Grenseløs
LukeDelaney Grenseløs
OversattavTrulsHolstKopperud
LukeDelaney
Originalenstittel: TheKeeper OversattavTrulsHolstKopperud
Copyright©LukeDelaney2013
PublishedbyHarperCollinsPublishers 2013
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,2016
UtgittavKorallForlag,etimprintiCappelenDammAS
ISBN978-82-02-41815-1
1.utgave,1.opplag2016
Omslagsdesign:MiriamEdmunds Omslagsfoto:RoyBishop/ArcangelImages Sats:Type-itAS,Trondheim2016
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2016
SattiSabon10/12pkt.ogtryktpå70gEnsoLuxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Dedikasjon
Jegtrorikkeatvialleersåheldigeatvimøtervåresannesjelefrenderherilivet,menjeghargjortdet.Ingentingvillevært megkjærereennåskrivenavnethennesmedildskrifthøytover verdenslikatallekunnelestdet,menpågrunnavmitttidligerelivkanjegdessverreikkedet.Såistedetforetgalaktisk fyrverkeritilhennesærededisererjegdenneboken, Grenseløs, tilminutroligehustruLJ–henneskjærlighethargjortmyefor åformedetmennesketjegeridag.
IbryllupetvårtholdtminfarenlitentalederhanomtalteLJ ogmegsomenmektigkraft.Dettokmegnoenårførjegfullt utforstohvahanmente,mennåstårbetydningenavdethansa krystallklartformeg,noeallesomnoengangharsettosssammen,kanbekrefte.Vijagerhverandre,presserhverandrefrem, utfordrerhverandrenårdeternødvendig,kritisererhverandre nårdeterberettiget,menfremforaltelskerogstøttervihverandre.Vitillaterossaltdettefordivitilhørerhverandre–er tryggeogsikreogtilberogrespektererhverandre.
JegløftermittglassforLJ–enkjærligoghengivenmor,en fryktløsskikkelseisinbransjeogeninspirerendelederbåde uteoghjemme–enungjentefraenubetydeligsmåby,som beseiretlivetsmangebetydeligeulemperoghindrepåsinvei motdenøverstetoppen.Ogviktigstavalt,ogsometeksempelforalleandre,hunoppnåddealtdetteutenenenestegang åtytilenløgnellerfaremedsvik,menvedåværevennligog lojaloghaenurokkeligmoral.
UtenLJkunnejeglettkommetutavkurs–elleridetminste slåttmegtilromedmindreennjegkunneblitt.Jegtakkerog elskerhenneforalthunhargittmeg.
TilLJ Ikjærlighet. LDx
ThomasKellergikklangsenstilleforstadsgateiAnerley, Sør-London,etområdesomsørgetforrimeligeboligertil demsomvartiltrukketavhovedstaden,mensomhadde oppdagetatdebarehadderådtilåboiytterkantenavden fordideavøkonomiskeårsakervaravskåretfradetsom iutgangspunktethaddefåttdemtilåkommetilLondon. HanhaddegodkjennskaptilOakfieldRoad,haddegått denfraendetilannenfleregangeriløpetavdesisteukene, oghanvissteihvilkethusLouiseRussellbodde.
Kellervarpåvakt.Selvomhanføltesegsikkerpååvekke litenoppmerksomhetipostmannsuniformen,varikkedette hansvanligebudrute.Detkunnegåoppfornoenathan ikkeskulleværtderogatpostenvarblittleverttidligere sammemorgen,menhankunneikkeventelenger–han trengteLouiseRussell idag.
Dahannærmetsegnummer22,sørgethanforåstikke postinngjennombrevsprekkenepånabohuseneitilfelleen beboersomkjedetsegikkehaddeannetågjøreennåholde oppsiktmedengatederdetuansettikkeskjeddenoe.Mens handrevpåmedreklameposten,kastethanstjålneblikk motvindueneogdørenepådenye,styggemursteinshusene gatenvarfullav,devarblottetforpersonlighetogvarmeog byggetforåværepraktiske.Imidlertidsørgetarkitekturen forrikemulighetertilåleveuforstyrret,ogdethaddegjort LouiseRussellbareendamertiltrekkendepåham.
Hanmerketatspenningenogfryktenstegtilnivåerhan knaptklarteåstyre,blodetfossetgjennomarterierogvener medenslikhastighetatdetbanketitinningenogsynetble uklart.Hankastetetrasktblikknedipostvesken,rotet
innholdetomkring,dyttetreklamebrosjyrenetilsideoglot fingrenestreifegjenstandenehanforsikkerhetsskyldhadde tattmedseg–elektrosjokkvåpenethanhaddekjøptpåen avsinesjeldneutenlandsreiser,oppvaskmiddelflaskensom inneholdtkloroform,enrenvaskeklut,enrullmedlerretstapeogettyntullteppe.Hanvillefåbrukforaltsammen ganskesnart.
Bareetparskrittfrainngangsdørennå,oghankunne følekvinnenpådenandresidenavden,kunnelukteog kjennesmakenavhenne.Desjelløsehusenevarplassertslik atstrakshanvarfremmeveddøren,kunneingensehverken hamellerLouiseRussellsrødeFordFiesta.Hanløftethåndenforåtrykkepåringeknappensomvarfestettildørkarmen,menmåtteførstroeseginoensekunderitilfellehan måtteovertalehennetilååpneforham.Etteråhaventet idetsomføltessomtimer,trykkethanpåknappenogble ståendetilhananteenuklarskyggetaformihusetsindre ogbevegesegmotdøren.Hanstirretpådetmatteglassfeltetmensskyggenfikkfarger,ogdørenbegynteååpneseg utennoenformfornølingellerbetenkelighet.Hanhadde ikkemåttetsinoelikevel.Nåendeligstohunforanham, ingentingvarmellomdem,ingentingkunnelengerholde demfrahverandre.
Hanstotausogfullaværefryktforhenne.Detføltessomomdeklare,glitrendeøynenehennestrakkham tilseg,fremmotdenglødendehuden,detvakrekvinneligeansiktet.Hunvarbarelittlavereennham,iunderkantavénfemogseksti,medrett,brunt,nestenbobbethår. Hunvaromtrentpåsammealdersomham,åtteogtyveår. Hanbegynteåskjelve,menikkelengeraværefrykt,nåav glede.Hunsmilteogsnakkettilham.«Hei.Hardunoetil meg?»
«Jegerkommetforåtadegmedhjem,Sam,»svartehan. «Akkuratsomjeglovetdeg.»
LouiseRussellsmilteforvirret.«Jegbeklager,»sahun. «Jegforstårvisstikkehelt.»
Hunsåarmenhansskyteutmotsegogforsøkteåtaet
skrittbakover,bortfradentruende,sorteboksenhanholdt ihånden,mendethaddehanregnetmedathunville,oghan toketskrittfremforåutligneavstanden.Daboksenkomi kontaktmedbrystethennes,føltehundetsomomhunble truffetavenrambukk.Hunbleløftetoppfragulvet,kastet bakoveroglandettungtpågulvetientreen.Inoenbarmhjertigesekunderblehukommelsenvisketbortavenverden somsvartnetforhenne,menaltforrasktvekbevisstløshetenplassenforrealitetenesverden.Dahunsloøyneneopp igjen,varhunpåenellerannenmåteklaroverathunikke haddeværtlengeborte,ogathunikkehaddekontrollover sineegnebevegelsersidenkroppenskalvikrampe,ogkjevenvarsomlåstfast,noesomhindrethenneiåskrike.
Menøynenefungerteoglothennesealtmensmanneni postuniformendrevmedsittrundtdenstivtutstraktekroppenhennes.Bådesynetavdeflekkete,ujevnetenneneog denstrammestankenavuvasketkroppfikkdettilåvelte segihenne.Dahodethanspasserteansiktethennespåkloss hold,kunnehunseogluktedetkorte,usteltehåretognoen svettehårstråsomlåklistrettilpannen.Hudenvarblekog usunnmedarretterkviserogvannkopper,ogvirketnokså grå.Hendenevarbeneteoguskjønne,altforlangeogsmale, oghudenvarnestengjennomsiktigslikdenerpåeldremennesker.Lange,skitneneglerfikletmedgjenstandenehan tokfremfrapostvesken.
Altvedhamfikkhennetilåvillevendesegbortfraham, tilåskyvehambort,menhunvarfangetidetnådeløsegrepettilhvadetnåvarhanhaddeberørthennemed,ogsom haddesatthenneutavstandtilannetennåbetraktemarerittethunselvbefantsegisentrumav.Ogheletidensnakkethanogbrukteetfremmednavnpåhennemensbildene påveggene,somhunkjentesågodt,stirretnedpåhenne –lykkeligefotografieravhenneselvsammenmedmannen, avfamilien,venner.Hvormangegangerhaddehungått forbidissebildeneogikketattsegtidtilåsepådem?Nå, liggendelammetpågulvetderhunbodde,isinegentrygge havn,vardetsomombildenesåhånligpåhennederoven-
fra.Dettekunnebareikkeskje,ikkeher–ikkeihenneseget hjem.
«Detkommertilågåbra,Sam,»sahan.«Viskalfådeg hjemsåfortsommulig.Jegbrukerbilen,ogdeterbareen litentur.Ikkeværredd,erdusnill.Deteringengrunntilå væreredd.Jegerhernåforåpassepådeg.»
Hanrørtevedhenne,klammehenderstrøkhenneover håretogansiktet,heletidensmiltehantilhennemensden tungepustentrengteseginniallesanserhunhaddeogfikk magentilåvelteseg.Medskrekkslagentblikksåhunat hangrephendenehennes,lahåndleddeneikorsoverbrystkassenoglotfingrenedvelevedbrystene.Hunsåathan begynteådrautenlangremsebred,sorttapefraenstor rullhanhaddehattmedseg.Hunbastillebønnerfrainnsidenavdenparalysertekroppen,baomatmannenhennesmåttekommetilsyneidøråpningenogslådettebeistet bortfrahenne.Hunbaomåfåslippeunnadettehelvetet ogdethelvetetsomventet,forhunskjøntenå,forstodet tindrendeklart,athankomtilåtahennemedseg.Smerten ogangstenhunfølte,komikketilåtasluttomkorttidpå etstedhunføltevartrygt.Nei,hanaktetåtahennebort herfratiletstedderutenkeligeredslerventethenne.Etsted hunkanskjealdrivilleunnslippefra,hverkenlevendeeller død.
Gjennomdefysiskeogmentalepinslenebegyntehun plutseligåmerkeatkontrollenoverkroppsfunksjonene begynteåvendetilbake,atmuskleneslappetav,kjevenog hendenefalttilro,ryggradenmyknetogrettetsegut,den uutholdeligekrampenibakenslapptaket,menbedringen hunfølte,blerøpetavlungenesomfikkhennetilåslippe frasegetdyptsukk.Hanhørtehenne.
«Nei,nei.Ikkeennå,Sam,»sahan.«Deterikkelengetil, menakkuratnåmådubareslappeavoglamegordrealt. Jegkansvergepåataltskalbliakkuratslikvivillehadet. Dutrormegvelpådet,Sam?»
Stemmenhansvarentruendeblandingavåpenbartekte bekymring,tilogmedmedlidenhet,ogenillevarslendetone
somstemteoverensmeddetdypehatetiøynenehans. Haddehunkunnetsvareham,villehunsagtsegenigi althansa,sålengehanlothennefåleve.Hunregnetdet somsikkertathunkomtilåblivoldtattogmerketathun instinktivtforberedtesegpådet,menlivet,selveeksistensen,denvillehungjørealtforåbevareogfølgeligføyeham ialthanbahenneom.
Omhyggeliglahanremsenmedtapepågulvetvedsiden avhenneførhantokenoppvaskmiddelflaskeogenfille oppavbagen.Hanfuktetfillenmedenklarvæske.«Ikke strittimotnå,Sam.Barepustnormalt,deterbestslik.»
Selvførklutenlasegovermunnenognesen,kjentehun denskarpesykehuslukten.Hunforsøkteåholdepusten, menmaktetdetbareinoensekunderførkloroformdampen trengtenedilungeneoginfiserteblodbanen.Hunfølteat hunholdtpååbesvimeogvargladfordet,menførden barmhjertigesøvnenrakkåsenkesegoverhenne,revhan fillentilside.«Ikkeformye,»sahan.«Dukanfålittmer nårdusitteribilen.Greit?»
Louiseforsøkteåsepåham,fokuserepåbevegelsene hans,menbildetavhamvarforvrengtogstemmenfordreid.Hunblunketforåsetydeligeredakloroformens virkningbegynteåavta.Hunkomsåpasstilhekteneat hunrakkåsehamvikletaperundthåndleddenehennes, denstikkendesmertendaklebebåndetpressetseginni huden,skartilogmedigjennomkloroformtåken.Deretter komhendenehansnærmereansiktet,hanholdtnoemellom dem.Hunforsøkteåvrihodettilsiden,noesomvarnytteløst,ogdahunsansettapensomblepressettversovermunnen,lapanikkenovermulighetenforåblikvaltsegsom entusenkilosvektoverdetommelungene,menskloroformensvirkninghindrethenneiåtenkerasjoneltellerroeseg nedslikathunkunnepuste.
«Slappav,»sahanoppmuntrende.«Slappavogpust gjennomnesen,Sam.»Hunforsøkte,menpanikkenogredselenhindretdennormaleselvoppholdelsesdrifteniåslå inn.
Plutseligflyttethansegbort,rotetgjennomveskenhennesogderetterkommodenvedsidenavinngangsdøren. Noensekundersenerekomhantilbakeetteråhafunnetdet hanletteetter–bilnøklenehennes.
«Vimådranå,Sam,»sahan.«Førdeprøveråstanseoss igjen.Førdeforsøkeråholdeossatskilt.Vimågjemmeoss fordem,sammen.»
Hanstrevdemedåfåhennepåbena,trakkoverkroppen oppfragulvetvedåløfteunderarmene,mendenuformelige vektenavhenneblenestenformyeåbærefordenspinkle skikkelsen.Endeligklartehanåfålagtdenhøyrearmen hennesomhalsenogbegynteåhalehenneoppfragulvet.
«Dumåhjelpemeg,Sam.Hjelpmegmedåfådegpå bena.»
Gjennomfryktenogforvirringenhørtehundetøkende raserietistemmen,ognoesatilhenneathunmåttereise seghvishunskulleklareåoverlevedettehelvetetsneste sekunder.Hunkjempetforåfåbenatilåfungere,tapen rundthåndleddenegjordedetumuligåbalanserevedhjelp avarmene,ogføttenefantdårligfotfestepåtregulvet.
«Deterfint,Sam,»saoverfallsmannenoppmuntrende. «Duharnestenklartdet,barelittigjen.»
Hunmerketathunstooppreist,menfordidetgikkrundt forhenne,varhunusikkerpåabsoluttaltdahunbegynte ågå,bevegesegfremoveroginnidetskarpelysetutenfor hjemmetsomskulleværthennessikrefristed.Lysetogluftenklarnethjernenendamer,oghunsåathunstobaksin egenbilmensdennemannenplundretmednøklene.Hun hørteatalarmenbleslåttavogklikketdabaklukenåpnet seg.«Duertryggderinne,Sam.Baretadetrolig,viskal ikkelangt.»
Hunskjøntehvahanhaddeitankene,menrakkbareå mumle:«Nei»bakdensammenklistredemunnenførhan grephenneomskuldreneogstyrtehennemotåpningen, noesomfikkhennetilåmistebalansenogfalleinnibilens bagasjerom.Hunlåderogsåpåhammedetblikksom tryglethamomikkeåtahennebortfrahjemmet.Detvar
detsistehunhusketførhunendaengangfikkklutenmed kloroformpressetmotansiktet,ognåbledenholdtder lengenoktilatbevisstløshetenreddethennefrahelvetet.
Hansåpåhennesålengehanvåget,menshanheletiden smilte,nestenloavlykke.Hanhaddefåtthennetilbake,og nåtilevigtid.Handrodettynneteppetoppavsekkenog ladetvarsomtoverdenutstrakteskikkelsenførhanlukket bakluken.Hanhoppetinnbakrattet,strevdemedåfånøkkelenpåplassitenningslåsen;opphisselsengjordeathendeneskalvsåhanknaptklarteåkontrolleredem.Omsider klartehanåstartebilenogkjøreroligavsted,langsomt forikkeåvekkeoppmerksomhet.Omnoenminutterskulle hanbytteutbilentilLouiseRussellmedsinegen,ogikke lengeettervillehanværehjemmemedSam.Hjemmemed Samsålengehunlevde.
KriminalførstebetjentSeanCorriganbefantsegirettssal treiStrafferettsbygningen,ogsåkjentsomOldBaileyetter gateniLondonsentrumderdenutgjordedetmestiøynefallendeinnslaget.Påtrossavauraenavromantikkogmystikksomomgadenberømtegamlerettsbygningen,mislikte Seansegder,enoppfatningdeflesteerfarneetterforskere deltemedham.Detvarvanskeligåkommesegdit,ogparkeringsplasserfantesikkeimilsomkrets.Åfrakteetantall storebagerfulleavbevismaterialetilogfraOldBailey varetlogistikkmessigmarerittsomingenpurksåfremtil. IandrerettssaleriandredeleravLondonvardetkanskje vanskeligereåoppnåfellendedommer,mendehaddedafor pokkervisseparkeringsmuligheter.
Detvaronsdagettermiddag,ogSeanhaddehengtomkringirettsbygningenoggjortomtrentingentingsiden mandagmorgen.Seangransketrettslokaletutenåenseden vakrearkitekturen.Detvarmenneskenesomoppholdtseg derinnesominteresserteham.
EndeligladommerenrapportenfraKriminalomsorgen tilsideogkastetetblikkutoverrettssalenførhangrep ordet.«Jegharvurdertallepartsinnleggisakensanledning
ogharlagtsærligvektpåderettspsykiatriskerapportene omMr.Gibransmentaletilstandperdagsdatoogpådet tidspunktetdisseforbrytelsene–dissealvorligeoggrufulle forbrytelsene–blebegått.Basertpådeoppfatningersom forsvaretsekspertvitner,nærmerebestemtpsykiaternesom undersøkteMr.Gibran,giruttrykkfor,erdetminkonklusjonatMr.Gibranikkeerskikkettilåblistiltforrettenpå detnåværendetidspunktogistedetbørfåbehandlingfor detsomåpenbarterenalvorligpsykisklidelse.Erdetnoen somharytterligereåleggetilførdetterettsmøtetavsluttes?»
Seankjentemagensnøresegsammenogatspenningen vekplassenfordypskuffelseogenfølelseavtomhet.Men oppmerksomhetenblevekketpånyidetpåtalemyndighetensadvokatkomsegpåbenaienfart.
«Herrdommer,»innledethan.«Jegberomåfåretteoppmerksomhetenmotrapportenssidetolv,somkanutgjøre enviktigopplysningforrettsmøtet.»
Detblenokengangstilleisalenomensåbortfralyden avblafringmedpapirførdommerenfantfremtilsidetolv ogbegynteålese.«Ja,mangetakk,Mr.Parnell,detkan absoluttværetilhjelp.»
Dommerenrettetblikketmotdenbakredelenavsalen derGibransatttausogurørlig.«Mr.Gibran,»sadommerenmedenstemmesomikkevarsterkereennavstanden tillot,noesomavslørteathanalleredebehandlethamsom omhanvarpsykiatripasientogikkeenberegnendedrapsmann.«Rettensbeslutninggårutpåatduikkevilblisatt undertiltaleforforbrytelsenedupåståsåhabegått.Det herskeralvorligtvilomdinevnetilåforståhvilkestrafferettsligekonsekvenserdissekunnefått,ogfølgeligvilledu ikkeværtistandtilåmønstreetfullgodtforsvarmottiltalepunktene.Jegharderforbesluttetatduskalunderleggesytterligerepsykiatriskbehandling.Imidlertid,ogsetti lysavdendypebekymringensomkommertiluttrykkiKriminalomsorgensrapportoveratduutgjørenfarebådefor degselvogoffentligheten…»
Seanstomhetsfølelseblefortrengtlikerasktsomdenvar kommet,forennyspenningbredteseggjennomkroppen. Hangablaffeniomfangevokternevarfengselsansatteeller sykepleieresålengeGibranblesperretinnebakmurenefor alltid.
Dommerenfortsatte:«…kanjegikkesebortfradenrisikoendurepresentererogblirnødttilåsedenirelasjontil dittbehovforbehandling.Følgeligdømmerjegdeg,ihenholdtilmentalhelselovensbestemmelser,tilforvaringpå ubestemttidiensikretpsykiatriskinstitusjon.Skulledeti fremtidenvurderesslikatduhargjorttilstrekkeligefremskrittogeriferdmedåblifrisk,blirdettattopptilny betraktninghvorvidtduskalstillesforrettenellerintroduseresisamfunnetpånytt.Mangetakk.»
Ogdermedreistedommerensegforåtilkjennegiatrettsmøtetvarover.Alledetilstedeværendereistesegogsåforå visehamsinrespekt.Seanvarblantdesistesomkomseg opp.Etundertryktsmilfikkleppenetilåstrammesegidet hankastetetblikkmottiltalebenkenoghvisketforsegselv: «HadetkoseligiBroadmoor,dinfaen.»Hanfortsatteå stirreGibraninniøynenemensvakteneførtehamfratiltaleboksenognedtilventecelleneikjellerenunderrettsbygningen.Seanvissteatdetnestenheltsikkertvarsistegang hansåSebastianGibran.
HendelsenedesistemånedenefylteSeanstankermens hansamletsammenarkivmappeneogstappetdemnedien gammelutslittdokumentveskesomfikkentilåtenkepå etbarnmedoverdimensjonertskoleransel.Hansattekurs forutgangen,fastbestemtpååskjæreklaravenhåndfull journalistersomhaddefulgtrettsmøtet,menstoppetlikevel påveienforåutvekslehåndtrykkmedpåtalemyndighetens advokatogtakkehamforinnsatsen,hvorliteimponerende denennhaddevært.Hanlarettssalenbaksegietpassende tempoogskannetkorridorenforansegmedblikketforåse omhankunnerisikereåstøtepåreportereellerslektninger avdemGibranhaddedrept,hanvilleikkesnakkemeddem, ihvertfallikkeførhanhaddeværtikontaktmedsinegen
familie.Hangikkmedbestemteskrittgjennomdendelen avrettsbygningensomvaråpenforpublikum,menforsvantsnartiOldBaileysindre,enlabyrintavkorte,oksygenfattige,mørklagtekorridorer,deførtehamomsidertil entrappfraviktoriatidenmedtrinnsomførtehamopptil enordinæroganonymdør.Seanskjøvdenopp,gikkinn utenånøle,ogblestraksmøttavlydenavenintensskravlingsomknapthaddeværthørbarmenshanstouteitrappen.
Denlillekantinen,«reservertpolitiet»,somblehegnet omogvarendelavetatensfolklore,serverteforøvrigden besteoppskårnestekensomvaråoppdriveiLondon.Det tokikkeSeanlangtidålokaliserekriminalbetjentSally Jonessomsattaleneidetlune,lillerommetmedetkrus kaffemellomhendene.HunmerketsegatSeankominnog satteøyneneiham.Hanvissteathunvillegranskeansiktet hansettersvarførhunselvstiltespørsmålene.Seansnirkletsegrundtogforbidettrangemylderetavstolerogopptattebord,unnskyldtesegnårdetvarnødvendigfordihan forstyrretmåltidetfortravleetterforskere.Hannåddefrem tilSallyogsattesegtungtrettoverforhenne.
«Nå?»spurteSallyutålmodig.
«Kanikkesettesundertiltale.»
«Nåharjegfaenikkehørtmaken!»Sallyreagertemed høystemmeogfikkdeandreetterforskernetilåseoppog kasteetkortblikkpåhenne.Seansåsegrundtirommet, envisuelladvarselomatdetteburdeingenblandesegopp i.«Herregud,»fortsatteSally.«Hvafaenvarmeningenmed det?»
SeanmerketsegatSallyubevisstførtehåndenoverden høyresidenavbrystetsomomhunpånyttkunnefølehvordanGibrankjørtekniveninnihenne.«Tadetrolig,Sally,» sahanoppmuntrende.«Viharalltidvisstatdettevaret muligutfall.Straksdenpsykiatriskerapportenforelå,var resultatetnærmestgitt.»
«Jegvetdet,»saSallyogsukketmenshunfremdeles gniddesegpåbrystet.«Menjeglurtemegselvtilåtroat
sunnfornuftkanskjevarblittendelavrettssystemet.Jeg burdevisstbedre.»
«Deterfulltmuligathanfaktiskersinnssyk.»
«Hanerfullstendigspikspennasprø,»samstemteSally. «Menhanerabsoluttistandtilåblistiltforretten.Han visstehvahangjordedahanbegikkhandlingene.Han hørteingenstemmerihodet.Hanerlikelistigsomhaner farlig,hanharsimulertsegfremtilprøveresultatene,han pekernesetildesåkaltepsykiatritestene.Hanburdestilles forrettenfordethangjordemot…»Hunstilnetmidtisetningenoglotblikketfallepådenkaldekaffenikoppenpå bordetforanseg.
«Hankommersegikkeunnameddet,»saSeanoverbevisende.«Mensvisitterher,frakteshanavstedtildenfullsikredeavdelingenpåBroadmoor.Densomgårinndørender, kommeraldriutigjen.»NoenavEnglandsmestberyktede drapsmennogkriminellevarsperretinnepåBroadmoor,og Seansåidetsammeansiktenederesforseg:PeterSutcliffe, ogsåkjentsomknivmorderenfraYorkshire,MichaelPeterson,ogsåkjentsomCharlesBronson,KennethErskine, ogsåkjentsomkvelerenfraStockwell,RobertNappersom drepteRachelNickell.StemmentilSallyrevhamutavtankerekken.
«Gibrandrepteenpolitimannogholdtfaenmegpåå drepemegogså.Hanblirenavdeblodigeheltenederinne.»
«Ikkeværsåsikkerpådet.»TelefonentilSeanbegynte åvibrereijakkelommen.Påskjermenstodet«Skjultnummer»,noesomtroligbetyddeatdetvarnoensomringtefra drapsavsnittet–fraetterforskningsrommetderespåpolitistasjoneniPeckham.SeansvartebehersketogdroumiddelbartkjenselpådenunderligeblandingenavGlasgowogcockneydialektidenandreenden.KriminalbetjentDave Donnellyvilleikkeringtomhanikkehaddeensværtgod grunntildet.
«Sjef,overbetjentFeatherstoneharbehovforåsnakke meddeghersåsnartsommulig.Detharvisstdukketopp noehersomkrevervår’spesialkunnskap’.»
«Detbetyratalledeandreholderpåmednoeannet,» svarteSean.
«Tenkåværesåkyniskisåungalder.»
«DettarentimehjemfraOldBailey,»opplysteSeanham om.«Vierforrestenferdigeheruansett.»
«Ferdigallerede?»saDonnelly.«Detlyderikkebra.» «Jegforklareraltnårvitreffes.»Seanbrøtsamtalen. «Problemer?»spurteSally.
«Erdetnoengangnoeannetenndet?»
DetbegynteårykkeiLouiseRussellsøyelokkdahjernen fortviletforsøkteåtrekkehenneutavdenkloroformbetingedesøvnensomikkerommetannetennetpaniskmareritt omkvelning,ommørke,ometuhyreihennesegethjem. Hunforsøkteåseinniskyggenesomomgahenne,blunkingenavtokogbleerstattetavvidåpneøynesomstirret fremforsegiskjærredsel.MinGud,hanhaddetatthenne, tatthennebortfrahjemmet,framannen,fralivet.Angsten flerretgjennomhennesomelektrisitet,fikkhennetilåville spretteoppogflykteellertaoppkampen,menkloroformen gjordehennetungikroppen.Hunmaktetåreisesegopppå henderogknær,menfaltogbleliggendepåsidenmedden eneunderarmenunderhodetsomenimprovisertpute.Pustengikkaltforfortoguregelmessig;detsammegjordehjertet.Hunforsøkteåkonsentreresegomåovervinneangsten, bremsebevegelsensomfikkbrystettilåheveogsenkeseg. Etteråhaliggetnoenminutterirobleåndedrettetmer avslappetogøynenebedreistandtilåfokuserepådenye omgivelsene.
Detvaringenvinduerirommet,oghunkunnehellerikke senoendør,baredennederstedelenaventrappsomhun innbiltesegmåtteendeiendørogenveiut.Enskittenlyspærehangienledninghøytoppeitaket,menetterhvert somøynenebegynteåtilpasseseg,varlysetdengasåvidt tilstrekkeligtilåkunneoppfatteomgivelsene.Etterdethun kunneskjønne,varrommetknaptstørreenntregangertre metermedkalde,umalteveggersomsåuttilåhaværtkal-
ketforsåmangeårsidenatdegamlegråogrødemursteinenehaddebegyntåskinnegjennom.Gulvetgainntrykk avåværeavbetong,oghunkjenteatdetstokuldeoppav det.Denenestelydenhunhørte,varvannsomrantnedoverenveggogdryppetnedpågulvet.Huntroddeathun måttebefinnesegunderbakken,ienkjellerellerettilfluktsromfrakrigensdagerunderetstorthus.Rommetstinket avurin,avføringogskitnekropper,ogmerennnoeannet, avbunnløsangst.
Louisetrakkdynenhunhaddeoverseg,opptilhalsen, foråvergesegmotkuldensomhaddefylthenneetterdet hunhaddesett,ogsomnåbidrotilenendaverreisnende angst.Hunkikketinnunderdynenogfastsloatalleklærne varborte,ogatdynenhaddekommetistedet.Denduftet rentoggodtogstoisterkkontrasttildenkaldestanken irommet,menhvemvillegjørenoeslikt,fjernehennefra hjemmet,tafrahenneklærne,menlikevelværeomsorgsfull noktilågihenneenrendyneåskjulesegunderogholde kuldenunnamed?Hvemoghvorfor?Hunlukketøynene ogbaenstillebønnomathanikkemåtteharørtvedhenne. Hunlothåndenglilangsomtnedoverkroppenoginnmellombena.Hunbekjempetmotviljenogføltevarsomtpåseg selv.Hunkjenteingensmerte,ingensårhet,oghunvartørr. Hunvarsikkerpåathanikkehaddevoldtatthenne.Hvorforvarhunherda?
Etterhvertsomøynenetilpassetsegdetsvakelyset,oppdagethunathunlåpåentynnmadrasssomvargammel ogflekkete.Hanhaddesattinntilhenneenplastflaskemed noesomlignetogluktetsomvann,mendetsomvirkelig gikkoppforhenne,detsomfylteøynenemedtårer,varat hunikkebarebefantsegidetteredselsfullerommet,men varinnelåstietburinneirommet.Overaltrundthennevar kraftignettingfestettiletsolidrammeverkavmetallsom ikkevarmerenntometerlangtogenmeterogtjuebredt. Hunvarinnelåstienellerannenformfordyrebur,noesom innebartoalternativer:Hanhaddeetterlatthennederfor athunskulledø,ellersåvillehankommetilbakeforåsetil
dyrethanhaddefangetogsattibur,kommetilbakeforå matesitttrofé,kommetilbakeforågjøreakkuratsomhan lystetmedhenne.
Huntørkettårenepådynenogforsøkteendaengangå taomgivelseneinnoverseg,seomdetfanteshåpnoested. Ideneneendenavburetvardetheltklartenutgang,for dørendervarstengtmedenhengelås.Hunmerketsegogså noepåsidensomsyntesåværeenluke,sannsynligvisberegnetpåleveringavmatoggjenstandertilogfrahenneog vokteren.Redselenkomsusendeoppfradypetavfortvilelsenhunfølteogovermannethenne.Hunkastetsegbokstaveligtaltmotdøren,stakkfingrenegjennomoglukket nevenerundtnettingen,ristetiburetsomengalidethun fyltelungeneoggjordesegklartilåskrikehøytetterhjelp. Menbråttstivnethuntil.Hunhaddehørtnoe,noesom bevegetseg.Hunvarikkealene.
Hunmystelengerinnoverirommetmedøynesomnåvar nestenfullstendigtilpassetdetsvakelysetmenshunlyttet etterflerelyder,håpetintenstatdehaddeforsvunnet,noe deikkehadde;detvarnoesombevegetseg.Hunkonsentrerteblikketomstedetderlydenehaddekommetfra,ogda såhundet,pådenandresidenavrommet,endaetbur,så vidthunkunnefastslå,vardetidentiskmeddethunselvvar innelåsti.Herregud,vardetetdyrderinne?Blehunholdt fangetsammenmedetvilldyr?Panikkengreptakihenne, oghunbegynteendaengangåristeiburetselvomhun visstedetvarnytteløst.Lydenavenstemmefikkhennetil åholdeopp.Enlav,svakstemme.Stemmentilenkvinne.
«Dubørikkegjøredet,»hvisketstemmen.«Hankan høredeg.Duvetaldrinårhanlytter.Hvishanhøreratdu gjørdetder,fårdustraff.Vifårstraffbeggeto.»
Louisestivnettil,dengrufulleerkjennelsenavathunikke vardenførstehanhaddetatt,paralysertebådekroppog sinn.Hunlåfullstendigurørlig,lyttetvantro,ventetpåat stemmenskullesinoemer,begynteåtroataltvarinnbilning.Hunklarteikkeåventelenger.«Hallo?»roptehun inniskyggene.«Hvemerdu?Hvordankomduhit?»Hun
ventetpåsvar.«JegheterLouiseRussell.Kandusihvadu heter?»
Etkort,skarpt:«Hysj!»varsvarethunfikk.Louiseventetienevighetutenåsinoe.
«Viernødttilåhjelpehverandre,»saLouisetilstemmen.
«Værstille,sajeg,»svartestemmenoglødmerreddenn sint.«Værsåsnill.Kanskjehanlytter.»
«Detblåserjegi,»insisterteLouise.«Jegmåfåvite hvaduheter,værsåsnill.»Frustrasjonenfikkhennetilå begynneågråteigjen.Hunventet,stirretpådensammenkrøpneskikkelsensomlåpågulvetidetandreburethelt tilskikkelsenbegynteårettesegutogantaenmenneskelig form.
Louisesåpådenungekvinnensomnåsattmedbenai korsundersegiburetrettoverforhenne.Hunsåsegrundt ogfastsloforsegselvatdetikkevarflereburirommetfør blikketsøktetilbaketildenandrekvinnen.Louisekunnese athunfortsattvarpentiltrossforetusteltytre–detkorte, brunehåretvarbustete,detblekeansiktetvarskittent,og allesporavsminkevarforlengstvasketbortavsvetteog tårer.Hunhaddesårogrifterpåkroppenogiansiktetitilleggtilenleppesomvarsprukketpåmidten.Hunsåuttilå væreisluttenavtyveårene,slank,ogsåvidtLouisekunne sefrasittendestilling,omtrentlikehøysomhunselv.IrealitetenminnethunpåallemåteromLouise.Hunkunneikke unngååleggemerketilatdenandrekvinnenhverkenhadde madrassellerdyne,ingentepperellersengetøyavnoeslag, atalthunhaddeavklærvarentydeligskittentruseogbehå. Hunsåkalduttiltrossforatdetvarforholdsvisvarmti rommet,utenatLouisekunnesenoenåpenbarvarmekilde. Hunantokatrommetlåvedsidenavetslagsfyrrom,eller kanskjedetfaktumatdebefantsegunderbakken,somhun haddehattenmistankeom,gjordedetvarmereenndetvar utenfor.Menhvorforbledenneandrekvinnensåhelttydeligbehandletsåmyeverreennhunselv?Vardetenform forstraff?Vardetderforhunikkevillesinoe,avfryktfor
endamerstraff?Hvamerkunnehangjøremothenne–ta frahenneundertøyetsomenendeligydmykelse?
«JegheterKarenGreen.»
Louiseforsammenvedlydenavstemmen.Detgikknoen sekunderførhunfantsin.
«JegheterLouise.LouiseRussell,»svartehun.«Hvor lengeharduværther?»
«Jegvetikke.Hantokklokkenmin.»
«Kanduhuskehvilkendaghanbortførtedeg?»
«Entorsdagmorgen,»svarteKaren.«Hvilkendagerdet idag?»
«Jegvetikke.Erikkesikker.Jeghuskerdetvartirsdag morgendahan…»Louisekjempetforfinneordet.«Dahan angrepmeg.Vetduhvorlengejegharværther?»
«Engodstund.Kanskjeenheldag.Duharværtbevisstløsheletiden.»
Louisesanksammenmedryggenmotgitterveggenog forsøkteåbegripedetfaktumathunkunneværtsavneten heldagogennåikkevarblittfunnet.Ogenendamergrufulltankefyltehenne:Karenhaddeværtsavnetinestenen uke,oglikevelsatthunherogråtnetietnettingbur,frem tilnåheltalene–bortsettfraham.
«Vetduhvahanvil?»spurtehunKarenidetpanikken grephenneigjen.«Hvorforerviher?»
«Nei.Jegvetikkehvahanvil,menhankallermeg bestandigSam.»
LouisehusketathanogsåhaddekalthenneforSam. Jeg erkommetforåtadegmedhjem,Sam.Akkuratsomjeg lovetdeg. Hunmerketatkvalmenstegframagen,atden vonde,bitregallenkomoppgjennomstrupenoginnimunnen.Devarerstatningerforenannen–erstatningerfor hvemnåihelvetedenneSammåttevære.
Ennybølgeavutmattendefryktskylteoverhennesom håndgripelig,fysisksmerte.Debleholdtfangetavensinnssyk,endetvarumuligådiskuteremedpårasjoneltgrunnlag.Althåpihenneforsvant.
LouisekikketbortpåKarenogbleminnetpåmangelen
påklærsamtdenenetingenhunfryktetnestenlikemye somselvedøden.«Harhanrørtdeg?»spurtehun.Detoppstoenlangtaushet,oghunkunnesehvordanKarennesten krympet,krølletsegsammenifosterstillingogtaustholdt armenerundtsegselv.
«Ikketilåbegynnemed,»hvisketKarenmedsporavgråt istemmen.«Dajegvåknet,haddehantattklærnemine, menjegtrorikkehanhadderørtmeg.Hanlotmegfå madrassogdyne,akkuratsomdu,menseneretokhandet framegogbegynte…begynteåslåmeg.Tilåbegynnemed varhannestensnill.Hangamegensprøytemednoesom hindretmegiåkjempeimot,ogsågjordehandet.Mennå erhanalltidsintpåmeg.Hangjørdetforåstraffemeg, menjegharikkegjortnoegalt.Jegharikkegjortnoeforå fåhamtilåblisint.»
Louiselyttetsomomdetvarhennesegenfremtidsom blebeskrevet,panikkensombygdesegoppgjordekroppen nummenogmusklenestiveavanstrengelse.«Hvaskjedde medklærnedine?»spurtehun.«Dusahantokdemdahan haddeførtdeghit,mendufikkigjenundertøyet.Hvorfor fikkduikkeigjenresten?»
«Undertøyeterikkemitt,»forklarteKaren.«Deførste dageneherfikkjeglovtilåvaskemeg,mensågahanmeg noenandreklærjegmåttebruke.Menigårkveld–jeg trordetvarkveld,komhanogtokdemavmegigjen,bortsettfradetjegharpåmegnå.Jegskjønteikkehvorforhan haddetattdemførhankommeddeg.»
Louiseskjønteogsåhvorforhanhaddetattdem,ogat detsnartvarhunsomvillefådempå.Hunbrakkseg,gallenstegogblikketbleglassaktigogrosadablodårenei øynenesprakk.Stillhetenbleplutseligbruttavlydenavet ellerannetliteogtungtsombleslåttmotenmetallplate. Enhengelåssombleåpnet,tippetLouise,ogtillotseget sekundåtroatnoenhaddekommetforåreddedem.FryktenogredselenhunhørteiKarensstemme,fikkhåpettilå forvitre,oginstinktivtsøktehuntilfluktidetinnerstehjørnetiburet.
«Hankommer,»hvisketKaren.«Ikkesnakktilmegnå. Hankommer.»
SeanogSallyinnfantsegidrapsavsnittetsetterforskningsrompåpolitistasjoneniPeckhamrettførklokkenfire onsdagettermiddag.Dervardetbådeuvanligtraveltog uvanligstille,forkriminalbetjenteneiSeansgruppebrukte denstilleperiodenmellometterforskningenetilåfåunna papirarbeidsomhaddekommetaltforlangtpåetterskudd. Dehaddeikkeblitttildeltnoendrapssakpåflereuker,til trossforatdetikkevarnoenmangelpådem.Deandre etterforskningsenhetenesomhåndtertedrapiSør-London, variferdmedåblimerennbarelittirritertoveratden regelmessigestrømmenavvoldsomdødsyntesåskjærehelt klaravSeansgruppe.Selvomhanvargladforåfåetpusterom,haddeSeanenøkendefølelseavathanblesparttil etellerannethanikkekomtilålike.
Dadegikkovergulvet,såSeangjennomplastrutenat overbetjentFeatherstonebefantseginnepåkontorethans. HanfikkblikkontaktmedbetjentDonnellymenshangikk oggahammedetknaptmerkbartkastmedhodetbeskjed omåblimed.DaSeannærmetsegFeatherstone,begynte hanåfornemmeatdettevardagenhanhaddefryktet.De gikkinnpåkontorethans,ogFeatherstonereistesegforå ønskevelkommen.«Enlitenfuglsangiøretmittatdetikke gikksåbrairettenidag,»lødvelkomsten.
«Deterveletspørsmålomoppfatning,»svarteSean.
«Oghvilkenoppfatninghardu?»spurteFeatherstone.
«Sannsynligvisvilhantilbringerestenavlivetbaklåsog slåsammenmeddeversteavdeverstepåBroadmoor.For meghøresdetutsometgreitresultat.»
«Hvemkanværeuenigienslikvurdering?»villeFeatherstonevite.Seansaingenting,menhankastetnoenraske blikkpåSally.«IngenslipperutfraBroadmoor,Sally.Det svinetvilgåtilgrunnederinne.Dufårsedetpådenne måten:Hanfikklivstidsdom,ogvitrengteikkeengangen rettssakforåfådettil.Detskalikkemertilennatdetsit-
tererparpappskallerijuryensomlikerutseendethans,og plutseligerhanfrikjent.Tromeg,Sally,detteeretfremragenderesultat.»
Sallyvarurokkelig.«Hanskulleværtsattundertiltale,» varalthunsa.
Seanfantutatdetvarpåtideåsnakkeomnoeannet. Politifolkdveltealdrilengevedgamlesaker.Detspilteingen rolleomutfallethaddeværtypperligellerkatastrofalt,i løpetavnoentimeretterrettsavgjørelsenblesakenikke glemt,menlagttilsideforbaresjeldenåblinevntigjen. ImidlertidhaddeetterforskningenavGibranværtmarkant annerledesennnoeannetsamtligehaddeværtmedpåfør. Hvorvanskeligdenennmåttehaværtforallesammen, haddepåkjenningenværtmye,myeverreforSally–hun haddenestenmistetlivet,varnestenblittdreptisitteget hjem.Ifysiskforstandhaddehunsåvidtoverlevd,men Seananteatnoeinnvendigvargåtttapt.Hunhaddetilbrakttomånederpåenintensivavdelingogderettervært ordinærsykehuspasientiytterligeretre.Enmånedsenere haddehunbegyntåjobbeigjen,mendetvarfortidlig,og huntakletdethverkenfysiskellermentalt.Etternoenuker komhuntilbake,oghanhaddeikkeklartåovertalehenne tilenlengresykemeldinguansetthvorintensthanforsøkte. Detvarnåtomånedersiden;nimånederetterathunble angrepet.Hunkunneselvknapthatroddathunskullevært fulltutrestituertpådentiden.
«Detharingenhensiktåhengesegoppidetsomskjedde ellerikkeskjedde.Gjortergjort.Vikanikkeankeensak derdeteravsagtkjennelse,såvifårbaregåvidere.»Sean kastetetblikkpåSally,somstotausogstirretigulvet,før hansnuddesegmotFeatherstone.«Jasjef,jegregnermed atdeterengrunntilatduharsamletossher?»
«Såabsolutt.Deterensavnetpersonderemåfinne.» Featherstonesbemerkningblemøttmedvantrotaushet. «Enhva?»spurteSean.
«Ensavnetperson,»gjentokFeatherstone.
«Denpersonenmåværeviktigsomfårenheldrapset-
terforskningsenhettilåleteetterseg,»kommenterteDonnelly.
«Viktig,nei,»repliserteFeatherstone.«Ihvertfallikke foroffentligheten.Hunerutvilsomtviktigforfamilienog vennene,ogganskevisstforektemannensommeldtehenne savnet.»
«Snakkerviomenforbrytelse?»spurteSean.«Erektemannenmistenkt?»
«Jatilforbrytelse,neitilektemann.Hanerikkemistenkt.»
«Hvorlengeharhunværtsavnet?»fortsatteSean.
«Anslagsvissidenigårmorges.Ektemannen,JohnRussell,skullepåjobbogdrohjemmefracirkahalvni,og harikkesetthennesiden,»forklarteFeatherstone.«Han komhjemrundtsekssammekveld,ogbådeektefelleog bilmanglet.Veskenhenneslådermedmobiltelefonogså videre,menLouisevarikkeåse.Detertydeligathunhar værtutsattfornoeogkanbefinnesegifare.»
Seanlikteikkedethanhørte.Kvinnersomdroavgårde medhemmeligeelskere,lotikkeveskeogmobiltelefonbli igjenhjemme.«Hvormyemerharvi?»spurtehan.
«Ikkesærligmyemerenndetjegharforklart,»svarte Featherstone.«Denlokalebetjentensomtokimotrapportenomensavnetperson,likteikkeheltdethanlesteog levertedenvideretilsittkriminalavsnittsomisinturmente detvarnoevikanskjevarinteresserti.»
«Deterhvisognårdefinnerliketavhenneatviblirinteressert,»bemerketDonnelly.
«Tankeneratviskalfinnehenneførdetkommerså langt,»glefsetFeatherstone.
«Deteringensakfoross,»fortsatteSeanåopponere.«Vi beskjeftigerossmeddrap,ogbaredet.Kandeikkegisaken tilnoensomhåndterergroveforbrytelserellerrettogslett sendedentilbaketildetlokalekriminalavsnittet?»
«Fordi,»begynteFeatherstone,«derådendemakthavere isineelfenbenstårniScotlandYardharbesluttetåendre praksishvaangårsavnedepersonersomvedførsteøyekast
kansiesåbefinnesegifare.Deterenutvidelseavtiltakene somhartilhensiktåforebyggeoghindredrap.»
«Hvorforikkegidentilenhetenfordrapsforebyggende tiltak?»Donnellynektetågiseg.«Virkerskreddersyddfor dem.»
«Ikkeheltunderderesansvarsområde,»fortsatteFeatherstone.«Detrengerenmistenktåkonsentreresegomfør depåtarsegenslikoppgave.»
«Ogvitrengeretlik,»insisterteDonnelly.
Seanavbrøtdiskusjonenmedetspørsmål.«Hvorgammelerhun?»
«Unnskyld?»FeatherstonevarfremdeleslangtinneidiskusjonenmedDonnelly.
«Hvorgammelerdensavnedekvinnen?»
Featherstonebladdeiarkivmappenhanhaddeståttog holdtpåunderhelemøtet.«Tredve.»
«Liggerperfektanaldersmessigtilåstikkeavmeden annenmann,»snøftetDonnelly.
«Hunharikkestukkethjemmefra,»avbrøtSally.«En kvinnevillealdrihaetterlattsegsåmangepersonligeeiendeleromikkenoehaddeskjeddmedhenne.»
«Somhvada?»spurteDonnelly.
«Somathunblebortført,»svarteSally.
Seanmerketatennydiskusjonstrakskunnebryteløs. «Viskalsepådet,»erklærtehan.
«Hva?»spurteDonnellyindignertogsnuddesegmot ham.
«Vifårseslikpådet,»saSeantilDonnelly.«Hvisvifinnerhenneførnoetilstøterhenne,harvispartossengoddel jobbietterkant.»
«Godt,»saFeatherstone.«Jegønskerregelmessigeoppdateringerher,Sean.Derådendemakthavereersultnepå positiverapporterforåkunneholdemedienepåavstand.»
HanlevertesavnetmeldingentilSeansomgadenvideretil Sally.«Detliggernoenfotoeravhenneimappen.Deteneste spesiellekjennetegnethunhar,eretarrfradahunfikkfjernetblindtarmensomtenåring.»
«Lagnoenkopieravdette,erdusnill,Sally,ogdeldem uttildeandre,»saSean.«Davekanhjelpedeg.»
Donnellysålikemisfornøydutsomhanfølteseg.«Bortkastettid,»drevhanpå.«Hunkommerhjemometpar dagerduftendeavetterbarberingsvannogvilhaskilsmisse.»
Seansåhardtpåham.«Dettrorjegikke,»varalthansa. Donnellyvisstenårhanburdekutteutinnvendingeneog forlotkontoretsammenmedSally.
Featherstoneventettildevarvelutenforhøreviddefør hansanoemer.«HvordangårdetmedSally?»spurtehan.
Seantrakkpustengjennomtennene.«Detgårbedre,» svartehan.
«Fornoesludder,»glefsetFeatherstone.«Enhverdust kanseathunstrever,utenatdeteroverraskende.»
«Hunblirbraigjen,»fastholdtSean,entankeskuffet overFeatherstonesmanglendetropåSallysevnetilåbli frisk.«Huntrengerlitttidogenskikkeligetterforskning somkanfåtankenehennesbortfradetsomskjedde.Noe anneterdetikke.»
«Vardetderfordusårasktsadegvilligtilåtaensak omensavnetperson?»spurteFeatherstone.«Foråhjelpe Sally?»
Seanomgikkspørsmålet.«Jegtroddeikkejeghaddenoe valg.»
«Nårduførstnevnerdet,»saFeatherstone,«såhadde dudet.»SeansaingentingdaFeatherstonegjordetegntilå villegå.«Sørgforåholdemegoppdatert,oghvisdeternoe jegkangjøre,såringmeg.Jegvetatduerallergiskoverfor mediene,såhvisduvilatjegskaltamegavdem,erikkedet noeproblem.»
FeatherstonevarhalvveisuteavdørendaSeanstilteet spørsmålsomfikkhamtilåstanse.«Trorduathunalleredeerdød?Vardetderforduvilleatjegskulletasaken?»
«Jeghaddehåpetatdukunnebesvaredetspørsmålet, Sean,»saFeatherstone.«NavnethenneserLouiseRussell, oghunerenellerannenskone,enellerannensdatter–og
hvisvigjørjobbenvårskikkelig,blirhunkanskjeenvakkerdagenellerannensmor.Detsynesjegvibørhuskealle sammen.Ikkesant?»
SeansaingentingdaFeatherstonelukketdørenbakseg. Hanføltesegmedettsværtensombakskrivebordetidet varme,lillekontoret,omgittavbilligekontormøblerogforeldedepc-ermedskjermersomhørtehjemmepåmuseum. Selvutsiktenbødikkepåannetennsynetavdekommunale boligblokkenesomspredtesegoveraltogcampingplassen somvaretablertforomreisendepådenubebygdetomten vedsidenavpolitistasjonen.HanbegynteåtenkepåLouise Russell,forestilleseghvasomkunnehaskjeddmedhenne oghvorfor.Hvorvarhunnå?Varhunfortsattilive,ogi såfallhvorfor?Haddenoenbortførthenne,tatthennemed segforågjøregrufulletingmothenne?Kunnedeventeseg etkravomløsepenger?Nei,hantroddeikkedet.Detvirket somgalskap,somomgalskapenhaddetattplassiLouise Russellslivutengrunnellerforvarsel.
Seangniddesegiansiktetogforsøkteåjagespørsmålene pådør.Hunerbaresavnet,sahantilsegselv.Holdopp åtenkepåhennesomomhunerdød.Menhanvisstedet varnytteløst–hanvaralleredeigang.Hanhaddeallerede begyntåtenkesomham.Somdensinnssykepersonensom haddebortførthenne.