ger seg såvidt i vinduet, tungekanten nederst bølger seg av varmen fra ovnen på veggen under. Skyvedøra imellom stua og kjøkkenet går opp og igjen, lyden fra stua er gjemt bak døra og slipper ut når mamma kommer inn, klaprende på hælene, for å hente mer av noe. Brune lyder inne fra stua, hese og høye stemmer, pappa som skrur musikken høyere, hør for en fin melodi. Hør no. Sitt du her, så fint du tegner. Kom no bare inn til oss hvis du vil. Skal de være lenge, mamma. Ei stund til, det er jo ikke lenge siden de kom. Æi skulle ønske dem kunne gå. Hysj, kofførr det? Vi må vel få ha besøk.
Det er fisk med salat og krem på tallerkenen. Onkel Odd og tante Reidun er på besøk, helt fra Stavanger. Onkel Odd er lang og snakker med Stavanger-dialekt. Yes indeed, sier han og spør om jeg kan engelsk. Yes, indeed, det sier engelskmennene. Onkel Odd har skyggelue. Den lange kroppen hans luter seg framover på toppen og der oppe sitter skyggelua. Han lager fisk til middag hjemme hos oss. Den er annerledes, med salat og hvit krem i salaten. En gang var han kokk på et skip, som reiste verden rundt, det er derfor han sier Yes, indeed hele tida, i mange år reiste han rundt, og fikk tatoveringer av slanger og sverd på overarmen, spilte kort og lærte seg engelsk. 22