C.J.Tudor
Krittmannen
OversattavGuroDimmen,MNO
C.J.Tudor
Originalenstittel: TheChalkMan
OversattavGuroDimmen,MNO
©C.J.Tudor2017
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-54922-0
1.utgave,1.opplag2018
Sats:Type-itAS,Trondheim2018
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
SattiSabonogtryktpå70gEnsoluxCream1,8.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
Prolog
Jentashodelåpåenlitenhaugavoransjeogbruneblader.
Mandeløynenehennesstirretoppmotløvtaketavlønn, bøkogeik,mendesåikkedefamlendefingreneavsollys somstakkgjennomgreineneogstrøddegullutoverskogbunnen.Deblunketikkedablanke,svartebillerpilteover pupillene.Desåikkenoelenger,baremørke.
Likeinærhetenstrakteenblekhåndsegfremfrasinegen lillebladhaug,somomdenletteetterhjelpellerprøvdeå forsikresegomatdenikkevaralene.Denfantingenting. Restenavkroppenlåutenforrekkevidde,skjultpåandre bortgjemtestederrundtomkringiskogen.
Enkvistknakkinærheten.Detlødsometfyrverkerii stillheten,ogenstormavfuglereksploderteutavunderskogen.Detkomnoen.
Noensattesegpåknevedsidenavjentasomikkekunne se,ogstrøkhenneforsiktigoverhåret,klappetdetkalde kinnethennes.Fingreneskalvavspenning.Såblehodetløftet,etparbladersomhaddeklistretsegtildeujevnekantene påhalsenhennes,blefjernet,ogsåbledetlagtforsiktignedi enveske.Derbledetliggendesammenmedetparavbrukne biterkritt.
Etteretøyeblikksbetenkningstakknoenhåndennedi
veskaoglukketøynenehennes.Såbleglidelåsendrattigjen, ognoenreistesegogbarveskamedbort.
Noentimersenerekomdetpolitibetjenterogkriminalteknikeretilstedet.Denummererte,fotograferte,undersøkteogtoktilsluttmedsegjentaslevningertillikhuset,der debleliggendeiflereuker,somomdeventetpåenferdigstillelse.
Detbledetaldrinoeav.Detbleforetattutbredtesøk,folk bleavhørtogoppfordrettilåmeldefra,menselvombyens besteetterforskereogbyensbestemenngjordesittytterste, blehodetaldrifunnet,ogjentaiskogenblealdrisattsammenigjen.
Laossbegynnemedbegynnelsen.
Problemeteratvialdriklarteåblienigeomakkuratnår detbegynte.VardetdaFatGavfikkenbøttemedkritti bursdagsgave?Vardetdavifikkdetforossatviskulletegne krittfigurer,ellerdadebegynteådukkeoppavsegselv?Var detetterdenfrykteligeulykken?Ellerdadefantdetførste liket?
Enhelrekkemuligebegynnelser.Ogmankanvelegentligsiatdetbegyntemeddemalle.Menegentligtrorjegdet begyntedendagenvivarpåtivoli.Deterdendagenjeghuskerbest.PågrunnavTekopp-jenta,selvfølgelig,menogså fordidetvardendagenaltsluttetåværenormalt.
Hvisvårverdenvarensnøkule,vardettedendagenen ellerannentilfeldiggudkomforbi,ristethardtikulenog sattedenfrasegigjen.Selvetteratskummetogallesnøflakenehaddelagtseg,varikkenoeslikdethaddepleidå værelenger.Ikkehelt.Detsåkanskjeikkesåannerledesut påutsidenavglasset,meninnivaraltannerledes.
DetvarogsådendagenjegmøtteMr.Halloranforførste gang.Sombegynnelsetrorjegderfordennedagenfungerer likegodtsomnoenannen.
«Idagblirdetstorm,Eddie.»
Farenminlikteåmeldeværetmeddypogmyndigrøst, akkuratsomdegjordepåTV.Hanmeldtedetalltidmed hundreprosentoverbevisning,selvomhansomoftesttok feil.
Jegsåutavvinduet,pådenperfekte,blåhimmelen,og blåfargenvarsåskarpatmanmåttemyselittforåorkeå sepåden.
«Detserikkeutsomomdetblirstorm,pappa»,sajeg medmunnenfullavostesmørbrød.
«Deterfordidetikkeblirstorm»,samamma,somplutseligogheltlydløsthaddetattseginnpåkjøkkenet,som enannenninjakriger.«BBCsieratdetkommertilåblisol ogvarmthelehelgen…Ogikkesnakkmedmatimunnen, Eddie»,lahuntil.
«Hmmmm»,sapappa,somvardethanalltidsanårhan varuenigmedmamma,menikketordesiathuntokfeil. Ingentordeværeuenigmedmamma.Mammavar–oger faktiskfortsatt–littskremmende.Hunvarhøy,medkort, mørkthårogbruneøyne,somkunnebobleavgledeeller blusseoppogblinærmestheltsvartenårhunvarsint(ogpå sammemåtesommedHulkenburdemanigrunnenunngå ågjørehennesint).
Mammavarlege,menikkeennormallegesomsydde beinapåfolkogsattesprøyter.Pappafortaltemegengang athun«hjalpkvinnersomhaddedetvanskelig».Hansa ikkenoeomhvordandehaddedetvanskelig,menjegantok atdetmåtteværeganskeillehvismantrengteenlege.
Pappajobbetogså,menhanjobbethjemmefra.Han skrevforaviserogtidsskrifter.Ikkeheletiden.Noengangersukkethanogsaatingenvillegihamjobb,ellersåsa hanmedenlittbitterlatter:«Detervisstikkemittpublikumdennemåneden,Eddie.»
Dajegvarbarn,føltejegikkeathanhaddeen«ordentlig jobb».Ikketilpappaåvære.Enpappaskulletapåsegdress ogslipsogdrapåjobbenommorgenen,ogkommehjemom kveldenogspisemiddag.Pappadropåjobbinnepågjesterommetvårt,sattveddatamaskinenipyjamasbukseog T-skjorte,ognoengangerbørstethanikkeenganghåret.
Pappasåikkeutsomandrepappaerheller.Hanhaddeet stort,busketeskjeggoglangthår,somhansamletienhestehale.Hangikkiavkliptejeansmedhulli,tilogmedom vinteren,ogfalmedeT-skjortermednavnpåutgamleband, somLedZeppelinogTheWho.Noengangergikkhandessutenisandaler.
FatGavsaatpappavaren«jævlahippie».Hanhadde antakeligvisrett.Menpådettidspunktettokjegdetsomen fornærmelse,såjegdyttettilham,oghanløftetmegoppog kastetmegibakken,ogsåvakletjeghjemmednoennye blåmerkerogenblodignese.
Viblevennerigjen,selvfølgelig.FatGavkunnevære skikkeligdust–hanvaretavdissetjukkebarnasomalltidmåværemesthøylyttoguutholdelig,foråskremme bortdeektebøllene–menhanvarogsåenavminebeste
vennerogdenmestlojaleogsjenerøsepersonenjegvisste om.
«Passpåvennenedine,EddieMunster»,sahanengang litthøytideligtilmeg.«Vennereralt.»
EddieMunstervarøkenavnetmitt.DetvarfordietternavnetmittvarAdams,somi TheAddamsFamily .Ungen i TheAddamsFamily hetnaturligvisPugsley,ogEddie Munstervarhentetfra TheMunsters ,menpådettidspunktetvirketdetfornuftig,ogøkenavnetblehengendevedmeg, slikøkenavnsomoftestgjør.
EddieMunster,FatGav,MetalMickey(pågrunnaven enormtannregulering),Hoppo(DavidHopkins)ogNicky. Detvargjengenvår.Nickyhaddeikkenoeøkenavn,forhun varjente,selvomhungjordesittabsoluttbesteforåskjule det.Hunbannetsomengutt,klatretitrærogkunneslåss nestenlikebrasomengutt.Menhunsåfortsattutsomei jente.Eiveldigsøtjente,medlangt,rødthårogblekhud oversåddmedmangebittesmå,brunefregner.Ikkeatjeg egentlighaddelagtmerketildet,altså.
Vihaddeplanlagtåmøtesdenlørdagen,helegjengen.Vi pleideåmøtespålørdagene,hjemmehosenavosseller bortepålekeplassen,ognoengangeriskogen.Dennelørdagenvarimidlertidspesiell,pågrunnavtivoliet.Tivoliet komtilbyenhvertårogblesattoppiparkenlikevedelven. Detteåretvardetførsteåretvifikklovtilådraheltalene, utenenvoksensomfulgtemed.
Vihaddegledetossimangeuker,heltsidendehadde begyntåhengeoppplakaterrundtomkringibyen.De skullehaRadiobiler,enMeteoritt,etSjørøverskipogen Orbiter.Detsåheltkongeut.
«Så»,sajegogskyndtemegåbliferdigmedostesmør-
brødet,«jegsaatjegskullemøtedeandreutenforparken klokkato.»
«Ok,menholddegpåhovedveien»,samamma.«Ikketa noensnarveier,ogikkesnakkmedfolkduikkekjenner.»
«Jeglover.»
Jegglednedfrastolenoggikkmotdøra. «Ogtamedrumpetaska.»
«Mammaaa. »
«Duskalkjøreberg-og-dal-bane.Lommebokakommer tilåfalleutavbuksadi.Rumpetaske.Ingendiskusjon.»
Jegåpnetmunnen,sålukketjegdenigjen.Jegkjente atkinnenebrant.Jeghatetdenidiotiskerumpetaska.Feite turisterbrukterumpetaske.Detkom ikke tilåbligodtmottattigjengen,særligikkeavNicky.Mennårmammavar sånn,vardetvirkeligingenvitsiåprotestere.
«Greit.»
Detvardetikke,menjegsåatkjøkkenklokkadroseg motto,ogjegmåttekommemegavgårde.Jegløpopp trappa,revmedmegdendummerumpetaskaogstakkpengenenedi.Hele5pund.Enformue.Såstormetjegnedigjen.
«Sessenere.»
«Hadetgøy.»
Jegtvilteikkeetsekundpåatjegkomtilåhadetgøy.Sola skinte.JeghaddepåmegminbesteT-skjorteogConverse. Jegkunnealleredehøredensvake dunk,dunk -lydenfra tivoliet,ogjegluktethamburgereogsukkerspinn.Denne dagenkomtilåbliperfekt.
FatGav,HoppoogMetalMickeystoalleredeogventetved portendajegankom.
«Hei,EddieMunster.Stiligrumpetaske!»ropteFatGav.
Jegblesprutrødogvistehamfingeren.HoppoogMetal MickeysnøftetavFatGavsvits.Hoppo,somalltidvarden snillesteavoss,selvestefredsmegleren,snuddesegmotFat Gav:«Denseriallefallikkelikehomoutsomshortsendin, dumskalle.»
FatGavflirte,grepkantenavshortsensinogutførte enlitendans,menshanløftetdekraftigebeinahøytopp iværetsomenballerina.Detvardetsomvargreiamed FatGav.Mankunneegentligaldrifornærmeham,forhan bryddesegvirkeligikke.Eller,detvariallefalldethanfikk andretilåtro.
«Uansett»,sajeg,forselvetterHopposavledningsmanøverkjentejegpåatrumpetaskasåidiotiskut.«Jegharikke tenktåhadenpåmeg.»
Jegklikketoppbeltet,stakklommebokanedilommapå shortsenogsåmegrundt.Entjukkhekkomkransetparken. Jegdyttetrumpetaskainnihekken,sålangtinnatdenikke varsynlignårmangikkforbi,menikkesålangtatjegikke kunnefåtakidensenere.
«Sikkerpåatduvilleggedenigjender?»spurteHoppo.
«Ja,tenkom mamma finnerutavdet?»saMetalMickey, påsinspydige,monotonemåte.
Selvomhanvarendelavgjengenvår,ogFatGavsbeste venn,haddejegaldriliktMetalMickeynoesærlig.Han haddenoevedsegsomvarlikekaldtogstygtsomreguleringenikjeftenhans.Ogmedtankepåhvembrorenhans var,såvardetkanskjeikkesårart.
«Detdriterjegi»,løyjegogtrakkpåskuldrene.
«Ja,hvemgjørikkedet?»saFatGavutålmodig.«Kanvi glemmedenjævlarumpetaskanåogstikke?JegviltaOrbiterførst.»
MetalMickeyogHopposatteavgårde–vigjordesom oftestsomFatGavville.Antakeligvisfordihanvarstørst ogmesthøylytt.
«MenNickyharikkekommet»,sajeg. «Også?»saMetalMickey.«Huneralltidsentute.Laoss baredra.Hunfinneross.»
Mickeyhadderett.Nicky var alltidsentute.Påden annensidevardetikkedetsomhaddeværtavtalen.Vi skulleliksomholdesammen.Detvarikketrygtpåtivoliet alene.Særligikkeforeijente.
«Laossgihennefemminuttertil»,sajeg.
«You cannot beserious »,saFatGavoggjordesinbeste –detvilsiganskedårlige–JohnMcEnroe-etterligning.
FatGavetterlignetfolkheletiden.Mestavaltamerikanere.Ogalleetterligningenevarsåelendigeatdefikkosstil åknekkesammenilatter.
MetalMickeyloikkelikeintenstsomHoppoogmeg. Hanliktedetikkenårhanføltesegmotarbeidetavgjengen.
Detspilteuansettingenrolle,forlatterenhaddebaresåvidt gittsegdaenkjentstemmesa:«Hvaerdetsomersåmorsomt?»
Visnuddeoss.Nickykomgåendeoppbakkenmotoss. Somalltidfikkjegenrarfølelseimagendajegsåhenne. Somomjegplutseligvarveldigsultenogsamtidigkjente meglittkvalm.
Hårethenneshangløstidag,faltietfloketevirvarnedoverryggen,nestenheltnedtildenslittedongerishortsen. Hunhaddepåsegengul,ermeløsblusemedsmå,blå blomsterrundthalsen.Jegsåetliteglimtavsølvderogså. Etlitekorspåetkjede.Overskulderenhaddehunenstor lerretsveskesomsåtungut.
«Duersein»,saMetalMickey.«Viharventetpådeg.» Somomdetvarhansidé.
«Hvaharduiveska?»spurteHoppo.
«Farenminvilatjegskaldeleutdenneskitenpåtivoliet.»
Hundrofremetflygebladfraveskaogholdtdetopp. KomtilSt.Thomas’soglovprisHerren.Detfinnesingen størrespenning!
Nickysfarvarprestidenlokalekirkenvår.Jeghadde faktiskaldriværtikirken–mammaogpappadrevikke medsånt–menjeghaddesetthamibyen.Hanbruktesmå, rundebriller,ogdetskalledehodethansvardekketavfregner,akkuratsomNickysnese.Hansmiltealltidogsahallo, menjegsyntesathanvarlittskremmende.
«Snakkeromstinkende Buckaroo ,kompis»,saFatGav.
«Stinkende»eller«flygende Buckaroo »varendaenav FatGavsfavorittfraser,vanligvisfulgtavet«kompis»iet veldigsnobbetetonefall,avenellerannengrunn.
«Menduharikkefaktisktenktågjøredet,harduvel?» spurtejegogsåplutseligformegatheledagengikkidass, dervilabbetrundtmedNickymenshundelteutflygebladenesine.
Hunsendtemegetblikk.Detminnetlittommammas. «Selvfølgeligskaljegikkedet,dindust»,sahun.«Vibare sprerdemlittrundtomkring,somomfolkharkastetdem fraseg,ogsåstappervirestenisøpla.»
Allesmiltebredt.Detfantesikkenoebedreennågjøre noemanikkeburdegjøre,samtidigsommantokinnersvingenpåenvoksen.
Vispredteflygebladene,tømteveskaogsatteigang. Orbiter(somvirkelig var konge),Radiobilene,derFatGav
kjørtesåhardtinnimegatjegkjenteryggradenknake. SpaceRockets(ganskespennendeifjor,littkjedelignå), HelterSkelter,MeteorittenogSjørøverskipet.
Vispistepølser,ogFatGavogNickyprøvdeåfiskeender utavandedammen.Defikksmerteligerfareatenpremie hvergangikkenødvendigvisbetyrenpremiemanønsker seg.Deendteoppmedåleogkastededårlige,smålekedyrenepåhverandre.
Pådettepunktethaddeettermiddagenalleredebegyntå dabbeav.Spenningenogadrenalinethaddelagtseglitt,og detbegynteågåoppformegatjegantakeligbarehadde nokkontanterigjentiltoellerkanskjetreturer.
Jegstakkhåndenilommaforåfiskefremlommeboka. Hjertetsprattoppihalsen.Denvarborte.
«Faen!»
«Hvaerdet?»spurteHoppo.
«Lommebokami.Jegharmistetden.»
«Erdusikker?»
«Selvfølgeligerjegsikker.»
Menjegsjekketdenandrelommaforsikkerhetsskyld. Beggevartomme.Faen.
«Nårhaddedudensist?»spurteNicky.
Jegprøvdeåtenkeetter.Jegvissteatjeghaddehattden etterforrigetur,forjeghaddesjekket.Ogdessutenhadde vikjøptpølseretterdet.JegprøvdemegikkepåAndedammen,så…
«Pølseboden.»
Pølsebodenlåidenandreendenavtivoliet,imotsattretningavOrbiterogMeteoritten.
«Faen»,gjentokjeg.
«Komigjen»,saHoppo.«Vigårogleter.»
«Hvaervitsen?»saMetalMickey.«Noenharheltsikkert funnetdennå.»
«Jegkanlånedeglittpenger»,saFatGav.«Menjeghar ikkesåmyeigjen.»
Jegvarganskesikkerpåatdetvarløgn.FatGavhadde alltidmerpengerennrestenavoss.Akkuratsomhanalltidhaddedebestelekeneogdennyeste,mestskinnende sykkelen.Farenhanseideenavdelokalepubene,The Bull,ogmorensolgteAvon-produkter.FatGavvarsjenerøs,menjegvissteogsåathanhadde skikkelig lystpåflere turer.
Jegristetuansettpåhodet.«Tusentakk.Detgårbra.»
Detgjordedetikke.Jegkunnekjennetårenesviiøynene. Dethandletikkebareompengenejeghaddemistet.Jeg føltemegdum,detødeladagen.Ogjegvissteatmamma komtilåbliirritertogsi:«Hvavardetjegsa?»
«Barefortsett,dere»,sajeg.«Jegstikkerogleterlitt. Ingengrunntilatalleskalkasteborttiden.»
«Fint»,saMetalMickey.«Komigjen,såstikkervi.»
Allelusketavgårde.Jegsåatdevarlettet.Detvarikkede somhaddemistetpengene,detvarikkederesdagsomvar ødelagt.Jegtraskettilbaketildenandreendenavtivoliet, motpølseboden.DenlålikevedTekoppene,ogjegbrukte demsomlandemerke.Detvarumuligåikkesedengamle karusellen,somlåmidtpåområdet.
Musikkendundret,fordreidavdegamlehøyttalerne. Mangefargedelysblinket,ogpassasjereneskrekdatrevognenespantrundtogrundt,raskereograskerepådenroterendetrekarusellen.
Dajegkomnærmere,begyntejegåkikkened,gikkmer oppmerksomt,gransketbakken.Søppel,pølsepapir,ingen
lommebok.Selvfølgeligikke.MetalMickeyhaddehattrett. Noenhaddeplukketdenoppogtattpengenemine.
Jegsukketogkikketopp.Detførstejegså,varBlekansiktet.Detvarselvfølgeligikkedethanhet.Senerefantjeg utathanhetMr.Halloranogvardennyelærerenvår.
MankunneikkeunngååleggemerketilBlekansiktet. Hanvarfordetførsteveldighøyogtynn.Hanhaddepåseg steinvaskedejeans,enposete,hvitT-skjorteogenstorstråhatt.Hanlignetlittpådeneldgamle70-tallssangerensom mammalikte.DavidBowie.
Blekansiktetstolikevedpølsebodenogdrakkenblå slushmedsugerørogsåpåTekoppene.Detvilsi,jegtrodde athansåpåTekoppene.
Jegkikketisammeretning,ogdetvardajegfikkøyepå jenta.Jegvarfremdelesoppkavetpågrunnavlommeboka, menjegvarogsåentolvårgammelguttmedhormonersom akkurathaddebegyntåbobleogputre.Kveldenepårommetbleikkealltidtilbraktmedålesetegneseriervedhjelp avenlommelyktlenger.
Jentastosammenmedenblondvenninnejegsåvidthusketåhasettibyen(farenhennesvarpolitimannellernoe), menhodetavfeidehenneumiddelbart.Deterettristfaktumatskjønnhet,virkeligskjønnhet,overskyggeraltogalle rundtseg.BlondVenninnevarsøt,menTekopp-jenta–som jegalltidkomtilåkallehenne,ogsåetteratjegfikkvitehva hunhet–varenvirkeligskjønnhet.Høyogtynnmedlangt, svarthårogendalengrebein,såglatteogbruneatdeskimretisola.Hunhaddepåsegetkorttyllskjørtogenvidsinglet,somdetsto«Relax»skribletpå,overenfluorescerende, grønnsports-bh.Dahunskjøvhåretbakdeteneøret,glitretengullringisola.
Jegskammermeglittoveråinnrømmeatjegegentligikke lanoesærligmerketilansiktethennestilåbegynnemed, mendahunsnuddesegforåsinoetilBlondVenninne,ble jegikkeskuffet.Detvarhjerteskjærendevakkert,medstore lepperogskråmandeløyne.
Ogsåvardetborte.
Ideteneøyeblikketvar hun der, ansiktet hennesvarder, idetnestekunnemanhøreentrommehinnevrengendelyd, somometenormtbeistbrøltefrajordensindre.Senere skjøntejegatdetvarsvingkransenienavdeeldgamle tekoppenesomrøk,etterformyebrukogforlitevedlikehold.Jegsåetglimtavsølv,ogsåvaransiktethennes, ellerhalvpartenavdet,borte,ogaltsomvarigjen,varen gapendemasseavbrusk,beinogblod.Såmyeblod.
Etbrøkdelssekundsenere,førjegengangrakkååpne munnenogskrike,komdetnoesværtogblodrødtogsvart susendeforbi.Detlødetøredøvendebrak–denløsetekoppenkrasjetinnipølsebodenienhaglstormavflygende metallogtresplinter–ogmerskrikingogropingfulgteda folkkastetsegutavveien.Jegvarslåttned,smeltibakken.
Andremenneskerfaltoppåmeg.Noensfottråkketpå håndleddetmitt.Etknesmaltinnihodet.Enstøvelsparketmegiribbeina.Jeghylte,menklartepåenellerannen måteåkrøllemegsammenogrullemegunna.Såhyltejeg igjen.Tekopp-jentalåvedsidenavmeg.Heldigvishadde håretfaltoveransiktethennes,menjeggjenkjenteT-skjorta ogdenfluorescerendesports-bh-en,selvombeggevargjennomfuktetavblod.Merblodrantnedoverbeinethennes.Et annetstykkeskarptmetallhaddekuttetrettgjennomleggen hennes,rettunderkneet.Leggenhangbaresåvidtpå,ved hjelpavnoentrevletesener.
Jegbegynteåkravleunna–hunvaråpenbartdød.Det varikkenoejegkunnegjøre–menhåndenhennesstrakte segutmotmeg,oghungreparmenmin.
Hunsnuddedetblodige,ødelagteansiktetmotmeg.Et stedmidtialtdetrødestirretetenkeltøyepåmeg.Det andrehaddesegetnedpådetherpakinnet.
«Hjelpmeg»,hvestehun.«Hjelpmeg.»
Jegvillebareløpe.Jegvilleskrikeoggråteogspypå sammetid.Jegkunnehagjortaltpåsammetid,haddedet ikkeværtforatenstor,fasthåndlasegpåskulderenmin ogenmykstemmesa:«Detgårbra.Jegskjønneratduer redd,mennåmåduhørepåmegoggjøresomjegsier.»
Jegsnuddemeg.Blekansiktetstirretpåmeg.Førstnå innsåjegatansiktethans,underdenbredbremmedehatten,varnestenlikehvittsomT-skjorta.Tilogmedøynene varettåkete,gjennomskinneliggrått.Hansåutsometspøkelse,ellerenvampyr,ogunderalleandreomstendigheter haddejegsikkertværtreddforham.Menakkuratnåvar hanenvoksen,ogjegtrengteatenvoksenfortaltemeghva jegskullegjøre.
«Hvaheterdu?»spurtehan.
«Ed-Eddie.»
«Okei,Eddie.Erduskadet?»
Jegristetpåhodet.
«Bra.Mendenneungedamen er skadet,såvimåhjelpe henne,ikkesant?»
Jegnikket.
«Gjørakkuratsomjegsiernå…Holdrundtbeinethennesher,stramt,ordentligstramt.»
Hantokhendenemineogplassertedempåjentasbein. Detvarvarmtogglattavblod.
«Oppfattet?»
Jegnikketigjen.Jegkunnesmakefryktenpåtunga,bitterogmetallisk.Jegkjenteblodetsivemellomfingrene,selv omjegholdtveldigstramt,såstramtsomjegklarte…
Idetfjerne,myelengerunnaennlydenefaktiskvar, kunnejeghøremusikkendundreogfrydefulleskrik.Jenta haddesluttetåskrike.Nålåhunurørligogstille.Bareden lave,hvesendepustenhenneskunnehøres,ogselvdenvari ferdmedåblisvakere.
«Eddie,dumåkonsentreredeg.Ok?»
«Ok.»
JegstirretpåBlekansiktet.Hantrakkbeltetsittutav jeansen.Detvaretlangtbelte,forlangttildenmagremidjen hans,ogdethaddeekstrahullerslikatdetskullepasse.Det erforunderlighvilketingmanleggermerketilideverste øyeblikkene.JeglaforeksempelmerketilatTekopp-jenta haddemistetdeneneskoen.Enplastsko.Rosaogglitrende. Ogjegtenkteathunantakeligvisikkekomtilåtrengeden igjen,sidenbeinethennesnestenvarkappetav.
«Erdufortsattmedmeg,Eddie?»
«Ja.»
«Bra.Viernestenferdige.Duerkjempeflink,Eddie.»
Blekansiktetlabeltetomjentasbein.Handrohardtidet, virkelighardt.Hanvarsterkereennhansåutsom.Nestenumiddelbartkunnejegkjennehvordanblodflommenga seg.
Hansåpåmegognikket.«Nåkanduslippetaket.Jeg overtar.»
Jegslappbeinethennes,ognåsomjegikkestrammethendenelenger,begyntedeåskjelve.Jeglademrundtmegselv, stakkdeminnunderarmene.
«Kommerhuntilåklareseg?»
«Jegvetikke.Deklarernokforhåpentligvisåreddebeinethennes.»
«Hvamedansiktet?»hvisketjeg.
Hansåopppåmeg,ognoeidelysegråøynenefikkmeg tilåstivne.«Sådupåansiktethennesførdetteskjedde, Eddie?»
Jegåpnetmunnen,menvissteikkehelthvajegskullesi, ogskjønteikkehvorforstemmenhansikkevarlikevennlig lenger.
Såsåhanbortigjenogsastille:«Hunkommertilåoverleve.Deterdetsomteller.»
Akkuratdaløddetetvoldsomttordenskralloverhodet påoss,ogdeførsteregndråpenebegynteåfalle.
Jegtrorkanskjedetvarførstegangenjeginnsåhvordan altkanforandresegpåetblunk.Hvordanaltdetvitarfor gitt,plutseligkanrivesbort.Ogkanskjedetvarderforjeg tokdet.Foråhanoeåholdefastved.Foråtavarepådet.
Detvariallefalldetjegsatilmegselv.
Menilikhetmedveldigmyevisiertilossselv,vardet antakeligvisbareenhaugstinkende Buckaroo . Lokalavisenkalteosshelter.DefikkMr.Halloranogmeg tilbaketilparkenogtokbilderavoss.
DetosomsattiTekoppensomhaddeløsnet,brakkutrolignokbareetparbeinogfikknoenskrammerogblåmerker.Etparandresomhaddeståttinærheten,pådroseget parstyggesårsommåttesys,ogdetvarogsåsnakkomet parbruddogbrukneribbeiniforbindelsemedatfolkflyktet.
TilogmedTekopp-jenta(somegentlighetElisa)over-
levde.Legeneklarteåsettepåhennebeinetigjenogpåen ellerannenmåtefikseøyet.Avisenekaltedetetmirakel.De saikkesåmyeomrestenavansiktethennes.
Gradvis,slikdetermedalledramaerogtragedier, begynteinteressenåfalme.FatGavoppgasinesmakløse vitser(somstortsetthandletomåmangleetbein),ogtilog medMetalMickeybleleiavåkallemeg«Heltegutten»og spørremeghvorjeghaddegjortavkappen.Andrenyheter ogsladderovertok.EnbilulykkepåA36,søskenbarnettil enavungenepåskolendøde,ogsåbleMarieBishop,som baregikkitiendeklasse,gravid.Livetgikkvidere,slikdet harentendenstilågjøre.
Detgjordemegikkenoe.Jegblelittleiavhistorienselv også.Jegerikkeegentligensomlikeråfåsåmyeoppmerksomhet.Ogdessuten,jomindrejegsnakketomdet,desto mindretrengtejegåseformegTekopp-jentasansikt.Marerittenegaseg.Minehemmeligeturertilskittentøykurven medvåttsengetøyblesjeldnere.
Mammaspurtemegetpargangeromjegkunnetenkt megåbesøkeTekopp-jentapåsykehuset.Jegsaalltidnei. Jegvilleikkesehenneigjen.Villeikkesedetødelagteansiktethennes.Villeikkeatdebruneøyneneskullestirreklandrendepåmeg: Jegvetatduhaddetenktåflykte,Eddie. HaddedetikkeværtforMr.Halloran,haddedulattmeg liggederogdø.
JegtrorMr.Halloranbesøktehenne.Ofte.Jegantarat hanhaddetidtildet.Hanskulleikkebegynnepåskolenvår føriseptember.Hanhaddeåpenbartbestemtsegforåflytte innidenleideboligensinetparmånederførtiden,slikat hanrakkåfinnesegtilretteibyenførst.
Jegtenkteatdetsikkertvarlurt.Detgaallemuligheten
tilåvennesegtilåhahamder.Fikkallespørsmåleneutav verdenførhangikkinniklasserommet:
Hvavardetsomvargaltmedhudenhans? Hanvar albino ,forklartedevoksnetålmodig.Detbetyddeathan mangletnoesomhet«pigment»,somvanligvisgahudenet rosaellerbrunaktigskjær. Ogøynenehans? Sammegreia. Demangletbarepigment. Såhanvarikkeetmisfostereller etmonsterelleretspøkelse? Niks.Bareennormalmann medenmedisinsktilstand.
Detokfeil.Mr.Halloranvarmangeting,mennormalvar hanikke.
Brevetkommerutennoeoppstyrogikkedetallerminste forvarsel.Detsmetternedipostkassen,inneklemtmellom etbrevfraKreftforeningenogreklameforennypizzasjappe.
Hvemiallverdensendteforrestenbrevnåomdagen?
Tilogmedmorenminharienalderavsyttiåttetrykket e-post,TwitterogFacebooktilsittbryst.Hunharfaktisk langtstørretekniskinnsiktennmegpådisseområdene.Jeg ernestenforteknologimotstanderåregne.Detteernoeelevenemineharstorgledeav,ognårdesnakkeromSnapchat,favoritter,taggingogInstagram,kunnedelikegjerne hasnakketgreskformindel. Jegtroddedetvarengelskjeg undervistei,sierjegoftebedrøvet. Jegharikkedenfjerneste anelseomhvaderesnakkerom.
Jegkjennerikkeigjenhåndskriftenpåkonvolutten,men såkjennerjegknaptigjenminegennåfortiden.Althandleromtastaturerogberøringsskjermernå.
Jegsittervedkjøkkenbordetognippertilenkoppkaffe dajegåpnerkonvoluttenogbetrakterinnholdet.Deterfaktiskikkeheltsant.Jegsittervedkjøkkenbordetogstirrerpå innholdetmenskaffenblirkaldvedsidenavmeg.
«Hvaerdet?»
Jegskvettertilogsermegomkring.Chloekommertus-
lendeinnpåkjøkkenet,søvnigoggjespende.Detsvartfargedehårethenneshengerløst,mensdenujevneluggenstår rettopppågrunnavallehårvirvlenehennes.Hunharpåseg engammelCure-genserogresteneavgårsdagenssminke.
«Dette»,sierjegogbretterarketforsiktigsammen,«er noevikalleretbrev.Igamledagerbledetbruktsomkommunikasjonsmiddel.»
Hunsendermegetdrependeblikkogenlangfinger.«Jeg skjønneratduforsøkeråsinoe,menjeghørerbarebla-blabla.»
«Ungdommennåtildags.Dekanikkelytte.»
«Ed,duerbaresåvidtgammelnoktilåværefarenmin, såhvorforhøresduutsombestefarenmin?»
Hunharrett.Jegerførtito,oghunerisluttenavtjueåreneetsted(trorjeg–hunharaldrisagtdettilmeg,ogjeg eraltforgalanttilåspørre).Deterikkesåmangeårmellom oss,mendetfølesoftesomtiår.
Chloeerungdommeligogkulogkunneblitattforåvære tenåring.Jegerikkedet,jegkunnemuligensblitattforå værepensjonist.Hvisduergrei,kunnedukanskjekaltmeg «letteremedtatt».Deterbekymringeneogangerensomhar sattseg.
Håretmitterfortsatttjuktogstortsettmørkt,mensmilerynkeneharmistetsinhumoristiskesansforenstundsiden. Ilikhetmedmangehøyemenneskererjeglittlut,ogjeg følermegmestkomfortabelidetChloekaller«Fretex-stilen».Dresser,vesterogsolidesko.Jegeieretparjeans,men jegbrukerdemaldripåjobben,ogjegjobberstortsettalltid–medmindrejeglarmegoppslukeavnoehjemme–og jegpåtarmegofteekstraundervisningiferiene.
Jegkunnesiatdeterfordijegelskerjobbenmin,men
ingenelskerjobbensinsåhøyt.Jeggjørdetfordijegtrengerpengene.DeterogsågrunnentilatChloeborher.Hun erleietaker–ogvenn,likerjegåtenke.
Detskalinnrømmesatvieretumakepar.Chloeerikke enleietakerjegvanligvisvillehavurdert.Menjeghadde akkuratblittsviktetavenannenleietaker-in-spe,ogdatterentilenbekjentavmegvissteom«eijente»somtrengteet rom.Jegtrordetfungerer,ogjegergladforleieinntektene. Ogselskapet.
Detvirkerkanskjerartatjegoverhodettrengerenleietaker.Jegtjenerrelativtgodt,husetjegbori,harjegarvet avmorenmin,ogdeflestetenkernokatdetburdebetyen behageligtilværelseutenhuslån.
Dentristesannhetenerathusetblekjøptdarentavar tosifret,såbledetrefinansiertforåbetaleforoppussingen, ogsåendaengangforåbetaleforfarspleiedasykdommenvarkommetsålangtatviikkeklarteåhåndtereden hjemme.
Morenminogjegboddehersammeninntilforfemår siden,dahunmøtteGerry,enjovialpensjonertbankmann, sombestemtesegforåoppgialttilfordelforenselvberget livsstilietøkohuspålandsbygdaiWiltshire.
JegharikkenoeimotGerry.Jegharikkenoe for hamheller,mendetvirkersomomhangjørmammalykkelig,ogdét erjodetviktigste,somvilikeråsitilhverandre.Menselv omjegerførtito,såerdetaltsåendelavmegsomikkevilat mammaskalværelykkeligsammenmednoenannenmann ennpappa.Detteerbarnslig,umodentogegoistisk.Ogdet ersåntsomjegergodtil.
Nåsommammaersyttiåtte,girhunimidlertidbeng.Det varikkeakkuratdeordenehunbruktedahunfortaltemeg
athunhaddebestemtsegforåflytteinnhosGerry,men jegtoktegninga:
«Jegmåkommemegbortfradettestedet,Ed.Deterfor mangeminnerher.»
«Vilduselgehuset?»
«Nei.Jegvilatduskalovertadet,Ed.Medlittomsorg kandetteblietnydeligfamiliehjem.»
«Mamma,jegharingenpartner,ogiallefallikkeenfamilie.»
«Deteraldriforsent.»
Jegkommentertedetikke.
«Hvisduikkevilhahuset,såselgerdudetbare.»
«Nei.Jeg…jegvilbareatduskalhadetbra.»
«Hvemerbrevetdittfra?»spørChloeoggårborttilkaffetrakterenogskjenkerienkopp.
Jegleggerdetilommapåmorgenkåpen.«Ingenavbetydning.»
«Oooh.Mystisk.»
«Ikkeegentlig.Bare…engammelbekjent.»
Hunheveretøyenbryn.«Endaen?Jøss.Skalsidedukkeropppårekkeogradher.Jegvissteikkeatduvarså populær.»
Jegrynkerpannen.Såhuskerjegatjegfortaltehenneom kveldensmiddagsgjest.
«Hvordankandetoverraskedeg?»
«Detgjørdet,altså.Forensomersåasosialsomdeg,er detforbløffendeatduidetheletattharvenner.»
«JeghardavennerheriAnderbury,jeg.Dukjennerdem. GavogHoppo.»
«Detellerikke.»
«Hvorforikke?»
«Fordideikkeerordentligevenner.Deerbarefolkdu harkjenthelelivet.»
«Erikkedetselvedefinisjonenavenvenn?»
«Nei,deterdefinisjonenavensambygding.Folkduføler degforpliktettilåværesammenmedfordideterblitten vane,ogfordidereharenhistoriesammen,istedetforet ekteføltbehovforderesselskap.»
Hunharetpoeng.Påsettogvis.
«Uansett»,sierjegogskiftertema,«jegskalgåogklepå meg.Jegmåpåskolenidag.»
«Harikkeduferienå?»
«Alletroratlærerensarbeidtarsluttnår…School’sOut ForSummer.»
«JeghaddealdrigjettetpåatduvarAliceCooper-fan.»
«Diggermusikkenhennes»,sierjegutenåfortrekkeen mine.
Chloesmiler,etbesynderlig,usymmetrisksmilsomgjør detellerssåalminneligeansiktethennestilnoebemerkelsesverdig.Noenkvinnererslik.Uvanlige,tilogmedlitt underligevedførsteøyekast,mensåkommerdetetsmil ellerenørlitenhevingavøyenbrynet,ogsåerdeforvandlet.
JegtrorkanskjeatjegerlittsmåforelsketiChloe,ikke atjegnoensinnekommertilåinnrømmedet.Jegvetathun sermerpåmegsomenbeskyttendeonkelogikkeenpotensiellkjæreste.Jegvillealdrihaønsketågjøredetvanskelig forhennevedålahennefåviteatjegserpåhennemed noeannetennfaderlighengivenhet.Jegerogsåveldigklar overatdetfortkunnemisforståshviseniminposisjon,i enlitenbysomdette,haddehattetforholdtilenmyeyngre kvinne.
«Nårdukkerdinandre‘gamlekjenning’opp?»spørhun ogtarmedkaffenborttilbordet.
Jegskyverstolentilbakeogreisermeg.«Isjutiden.»Jeg ertausetøyeblikk.«Dumågjerneværeher.»
«Trorjegtakkernei.Vilikkeødeleggemimringenderes, heller.»
«Ok.»
«Menkanskjeenannengang.Etterdetjegharlest,erhan eninteressantfyr.»
«Ja.»Jegtvingerfremetsmil.«Interessanterenmåteå sedetpå.»
Skolenliggerfemtenminuttersraskgangefrahuset.Påen dagsomdette–endeilig,varmsommerdag,medsmåhint avblåttsomtitterfrembakdettynneskylaget–erdeten avslappendespasertur.Enfinanledningtilåryddelittitankeneførjegtarfattpåjobben.
Iløpetavskoleåretkandetværenyttig.Mangeavbarna jegunderviservedAnderburyAcademy,erdetvikaller «utfordrende».Imintidvilledeblittkalt«engjengdrittunger».Noendagertrengerjegåforberedemegmentaltpåå skullehåndteredem.Andredagererdenenesteforberedelsensomhjelper,enlitenstøytmedvodkaimorgenkaffen.
IlikhetmedmangeandresmåbyerkanAnderbury,sånn iforbifarten,seutsometpittoresklitested.Viharmange artigebrosteinsbelagtegater,tesalongerogenlittberømt katedral.Detarrangeresmarkedtogangeriuken,ogdet finnesmangefineparkerogstierlangselven.Byenligger bareenkortkjøreturunnasandstrendeneiBournemouth ogdetåpnehedelandskapetiNewForest.
Hvismanskraperlittpåoverflaten,finnermanimidler-
tidfortutatturistglittereternettoppdet.Myeavarbeidet herersesongbestemt,ogarbeidsledighetenerhøy.Tiltaksløseungdomsgjengerhengerrundtibutikkeneogparkene. Tenåringsmødretrillerskrikendebabyerfremogtilbakei gatene.Detteerforsåvidtikkenoenyttfenomen,mendet latertilåhablittmerutbredt.Ellerkanskjedetbareersånn jegserdet.Ofteerdetikkevisdommensomkommermed alderen,menintoleransen.
JegharkommettilporteninntilOldMeadowsPark,som erderjegoppholdtmegitenårene.Parkenharforandret segenheldelsidenmintid.Naturligvis.Deharsattoppen nyskatepark,ogrundtlekeplassendergjengenvårpleideå henge,idenandreendenavparken,harmanlagetetnytt ogmoderne«rekreasjonsområde».Herfinnermantauhuskerogenstortunnelsklie,løypestrengogandrekuleinnretninger,tingviikkeengangkunnehadrømtomdavivar unge.
Pussignokhardelattdengamlelekeplassenstå,forlatt ogforfallensomdener.Klatrestativeterrustet,huskene erfloketsammenoghengerpåtoppenavtverrbjelken,og denengangsåfargesterketrekarusellenskalleravoger blitttilgrisetmedeldgammelgraffitiavfolksomforlengst harglemthvorfor Helenerenbitch ellerhvorforde hjertet AndyW.
Jegblirståendeetøyeblikkogstirrepådet,oghuske. Densvakeknirkingenfrababyhusken,denbitendekulda identidligemorgenlufta,detskarpehvitekrittetpåden svarteasfalten.Endaenbeskjed.Mendennevarannerledes. Ikkeenstrekfigur…noeannet.
Jegsnurmegbrått.Ikkenå.Ikkeigjen.Jegvilikkebli dratttilbake.
Arbeidetpåskolentarikkelangtid.Jeggirmegvedlunsjtid, samlersammenbøkene,låserettermegoggårmotsentrum igjen.
TheBullliggerpåethjørneihovedgata,enavdesiste «lokale»pubene.Anderburyhaddetidligeretoandrepuber, TheDragonogTheWheatsheaf,mensåkomkjedene.De gamlelokalepubeneblestengt,ogGavsforeldresåsegnødt tilåsenkeprisene,begynneåarrangerejentekvelder,innførehappyhoursogbli«familievennlig»foråoverleve.
Tilsluttfikkdenok.DeflyttettilMallorca,hvordenå driverenbarsomheterBritz.Gav,somhaddejobbetdeltid påpubensidenhanvarseksten,tokoverølkraneneoghar værtdersiden.
Jegskyveroppdentunge,gamledøraoggårinn.Hoppo ogGavsittervedstambordetvårt,ihjørnetvedvinduet.Fra midjenogopperGavfortsattmassiv,stornoktilåminne megpåhvorforvikaltehamFatGav.Mennåbestårmassenavmermusklerennfett.Armeneersomtømmerstokker,årenestårutsomstramme,blåledninger.Ansiktethans erskarpskårent,detkortkliptehåretergråttogtynt.
Hoppoharnestenikkeforandretsegidetheletatt.Hvis manmystelitt,kunnehanfortblitattforåværeentolvår gammelguttsomhaddekleddsegutirørleggeroverall.
Desnakkerintenstsammendeto.Halvliternederesstår nestenurørtepåbordet.GuinnesstilHoppoogenCola LighttilGav,somnestenaldridrikker.
JegbestillerenTaylor’sMildfraeigrettenjentebak baren.Hunhimlermedøynenemotmeg,såhimlerhunmed øynenemotkranen,somomdenharfornærmethennepå detverste.
«Jegmåbyttetønne»,mumlerhun.
«Ok.»
Jegventer.Hunhimlermedøyneneigjen.
«Jegskalkommemedden.»
«Takk.»
Jegsnurmegogkrysserpuben.Dajegkasteretblikktilbake,harhunfortsattikkeflyttetpåseg.
Jegsettermegpåenvaklevorenkrakkvedsidenav Hoppo.
«Godettermiddag.»
Deseropp,ogjegskjønnermedengangatnoeergalt.
Detharskjeddnoe.Gavskyverrullestolenutfrabordet. Muskleneiarmeneståristerkkontrasttildekraftløsebeina somliggerurørligeistolen.
Jegsnurmegpåkrakken.«Gav?Hva–»
Nevenhanskommersusendemotansiktetmitt,venstrekinneteksplodererismerte,ogjegvaklerbakoverogdeiser igulvet.
Hanstirrernedpåmeg.«Hvorlengeharduvisstom det?»