Tillit

Om å forstå samfunnsendring

å ha tillit til hverandre og til fremmede, fordi de utviklet en kommunikativ ferdighet basert på fiksjon, på felles tro og felles historier; en tillit som selv i dag er blant de viktigste fundamentene for samfunnsutviklingen. Det er nettopp historien, de felles erfaringene og opplevelsene, som binder oss sammen sosialt og danner grunnlaget også for våre moderne samfunn.

Inn mot vår moderne tid ble det skrevne ord en stadig viktigere del av forutsetningene for å kunne overbringe disse historiene fra generasjon til generasjon. Med Gutenbergs oppfinnelse av trykkeriteknologi økte betydningen av historiene og deres grunnlag som samfunnsformende elementer, fordi de ble tilgjengelig for så mange flere.

Gjennom fortellinger og felles historie ble tillit etablert, en tillit som gjorde at mange gikk om bord i skip som førte dem bort fra Norge og ut i en stor ukjent verden der de ikke helt kunne vite hva som ventet dem. Så stor var denne tilliten at over 40 prosent av landets befolkning utvandret til Amerika i løpet av noen få tiår for over 100 år siden. Det at vi kunne ha tillit til personer og institusjoner vi ikke hadde personlig erfaring med skapte grunnlag for de største endringene verden hadde sett til da.

Tillit

Tillit til systemer og organisasjoner er fundamentalt for alle samfunn, fordi den danner grunnlag for en rekke måter å løse felles oppgaver og utfordringer på. I dag bruker vi for eksempel symbolske papirlapper som betalingsmidler, eller endog bare flyktige meldinger på en dataskjerm fordi vi har tillit til nasjonale og internasjonale banksystemer. Vi har tillit til at mottaker får «penger» vi sender, enda pengene bare er symboler på verdi, men vi har tillit fordi det finnes en garantist for at symbolene kan veksles inn i og erstattes av alle mulige verdiobjekter og tjenester.

Vi har altså tillit til samfunnets institusjoner selv om de bare eksisterer som fiksjon, som forestillinger og som felles fortellinger. Du kan ikke se hva en organisasjon er, hva en religion eller hva et universitet er. Du kan se de ytre artefaktene, men basert på for eksempel bygningers utseende kan det noen ganger være vanskelig å se om det er en bank eller et universitet en står utenfor.

Selve organisasjonen kan forstås som summen av alle mennesker og deres handlinger, og de fortellingene som de skaper, og som over tid blir deres felles referanser. Uten felles referanser eller en historie, kan vi heller ikke forestille oss en organisasjon.

19