerlurt.«Erdusikkerpåatduvildradit?»

«Herbert»,sierAnneliesmumlendeogstrekkeruthånda etterflasken,somhanakkuratskaltilåføreopptilmunnenigjen.«Nåerdetbra.Deterlørdagformiddag,klokka erikkehalvelleveengang.»

Determidtpålysedagen–hunharrett.Tenknoeså dumt.Jegvilleegentligventetildetbegynteåblimørkt,

27

menLauramenteviikkehaddetid.Jegraperlitt,ogdet smakerplommebrennevin.Herberttardetsometkomplimentforathanerdyktigtilåbrennesnaps,ogbegynnerå leigjen.JeglikerikkemåtenAnneliesserpåmegpå.

«Jegtrorjegkankjøreviderenå»,sierjeg.«Detgårvirkeligmyebedremedmeg.Tusentakkforhjelpen.»Jeg pekerpåpannenminogtilføyermedetsmil:«Ikkevær redd,jegskalfånoentilåsepådet.»

Anneliesristerpåhodet.

«Detkommerikkepåtale.Dublirher.»

Påetblunkstårjegpåkantenavstupetigjen.Undermeg liggervannet,ogbergetsmuldrer.Vindenførergråskyer overdenlavendelblåhimmelensomifortfilm.Jeghørerat denhvisker,vinden.Denhvisker: Du! Jegtaretskritttilbake,menbakmegharAnneliesstiltsegopp,oghunstrekkeralleredearmenefrem,klartilådyttemeg. Dublirher, gjentarhunogbryterutienhesliglatter.Jegblunkersom engal,blunkermegtilbaketilvirkeligheten.Jegsitterfortsattpåkontoretpåbensinstasjonen.Jegmåbortherfra,må kommemegbort.

Menførstburdejegspisenoe,deterfortsattigjenstekte poteterfraigårkveld.Anneliessmiler;jegfårikkepuste. Detertankenpåathunvildistraheremegmeddestekte potetenesinemenshunismugvarslerpolitietlikevel.Og politietkommerogspørmegut.Dekommer,spørmegut ogtarmegmedseg.Ogdesperrermeginneiencelle,der detikkeernoenbrisk,bareenutslitt,enkelmadrass.Påalle kantererdetstirrendebetongvegger,pådetspruknegulvet ettyntlaggråligmurstøvogavskalletmaling.Determurstøvogmalingspartiklerunderneglenemineogså.

Etellerannetriverimegogjegroper:«Lamegvære!»

Anneliesrykkertil,Timmyforsvinnerskremtbakbeina påHerbert.Jegspretteroppfrastolen,snappertilmeg håndveska–utherfra.Utfrakontoret,gjennomsalgsloka-

28

let,utavglassdøra,overasfaltplassentilbilen.Jegglirinn bakrattet,raseravstedogerlettetetliteøyeblikk.Helttil jegoppdagerAnneliesibakspeilet.Hunstårunderskiltet medbensinpriserogserettermeg.Idenenehåndaharhun enpapirlappellerenlitennotisbok,idenandreenblyant. Nummerskiltet,tenkerjegogslårirattetmedknyttetneve. Hvaihelvetehardugjort,jente?

Fra:brevnr.12

Årsdag.

Såmyeblod,overalt.

Pågulvet.Pågulvmatta.Påveggen.Tilogmedoppitaket hardetsprutet.

Vanneterrødt.Dødtvann.

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.