Vrakeren
LarsSaabyeChristensen Vrakeren
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-80411-4
ISBN978-82-525-9393-8(Bokklubben)
1.utgave,1.opplag2023
Omslagsdesign:StianHole Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
DELI
ENBEGYNNELSE
Deterikkedjevelensomeridetaljene,deterGud.TankenslomegdajegtilfeldigvisstøttepåJørgenRibeigjeni Paris,detmåhaværtidesember1997. Støttepå erforrestenikkekorrekt,hanvissteikkehvemjegvar,ellerkjente megikkeigjen,gledenvaraltsåikkegjensidig.Derforerdet merpresiståsiatjeg så ham,nærmerebestemti Ruedela ReineBlanche,hvorjegletteetterenskandinaviskskomakerjeghaddefåttanbefalt,envissLidénSr.,somvisteseg åværestengt,etteraltådømmenedlagt,noesomburde gjortmegikkebareurolig,menogsåmistenksom. Ruede laReineBlanche varforøvrigenganskeunnseliggatetil trossfordetprangendenavnet,medbilligekafeeroghoteller,hanboddepåettavdem,fantjegut, HotelRoyal, ikke myekongelighetderigårdenheller,omkveldenvirketbare firebokstaverpåskiltet,menaldridesamme,ommorgenenblebrødetstukketinnunderhoveddøren,utenpapir rundt.DetstodpåenmåteistilmedJørgenRibeselv.Han varmager,herjetogustelt.Hanvirketidetheletattvillfaren,forvirret.Jegtenkteenstundpååpresenteremeg, foråsehvordanhanvilletadet,mengjordedetikke,og holdtistedetøyemedhamdissedageneogukenehanbefantsegiParis.Ladetværesagtmeddetsamme:Ingenting oppsiktsvekkendehendte.Jegvarvitnetilenbegivenhetsløsmannsstillferdigerutiner,noesomforbausetmeg,iog medathan,idetminsteinntilnylig,haddeværtenfeiret og,viljegtro,omsvermetogetterspurtforfatter.Jegfulgte
7
ikkesærligmedihvasomskjeddepåhjemmebane,som detheter,enbanesomsnarerevarblittborteformeg,men såpasshaddejegdaregistrert.Dentidenvaråpenbartforbi. Hanhaddefåttenknekk,detvarsikkertogvisst.Jørgen RibegikkfordetmesteomkringiParis,merellermindre påmåfå,virketdetsom,nårhanspiste,helstståendeved endiskienlokalkafé,vardetenasketiskøvelsesomkan uttrykkesitoord:vannogsukkerbiter.Jeghaddeåpenbartikkebaremedenplagetmannågjøre,hanplagetseg selvogså,noengangerkunnemantrohannøtdet.Endag tokhanbanenfraGaredesInvalidestilVersailles.Besøket varteikkelenge,oghangikkhellerikkeinniselveslottet, hanbarestansetvedrytterstatuenogbetraktetdenenorme fasadenikanskjeenhalvtime,sådrohantilbakesamme veienigjen.Ellersmøttehaningen,detvilsi,dethendtehan skyndtesegetterenkvinnesomgikkforanhamiengate, somomhankjentehennefrafør,forsåplutseligåtrekke segisistelitenogistedetbyttefortau,duknakket,forlegen,medhendenedyptifrakkelommene.Jegsåhamaldri skrivenoeellergjørenotater.Detnærmestemåisåfallvære etpostkorthankjøpteiaviskioskenutenforLouvre.Han besøktehelleraldrienbokhandel,ikkeengangShakespeare &Company.Hvahangjordepåhotellrommetomnettene ogmorgenenevisstejegselvfølgeligingentingom,menjeg skullesnartfåvitedet.JørgenRibenærmetsegfemtiår. Hanvirketlangteldre.Hanfremstodsomferdig.Åseham varsomåståforanetspeil.
HvagjordejegiParis,bortsettfraåleteetterenforhenværendeskomaker?Jegvarpågjennomreise,somjegalltidvar,ogslikhaddejegholdtdetgåendeimerenntredve år,heltsidenjegforlotOsloogdroutidenverdensom låknustformineføtter.Determåtenjegpleieråsidet på.Detlyderkanskjenoeselvmedlidende.Deterslettikke meningen.Dengangenhaddejegikkenoevalg.Jeggjorde detjegmåtte.Ingentvangmeg.Ufrihetenidennemanøverenkanlikevelknaptoverdrives.Denpregethverbevegelse jeggjorde,hvertskrittjegtok,hvertankejegkompå.Jeg
8
levdeellersavgamlepenger.Devargodesomnye.Nårde ikkestrakktil,detvilsiatminhumørsykeogskuffetefar fantdetforgodtåskruigjenkranen,ellerbaresettemegpå prøveenstund,fraktetjegantikvitetermellombyene,elfenben,mahogni,marmor,gull,rav,silke.IParislådefleste kundenemineistrøketrundtRuedesBeauxArts.Detvar ikkejegsomtjentemestpådennegeskjeften,mennoeble detdatiloversnårvihaddegjortoppogallehaddefåttsitt, dessutensattejegprispåvarenesgåtefulleskjønnhet,kandelabrenessymmetri,arabeskenesgåte,relieffenesdybde. Denneskjønnhetengjordemegmilderestemt.Ufrihethar nemligdenulempenatdenførstavlerrettferdigharme,så blirdennetilbitterhet,deterbareetspørsmålomtidfør detskjer,ogjegvarintetunntak.Såkallmeggjernebitter. Dethendteogsåatjegsatsetdegamlepengenepåettkort, gjerneiJuan-les-Pins,NiceellerZürich,avogtilsattejeg demoverstyr,mennoengangergikkdetmedgevinst.Jeg harikkeliddnoennød.
Gudidetaljen?Dentankenvarikkeufri,denkastettvert imotlys,denløftet.HvorforvardetminførsteinnskytelsedajegsåJørgenRibe,jegsomalltidharmentatdet vardjevelensomhaddeenfingermedispillet?Mendette møtetmellomtoskyggeravsegselviParisfikkmegaltså tilåtenkeslik.Jegharhattrikeligmedtidtilåtenkeellers også,ogdetharsjeldenelleraldrikommetnoegodtutav det.Nårjegskriver møte erdetsomsagtukorrekt,etmøte forutsetteratbeggegirsegtilkjenne,noeviikkegjorde. Tredveårhaddedetgåttsidensist.Imellomtidenlåetliv somhaddefartganskeillemedossbegge.Såpassinnrømmerjeg.MendennetilfeldigheteniRuedelaReineBlanchega,omikkehåp,såidetminstemening,imotsetning tilskjebnensomtidligerehadderammetmeg.Denvarutelukkendeond,altsåmeningsløs,ogderforogsåutenhåp. Kanskjedetteerdenenestemåtenåsidetpå:Djeveleneri skjebnen.Guderitilfeldigheten.Deermedandreordinær familiemedhverandre.
9
DessutenvarJørgenRibeetgodtminne.
Jegburdeselvfølgeligreistvidere,førsttilAntibes,såtil Antwerpen,ogetterpåfunnetmegetpassendestedhvor jegkunnetilbringerestenavvinteren,foreksempelBasel, someretgodthi,tiltrossforfuktigheten,menjegblei Paris,hvorjegfortsatteåskyggeRibe,omdeterdetriktigeordetidennesammenhengen.Kanskjeføltejegetslags ansvarforham,kanskjedetbarevarmittegetveogvel jeghaddeitankene,atnoeskulleløsne,slippetaket,oggi meg,hvaskaljegsi,rettferdighet.Deterikkealltidlikelett åtrekkegrensenmellomegeninteresseogmedfølelse,helst børmankunnedekkebeggedeler,ogjegtroddevirkeligdet varmulig,mendeterytterstsjeldenatdissetostørrelsene gåroppiopp,determinerfaring.Jegflyttetuansettinnpå HotelRoyal,foråværesånærJørgenRibesommulig,jeg varnemligredddetskulletilstøtehamnoe,idenforstand athanvilleskadesegselv,hanvirketsomjegalleredehar nevntsværtskrøpelig.Dethendtejegstodutenforrommet hansidenhøyekorridorenderdetfalmedetapetetbulte påveggeneogdetflekketeteppetpågulvetlignetensmal, mørkerødstiinnoverimørket.Jegsyntesjeghørtenoe,det kunneværeenkakerlakk,termitteriarbeid,enfluesom brantmotenlyspæresomogsåvariferdmedåbrenneut, menjeglikteåtroathansattderinneogskrevforhånd,at detvardetjeghørte,denumiskjenneligelydenavpennog papir.OmmorgenenspistevifrokostiHotelRoyalssalong, somogsåhaddesettsinebestedager,JørgenRibedrakk bareenespressoogsugdepåensukkerbit,drostadighåndbakenovermunnen,sannsynligvisenuvane,mensjegunte megenpainauchocolat,brødethaddejegslettikkelystpå.
Jegsådetslik:Jegløftettilfeldighetenoggjordedentil skjebne,forhåpentligvisutendjevelen,mendetkunnejeg ikkevite.Detmestevetjegikke.Jegvethellerikkeomjeg harvondtavdetjegikkevet.Detervilkårene.Likeveltok jegsjansen.Detersjeldenjegerblitttilgodesettmedden slagsmuligheter,destosterkerevirketdenneenepåmeg: JørgenRibe,somjegreddetlivettilengangitiden,krysset altsåminesporigjeniParistredveårsenere.
10
JuleniPariserforøvrigikkeåanbefale,gjennomtrekk, forsinkelser,høyepriser,glattebrostein,lommetyverogavfall.
Jegbruktehelligdagenetilåtreffeminekontakterog samarbeidspartnere.Møtenefantstedidegamlekneipene påMontmartre-høyden, L’Enfer,Néant eller LeCiel. Vi foretrakkdensiste,dervardetminstfolk.
Enformiddagpånyåretfaltdetsegslikatviskulle sammevei,tilstrøketbakÉcoledesBeauxArts,derantikvitetshandlenelå.Detvarendaentilfeldighet,oversiktligog lettiallsindybde.Vikunnerettogslettslåfølgedettelille stykket,itakt,isamsvarsååsi,førvidrotilhvervårkant igjen.JørgenRibeskulleikkeseettergamlemøbler,vaser ellernips,hansmålvar L’Hotel, detlegendariskehotellet hvorOscarWildedødei1900ogJimMorrisonhoppetut avetvindu,riktignokiførsteetasje,i1971,baretouker førhanogsådødeiParis,ietbadekar,hjerteslagbledet sagt,overdoseernokmestsannsynlig.JegstansetpåhjørnetmensJørgenRibebleståendepåfortauetutenfor,som omhannølte,ikkeklarteåbestemmeseg.Hvorforgikk hanikkebareinnpå L’Hotel ogbestilteetrom,jegskulle nestenønskehangjordedet,såslappjegogsååbopådet ganskeudelikate HotelRoyal. Menistedetgikkhanover gaten,til BarVincent, hvorhanstiltesegveddiskenogba omnøyaktigdetsammesomtidligere:vannogsukkerbiter. Enkarakteristikkdukketplutseligopp:fangeifrihet.Neste dagbesøkteJørgenRibePèreLachaise,somogsåblirkalt genieneskirkegård. FørstgikkhantilOscarWildesgrav, enflyvendesfinkshoggetutistein,derstodhanheldigvis bareenkortstund,detverstevarimidlertidatbådekvinner ogmennhaddekyssetdettegyseligemonumentetsåofteat detnærmestvardekketavleppestift,noesomfikkdettil åminneomenblek,rødligluftspeilingpåtyvetonnidet magrevinterlyset.Sågikkhanvidere,forbikolumbariet, somtaltemertilminsansforproporsjoner,jegvarjonestenisammebransje,foråsidetslik,ogettermyeomog menfanthangraventilJimMorrison,denvarikkesærlig
11
bedre,endyngemedgraffiti,tomflasker,sneiperogvisne blomster,dødentrekkertilsegsøppelogjuggel,sentimentalitetensfremsteuttrykk.JørgenRibebleikkeståendelenge derheller,santåsivetjegikkehvahanegentligsøkte,men jeg rakkiallefallåsedethanvarfangeav,ogdaskjønte jegogsåathanvarsinegenvokter,jegburdesettdetstraks, coldturkey, ellermerpresistidettetilfellet:Hanvarentørrlagtalkoholiker.Detvarnoedødtsomfløtpåbunnenav deskinnendeøynenehans,somfluerienlampekuppel:den frigjortestvetydigeblikk.
PåveitilbaketilhotelletkjøpteJørgenRibeenkoffert i HallduVoyage,likevedOperaen,enalminnelig,grønn koffert,utenhjul,mendetvarlikeveletmerkverdigsynåse hambæredendetsistestykket,oppdenlivligeRueMouffetard,fordetvaråpenbartforalleatkoffertenvartom,den varforlett,lettsomingenting,ogdermedoppstoddeten slagsubalansesomjegsentvilglemme:misforholdetmellomRibeogbagasjenhans.Hanblepårommetrestenav dagen.Nestemorgensjekkethanut,førfrokost,ogtoken drosjetilGaredel’Ouest.Jeghaddemittsvarestrevmed åholdefølge.Hankjøptebillettiluken,drakkenespresso ikafeteriaen,glemtesukkerbiten,jegvissteennåikkehvor hanskulle,mendaTGVAtlantiquekjørteinnpåspornr. 11,reistehansegoggikknedoverperrongen.Jegkjøpte straksensitteplasspåsammetog,detskulletilArcachon. Klokkentipååtterullettogetutfrastasjonen.Jegsatti vogn7.JørgenRibesattidenneste.Jegkunneseham. Koffertenogbagenhanslåpåbagasjehyllen.Jegtenkte:Er ikkedetåreddeetlivdetyppersteetmenneskekangjøre? Ogtilsvarende,erikkedetåhaforårsaketenannensdød detversteavalt?Menhvaommankansiatbeggedeler ertilfelle,vildetbetyatmanblirfrikjent?Deterdessverre ikkesliksamvittighetenarbeider,hellerikkehistorien,som tvertimotholdermedrykteneogsjeldenelleraldrilartiltaltekommetilorde.Tiltalte?Jegerikkedømt.Jegerbare skyldig.JørgenRibeblemedtogethelttilArcachon,hvor hanpåturistbyråetfikkleidenombyggetgarasjeiutkan-
12