LIGGUNNAKJELLEREN!
R.L.STINE
LIGGUNNAKJELLEREN!
OversattavJørnRoeim
R.L.Stine Liggunnakjelleren! OversattavJørnRoeim
Originalenstittel:GOOSEBUMPS#02:STAYOUTOFTHEBASEMENT
Copyright©1992byScholasticInc.Allrightsreserved.
PublishedbyScholasticInc.SCHOLASTIC,GOOSEBUMPS, GOOSEBUMPSHORRORLANDandassociatedlogosaretrademarksand/ orregisteredtrademarksofScholasticInc.
Norskutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-78623-6
1.utgave,1.opplag2023
Liggunnakjelleren! bleførstegangutgittpånorski1995avExLibrisForlagas.
Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilov ellertillattgjennomavtalemedKopinor,interesseorganfor rettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
«Hei,pappa–taimot!»
Caseykastetfrisbeenoverdengrønne,velstelteplenen.FarentilCasey,dr.Brewer,skar engrimaseogmystemotsolen.Frisbeentraff bakkenogsprattetpargangerførdenhavnet underhekkenpåbaksidenavhuset.
«Ikkeidag.Jeghardettravelt,»safaren. Hansnuddesegbråttogforsvantinnihuset. Dørasmaltigjenbakham.
Caseystrøkdetstrie,lysehårettilbakefra pannen.
«Hvaerdetsomfeilerham?»roptehantil
Margaret,søsterensin,somstobortevedgarasjenoghaddesettheleopptrinnet.
«Detvetdu,»saMargaretrolig.Hungned
1
5
hendenepåbuksebeinaogholdtdemopp,klar tilåtaimot.«Jegkankastefrisbeemeddegen litenstund,»sahun.
«OK,»saCaseyutensærligbegeistring.Han gikklangsomtbortforåhentefrisbeenunder hekken.
Margaretgikknærmere.Hunsyntessyndpå Casey.Hanogfarenhaddeetnærtforhold,og haddealltidpleidåkastefrisbeeogspilleNintendosammen.Mennåvirketdetikkesomom dr.Brewerhaddetidtilsliktmer.
Margarethoppetoppogtokimotfrisbeen. Hunmerketathunsynteslittsyndpåseg selvogså.Pappavarikkesomhanpleidemot henneheller.Hantilbragtedetmesteavtiden nedeikjellerenogsanestenikkeetordtil henne.
HankallermegikkeengangPrinsessemer, tenkteMargaret.Detvaretkjælenavnhun hatet.Mendetvarihvertfalletkjælenavn,et tegnpånærhet.
Hunkastetfrisbeentilbake.Etdårligkast.
Caseykastetsegetterden,mendenseiltevekk fraham.Margaretgløttetoppmotderødbrune åsenebakhuset.
6
California,tenktehun.
Detvarsårarther.Nåerdetmidtpåvinteren,mendeterikkeenskypåhimmelen, ogCaseyogjegerkleddiolabukserogTskjorter,somomdetskulleværemidtpåsommeren.
Hunkastetsegetterfrisbeenigjenogrulletoverendepådenvelstelteplenenmenshun holdtfrisbeentriumferendeoverhodet.
«Duskalalltidbriefe,»mumletCasey.
«Deterdusomliksomtrorduersportsstjernenifamilien,»ropteMargaret.
«Duerteit.»
«DuCasey–vilduatjegskallekemeddeg, ellervilduikke?»
Hantrakkpåskuldrene.
Alleersåstressaomdagen,tenkteMargaret.
Detvarlettåskjønnehvorfor.
Hunkastetfrisbeenhøytoppiluften.Den seilteoverhodetpåCasey.
«Denkan du hente,»roptehansurtogsatte hendeneisiden.
«Nei, du! »roptehun.
«Nei, du! »
7
«Duerelleveår,Casey.Ikkeoppførdegsom entoåring,»glefsethun.
«Duoppførerdegsomen ettåring,»svarte hanoggikksurmulendeforåhentefrisbeen.
Detvarpappasskyld,altsammen,tenkte Margaret.Althaddeværtsådumtetterathan begynteåjobbehjemmemedalleplanteneogde raremaskinenenedeikjelleren.Hankomnestenaldriopplenger.
Ognårhangjordedet,gaddhanikkeengang åkastefrisbee.
Ellerværesammenmeddemsåmyesomto minutter.
Mammaharogsålagtmerketildet,tenkte Margaretidethunløpfremoggrepfrisbeenlike førdenhavnetigarasjeveggen.
Mammablirslitenavåhapappahjemmehele tiden.Hunlatersomomaltergreit.Menjeg kanseathunerganskebekymretforham.
«Denvarduheldigmed,Tjukken!»ropte Casey.
MargarethatetkallenavnetTjukkenenda merennhunhatetåblikaltPrinsessen.FamilienkaltehenneTjukkenpåspøkfordihunvar såtynn,akkuratsomfaren.Hunvarlangsom
8
hamogså,menhunhaddemorensglatte,brune hår,bruneøyneogmørkehud.
«Ikkekallmegdet.»Hunkastetdenrøde frisbeenmotham.Hantokdenimotiknehøyde ogreturnertedentilhenne.
Defortsatteåkastefremogtilbakeen ti–femtenminutterutenåsistort.
«Jegblirsåvarm,»saMargaretogskygget medhåndenforøynenemotettermiddagssolen. «Vigårinn.»
Caseykastetfrisbeenmotgarasjeveggen.Den faltnedpågresset.Hankomløpendeborttil henne.
«Pappapleieråspillemyelenger,»sahan surt.«Hanerbedretilåkasteogså.Dukaster somenjente.»
«Slappav,»stønnetMargaretoggahamen spøkefulldyttisidenmensdeløpborttilbakdøra.«Dukastersomenape.»
«Hvorforfikkpappasparken?»spurtehan.
Hunblunket.Ogstoppetåløpe.Spørsmålet komoverraskendepåhenne.
«Hæ?»
Detbleke,fregneteansiktethansblealvorlig.
9
«Jeglurerpåhvorfor,»sahanogsåtydelig bekymretut.
HunogCaseyhaddealdrisnakketomdette idefireukenefarenhaddeværthjemme.Og detvarganskeuvanlig,sidendetbarevarett årsforskjellpådemogdealltidvarmyesammen.
«Viflyttetjoheltnedhitforathanskulle jobbepåuniversitetet,»saCasey.
«Ja.Menhanfikk…sparken,»saMargaret lavtitilfellefarenkunnehøredem.
«Menhvorfor?Sprengtehanlabbenilufta ellernoesånt?»flirteCasey.Hanliktetanken påatfarenkanskjehaddesprengtetstortuniversitetslaboratoriumilufta.
«Nei,hanharikkesprengtnoeilufta,»sa Margaretogdroienflikavdetbrunehåret.
«Botanikerejobbermedplanter,vetdu.Dehar ikkenoensærligmulighettilåsprengetingi lufta.»
Delo,beggeto.
Caseyblemedhenneinnidensmalestripen medskyggelangsveggenpådetlavehuset.
«Jegerikkeheltsikkerpåhvasomskjedde,»
fortsatteMargaret.Hunhvisketnesten.«Men
10
jeghørteathansnakketitelefonenengang.Jeg trorhansnakketmedmr.Martinez,sjefenhans påinstituttet.Duhuskerham?Denstillferdige, lillemannensomvarhertilmiddagdenkvelden grillentokfyr?»
Caseynikket.«VardetMartinezsomga pappasparken?»
«Antagelig,»hvisketMargaret.«Utfradet jeghørte,såhaddedetnoeågjøremedplantene pappadyrket,noeneksperimentersomhadde gåttgaltellernoesånt.»
«Menpappaerjosåflink,»saCasey,som omMargarethaddemotsagtham.«Hvisdetvar noegaltmedeksperimentene,såkunnehanvel fiksedet?»
Margarettrakkpåskuldrene.«Jegvetikke mer,»sahun.«Kom,Casey,sågårviinn.Jeg døravtørst.»Hunstakkuttungenogstønnet foråvisehvortørsthunvar.
«Duerkvalm,»saCasey.Hanåpnetdøraog smattinnforanhenne.
«Hvemerkvalm?»spurtemoren,mrs.Brewer,bortevedvasken.Hunsnuddesegmot dem.«Deretrengerikkesvare.»
Mammaserslitenutidag,tenkteMarga-
11
retoglamerketildefine,smårynkenerundt øynenetilmorenogdeførstegråhårstråenei detskulderlange,brunehårethennes.
«Jeghaterdettearbeidet,»samorenog snuddesegmotvaskenigjen.
«Hvagjørdu?»spurteCaseymenshanåpnet kjøleskapsdøraogtokutenkartongmedjuice.
«Jegrenserreker.»
«Æsj!»utbrøtMargaret.
«Takkforstøtten,»samorentørt.Telefonenringte.Huntørketdeklissetehendenepå etoppvaskhåndkleogskyndtesegbortforåta den.
Margarethentetsegogsåenkartongmed juiceikjøleskapet,stakksugerøretnedihullet oggikketterCaseyutigangen.Døratilkjelleren,somvanligvisvaromhyggeliglukketnår farenjobbetdernede,stolittpågløtt.
Caseyskulletilålukkeden,menstanset.
«Laossgånedogsehvapappadrivermed,» foreslohan.
Margaretsugdedesistedråpenemedjuice gjennomsugerøretogtrykketkartongenflati hånden.«OK.»
Hunvissteatdeantageligkomtilåforstyrre
12
faren,mennysgjerrighetenhennesvarforstor.
Hanhaddejobbetdernedeifireukernå.Han haddeanskaffetenmassespennendeutstyr,belysningogplanter.Somregelvarhandernede åtte–nitimerhverdag.Menhanhaddeikkefortaltnoenavdemhvahandrevmed.
«Komigjen,»saMargaret.Detvarjotross altderesegethus.
Dessutenvillefarenkanskjebarebligladfor atdevistelittinteressefordethanholdtpåmed.
Kanskjehanvarleisegforatdeikkehaddegiddetåkommenedtilhamfør.
Hunåpnetdøraheltoggikkutpådensmale trappeavsatsen.
«Pappa!»ropteCaseyivrig.«Pappa–fårvi lovåse?»
Devarhalvveisnededafarenkomborttil fotenavtrappen.Hankikketsintopppådem, heltraroggrønnihudenidetfluorescerende lyset.Hanholdtrundtdenhøyrehånden,ogdet faltrødebloddråpernedpådenhvitelaboratoriefrakkenhans.
«Liggunnakjelleren! »brøltehanmeden stemmedealdrihaddehørtfør.
Destoppetoppbeggeto,overrasketoverå
13
hørefarenskrikepådenmåten.Hanpleidealltidåværesåblidoghyggelig.
«Liggunnakjelleren! »gjentokhanogholdt rundtdenblødendehånden.«Deremå aldri kommenedher–jegadvarerdere.»