Tre forhold skiller suksess og fiasko

Kapittel 1

av redskaper. Det var derfor et formidabelt anlegg som må ha krevd mange menneskers samarbeid over lang tid både da det ble bygd og da det ble driftet som fangstanlegg. Fra slutten av 1800-tallet ble slike fangstformer forbudt, noe som også førte til at de anleggene som var i bruk forfalt over tid.

Det er altså ikke lenger tilbake enn tre «hundreåringers» liv siden vi mennesker var avhengige av å kunne forstå naturen og dens variasjon og overraskelser for å kunne fange storvilt og for å overleve. Og det skjedde altså i en tid der en ikke hadde tilgang til moderne våpen som for eksempel gevær.

Vi mennesker er tilpasningsdyktige. Vi har evne til å samarbeide om å løse store, komplekse utfordringer, og vi har evne til å finne nye og bedre løsninger på våre utfordringer. Utfordringen med å skaffe kjøtt fra store, ville dyr ble løst med ny teknologi, ved en overgang fra fangstgrav-teknologi til bruk av skytevåpen der en kunne drepe dyrene på lang avstand. Denne overgangen førte både til at verdien av de gamle dyregravene ble redusert, og til at en trengte ny kunnskap om jakt for å kunne drive denne på mer effektive måter. Ifølge Edvard Barths artikkel i Store norske leksikon om fangstgravene var verdien av slike fangstsystemer så høy at noen til og med valgte å frasi seg arv av en gård i «bygda» til fordel for eierskap til fangstgravene. Kanskje handlet slikt ikke bare om verdi, men også om livsstil, om hva slags liv en ville leve? Uansett var det ny teknologi som skapte nye valgmuligheter – også på dette området.

Tre forhold skiller suksess og fiasko

Historisk kan en si at det særlig er tre forhold som har vært bestemmende for menneskers suksess eller fiasko. Det er tilgang til ulike naturressurser, tilgang til teknologi og evne til å organisere aktiviteter på en måte som gjør at en kan utnytte effektene av at en er flere.

I boken Sapiens. En kort historie om menneskeheten forteller Yuval Noah Harari21 historien om hvordan vi mennesker ble «mennesker», altså med de fremtredende egenskapene som preger oss i dag, og om hvordan vi over en lang tidsperiode utviklet evnen til å forestille oss ting som ikke eksisterte, til å fortelle og overbringe historier, og til å la felles forestillinger om forhold som ikke kan observeres styre stadig større deler av livene våre. Dette er hva han beskriver som den kognitive revolusjonen.

Harari mente at denne utviklingen bidro til at Homo sapiens utkonkurrerte neandertalerne fordi de utviklet en overlegen evne til å samarbeide, til

21 Harari 2016

18