Georginer og mørkbladede kannaer
TOMMY TØNSBERG
OG KENNETH INGEBRETSEN
BLOMSTERLØKER
SKAP FARGEFEST I HAGEN MED
LØKVEKSTER I PLEN, BED
OG KRUKKER
4
Blomsterløker i potter Tulipaner
Svibelløker i potte
Georginer ’Franz Kafka’
Innhold
Forord 9
Løker og knoller 15
Vårblomstrende løker 19
Legging 20
Stell 23
Deling 23
Fjerne frøkapsler 24
Tulipaner som ikke kommer igjen 25
Sommerblomstrende løker 27
Drive eller plante rett ut? 27
Stell 29
Deling 29
Overvintring 29
Knipe av frøkapsler 30
Høstblomstrende løker 33
Løkvekster i hagen 35
Samplantingstips 35
Blomsterløker i prydbed 35
Blomsterløker til forvilling 36
Blomsterløker i plen 36
Skjærehage 39
La løkveksten selvså seg 39
Løkvekster i krukker, kasser og potter 41
Plant i flere lag – skap en «løklasagne» 43
Sommerblomstrende løkvekster i krukker 44
Blomsterløker i balkongkasser 44
Høstblomstrende løker i potter og krukker 44
Ferdig drevne løker 46
Løkvekster i desember og januar 46
Drive løker selv 47
Planteleksikon 51
Vårblomstrende, sommerblomstrende, høstblomstrende
løkvekster og drevne løker til jul 246
Planteregister etter botaniske navn 248
Planteregister etter norske navn 250
7
Vinterblom
Nikkesnøstjerne
Høstkrokus Skjermtulipan
’Cream Beauty’
Begerkrokus
Forord
Det er noe eget med løkene som blomstrer tidlig om våren. Hele vinteren har vi som elsker å pusle i jorda, ventet på at hagesesongen skal starte, og endelig en dag smelter de siste snøflekkene. Bedene ligger der brune og kalde etter en hvit årstid. Og akkurat når vi lengter som mest etter farger, begynner grønne skudd å presse seg opp gjennom jordskorpa. Ikke lenge etter står de første små snøklokkene (Galanthus) og vaier i vinden, vinterblomst (Eranthis) lyser opp her og der med sine gule blomster, og tidlig krokus (Crocus) hilser solen ved å åpne seg på vidt gap og vise frem sin lilla, gule og hvite fargeprakt.
Så går det slag i slag med flere fargerike besøk: snøstjerner (Chionodoxa) og vårpryd (Puschkinia), tepper av russeblåstjerne (Othocallis), storblomstrede krokus (Crocus), forskjellige påske- og pinseliljer (Narcissus), tulipaner (Tulipa), prydløk (Allium) og bjørnestjerner (Camassia) før løkvekstene overlater stafettpinnen til stauder og sommerblomster.
Men det betyr ikke at løkenes sesong er over. Snart er det tid for de sommerblomstrende løkvekstene, de som ikke greier seg utendørs gjennom en norsk vinter: gladioler (Gladiolus), værhane (Crocosmia), fresia (Freesia), og de ekstremt populære georginene (Dahlia), som kommer i nesten alle regnbuens farger. Sammen med sommerblomster og sentblomstrende stauder fargelegger disse løkvekstene hagen helt frem til nattefrosten setter en stopper for videre blomsterprakt. Da er det imidlertid tid for de høstblomstrende løkvekstene, som tidløs (Colchicum) og høstkrokus (Crocus), de tåler noen minusgrader.
Med forskjellige løkvekster i hagen kan vi glede oss over synet av vakre fargeklatter gjennom nær sagt hele hagesesongen.
9
Enten du går for vårblomstrende, sommerblomstrende eller høstblomstrende løker, så kjøper du dem som løker eller knoller i dvale. Det gjør dem enkle å frakte og håndtere, for så lenge løkene ikke er i vekst, men ligger i dvale, kan de oppbevares inntil du får tid og anledning til å gjøre noe med dem. Du er altså ikke avhengig av å vanne, gjødsle og passe på løkene så lenge de «sover», slik du for eksempel må med småplanter. Siden blomsteranlegget allerede er dannet inni løken og kun venter på at løken skal komme i jorda slik at det kan slå ut i full blomst, er du så å si garantert blomstring uten altfor stor innsats.
I Blomsterløker viser vi deg 101 av de mange forskjellige blomsterløkene som finnes, og forteller deg hvordan du går frem for å lykkes best mulig, enten du planter løken i plen, bed eller krukke. Vi forteller deg også hva du bør gjøre for å ha glede av løken år etter år. I motsetning til hva mange tror, er blomsterløker ikke bare ettårige. Med riktig plassering og stell kan du ha glede av løkpakken du kjøpte i mange år, enten løkene blir stående i hagen eller du tar dem opp og lar dem overvintre inne.
I planteleksikonet presenterer vi våre egne favoritter når det gjelder blomsterløker som ikke bare er enkle å lykkes med, men også vakre å se på. Vi håper du vil la deg inspirere til å prøve noen nye blomsterløker, og at det vi sier om hvordan du går frem for å få dem til å trives i hagen, vil være til hjelp.
Planteleksikonet er alfabetisert etter plantenes botaniske navn. Det har vi gjort for at du skal kunne se for eksempel alle perleblomstene samlet. De har ulike navn på norsk og ville ha kommet «hulter til bulter» i leksikonet dersom dette var alfabetisert etter løkvekstenes norske navn. Bakerst i boken finner du imidlertid et register over plantenes norske navn og også en oversikt over hvilke løkvekster som blomstrer når.
Tommy Tønsberg Kenneth Ingebretsen
11
Keiserkrone
Tommy Tønsberg
Kenneth Ingebretsen
Prydløk ’Ambassador’
Løker og knoller
Vi snakker om både løker og knoller, men er det egentlig noen forskjell? Når vi skal dyrke en plante i hagen, spiller det ingen rolle om den danner en løk eller en knoll. Det er arten planten tilhører som er avgjørende for hvor i hagen den bør stå og hvordan den skal plasseres i jorda. Begrepene løk og knoll beskriver kun plantens vekstform. Kort sagt kan vi si at blomsterløker, som tulipaner, liljer og narsisser, har løker som består av omformede blader som sitter tett sammen og på den måten danner en løk.
Hos noen arter kan det være vanskelig å se om det faktisk er en løk eller en knoll, men skjærer vi over en blomsterløk, vil vi se at den har lag på lag med tettsittende løkskjell, akkurat som en vanlig matløk.
Knoller derimot, som krokus og begonia, er gjerne oppsvulmede stengler eller røtter. Skjærer vi over en knoll, vil vi se at den består av en ensartet masse, akkurat som poteten. Det er altså botaniske forskjeller på blomsterløker og blomsterknoller, men når vi skal bruke dem i hagen, er det som nevnt plantens krav til vekstplass som er det viktigste.
Det er særlig de sommerblomstrende løkvekstene som danner knoller. Derfor er det naturlig å bruke begge betegnelser, altså løker og knoller, når vi snakker om disse plantene.
Noen planter stammer fra områder i verden hvor det på et eller annet tidspunkt i løpet av året kan være vanskelig å overleve over bakken. Det
15
gjelder gjerne områder hvor somrene er veldig varme og tørre. Løkvekstene har utviklet en overlevelsesstrategi som gjør at de danner løker eller knoller slik at de kan gå i dvale nedi jorda og vente på bedre veksttider. Siden mange av disse vekstene fra naturens side har utviklet seg for å greie tørre perioder når de er i dvale, betyr det at vi må passe på at de ikke har det for vått når de er i dvale, da kan de nemlig råtne.
Det faktum at løkvekstene har ferdige blomsteranlegg klare i løken eller knollen, gjør også at de så snart det er blitt bedre veksttider, regnet er kommet eller smeltevann fra fjellene fukter jorda, kan de fort begynne å vokse, blomstre og sette frø før klimaet blir altfor tørt og varmt igjen.
Tulipan ‘Dream Touch’
16
Vårkrokus ‘Jeanne D’Arc’
Martagonlilje
Snøklokke