Hvorfor har vi ikke president i Norge?

Page 1


© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2021 ISBN 978-82-02-69467-8 1. utgave, 1. opplag 2021 Illustrasjoner: Leonard Furuberg Omslag: Leonard Furuberg Design: Elisabeth Vold Bjone Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no



4


HVA ER POLITIKK? Politikk er å være med på å finne ut hva slags samfunn vi skal ha. Et samfunn kan være byen du bor i, landet du bor i eller hele verden! Politikk er å bestemme hva som skal være lov og hva som skal være forbudt, og hvordan pengene i samfunnet skal bli fordelt. Politikk kan handle om små ting du merker i hverdagen din, som hvor vi skal bygge en ny skøytebane eller om alle barn skal få sin egen datamaskin på skolen. Men politikk kan også handle om de store tingene, som å bestemme hvor mange flyktninger som skal få lov til å komme og bo trygt i Norge, eller hva vi skal gjøre for å få et bedre klima.

Selve ordet politikk kommer fra et veldig gammelt gresk ord som betyr «det som har med byen eller landet å gjøre».

5


HVEM BESTEMMER I NORGE? I Norge er det faktisk folket, altså vi som bor her, som bestemmer! Det kaller vi demokrati. Ordet demokrati kommer fra et gammelt gresk ord som betyr «folkestyre». Samtidig kan ikke alle bestemme alt hele tiden. Da ville kanskje du hatt lyst til å bestemme at godteri skulle være gratis, mens tannlegen din kanskje ville bestemme at det burde være forbudt! Med over fem millioner mennesker i Norge, kunne vi ha hatt mer enn fem millioner forskjellige meninger om hva som var riktig i hver eneste sak. Dette er ikke lett. Noen ganger så er det to forskjellige grupper som ønsker ting som er helt motsatt av hverandre. For eksempel er det noen som vil at elever skal ha hjemmelekser. Andre mener at barn skal slutte å ha lekser, eller gjøre alle ferdig på skolen. Begge kan ikke få det som de vil, men vi må gjøre en av delene. Så hvem får bestemme? Så hvordan løser vi det? Jo, vi stemmer på noen som får lov til å bestemme for oss. Akkurat slik du gjør på skolen, når du stemmer på hvem som skal sitte i elevrådet fra klassen din og være med og bestemme på skolen. Alle som er eldre enn 18 år får lov til å stemme. Når du stemmer, velger du det politiske partiet du er mest enig med. Litt som når du velger fotballag å heie på. Du har kanskje hørt voksne snakke om Senterpartiet eller KrF? Det er navn på politiske partier.

De politikerne som bestemmer over hele Norge, jobber et sted som heter Stortinget.

6

Hvem som ender opp med å bestemme mest, kommer an på hvilket parti som får flest stemmer. De vi velger ut til å bestemme for oss, kaller vi politikere. De politikerne som bestemmer over byen du bor i, er en del av det vi kaller kommunestyret eller bystyret.


De partiene som til sammen har flest politikere på Stortinget, får lov til å lage noe vi kaller regjering og bestemme hvem som skal være statsminister. Statsministeren er sjefen i Norge! Den viktigste jobben til statsministeren er å sørge for at det Stortinget har bestemt faktisk skjer. Derfor kunne vi sagt at den egentlige sjefen i Norge er Stortinget. Men de får ikke bestemme helt alene. For å passe på at både statsministeren og Stortinget ikke gjør noe som er helt koko, finnes Høyesterett. Der jobber det dommere som kan skikkelig mye om lovene og reglene vi har her i Norge. Høyesterett passer på at statsministeren og Stortinget ikke finner på ting som krasjer med lovene vi allerede har.

7


Henger du med ennå? Det er altså folket som bestemmer. Vi velger politikere til å sitte på Stortinget og bestemme for oss. Stortinget bestemmer på vegne av oss hva regjeringen skal gjøre. Høyesterett passer på at statsministeren, regjeringen og Stortinget ikke finner på noe tull. Både Stortinget, statsministeren, regjeringen og Høyesterett kan bestemme masse, men ingen av dem kan som du skjønner bestemme alt alene. Regelen om at makten skal deles på flere, kaller vi maktfordelingsprinsippet.

Hvis statsministeren forsøker å gjøre noe kjempeteit, som å forby all spising av godteri eller si at ingen får sommerferie, vil både Stortinget og Høyesterett mest sannsynlig stoppe loven, så det ikke skjer allikevel. Heldigvis!

8


HVORDAN TJENER NORGE PENGER? Norge tjener penger på flere måter. Én måte Norge tjener penger på, er at alle voksne og alle arbeidsplasser betaler skatt. Du kan se for deg at alle som har en jobb, legger litt av pengene de tjener i en stor skattekiste. Pengene i denne skattekista kaller vi skattepenger. Disse skattepengene bruker politikerne på å sørge for billig barnehage, gratis skole og gratis sykehus. Noen av pengene bruker de på å bygge skøytebaner, flyplasser, fengsler, konserthus, skatehaller, jernbaner, kirker og veier. Vi bruker det på å gi lønn til folk som lærere, barnehageansatte, sykepleiere, soldater, brannkonstabler, politibetjenter, politikere, forskere, dommere og kongen. Vi bruker det til å betale penger til de som har mistet jobben, til de som er syke, til de som hatt fått baby og til de som studerer. Vi bruker det til å gi penger til bønder så de har råd til å dyrke maten vi spiser og til postkontorene så du skal kunne få post uansett hvor du bor i landet. Vi bruker det til å kjøpe bøker til biblioteket, helikoptre til sykehuset og datamaskiner til skolene. Og masse masse mer som politikerne mener er viktig for at Norge skal være et godt land å bo i. Alle politikerne i Norge er enige om at folk må betale skatt, men de er ikke enige om hvor mye skatt det er rettferdig å betale. Noen mener at de som er rikest burde betale mer i skatt enn de som tjener mindre, sånn at de som er fattige kan få litt mer.

9


Andre mener at skattene må bli lavere, fordi folk burde få bestemme over mer av pengene sine selv. De mener det blir feil at de som eier bedrifter som sørger for at folk får jobb, skal måtte betale mer skatt. Noe annet Norge tjener mye penger på, er olje. På bunnen av havet utenfor Norge ligger det masse olje. Den pumper vi opp og selger til andre land. Det som er dumt, er at oljen forurenser klimaet vårt. Derfor er Norge blitt enige med andre land om at vi skal forurense mindre. Vi kan ikke regne med at Norge kan tjene masse penger på å selge olje for alltid. Politikerne våre er uenige om hvor fort vi må bremse arbeidet med å pumpe opp og selge oljen.

En annen ting Norge tjener mye penger på, er avgifter. Det er også en slags skatt. Den viktigste avgiften heter merverdiavgift eller MVA. (Høres ikke det litt ut som en katt som gjesper?) MVA er en liten avgift vi betaler inn til skattekassa hver gang vi kjøper noe. Neste gang du er i butikken og kjøper en genser eller en brus, kan du se på kvitteringen du får. Der står det alltid hvor mye av det du betalte som var MVA. For at alle mennesker skal ha råd til å spise seg mette, er det mindre MVA på mat.

I Norge har politikerne bestemt at vi skal ha høyere avgift på biler, fordi de forurenser mye, og fordi det koster masse penger å bygge veier. Vi har også høyere avgifter på usunne ting, som øl, vin og sprit, snus og røyk. Disse avgiftene har vi fordi det er dumt for kroppen å drikke masse alkohol og å røyke og snuse hele dagen. Vi vet at folk drikker mindre og snuser og røyker mindre når det koster mer penger. I tillegg fører disse avgiftene til at skattekassa får inn veldig mye penger.

10