Forord

Dette er den tredje boken i en serie der jeg analyserer overgangen fra industriell til digital økonomi. Den første boken med tittel «Nettverksøkonomi» handlet om de økonomiske mekanismene i den digitale økonomien, den andre med tittel «Det friksjonsfrie samfunn» om konsekvenser for organisasjoner og forretningsmodeller, mens denne siste går dypere inn på ulike samfunnsmessige konsekvenser av endringene.

Manuskriptet til denne boken ble påbegynt da jeg fikk stipend fra Det faglitterære fond for å skrive om hvordan teknologi endrer mennesker og samfunn. Inspirert av Inge Krokanns «Det store hamskiftet,» der han analyserer overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn, var min arbeidstittel «Det nye hamskiftet». Jeg skrev utkast etter utkast, men greide ikke å fange denne overgangen på en måte jeg var tilfreds med. Dessuten ble jeg stadig mer klar over at både referansen til Inge Krokann og også ordet «hamskifte» var ukjent for de aller fleste.

Derfor begynte jeg på nytt igjen med helt blanke ark, og med et noe annet utgangspunkt enn det som opprinnelig var planlagt, for i løpet av disse årene skjedde det mye. Jeg ble klar over at big tech spilte en mye større rolle i samfunnsutviklingen enn tidligere antatt. Samtidig ble fokus på bærekraft mye tydeligere uttrykt, samt at behovet for digital omstilling ble mer synlig både i offentlig- og privat sektor.

I tillegg ble vi rammet av en pandemi som synliggjorde både sårbarheter og muligheter, ikke minst ved at en greide å utvikle effektive vaksiner på bare noen måneder, en prosess som tidligere hadde tatt 10–15 år.

Det jeg ønsker å formidle er en svært kompleks situasjon der mange elementer spiller sammen nærmest som i en symfoni, og det ble tidlig klart at denne utviklingen ikke kunne forstås ut fra et enkelt fags perspektiv. Derfor bygger boken på forskning fra mange og ulike fagmiljøer bundet sammen av en fascinasjon over hvordan «alt henger sammen med alt».

Jeg skrev mange utkast til tekster, og elementer fra noen av disse ble publisert som artikler i bøker utgitt av Norsk teknisk vitenskapsakademi og i

5

Forord

Magma, samt kronikker og kommentarer i flere medier. Flere av tekstene ble også testet ut i nettbaserte kurs ved NTNU med tittel «Digital transformasjon og bærekraft», så takk til alle dere som har gitt meg tilbakemeldinger på disse tidlige utkastene og ikke minst gitt meg ideer til temaer som både utdyper og utvider perspektivene jeg hadde valgt.

Hvor vanskelig et slikt valg ble, har jeg utdypet i et eget kapittel bakerst i boken, for det ble tidlig klart at denne analysen kunne skape metodiske utfordringer, både med tanke på en vitenskapsteoretisk forankring og hvilke etablerte vitenskapelige tradisjoner den bygger på.

Så ble det en utfordring til, og det var om den skulle formateres som sakprosabok, faglitterær bok eller vitenskapelig publikasjon, og jeg tenker at den har lånt elementer av alle disse sjangrene. Boken er fagfellevurdert som en vitenskapelig publikasjon, men har forhåpentligvis også et bredere nedslagsfelt der målet er å nå det vi kaller «allmennheten» i akademisk sektor, og ikke bare forskere.

Alle som skriver vet at det er en ensom jobb å forfatte et manuskript, en jobb som krever konsentrasjon, fordypning og ikke minst tid. Det letteste er når jobben er drevet av nysgjerrighet, av en indre kraft som i gode øyeblikk løfter teksten frem. Nysgjerrigheten i seg selv er kanskje en medfødt egenskap eller i alle fall en egenskap som utvikles og stimuleres i tidlig alder. Min nysgjerrighet ble stimulert av mine foreldre og jeg ønsker å dedikere denne boken til dem, spesielt til moren min Kari, som syntes livet hadde vart lenge nok denne våren. En spesiell takk til Ingjerd for all tid hun har holdt ut med meg som har «kontoret» på fanget store deler av døgnet, og til prorektor Jens Barland og professor Asbjørn Rolstadås ved NTNU, som leste tidligere utkast til manus og ga meg verdifulle innspill. Takk også til min redaktør i Cappelen Damm Akademisk, Elisabeth Holmberg, som både hadde tro på prosjektet med de tre bøkene og som har gitt verdifulle innspill både underveis og i prosjektets sluttfase.

Arne Krokan 16.juni 2022

6