Emil_Vinter_materie.indd 2
06.09.2023 11:34
Emil_Vinter_materie.indd 3
06.09.2023 11:34
Emil
Vinter i Lønneberget
Emil_Vinter_materie.indd 5
06.09.2023 11:34
Denne samleutgaven inneholder «Da Emil holdt det store tabberaset på Katthult og fanget Kommandøra i ulvegraven» (fra Nye spell av Emil fra Lønneberget, 1966) «Ikke no’ knussel, sa Emil fra Lønneberget» (sv. 1984/no. 1986) «Da Emil gjorde en bragd så hele Lønneberget jublet og alle spell ble glemt og tilgitt» (fra Emil fra Lønneberget gir seg ikke, 1970) Med illustrasjoner av Björn Berg, fargelagt av Matilda Ruta.
Les mer om Astrid Lindgren og Björn Berg på astridlindgren.se / bildmakarnaberg.se / rabensjogren.se / cappelendamm.no
Emil_Vinter_materie.indd 6
06.09.2023 11:34
astrid lindgren
Emil
Vinter i Lønneberget
Illustrasjoner av Björn Berg Oversatt av Agnes-Margrethe Bjorvand
Emil_Vinter_materie.indd 7
06.09.2023 11:34
Da Emil holdt det store tabberaset på Katthult og fanget Kommandøra i ulvegraven
Emil_Vinter_materie.indd 9
06.09.2023 11:34
F
ør det kunne bli jul, måtte de gjennom den kalde, regnfulle og mørke høsten, og den er vel ikke særlig morsom noe sted. Det var den ikke på Katthult heller. Alfred gikk bak oksene i striregnet og pløyde de steinete åkerlappene, og bak ham i plogfuren travet Emil. Han hjalp Alfred med å rope til oksene, som var så trege og umulige og absolutt ikke forsto hva pløying skulle være godt for. Men det ble jo tidlig mørkt, og da spente Alfred fra, og så ruslet de hjem, Alfred og Emil og oksene. Etterpå kom Alfred og Emil inn på kjøkkenet med store jordklumper på støvlene, og det ergret nesten livet av Lina som passet så godt på det nyskurte gulvet sitt. «Hun er så pirkete», sa Alfred. «Den som gifter seg med henne, vil ikke få en rolig stund i sitt jordiske liv.» «Ja, det blir vel du, det», sa Emil. Alfred ble stille og tenkte seg om. «Nei, vet du, det blir det nok ikke», sa han til slutt. «Jeg tør ikke. Men jeg tør ikke fortelle henne det heller.»
11
Emil_Vinter_materie.indd 11
06.09.2023 11:34
«Vil du at jeg skal gjøre det», spurte Emil, som var uredd og modig som bare det, men det ville ikke Alfred. «Det må sies litt pent», sa han, «så hun ikke blir lei seg.» Alfred tenkte lenge på hvor pent han kunne klare å fortelle Lina at han ikke ville gifte seg med henne, men han kom ikke på noen god måte. Nå lå høstmørket tungt over Katthult. Allerede ved tretiden på ettermiddagen måtte de tenne parafinlampen på kjøkkenet, og deretter satt de der alle sammen og puslet med hver sine ting. Moren til Emil satt ved rokken og spant fint, hvitt garn som skulle bli strømper til Emil og Ida. Lina kardet ull, og det gjorde Krøsa-Maja også når hun var der. Faren til Emil flikket sko, og dermed sparte han mange penger som ellers ville gått til skomakeren inne i byen. Alfred var ikke dårligere, han stoppet sine egne strømper. De hadde alltid store hull både på tåa og hælen, men Alfred snurpet dem raskt sammen. Lina ville nok gjerne hjelpe ham, men det ville ikke Alfred ha noe av.
12
Emil_Vinter_materie.indd 12
06.09.2023 11:34
«Nei, for da sitter jeg i klisteret, skjønner du», forklarte han Emil. «Da hjelper det ikke samme hvor pent jeg sier det.» Emil og Ida satt som regel under bordet og lekte med katten. En gang prøvde Emil å innbille Ida at katten egentlig var en ulv, og da hun ikke ville tro på det, satte han i et ulvehyl som fikk alle på kjøkkenet til å hoppe høyt. Moren hans ville vite hva det hylet skulle bety, og da sa Emil: «Jo, for vi har en ulv her under bordet.»
Emil_Vinter_materie.indd 13
06.09.2023 11:34
Straks begynte Krøsa-Maja å fortelle om ulver, og da krøp Emil og Ida ivrig fram for å høre på. Nå ville det komme noe uhyggelig, det visste de, for det var bare uhyggeligheter Krøsa-Maja fortalte om. Var det ikke om mordere og tyver og spøkelser og gjenferd, så var det om uhyggelige halshogginger og forferdelige branner og skrekkelige ulykker og dødelige sykdommer og farlige dyr. Sånn som nå for eksempel, om ulver. «Da jeg var liten», begynte Krøsa-Maja, «da var det mye ulv her i Småland.» «Men så kom vel Karl XII og skjøt dem, til alt hell», sa Lina. Da ble Krøsa-Maja sint, for vel var hun gammel, men ikke så gammel som Lina trodde. «Du snakker som du har vett til», sa Krøsa-Maja og ville ikke fortelle mer. Men Emil godsnakket med henne, og til slutt begynte hun å fortelle mange uhyggeligheter om ulver og om hvordan man lagde ulvegraver og fanget dem, da hun var liten.
Emil_Vinter_materie.indd 14
06.09.2023 11:34
«Så da trengte ikke Karl XII å komme, da?» begynte Lina, men så tidde hun brått. Det hjalp ikke. Krøsa-Maja var sint igjen, og det var jo ikke så rart. Karl XII var en konge som levde for hundrevis av år siden, skjønner du, og så gammel og skrøpelig var jo ikke Krøsa-Maja. Men Emil godsnakket med henne igjen. Og da fortalte hun om varulvene, som var de skumleste av alle ulver og som bare var ute og lusket når det var måneskinn. Varulvene kunne snakke, sa Krøsa-Maja, for de var ikke vanlige ulver, men noe midt mellom ulv og menneske og de farligste uhyrer. Møtte man en sånn varulv i måneskinnet, da kunne man hilse hjem, for verre villdyr fantes ikke. Og derfor begynte folk å holde seg inne om nettene når det var måneskinn, sa Krøsa-Maia og stirret på Lina. «Men Karl XII ...» begynte Lina. Da slengte Krøsa-Maja fra seg kardene og sa at nå måtte hun hjem, for hun følte seg så gammel og trøtt.
Emil_Vinter_materie.indd 15
06.09.2023 11:34
Men om kvelden, da Emil og Ida lå og skulle sove, da begynte de igjen å snakke om ulver. «Det er bra at det ikke fins sånne nå lenger», sa Ida. «Fins det ikke?» sa Emil. «Hvordan vet du det, når du ikke har en ulvegrav å fange dem i?» Han lå lenge våken og tenkte på dette, og jo mer han tenkte, desto sikrere ble han på at hvis han bare hadde en ulvegrav, så skulle han nok klare å få en ulv i den. Og kvikk som han var, satte han i gang allerede morgenen etter med å grave en ulvegrav midt mellom snekkerboden og matboden. Det var der det vokste så mye brennesle om sommeren, men nå lå de på bakken, svarte og visne. Det tar ganske lang tid å grave en ulvegrav, den må jo være dyp for at ikke ulven skal komme opp når han først har kommet ned. Alfred hjalp Emil og tok et par spadetak nå og da, men likevel var ikke graven ferdig før nærmere jul.
Emil_Vinter_materie.indd 16
06.09.2023 11:34