Detnyeriket
Detnyeriket
Oversattav HenningKolstad
WilburSmith medMarkChadbourn
WilburSmithmedMarkChadbourn OriginalenstittelTheNewKingdom
OversattavHenningKolstad
Copyright©OrionMintaka(UK)Ltd.,2021
Norskutgave:
©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023
ISBN978-82-02-75800-4
Omslagsdesign:MiriamEdmunds
Omslagsillustrasjon:AdobeStock Sats:Type-itAS,Trondheim2023
Trykkoginnbinding:LivoniaPrint,Latvia2023
Satti10,2/14,4pkt.Sabonogtryktpå60gHolmenBookcream2,0.
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovensbestemmelser. UtensærskiltavtalemedCappelenDammASerenhvereksemplarfremstilling ogtilgjengeliggjøringbaretillattidenutstrekningdeterhjemletilovellertillatt gjennomavtalemedKopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
TilMokhiniso
Dulegetmitthjerteoggamegenhærstyrkeskrefter.
Takkforatdudrivermegtilåværeden besteforfatterenjegkan.
Kjæreleser,
Enavdemesttilfredsstillendeoverraskelseneikarrieren minvarsuksessenjegopplevdemed«Hapi»ogdevidere romaneneiserienfraoldtidensEgypt–«Taita»,«VismannenTaita»,«Nilenshemmelighet»,«Ørkengud»og «Farao».Daetforlaguttrykteønskeomåsamarbeide medmegogmedforfattereomåutforskeufortaltehistorieromTaita,blejegopprømtoverinteressenogdenpåfølgendemediedekningen,ogjegvarklartilåtaformeg oldtidensEgyptigjen.Jeglesteserienomigjen,oppdagetenåpningogkunnelevendeforestillemeghvaTaita gjorde.Detvaridenneåpningenmellom«Hapi»og«VismannenTaita»,der«Ørkengud»og«Farao»nåbefinner seg.DetvargodtåholdepåmedTaitaigjen.Enkeltehevderathanermittalterego(mendeterensakmellomTaita ogmeg).
Egypthaddealltidfascinertmeg,detvarkontinenteneskorsvei,grunnvollenforsivilisasjonenshistorie–alt skjeddeder.Hyksosinvasjonenvarenepokepregetavforvirringogkaos,derforkunnejeglafantasienfyllehullene idenperioden.
Noeavgledenvedåkommuniseremedfanserspørsmålenedestillermegpåsosialemedier.Devilvitesåmyemer omverdenenrundt«Hapi».Dajegbleferdigmedålese
9
Egypt-serienomigjen,skjøntejegatalledeseksbøkene haddekonsentrertsegsåsterktomTaitasjeg-beretning,og ominnsatsenhansforåbeskyttedetorikene,atjeghadde oversettenbiskikkelsesomskaptesegsinegensceneog kunnegietannetperspektivpådeneneståendeepoken.
DerehuskerkanskjeHui,denungebandittensomblir faraosbestevognkuskoglæreroppenhærtilågjenerobre tronenfraHuisegetfolk.Huishistorieløperparalleltmed Hapi-bokensunivers,ogjeghåperdereblirfornøydmed Taitasgjesteopptreden.Deterenberetningomhevn,for HuileggerskumleplanermotbrorenQen.Holdutkikk etterenavmineandreyndlingerfra«Hapi».Deterlagtut skjultegodbitertilgledeforminegamleognyelesere.Jeg håperderefårlikemyegledeavdennenyeseriensomjeg haddeavåpønskedenutogmedforfatteden.
Somalltid
WilburSmith
Detomennenetokseginnoverhøylandetundergudenesårvåkneblikk.Pååskammenflatetdetkarrige landskapetut,sølvgråttavmåneskinnogmeisletav skygger.Ensvalluftningblåstefraøst,mettetmedmilde dufterfradenfrodigevegetasjonenrundtNilen.
Dehaddeværtvennerheltfrabarnsbenav.Huivarden modigsteavdeto.Hanvarbarekleddienkiltsvøptrundt lendetogknyttetvedlivet,dendekketikkedeharde,sterke lemmene.ILahun,hjemstedetdehaddesneketsegvekk fravedsolnedgang,oppfattetmangehamfortsattsomet barn.Huilaskyldenpådetungdommeligeansiktet–litt forrundekinn,ingenbekymringsrynkerrundtøyneneeller ipannen.Etbarn!Hanvardasytten!Hanrynketpånesa. Deondetungeneskullesnartfåsehvorfeildetok.
«Serdudet?»saKykymeddirrendestemme.
Kallenavnethansbetydde«apekatt»,fordetvardethan liknet,medtynnearmersomnåddenestentilknærne,og etlitefjesmedstore,mørkeøyne.
Huitrykketenfingermotleppene.Hanhuketsegned, lahodetbakoverogsåpåstjernenesomgledoverhimmelen.Ja,gudenefulgtemed,detvarnoeallevisste.Han skalvundertyngdenavdefunklendeøynene.
Hanskullefåtilnoestortherilivet,omdehøyeremaktenevarvillige,oginattskullehantasittførstestegpå ferdentilevigære.
11
Någjalletdenigjen,dennifsebjeffingendehaddehørt påveiopphit,mennåvardennærmere.Hjertethamret.
Huispeidetlangsdenskarpetanngardenavsteinblokkerpåhøydenehvorhanhaddefulgtdegamleørkenvandrernessti,ogvidereutoverdebølgendesanddyneneivest. Iøstkunnehananedenglitrendestjernehimmelensgjenskinnifloden.
Detuvirkeligehyletbrøtløsigjen,nestenrettvedsiden avHuidennegangen,oghansprattopp.
«Hvavardet?»jamretKykystorøydoggrepHuiiskulderen.
Huifikkfremenlatterhanhåpethørtesberoligendeut. «Holddegsterk,minvenn.»
«Duhardrattosshitutiensomheten,langtfratrygghetendervibor,ognåsierduatjegikkeskalværeredd?» brastdetutavKyky.«Degamlemennenepåbenkeneved veggensieratdetspøkeriåsene.Detgårdemonerher oppe.»
HuibetisegforaktendaKykypektemedendirrende finger.Ensilhuettstegoppoverkammenavenbrunsteinknaus.Tohornstakkoppfrahodet.Detskintekaldti øynenesomstirretpådem.Denulykksaligebjeffingen gjalletigjen.
Kykyklemtehendenemotansiktet.«Å,Hui»,klynket han.«Duharsendtossrettifortapelsen.»
Huistivnet.Beinaskalv,menhanvilleholdestand,for detgjordestoreledere.
Silhuettenstegvidereoppoversteinkantentilmåneskinnetdrevmørketvekkfraden,ogdaholdtHuipåå segnesammenavlettelse.Hornenevarbarelange,spisse ører,ogdetsmalefjesetmedmandeløynehaddekatteak-
12
tigetrekk.Detvarenørkenkatt.Enslikhaddehanbare settenenestegangfør,menhanhaddehørtatdebjeffet somhunderistedetforåmaleellerfrese.
Huiknakksammenilatterogklasketsegpålårenefør hankastetensteinetterkattenogskremtedenvekk.
«Vierskyggeredde»,humrethan.
«Erdetsårart,da?»
«Detteerennattforstoreting.»
«Jegtrorhellerdeterennattdatoskerfårsomfortjent.»OppsetsigsparketKykyibakkensåsandasprutet. «Mertroligatviblirstrupeskåretoglagtigjensometetegildeforgribbene.»
Huikunneikkebenektedet.Menhanholdtenmunter toneforvennensskyld.
«Pipadifårenannenlåtnårvikommertilbakemeden gavefragudene.»
«Hvis vikommertilbake.»
«Oppmedmotet,Lilleapekatt!»saHuioglaarmen omvennensskuldre.«Laildentordneidittindre!Frai nattskaldufåetannetliv.»DahansåatKykyrynketpå nesa,komhanmedenrasktilføyelse:«Etbedreliv,kan duskjønne.Jentenevilknelefordegogtrygledegomåta dem.Ogdebøllenesomharplagetdeghelelivet,kommer tilåbukkeærbødig.Dublirenkongeblantmenn.Grip dennestunden.»
Kykyristetpåhodet.«Deterforfarlig.Vibørsnu.»
Huismilteforåskjulehvorfrustrerthanble.Hermåtte detmerovertalelsetil.
«Oggåglippavettroféavgrenseløsverdi?»Hankløv opppåensteinblokkogpektemotstjernene.«‘Enblendendeildsomgledoverhimmelen’–detvardetdengamle
13
ørkenvandrerensa.Derdenbrastenedpåmarken,ble sandtilglass,ogmidtietstortkraterlåensvartstein.Kasteinen,somdengamleørkenvandrerenkalteden.Ikkede Ka-steinenesomliggerigravkamrene.Nei,dettevaren steinfyltmedgudenesvesen.Ja,hansajotilmegatden haddetrolldomskraft.Noenmeneratdenkanfåenmann tilåflymedfugleneomhanberderettebønnene.Andre meneratdenvekkerfantomeravfolksomikkeslipperinn idødsriket–»
«Noenmener,noenmener.»Kykygikkutålmodigfrem ogtilbake.«Oghvorforfikkikkedengamleørkenvandrerennoengledeavdennetrolldommenselv?Fordidenble stjåletfraham,drattløsfradødefingresgrepmensalle somfulgtemedhambleslaktet.»Kykyløftethendenei været.«Stjåletavskatene!Tornskatene,deblodtørstigste banditteneiheleEgypt.Ognåvildustjelesteinentilbake fradem.Vanvidd.Fatterikkehvorforjeghørtepådeg.»
Huisnuddesegvekkoglotsomhanletteetterstien gjennomvirvaretavsteinogstøv.Kykyvarslitenogirritabelettermarsjen,mendetvarnoeidethansa.Huikunne ikkebenekteathanhaddefortrengtsineegnebetenkeligheter,ogatdenåflagretrundtimagensomenlitenfugl. Bakbråkjekkhetenvarhanklaroverrisikoen.Årøvefra enrøver,detvarénting.Åsnikeseginniskatenesleir ogstjeledetsombetyddeallermestfordem…ja,Kyky haddeforengangsskyldrett.Detvarvanvidd.
Holdhodetkaldt,tenkteHui. Duermodig.
Huiløftetblikketmothimmelenigjenogletteblant stjernebildenetilhanfantHorus’FireSønner–der,akkuratsomfarenhaddevisthamdahanvargutt.Rettesnoren hans.Måletilivet.Hanføltesegberoliget.
14