2. mai 1876 gjorde Aasta Hansteen noe ingen kvinne i Norge hadde gjort før henne ...
KLINGENBERG FESTSAL I CHRISTIANIA
Det gikk ikke så bra.
Ingen uvitenhet er så dyp som mannens uvitenhet om kvinnen!
Kvinnen skal ikke ha noe annet mål og mening i livet enn Mannen. Dette prenter han inn i henne av omsorg for sin egen verdighet og viktighet.
La mannen oppgi den umenneskelige ideen om at kvinnen kun skal være til for ham.
La henne være fri, la henne være selvstendig, la henne arbeide, og betal hennes arbeid når hun gjør det like så godt som ham!
blasfemi!
Håpløse fruentimmer!
Bildet av en rasende Aasta Hansteen som jagde gateguttene med paraplyen i hånden, ble etter hvert en velkjent karikatur i norsk samfunnsliv. Her utført i bronse av Gustav vigeland (1905).
PECKELGÅRDEN I PILESTREDET
De giftet seg i selveste frigjøringsåret 1814 og flyttet til christiania.
Vi fikk vår egen Grunnlov,
et eget Storting ... ... og en ny konge. her skal slottet ligge!
Universitetet i Christiania var også helt nytt, og det var her
Christopher Hansteen jobbet som forsker.
Det var spesielt jordens magnetisme som fascinerte ham.
Og det er de magnetiske polene som styrer nålen på kompasset. Magnetismen omgir hele kloden!
Christopher Hansteen fikk mye ansvar i den ferske nasjonen. Blant annet var han sentral i arbeidet med å skape et helt nytt mål- og vektsystem,
Kunnskap om jordklodens magnetfelt er avgjørende for å navigere til sjøs, og professor Hansteen ble regnet som Europas fremste forsker på feltet.
og han var redaktør for Den norske almanakken, som, ved siden av Bibel og salmebok, var den boka som fantes i de fleste norske hjem.
Aasta var sterkt knyttet til sin far.
kom inn!
Ikke bare var hun lik ham av utseende, hun hadde også arvet hans energi og sterke rettferdighetssans.
Hjemme i hagen hadde Hansteen et lysthus der han gjorde sine observasjoner.
Herfra regnet han seg fram til Christianias nøyaktige beliggenhet.
Hansteen satte dermed Norge på kartet — bokstavelig talt.
Men egentlig drømte han om et mer profesjonelt observatorium med høyteknologisk utstyr.
og tre år senere sto det praktfulle Observatoriet ferdig på Solli løkke ved Drammensveien.
Området lå den gangen fjernt fra byens forstyrrende lys og hadde fri sikt i alle himmelretninger.
Professor Hansteen flyttet straks inn i boligfløyen med familien og alle tjenestefolkene.
Hansteen-paret var svært gjestfrie, og Observatoriet ble snart en kjær møteplass for kunstnere og vitenskapsfolk.
Blant de hyppigste gjestene var Christopher Hansteens lillesøster, Conradine Dunker. Hun var skuespiller og instruktør i Det dramatiske Selskab.
Iblant møtte professorfruen opp til vitenskapelige forelesninger på universitetet. Dette vakte oppsikt.
En av familiens mange husvenner var det unge matematikkgeniet Niels Henrik Abel, som var sterkt knyttet til fru Hansteen.
Hun er min andre mor.
Hun bekymret seg over om hun kanskje var for utadvendt og frittalende for det norske borgerskapet.
For borgerskapets fruer var arbeid utenfor hjemmet uforenlig med tidens kvinneideal.
Den offentlige sfæren ble sett på som menns domene.
For arbeiderklassens kvinner gjaldt selvsagt andre regler.
De jobbet lange dager utenfor hjemmet, ved siden av sine oppgaver som hustru og mor.
Den viktigste samfunnsdebatten på denne tiden handlet om norsk kultur og nasjonsbyggingen.
