Martasover
OversattavRuneR.Moen
RomyHausmann Martasover
RomyHausmann
Originalenstittel: Martaschläft
OversattavRuneR.Moen
©2020dtvVerlagsgesellschaftmbH&Co.KG,Munich/Germany
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2022
ISBN978-82-02-72434-4
1.utgave,1.opplag2022
Omslagsdesign:ZEROWerbeagenturGmbH
Omslagsfoto:Plainpicture
Sats:Type-itAS,Trondheim,2022
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen,2022
Satti10/12,6pktSabonogtryktpå60gEnsoCreamy2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser.
UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Tildeg,Karl. Måttedetstore,fargeriktskinnendehjertetditt alltidviserettveifordeg. Takkforatjegfårværemammaendin.
hopeisadangerousthing forawomanlikemetohave –––butIhaveit.
lanadelrey
Lilleengel,
jegharskrevetmangetitallsbrevtildeg,ogaldriharjeg angretmerennidagpåatjegaldrisendteetenesteet.Jeg skullehagjortdet. Burde. Duharretttilåfåvitehvasom virkeligskjeddedengangen.Fåhøredetframeg,medmine ord,somjegalltidtroddeatikkestrakktil.Jegvetikkehva duhusker.Omenlitenflikavdensistegangenvisåhverandre,fortsattfinnesetellerannetstedibevissthetendin. Jegsomlovtedegatjegskullefangedenslemmemannen. Jegsomlokketdegmedhavet,ogdu,sommåhatroddat dukunnestolepåmeg.Ataltskulleblibraigjen,ogatdet varjegsomskullesørgefordet.
Nåeralleordubrukelige,ogdettebrevet,kanskjedet sistebrevetframeg,kanjegbareskrivetildegitankene.
Deterover,lilleengel.
Idagskaljegdø.
Akkuratsomhenne.
Detvarhansomvant.
Nadja
Etpanikkanfalleråståpåkantenavenhvitklippe. Ikke sened, sierjegtilmegselv,leggerhodetbakover,prøver åpuste.Overmegtrekkerskifergråskyeroverhimmelen, somfortsatterlavendelblå.Jeghørerlyder.Dethøresut somregnsomtrommerstakkatomotenvindusrute.
Deterikkeregn,skjønnerjegsnart.Detersteinersom løsnerunderbeinapåmeg.Jegviltaetskrittbakover.Klarerikke.Jegbegynneråvakle,misterbalansen.Jegveiver medarmenefordijegikkeviltadetinnovermeg.Fordijeg tenker,hvergang,atjegharensjanse.
Jegharikkedet.
Jegfallerogskrikerinnimeg.
Vannet…
Jegblunker.Engodterihylleskvulpermotmeg,enisdisk glirnærmere,sombåretavbølger.Kroppenminliggerfordreidpåetkaldtsteingulv.Somsvaier.Jegersjøsyk,kjenner gallesmakenimunnen.Idetfjernehøressurrendestemmer oghektiskaktivitet. Hvaharskjedd? viljegspørre–noeså dumt.Jegvetakkurathvasomharskjedd.Jegfaltnedfra klippen,forfjerdegangdennemåneden.Deterlørdag20. juli.Firefalliløpetavtjuedager.Jegburdeværetakknemlig,fordetharværtendaverre.Jegtaretterstedetsombankeripannen,kjennerenlitenhevelse,enkul,ognoefuktig. Blod.Jegmåhatruffetnoemedhodet.Blodomløpet.Øyelokkene,somblafrersomvingenetiletinsekt.Deternes-
11
tensåjegbesvimer.Jegvilleharoptomhjelp,hvisjegikke haddedruknetforlengst.Idetrødevannet.
Tadetrolig,hunbaresover.
Jegvåkner.
Jegharfastgrunnunderføtteneigjen;jegmåhadreveti land.Enellerannendrarmegoppisittestilling,spør:«Går detbranå?»
Jegtrordet.Nikker.Prøveråorienteremeg.Godterihylla,isdisken.Lokalettilenliten,lettereforfallenbensinstasjonlangsA3.Superfor1,51euro,dieselfor1,43.Jeg stoppetdengamleLandRover-envedenavdetobensinpumpene,gikkut,såmegrundtsometjagetbytte.Detvar ingender.Ingenandrebilersomkjørteinnpåbensinstasjonenettermeg,ingensomalleredestoderforåventepå meg.Lettelse.Gjennomvinduetinntilbensinstasjonenså jegmannenikassastrekkehalsnysgjerrig.Altsågjordejeg noenormalt,noesomikkevarpåfallende.Jegfyltetanken, låstebilen,gikkforåbetale.
«Heltsikkertbareblodtrykket»,hørerjegenmannsi. Ansiktethanserførstbareenflekksomflyterutover, menjeggårutifraatdetdreiersegommannenikassa. Jeghuskerenrød-og-blå-ruteteskjortemedkorteermer oghostelignendelatterlydersomtrengtesegutunderden nikotinfargedebartenidethandroenvitsmenshangameg vekslepengene.«Gansketørsteisånngammaldame,eller?» HanmenteLandRover-en.
«Deterjoikkesårartmeddenstekendehetenvihari dag»,sierhannå.Dennegangenmenerhanmeg.Damen somheltplutseligharkollapsetforankassahans.Nok engangenhostelignendelatter,også:«Annelies,henten flaskevann,da!»
Langsomtblirsynetmittklartigjen.Jegprøveråkomme megpåbeina,ganskeklønete.«Nei,ventlitt!»Hengebart-
12
mannengripermegiarmenforåstøttemeg.Dethøyre kneetmittskjelver,somomnoenharrevetutleddetogfylt tomrommetmedgelé.«Å,huff,stakkarsdeg.»Hanstirrer pådenblødendepannenmin.Jegåpnermunnenforåsiat detgårbra.Atjegbareerfølsomogveldignervøs,atjeg –bortsettfraigårkveld–ikkeharkjørtbiligjensidenjeg toklappen,ogatturenhitvarethelvete–hverenesteinnsnevringbetyddeatjegsnartvillekrasje,hverenestebilsom kjørtebakmeg,atjegbleforfulgt–ogatdetsannsynligvis barevarettidsspørsmålførangstenkulminerteietfullverdigpanikkanfall.Ietfallutforkantenpåklippen,rettuti detrødevannet.
Fra:brevnr.9
Dennyeterapeutenanbefalermegåskriveneddrømmene mine.Jegvetikkehvadetskalværegodtfor.Jegdrømmer jouansettalltiddetsamme.Evigogalltidomsaltverkene iAigues-Mortes…Huskerdudetiheletatt,detbildet? Aigues-Mortes,somvaravbildetpåkalenderenijuni.Alt vedfotografietsåfalsktut,somomdetvarfargelagtetterpå foråødeleggedetsåmyesommulig.Underenlavendelblå himmelruvetetkritthvittsaltfjelloppoverblodrødtvann. Duspurtemeghvordandetkunneværemulig:rødtvann. «Detserutsomblod»,mentedu.«Enhelinnsjøfullav blod.»
«Nei,nei»,svartejegogforklartedegatdenspesiellefargenskyldtesvissehalofilebakterier,ogat«halofil»komfra detgreskeordet«halos»,sombetyr«salt».Menat«AiguesMortes»påfranskfaktiskbetyr«dødtvann»,holdtjegfor megselv.Jegvilleikkeatduskullebliredd.
Nadja
Jeglukkermunnenutenåhasagtnoe.Istedetviljegbare møtebekymringentilbartemannenmedetsmil.Selvfølgeligvardetbareden stekendeheten, somhankaltedet,som gjordeatjegkollapset.Deteringengrunntilåmistromeg.
Smiletmittstivner,ogisammeøyeblikkjagerskrekken gjennomkroppensometstrømstøt.Foranmegpågulvet harjegmistetveska,ogvedsidenav,spredtutoversom frynsenepåengammelmopp,liggerdenblondeparykken.
Pårefleksstrekkerjeghåndaopp,tarmegpåhodet,kjenner stramtoppsatthår–mitteget.Denoppmerksommebartemannenbøyerseg,girmegparykkenogsnurseghøflig bortmensjegdrardenpåmegmedskjelvendefingre.Før haddejegoftetenktpåmegselvsomblondogdermedsom etheltnyttmenneske.Nåsomdenlyse,rettepanneluggen hengerskråttoverdethøyreøyet,følerjegmegbareforferdeligdum.
«Vann!»Endameiforklekjolemedfargerikeblomster stormermotmegfrakjøleskapenemedenflaske.Dentykke kroppenskjelversomfølgeavopprørte,raskeskritt.Jeghar lysttilåhylgrine.Istedetforågripeettervannflaskenber jegomåfåveskami.Jegåpnerdenogroterrundt.Lommebok,hus-ogbilnøkler,lappenmedveibeskrivelsen,mobil, tyggegummi.Tilsluttdetjegletteetter:brettetmedtablettenemine.Ekspeditørenserpåmeg.Underdetnysgjerrige blikkethansslårjegframegtankenpåtablettene.Jegvil ikkeathanskalsepåmegsomsyk,oguansettvilledetvel
15
væreendårligidéåtanoenå.Jegmåværeistandtilåkjøre, jegerikkefremmeennå.
«Taenslurknå!»insistererdamenmedskjørtet.Hun holderfortsattvannflaskenidenenehånda.Meddenandre strykerhunmegpåkinnet.Idethunbevegerarmen,lukter detsøtligsvetteogfrityrolje.«Hunerveldigblek,Herbert», sierhuntilmannen,ogdasierhan:«Kanskjevihellerburde ringeetterambulanse»,ogjeg:«Nei,værsåsnill,ikkegjør det.»
Herbertogkonahans,Annelies.Hunminnermegomtante Evelyn,somjegaldrisåinoeannetennforklekjoler.Og medhendeneplassertpådebredehofteneoguttrykketidet ellerssågodlynterynkeansiktet,somsa: Herregud,hvahar dusteltistandnå,lillevenn? Deglemmervannetogkommerfremtilatjegkunnetrengeendramistedet.Plommebrennevin,hjemmebrent.Visstnokmyebedreenndet ferdigskvipetHerberthartilsalgsismåflaskervedkassa.
«Dettrengsingenambulanse,detgårbranå»,bekrefterjegendaengang,noesommåhøresmeningsløstutfor ekteparetsomdriverbensinstasjonen,foringenharsagt noemeromdet.LikevelsierHerbert:«Detergreit,somdu vil.»
Defølgermeginnpåetinnrøyktkontorbaksalgslokalet.Deterknaptstortnoktilalletre,spesieltsidenhalve rommeterfyltoppavetskrivebord.Bakskrivebordet,på enkontorstol,sitterdetenlitengutt.Jegtenkerathanmå væreseksellersjuår.Tynne,rødblondelokker,smalt,blekt ansikt,spisshake.Ensartplantesomprøveråvokseoppi nikotindunsten.Foranhamliggerdettegnesaker,enblokk ogeneskemedfargestifter.Hanerheltoppsluktogkikker oppførstdaAnneliessier:«Oppmeddeg,Timmy.Vitrengerstolentildenstakkarsdamen.»Guttenreisersegutenå sinoe.Stirrermedstore,stikkendeblåøyne.Jegretterførst littskamfulltpåparykken,såpåskjorta.Følermegsomen
16
klovn.Herbertrullerstolenrundtskrivebordetoggjørtegn medhånda:«Værsågod.»
Jegsettermeg,ogsnurmegslikatjegunngårblikkettil Timmy.Noejegikkelykkesmed.Nåtarhanogsåetskritt frem,fortsattmedblikketrettetmotmeg.Hanerbarnebarnetderes,sierAnneliesogklapperhampåhodet.Depasser påhammensdatterenderes,morentilTimmy,fåropplæringpåenplastilinfabrikkvedZossen.Jegnikkerivrig,selv omjegegentligikkeharlysttilåhørenoeomfamilie.Og jegvilihvertfallikkeatdenlilleguttenskalsesånnpåmeg somhangjørnå.Iøynenehansserjeghundrevisavbrutte løfter.Ogdøden.
April2014
(femårtidligere)
NellySchüttelsketfilmer.Sånnhaddedetalltidvært.Foreldrenehennesdrevetgjestgiveriitredjegenerasjonpåden flatelandsbygdaiMecklenburg.Ikkenoespesielt–fire gjesteværelser,greitkjøkkenogsårentatdetvaranstendig. Herhavnetdensomvarpågjennomreise,ellersomvarfor gjerrigtilåbopåhotell.Påhjortegeviretbakblyglassdøra somførteinntilspisesalen,hangdrømmenetilmorenhennes–detvaralltidnokplassdervedsidenavdefågjestenes jakker.AvogtilhørteNellyathungråt.Farenhenneslikte livetsom«ungeSchüttfraDengylnekalv».Såforthanvar ferdigmedåvaskeølkrusene,satthanvedendenavstambordetogjattetmedomalleuhumskheteneistorbyen.IfilmentilforeldrenehaddeNellyaldrispiltnoemerennen statistrolle,alleredesomsmårollinghaddehunstadigvært iveien.Hunløpibeinapådemidemestumuligeøyeblikk – herregud,Nelly! –detregnetølogklissen,brunsaus,skivermedsteklandetpågulvetmedetklask,tingknuste.En stundblehunderforflyttetfrastedtilstedsomenpyntegjenstand–somenavdesmåvasenemedkunstigeblomsteriellersalt-ogpepperbøssene–førmantilsluttfantden perfekteplassenforhennebakresepsjonsdisken,bortefra kjøkkenogoppholdsrom.Dersatthunnåsammenmed bestefaren,somstyrtemedutleieavgjesteværelsene,først påfangethans,senerepåenegenstol.Sammenfordrevde tidenmedbestefarenskjære,gamlesvart-hvitt-filmer,som
18
blevistidetuendeligepåengammelbilderørs-TVmeden VHS-spiller.Nellylærtefort.Bestefarsa:«‘Kvinnenivinduet’»,oghun–seksårgammel–svarteumiddelbart: «1944,regi:FritzLang.Ihovedrollene:EdwardG.RobinsonogJoanBennett.»BestefarenlooggaNellyenkaramell fraglasskålenpåresepsjonsdisken,somførstklistretsegtil tenneneogderetteriganen.Derettersattehanikassetten ogtrykketpåplay.
I«Kvinnenivinduet»forelsketuniversitetsprofessoren Richard(EdwardG.Robinson)segimalerietavenvakkerungkvinnesomstoutstiltivinduetpåetkunstgalleri. Ikkelengeetterpåblehankjentmeddamen(JoanBennett)i levendelive,etteretbesøkpåenherreklubb.HunhetAlice. SidenkonaogbarnatilRichardvarpåbesøkhosnoen slektningerogRichardantakeligtrengteenslagsbekreftelse,blehanmeddenvakreAlicehjem.Dertokdeendrink sammendaelskerentilAlice,Claude,plutseligdukketopp ogkastetsegrasendeoverRichard.RicharddrepteClaude medensaksinødverge.FortviletkomhanogAlicefremtil atdeskulleholdemordethemmelig.Richardlovteåtaseg avalt.
Bestefarsa:«‘Kvinnenivinduet’»,ogfemtenårgamle Nellysvarte:«ForenidiothanRicharder.Hvordanerdet muligågjøresåmangefeil?»OgRichardgjordenokav dem.FørstfraktethandendødeClaudeibaksetetibilen sin.Hanhaddetenktåkjørelikettiletskogsområdeog gjemmedetder.Menalleredepåveienditgjordehanseg bemerket;hanfangetoppmerksomhetentilbetjentenved enbomstasjonpåenbrofordihanvarsåvimsete–han glappfaktiskpengenedahanskullebetalebomavgiften, slikatbetjentennestenfikketglimtavliketgjennomsidevinduet.InneiselveskogenetterlotRichardbådesporfra dekkeneogfotavtrykkogbleitillegghengendefastien piggtråd,slikathanrevistykkerdressensinogtilogmed skadetseg.Ettøystykkeogblodethans–beggedelerbevis
19
sompolitietkomtilåsikrerasktetteratdefantlikettil Claude.Ogsåforsnakkethansegogsåheletidenforbestevennensin,somvarinvolvertipolitietterforskningenfordi hanvarstatsadvokat.
Bestefartrakkpåskuldreneogsa:«Richarderprofessorpåuniversitetet,lillevenn.Enheltvanligfyr,somikke haddesettforsegathanskulledrepeetannetmenneske,og nåharhanpanikk.Haneringenhardkoktforbrytersom dreperfolkogkvittersegmedlikhverenestedag.»
Bestefarhaddefaktiskrett,syntesNelly,oglikevelgjorde Richardhennepåuforklarligvisskikkeligrasende.Akkuratslikaltkunnegjørehenneskikkeligrasendeavogtil. Detklaustrofobiskelivetilandsbyen.Morenhennes,som alltidbaregikkogklagdepåaltmulig.Farenhennesog svirebrødrenehansvedstambordet,somskjelteutstorbyenutenåhaværtderselvenenestegang.Nellyvarogså rasendepåsinegenfilm,detteseige,omstendelige,fruktesløsedramaet.Påovernattingsgjestene,somkomogvisste akkuratnårdeskulledraigjen. Fikk draigjen.Ognoen gangertilogmedpåbestefar,somikkegjordeannetennå kasteborttidenmeddedumme,gamlefilmene.
Bestefarsaikke«Kvinnenivinduet»lenger;nåvarhan død.TjuetoårgamleNellykunnebareforestillesegstemmenhansnå,nårhuntrykketplaypåvideospilleren.Så sukkethuntungt.Pågrunnavbestefarogfordihunsavnethamsåforferdelig.Fordidetvarensomtbakresepsjonsdiskenutenham.OgpågrunnavRichard.Hanvar etgodtmenneske.Hanbarehavnetoppiheleelendigheten medAliceogClaudepåetvis.NåvissteNellyselvhvordandetvar–bareåhavneoppinoe,heltutenmeningog ondehensikter.Hvorgjerneskullehunikkehasagtdettil damensomkjørteinnpågårdsplassensammemorgenog likeetterpåkomborttilhenneiresepsjonen.Somikkeville hanoerom,mensomvillesnakke.Bringeklarhetinoe.Og advareNelly.
20
IhodettilNellydansetderiktigesetningene.Forklaringene,unnskyldningene,menogsådethunkunnehasagt foråforsvareseg.Motangrepet.Istedetsahunoverhodetingenting,ikkeetord.Hunforholdtsegstumsomen østers.Barenikket,skammetsegoghåpetatdamenaldri villekommetilbakeetterathunhaddegått.
Fra:brevnr.11
Målteoppgulvetmedtommestokkensomforrigeleieboer laigjenivinduskarmenpåkjøkkenetdahanflyttet.Skulle sågjernehakjøptmegetteppe.Jegeralltidkaldpåbeina nårjegkommerutfrasoverommetommorgenenoggår gjennomgangentilbadet.Fliseneersåkaldeatdetgjør vondtunderføttene.Kuldensprerseginntilknokleneselv omjegbrukertoparsokkeroverhverandre.Jegnoterte måleneogkrølletderettersammenlappen.Ikkenoeteppe. Jegtenkeratdetfaktiskerriktighvisdetgjørvondt.Det kanrettogslettikkeblismertefulltnok.
Jegspørmegselvhvordandubor.Hardereenstorleilighet?Harderefinemøbler?Jegkantellemøblenemine påénhånd.Påkjøkkeneterdetetbordogenstol,påsoverommetenseng,enkommode,etklesskapogTV-en.Stua ertom.Jegholderalltiddørainnditlukket.Bareenkelte ganger,nårjegvåknerforskrekket,stårjegoppoggårinn dit.Dasitterjegipysjenmidtirommetpådetnakneparkettgulvetogpusterinnmotmørket.Avogtilkjøreren bilforbiutenfor,slikatlysetfrafrontlyktenedannerformeritaket.Jegkjennerigjenmangeavdem:fiskermed innskrumpedehalefinner,lyn,stridsøkserelleretAfrikai miniatyr.
Terapeutenminsieratjegantakeligtrengerendalitt mertid.Menhvormyemerda?Hvordanblirmannormal?Altså,jegprøverjo.Jegharleilighetogjegharjobb.
22
«Duburdeværesammenmedandre»,detsierhunogså, terapeutenmin.«Normalblirmannårmangjørnormale ting.»
Normal …Jegklarerikkeåkjøpemegetteppeengang.
Nadja
Timmystirrerfortsatt,såjeglukkerøynene.Jegkommer påenhistorie.Historienomdamensomkunnesegjennom veggerogdører,tilogmedgjennomdemangelageneav etmenneske,heltinnidetdypesteindre.Endagspurteen jentedamenomhunkunnesegjennomhenne.Hunville absoluttvitehvordandetsåutunderhuden,skjelettetog helevirvaretavårer.JeghøreratTimmyskraperutålmodig medbeina,somomhankunnelesetankenemineogpressetsegfremforåfinneuthvordanhistorienfortsetter.BrorenminJanekvarakkuratlikedan.Jegrakknestenikkeå begynneåfortellenoeførhanbegyntemedsittevinnelige: «Også,da?»
Jegblunker.KonstatereratblikkettilTimmyikkegår gjennommeglenger,menutiluften.Samtidigknarhande småhendenesineforanmagen.Hanfølersegikkevelimitt nærvær.Allerhelstvillejeghasagt:«Ikkebrydegomdet. Jeghardetakkuratpåsammemåtenmeddeg.»
HerbertogAnneliesharlattossværealene,foråhente snapsenogførstehjelpsskrinet.Detsistevarihvertfallløgn, forførstehjelpsskrinethengerherpåkontoretpådenpanelkleddeveggen,rettvedsidenavengulnetkalendermedbilderavjenteribikini,somgikkutfortoårsiden.Dessuten hørerjegatdehviskerutenfordenlukkedekontordøra.Det eretellerannetsomikkestemmerher,sierAnnelies.Hun spørHerbertomhanlamerketilhvornervøstjeglettegjennomhåndveskami,ogsåvardetdetmedparykken–svært
24
besynderlig.Herbertsierhenneikkeimot.Jegserformeg athantrekkerlikegyldigpåskuldrene.Mendetvirkerikke somatAnneliesvilgiseg.Hunsåatjeghaddetabletter iveska,muligensnarkotika,noesomkunneforklareden spesielleoppførselen.«Kanskjehunerfarlig.»
«Oghvavildugjørenå?Ringepolitiet?»Herberthøres utsomomhanmorerseg,ogdetburdegjøremeglettet, mendennegangentierAnnelies.Kanskjehunnikker.Jeg pusteroppstykketogstøtvis.Politietkommertilåvillese papirenemine.Jegkommertilåsiatjegharglemtdem hjemme,mentrossaltvilenraskforespørseloversambandetværenoktilåfastslåatLandRover-enikketilhørermeg.
Jegfølermegdårlig.Jegskulleikkehaværther.Jegskulle haværthjemme,sompåenheltvanliglørdag.Jegskulleha vasketleilighetenogpustetinndenberoligendeduftenav Ajax.Senereskullejeghapressetmegselvtilåkjøretil denlilledagligvarebutikkeniCharlottenburg.Jegvilleha kjøptenblomkål,engrapefrukt,etpareplerogenposegule plommer,ogmedbortvendtansiktvillejeghaleddlittav innehaverensubehageligeforsøkpååfinneuthvajegheter. Jegerdenenestestamkundenhanikkekanhilsepåmed navn,sahanengang,ogdajeglikevelikkelotmegovertale,bestemtehansegforåtenkeutnyenavntilmeghver enesteuke.ForrigelørdaghetjegfruSchmidt,ogukafør detfrøkenWagner.
«Nålarvidetbarevære,Anne»,hørerjegHerbertsifør dørhåndtaketgårnedoghankommerinnmedenflaske medengjennomsiktigvæske.Anneliesdilteretterham. Ihåndaharhunenvaskeklutsomhungirtilmeg,såjegkan rensesåretjegharipannen.Hunstirrerinnbittpåmeg.Jeg kanformeligkjennehvordanhunsugertilseghvereneste detaljforåkunnegjengidetsåpresistsommulighvisdet skullebliaktuelt.
Hunvaromtrent1,65høy.HunhaddepåsegensånnbilligparykkfraetkjøpesenterogenveldigfargerikT-skjorte
25
medbildeavenpapegøye,somistedetforpupillerhadde toneongrønnerhinsteinerpåstørrelsemedtommelfingernegler.
Såretsvir.Jegleggerklutentilsideogsiertakk.Annelies nikker,ogsåriverhunavenbitmedisinskteipfraførstehjelpsskrinet.Jegsnurhodetbortidethunkommerimot meg,ogsier:«Helstikkenoeplaster,takk.Deterbedreå luftedetlitt.»DetsatanteEvelynogsåalltidnårvihadde slåttosspåkneetmensvilekte.
Anneliesserikkeoverbevistut.
«Mendumåjokanskjesytilogmed.»
Jegnikker,littforivrig.Smertendunkerihodetigjen.
«Jegkjørerrettherfratilnærmestelegevaktsånoenfårsett pådet.»
Hunskakkerpåhodet,dissekerermeg.
«Herregud,rodegnednå,Anne»,sierHerbert,somi mellomtidenharåpnetsnapsflasken,ogler.«Duserdaat detgårbramedhenne.»Hanrekkermegflasken,ogjeg tarenslurk.Plommebrennevinetsviristrupen.Jegtenker påkveldenigår,pådendyrechardonnayensammenmed Laura.Jegvarlykkelig–jegmåværegal.
Anneliessmekkermedtunga.
«Altså,detfølesikkeriktigåladegkjørevidereidenne tilstanden…»
«Sludder»,skyterHerbertinn.«Sepåhenne,da,hunhar fåtttilbakefargeniansiktet.»
«Duerdaikkelege»,sierkonahansskarpt.«Hvaom hunharhjernerystelse?Dafårviproblemersenerefordi viikkeharhjulpettil.Ellertenkdegatvilarhennekjøre videreogsåforårsakerhunenulykke!Isåfallhaddeviblitt medskyldige.»
«Gidegnå»,svarerHerbertoggjørenbevegelsemed håndamotmeg.Jegtolkerdenoggirhamsnapsflaskentilbake,ogdasmilerhantilmegogsetterdenmotmunnen meddetsamme.
26
«Hvorkommerdufraegentlig?»vilAnneliesvitenå. «FraBerlin.»
«Berlin»,sierHerbertforbauset,langsomt,somomdet dreiersegomenbyieteksotisk,magiskland,langt,langt borte.MenBerlinliggerfaktiskbareenknapptimeunna, tilogmedformeg,somholdtmegunderfartsgrensenehele tidenpåturenhit.
«Oghvorerdupåvei?»
«TilSpreewald»,svarerjeg.«Helgetur.»
«Javel?»sierAnnelies.«Spreewald,dererdetfint.»
«Spreewald»,gjentarHerbertetterennystorslurk,og høresviktigut.«HarduhørthistorienomhvordanSpreewaldoppsto?»
Jegristerforsiktigpåhodet.
«JegvetbarehvaFontanesaomSpreewald.Atdetserut slikdetsåutiVeneziafor500årsiden,dadeførstefiskerfamilienebosatteseg.»
Herbertheverdetenebusketeøyebrynet,dethøyre.
«Fontane»,forklarerjeg.«Dikteren.»
Stille,detbaresurreritakvifta.
«Jo»,sierHerbert.«IfølgesagnetbleSpreewaldskaptav djeveleniegenhøyeperson.Vedentilfeldighet,faktisk.» Etsmillivetoppavsnapsenskjelverunderbarten.«Visstnokspentehantohelvetesokserforplogenforåpløyeopp løpettilSpree.Mendyrenestakkavogløpavgårdesom tullinger,påkryssogtvers,slikatplogendannettusenvis avdypefurersomtilsluttfyltesmedvann.Ogvips,derhar duSpreewaldmedhelenettverketavelverogkanaler.»Han blunkerlurt.«Erdusikkerpåatduvildradit?»
«Herbert»,sierAnneliesmumlendeogstrekkeruthånda etterflasken,somhanakkuratskaltilåføreopptilmunnenigjen.«Nåerdetbra.Deterlørdagformiddag,klokka erikkehalvelleveengang.»
Determidtpålysedagen–hunharrett.Tenknoeså dumt.Jegvilleegentligventetildetbegynteåblimørkt,
27
menLauramenteviikkehaddetid.Jegraperlitt,ogdet smakerplommebrennevin.Herberttardetsometkomplimentforathanerdyktigtilåbrennesnaps,ogbegynnerå leigjen.JeglikerikkemåtenAnneliesserpåmegpå.
«Jegtrorjegkankjøreviderenå»,sierjeg.«Detgårvirkeligmyebedremedmeg.Tusentakkforhjelpen.»Jeg pekerpåpannenminogtilføyermedetsmil:«Ikkevær redd,jegskalfånoentilåsepådet.»
Anneliesristerpåhodet.
«Detkommerikkepåtale.Dublirher.»
Påetblunkstårjegpåkantenavstupetigjen.Undermeg liggervannet,ogbergetsmuldrer.Vindenførergråskyer overdenlavendelblåhimmelensomifortfilm.Jeghørerat denhvisker,vinden.Denhvisker: Du! Jegtaretskritttilbake,menbakmegharAnneliesstiltsegopp,oghunstrekkeralleredearmenefrem,klartilådyttemeg. Dublirher, gjentarhunogbryterutienhesliglatter.Jegblunkersom engal,blunkermegtilbaketilvirkeligheten.Jegsitterfortsattpåkontoretpåbensinstasjonen.Jegmåbortherfra,må kommemegbort.
Menførstburdejegspisenoe,deterfortsattigjenstekte poteterfraigårkveld.Anneliessmiler;jegfårikkepuste. Detertankenpåathunvildistraheremegmeddestekte potetenesinemenshunismugvarslerpolitietlikevel.Og politietkommerogspørmegut.Dekommer,spørmegut ogtarmegmedseg.Ogdesperrermeginneiencelle,der detikkeernoenbrisk,bareenutslitt,enkelmadrass.Påalle kantererdetstirrendebetongvegger,pådetspruknegulvet ettyntlaggråligmurstøvogavskalletmaling.Determurstøvogmalingspartiklerunderneglenemineogså.
Etellerannetriverimegogjegroper:«Lamegvære!»
Anneliesrykkertil,Timmyforsvinnerskremtbakbeina påHerbert.Jegspretteroppfrastolen,snappertilmeg håndveska–utherfra.Utfrakontoret,gjennomsalgsloka-
28
let,utavglassdøra,overasfaltplassentilbilen.Jegglirinn bakrattet,raseravstedogerlettetetliteøyeblikk.Helttil jegoppdagerAnneliesibakspeilet.Hunstårunderskiltet medbensinpriserogserettermeg.Idenenehåndaharhun enpapirlappellerenlitennotisbok,idenandreenblyant. Nummerskiltet,tenkerjegogslårirattetmedknyttetneve. Hvaihelvetehardugjort,jente?
Fra:brevnr.12
Årsdag.
Såmyeblod,overalt.
Pågulvet.Pågulvmatta.Påveggen.Tilogmedoppitaket hardetsprutet.
Vanneterrødt.Dødtvann.