KNUT JØRGEN RØED ØDEGAARD
S OlsYstEMEt
2 Illustrasjon: NASA/JPL-caltech/r. hurt (SSC-caltech)
Solsystemet Jorden, som vi bor på, svever i et ufattelig stort verdensrom. Avstandene er så kolossale at vi ikke klarer å reise ut og utforske det. I stedet må vi sende maskiner som kan ta bilder, eller vi må bruke kraftige kikkerter. I vår del av verdensrommet finnes utallige objekter, eller himmellegemer, som de kalles. Vi har åtte planeter, fem kjente dvergplaneter, en rekke måner, samt enorme steinklumper og kilometer store «snøballer» og mye annet som raser gjennom rommet med utrolig fart.
Jorden sett fra en kjempestein som farer forbi planeten vår. Illustrasjon: NASA
3
I denne boken skal vi se nærmere på de vakre, merkelige og fjerne himmellegemene i Solsystemet. Vi skal flytte oss fra de innerste, glovarme planetene via den blå jordkloden med sitt yrende liv, og til de ytre delene av Solsystemet der vi finner merkelige, kjempesvære og iskalde gassplaneter.
4
Stort og smått Solen og alt som går i bane rundt den, kalles Sol systemet. I alt kjenner vi åtte planeter, fem dverg planeter, over 180 store og små måner, hundretusener av kampesteiner kalt asteroider, massevis av svære snøballer som vi kaller kometer, over tusen små kloder som består av is og dessuten en stor mengde «rusk og rask» som svever omkring mellom planetene. Stjernene derimot, er mye lenger unna. Én stjerne finnes likevel i Solsystemet, og det er Solen. Den finner vi i midten av Solsystemet. Solen inneholder 99,8 prosent av alt som finnes i Solsystemet, og forsyner alle de andre himmellegemene med lys og varme. Tyngdekreftene fra Solen får dessuten alle de andre himmellegemene (eller objektene, som vi også kan kalle dem) til å gå i bane rundt seg. At de går i bane, betyr at de går rundt og rundt i et fast mønster. De innerste planetene farer rundt på ganske kort tid og stekes av den intense varmen fra den nære Solen. De midterste planetene bruker inntil et par år på å gå én gang rundt Solen og har akkurat nok solvarme til at vann kan holde seg flytende. De ytterste planetene 5
ligger i konstant tussmørke og bruker opptil flere hundre år på å gå rundt den fjerne lyskilden. Disse planetene er derfor iskalde med temperaturer ned til 235 kuldegrader! Mellom planetene er det tomt rom. Når vi kaster noe opp i luften her nede på Jorden, bremses det opp av luftmotstanden og faller raskt til bakken. Alt blir dratt nedover av tyngdekreftene. Siden det ikke finnes luftmotstand ute i verdensrommet, fortsetter objektene å bevege seg med store hastigheter. Dette hindrer dem stort sett i å falle ned på Solen eller planetene. Mot slutten av boken skal vi se at enkelte steiner som svever i rommet, av og til kan falle ned på bakken.
Kjempestore avstander Størrelsene og avstandene i Solsystemet er så enorme at vi ikke kan fatte det. Ut til de ytterste planetene er det flere milliarder kilometer – avstander ingen av oss egentlig har noen mulighet til å se for oss. 6
FAKTA For å kunne forstå avstander og størrelser, går det an å lage seg en liten modell av Solsystemet. Tenk deg at vi krymper alle planetene, månene, asteroidene og Solen så mye at Solen er på størrelse med en stor appelsin eller en grapefrukt. Finn frem en grapefrukt som er 14 cm tvers over, og legg den på bakken eller gulvet et sted hvor du har god plass. Dersom jordkloden krympes like mye, blir den et sandkorn som er litt over en millimeter stort og som du kan plassere 15 meter fra solgrapefrukten. Mellom grapefrukten (Solen) og sandkornet (Jorden), skal det plasseres to mindre sandkorn som svarer til planetene Merkur og Venus. Rommet er ellers helt tomt! Selv Solsystemet med alle sine planeter og andre objekter, er derfor nesten bare tomt rom. Som vi forstår, er avstandene mellom planetene kolossale! Om vi fortsatte videre utover, ville vi etter 70 meter komme til kjempeplaneten Jupiter som blir på størrelse med en hasselnøtt. Først etter 450 meter kommer vi til den ytterste planeten, Neptun, og etter 600 meter kommer vi til dvergplaneten Pluto. 7
FAKTA I tabellen kan du se i hvilke avstander fra Solen planetene skal plasseres. Den venstre delen av tabellen forteller hvor langt det i virkeligheten er fra Solen til hver av planetene. Fordi tallene er så store, bruker vi avstanden mellom Solen og Jorden som måleenhet (midterste del av tabellen). For å vise avstandene utenfor vårt solsystem, er det også tatt med hvor langt det er til den nærmeste stjernen (42 millioner kilometer). Solen er en av mange milliarder stjerner som er samlet i en såkalt galakse. Solens galakse kalles Melkeveien, men det finnes mange milliarder galakser utenfor vår egen. Dersom det hadde vært mulig å kjøre bil til Månen, ville vi brukt nesten et halvt år selv med 100 km i timen. Av planetene er det Venus som kan komme nærmest Jorden. Fordi planetene beveger seg rundt Solen i hver sine baner, varierer avstanden til Jorden. På det nærmeste er Venus rundt 40 millioner kilometer unna. Med 100 kilometer i timen ville det tatt oss 46 år å kjøre denne avstanden. Til Solen ville vi brukt 170 år og 6800 år til Pluto!
8
Tabell over Solens og planetenes størrelse Himmellegeme
Solen
Middel avstand fra Solen i millioner km
Avstand i forhold til avstanden sol-jord
Avstand fra Solen i modellen
0
0
0m
Merkur
58
0,4
5,8 m
Venus
108
0,7
10,8 m
Jorden
150
1,0
15,0 m
Mars
228
1,5
22,8 m
Jupiter
778
5,2
77,8 m
Saturn
1430
9,6
143 m
Uranus
2880
19,3
288 m
Neptun
4520
30,2
452 m
Pluto
5960
39,8
596 m
42 millioner
266 000
4200 km (!)
Melkeveiens sentrum
260 milliarder
1,8 milliarder
26 millioner km
Andromedagalaksen
21 800 milliarder
145 milliarder
2180 millioner km
120 000 000 milliarder
820 000 milliarder
12 000 milliarder km
Nærmeste stjerne
Fjerneste galakse
9