Gunilla Bergström
BOKA OM
Bill & Bolla … han så klok fra morgen til kveld – hun så søt og noe for seg selv
Gjendiktet av Gudny Ingebjørg Hagen
Forord Og den snille psykologen sa også som så: «Bolla må dere bestandig passe på.» Slik skildrer Gunilla Bergstrøm øyeblikket da Bill og foreldrene får bekreftet det de lenge har ant – at Bolla ikke vil utvikle seg på vanlig måte. I mitt tidligste barndomsminne går Bror og jeg tur i den store åkeren, han er seks år, jeg er tre. Plutselig blir sola og den lyseblå himmelen dekket av en mørk, truende skygge, og et fly drønner gjennom lufta rett over hodene våre. Jeg griper etter Brors hånd, ikke for å bli passet på, men for å passe på. Jeg må allerede ha visst at slik måtte det være. Da jeg vokste opp, lette jeg forgjeves etter bøker som fortalte om det å være søsken til noen som bestandig må passes på – noen som levde i en uvanlig familie. For slik kjentes det – når én i familien skiller seg ut, skiller hele familien seg ut. Som voksen fant jeg fortellingene om Bill og Bolla, og visste at dette var akkurat den boka både foreldrene mine og jeg skulle hatt. Midt i en krevende tid som småbarnsmor til en sønn og en autistisk datter maktet Gunilla Bergstrøm bragden å skrive og illustrere en innsiktsfull og underholdende fortelling om en situasjon som for mange familier er uendelig ensom og motløs – på rim! Boka om søsknene Bill og Bolla har betydd mye for mange siden den kom, og jeg håper og tror den vil være til glede og trøst også i framtida – både for dem som selv lever i en familie med noen som «kom på sin egen måte» og for andre. Det har vært en stor ære å gjendikte boka til norsk, og vi som selv er en «Bill» vet nok svaret når Gunilla Bergstrøm i sitt epos spør: «Kanskje er meningen med sånne små at de kloke skal få noe å fundere på?» For meg er dette Boka om Bill og Bolla og Bror – tusen takk, Gunilla!
Gudny Ingebjørg Hagen
DEL 1
s r Vepå tvers om Bill og Bolla
Nå skal du få høre noe forferdelig sprøtt! Noe sørgelig og uhyggelig – og likevel … søtt! Merkelig at slikt noe bare kan skje – og så trist og elendig all ting ble … Det kom sorg i huset, det var gråt og gru, men en vakker dag skulle alt dette snu … Vi begynner med begynnelsen, og begynnelsen er god:
DET VAR EN GANG et under – nesten ikke til å tro: Det hendte midt på natta! Et U-N-D-E-R! Klokka TO!
5
Det har hendt! Det er sant! Nå er det virkelighet! Det hendte i natt! Ja, det som hendte var at … (søte sekunder, det var som et UNDER!) … alle var spente … så ble det født en jente! En jente! Som skal bli kvinne!? O, kyss på kinnet! Som skal vokse seg STOR! Det er sant! Hvert ORD! En ny person! – én av millioner, billioner personer … I natt har hun sakte begynt å finnes. I natt, o, i natt – er en natt vi skal minnes.
Det var dette underet som hendte klokka to at noen fikk en søster – så hel og fin og god! 6
… en av millioner, billioner personer
Her er dem som babyen kom til: en pappa en mamma – og storebror BILL
De var ville av lykke – pratet og surret skravlet og snurret trillet og trallet tralla-la – tralla-la! Hoppet høyt og hoiet HURRA! Mammaen g-r-å-t av glede, i bøtter og spann! (det høres rart ut, men går faktisk an) … kunne nesten ikke tro det var sant, engang: … et helt menneske … i presang …
De visste ikke nå hvilken sorg de skulle få. 7
Snart kom hun hjem, så liten og ny, Bill merket mest bare gråt og kny. Mamma var så kry! Små plagg ville hun sy! Hele tiden nye greier, hele tiden bytte bleier. Det var kos og smask og søl og plask, smokker og smekker og barnerumpevask.
r!
ere
ul rat
G
Det var gap og rap og drikke og hikke. At en SÅ l-i-t-e-n er SÅ m-y-e – husket de visst ikke …?!
Inn og ut av hjemmet vårt føk folk med blomster, folk på besøk. Sto så stille. Så på den lille.
8
Og alle pludret: «Hellandussen, så fin.» «For en søt liten jente – du store min!»
Og alle fikk fart på pinner og garn, strikket bittesmå plagg som passet bittesmå barn.
«Så lik mammaen sin!» sa mormoren min.
Men da dro farfar til: «Hun likner mest på Bill!»
For BILL var babyen bare liten og ny. Det han merket mest var gråt og kny. 9
Men ute er Bill så stolt der han går … Jeg har en baby! En ny en! Uten hår!
Og kompisene springer til vinduet og glor, Beundrer forbløffet: «Hun var … ikke stor?»
Men Bill gikk omkring og kjente seg svær: Han er faktisk blitt STOREBROR – det er det han er! Han tenkte på den nye søsteren sin: Så søt hun er, så sprelsk og fin. Men det var hele tiden kny … Hele tiden sy.
Bittesmå plagg og bittesmå greier. Hele tiden bytte nye bleier.
Iblant var det kjedelig. Det var jo aldri mer fredelig. Da sa de: «Hun er jo bare en liten knert, alt blir bedre etter hvert. Når det nærmer seg jul, vil hun trolig kjenne deg igjen og bli mye mer rolig. 10