andres liv. De gamle jentene hadde plassert veskene på fanget, og stirra rett framfor seg, det falt meg inn at de muligens filosoferte litt over Jesu ord om de saktmodige og alle de himmelske dropsa som var i vente. Midt ute på golvet gikk en sinnssyk i sirkel og mumla besvergelser mot linoleumen. Han hadde altfor korte bukser og en frakk, som hvis den kunne fortelle historier om de forskjellige eierne sine, nok kunne ha holdt på til dommedag og litt til. Bortover korridoren satt tre, fire av jentene fra gata og slo om seg med kølle-vitser, mens de sudde i seg filtersigaretter i lassevis og lo den rå latteren som bare ekte horer klarer å få skikkelig klem på. Straitingene var naturligvis også på plass. De som hadde dressa seg opp i søttendemaistasen for at ikke kuratoren skulle tru at de var av det slaget som løp rett ut og drakk opp almissene samme formiddag. Et anspent par i tredveårsalderen hadde til og med tatt med seg arvingen sin, de håpa vel at synet av den vesle krabaten skulle styrke saken deres, smelte isen i kurator-hjertet og få kronene på gli. Av hele denne miserable gjengen var det dem jeg syntes mest synd på, for det var helt klart at opplegget deres ville komme til å gå ad undas. Knøtten hadde nemlig en jævla dårlig dag, han grein og bælja, bar seg som en middels hundekennel – ikke hadde han utseendet med seg heller. En sløv ro falt over meg da jeg fikk satt meg. Jeg visste jeg var i godt selskap, at min skjebne og mitt liv var disse menneskene revnende likegyldig, og at det nettopp i denne likegyldigheten lå innevevd en stilltiende solidaritet. Ikke en slik solidaritet som kan vises gjennom skulderklapp og handtrykk, eller markeres med vaiende flagg og faner. Nei, sosialklientellets solidaritet går stille i dørene, den går kort og godt ut på noe så grunnleggende som å la andre nødstedte være i fred med elendigheta si. Mens jeg satt der og fylte ut dette idiotiske skjemaet jeg var blitt påprakka, kunne jeg trekke ut adskillig viten om denne solidariteten gjennom hendelser som for eksempel denne: En ung mann, med øynene fulle av utilslørt paranoia, kommer anstigende fra heisen og over golvet mot skranken. Han er redd, å Gud, han er så redd! Kjæresten min fra Huk og Hot-House er beklageligvis ute et ærend, så et annet kvinnemenneske trår betjenende til. Fyren står der og svaier nervøst, mens han så greit som mulig forsøker å forklare hva han gjør 16
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.