Historien om Maria- en bok om å gi barn og ungdom mental styrke av Christine Otterstad

Christine Otterstad

Historien om Maria En bok om å gi barn og ungdom mental styrke

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2017 ISBN 978-82-02-52215-5 1. utgave, 1. opplag 2017 Omslagsdesign: Rune Kårstad-Hærnes, Cappelen Damm AS Omslagsfoto: Mona Nordøy Forfatterportrett: Mona Nordøy Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, 2017, Latvia Satt i 10,5/13,5 pkt. Sabon og trykt på 80 g Holmen Book Cream.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Mental trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

Mitt engstelige barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

26

Forsiktig møte med en stor verden . . . . . . . . . . . .

35

Nedturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50

Ny kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

56

Hvilke ballonger blåser du opp?. . . . . . . . . . . . . .

64

Feil fokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Ungdomstid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87

Bunnpunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kunsten å be om hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Intuisjon på myke poter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Begynn med kroppen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Den ene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Depresjonen. Tanker fra Maria. . . . . . . . . . . . . . . 138 Mot lysere tider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Å lære av sine feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 En ny start . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Nye muligheter. Tanker fra Maria . . . . . . . . . . . . 171 En første gang for alt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Det går over. En hilsen fra Maria . . . . . . . . . . . . . 179 TAKK fra Christine . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 TAKK fra Maria . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

Jeg husker fortsatt den dagen det ble sagt høyt. Påsken 2004. Vi var på en hytte i Nesbyen. Søsteren min med sin familie, foreldrene mine og jeg med min lille flokk: Mannen min Alf, minstemann Marcus på to – og fire år gamle Maria.

Været var slik vi hadde drømt om på forhånd, stemningen var god, alt lå til rette for en drømmepåske på fjellet. På selve påskemorgen satt søsteren min og jeg benket rundt frokostbordet sammen med våre arvinger, og tradisjonen tro malte vi påskeegg. Moren min romsterte nynnende en stund på kjøkkenet før hun tuslet stille bort til oss, nysgjerrig på hvordan kunstverkene ble. Både voksne og barn var så opptatt av malingen at vi skvatt litt da hun plutselig sto der. Ingen uvanlig hendelse, det er ikke farlig å skvette litt. Men jeg visste i det sekundet at dagen nå var ødelagt. Kanskje natten også.

Jeg reiste meg opp og tok en hylende fireåring i armene. Hun skrek og skrek, nærmest utrøstelig. Moren min sto lenge stille og så på at jeg forsøkte å roe henne.

Så sa hun: «Du vet at dette ikke er normalt, Christine?»

«Ja, jeg vet det», sa jeg, og svelget gråten. Det var sagt.

Boblen var sprukket.

Jeg satt meg inn på soverommet med Maria på fanget mens jeg vugget henne frem og tilbake. Jeg forsøkte å nynne beroligende og trygt, selv om halsen min var tykk 7

som grøt. Mannen min, Alf, kom inn og satte seg ned på sengen ved siden av oss. Han så lei seg og rådvill ut.

«Vi må gjøre noe, Alf», sa jeg mens jeg begravde ansiktet i Marias lyse lokker.

«Ja, vi må gjøre noe.» Han reiste seg og tittet ut av soveromsvinduet og spurte lavt. «Men hva?»

Det var sånn det begynte. Prosjekt Maria. Hun var så redd, så nervøs. Hun så farer overalt. Jeg måtte hjelpe henne. Jeg måtte ta tak. Og det kunne likeså godt begynne en solrik påskemorgen over noen fargerike påskeegg.

Forord

Da jeg for noen år siden satt på badegulvet og gråt over det jeg følte var en låst situasjon, var det én setning som jaget gjennom hodet mitt igjen og igjen: «Er jeg den eneste mammaen i verden som opplever dette?»

Det var jeg ikke. Å være forelder til et barn med psykiske utfordringer er mye vanligere enn jeg ante. Problemet er at veldig få snakker om det. Psykiske utfordringer blir heller forsøkt tiet i hjel, i håp om at de da vil gå over av seg selv.

Som mamma har jeg ofte vært frustrert over manglende tilgang på hjelp. Jeg har savnet konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen når målet ikke er å bli verdensmester eller toppleder, men bare å ha det bra med seg selv og kunne takle livets små og store krumspring.

Det var dette som trigget meg til å utdanne meg til mental trener. Jeg ønsket å gi datteren min daglig tilgang til mentale teknikker, slik at hun kunne bygge seg opp og få en god psykisk helse. Noen måtte hjelpe henne, og det kunne like gjerne være meg.

Psykisk helse er temaet for denne boken. Hvorfor er god psykisk helse så viktig? Hva skjer om vi ikke har en god psykisk helse? Det er dette jeg vil fortelle om. Jeg vil fortelle historien om en jente som hele livet har vært preget av angst. Jeg vil fortelle om morens fortvilede kamp for å nå frem til denne jenta, for å nå frem i systemet og 9

for å bli forstått av de nærmeste. Jeg vil fortelle om hvordan jeg som mamma og mental trener har jobbet bevisst for å bedre min datters psykiske helse. Og jeg vil vise hvordan målbevisst mental trening og fokus kan gi store resultater. Én ting er helt sikkert, og det er at vi har alle vårt. Få mennesker går rundt i verden og er lykkelige og fornøyde hele tiden. De fleste av oss, unge som gamle, har sider vi føler hemmer oss i hverdagen, eller opplever situasjoner vi skulle ønske vi taklet på en bedre måte. Dette er uavhengig av om du har en psykisk diagnose, om du er en tøff leder, om du er en toppidrettsutøver eller om du bare er deg.

De siste årene har jeg vært så heldig å få jobbe med mange fantastiske mennesker. Noen har vært toppidrettsutøvere, noen har vært ledere og noen har vært «vanlige folk» som deg og meg. Alle disse menneskene har hatt ett intenst ønske: Å bli mentalt sterkere, altså å få en bedre psykisk helse.

Mange forbinder psykisk helse med å være psykisk syk. Men å ha god psykisk helse er like nødvendig – og naturlig – som å ha god fysisk helse. Uavhengig av om du sliter psykisk eller ikke, vil du få utbytte av å trene mentalt. Vi har alle masse å gå på. Jeg har fortsatt til gode å høre om noen som har blitt for mentalt sterke.

I denne boken har jeg flettet inn mentale teknikker og veiledning i fortellingen om Maria. På denne måten vil du ikke bare få høre historien om den tøffe reisen ut av angsten, men også få forslag til løsninger og konkrete mentale verktøy som jeg nå ser at kunne hjulpet Maria underveis, og som du eller din ungdom kan bruke selv.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg, da jeg som frustrert mamma følte at jeg ikke strakk til, ønsket at jeg 10

hadde noe konkret å forholde meg til. Jeg håper denne boken kan gi deg nettopp dette. Mitt ønske er å kunne gi deg det jeg selv savnet: Trygghet, mot og verktøy til å kunne stå støtt i deg selv.

Oslo, august 2017 Christine Otterstad

Mental trening

Jeg har i flere år forundret meg over at så mange misforstår hva mental trening er. Like mange har ingen klar forståelse av hva som menes med psykisk helse. Mange tror mental trening nærmest er noen overnaturlige greier, som bare toppsjefer og toppidrettsutøvere driver med.

Eller at det handler om middelaldrende damer med et stort selvrealiseringsbehov. Like mange tror at psykisk helse kun handler om depresjoner og angst. Slike fordommer gjør at temaene fortsatt er nokså tabubelagt, og det er i stor grad vi voksne som bidrar til dette. Fordommer kommer ofte av uvitenhet og lite kunnskap om temaet – noe som stemmer godt i dette tilfellet.

Psykisk helse er noe alle mennesker har, enten du er mann eller kvinne, ung eller gammel. God psykisk helse handler om å forholde seg til seg selv og livet på en god og hensiktsmessig måte. Det handler ikke om å være kronisk lykkelig, føle konstant indre ro eller kun å tenke positivt. Det handler om å takle seg selv i møte med alt hva livet måtte by på, både oppturene og nedturene.

Mental trening er en måte å trene opp sin psykiske helse på. Ved bruk av øvelser og teknikker, i tillegg til å ha et riktig fokus og en riktig holdning, kan man bedre sin egen psykiske helse. Det er mange måter å trene mentalt på, og den ene måten er ikke nødvendigvis bedre eller dårligere enn den andre. Men vit at vi alle trenger å 13

trene mentalt. Mental trening er ikke kun for svake mennesker, det er for mennesker som ønsker å leve godt med seg selv. Mental trening er for alle som ønsker å ha en sunn psykisk helse i en helt vanlig hverdag.

Det er pussig at de aller fleste er klar over at det kreves innsats og investering over tid for å komme i god fysisk form, men få er klar over at det kreves nøyaktig det samme for å bli mentalt sterkere. Sagt på en annen måte: Mange er ikke villige til å legge inn den samme jobben for å bli i bedre psykisk form, som for å bli i bedre fysisk form. Jeg tror noe av grunnen er at resultatene ved fysisk trening raskt blir synlige for omverdenen. Resultatene av mental trening vil i første omgang kun merkes hos deg selv. De vil vises på sikt, selvfølgelig, men ikke umiddelbart, slik det gjør når man tar av fem kilo på tre uker.

En annen grunn tror jeg er at vi ikke helt forstår hvordan og hvorfor vi skal trene mentalt. Du blir ikke mentalt sterkere av å gå på et foredrag om mental trening, eller av å lese denne boken, for den saks skyld. Du er nødt til å øve! Du må øve masse. Om du bruker de øvelsene du lærer i denne boken og øver over tid, vil du bli mentalt sterkere, enten du tror det eller ikke. Selv brukte jeg lang tid på å lære meg å bryte ut av gamle, lite hensiktsmessige mønstre. Jeg brukte faktisk år på å jobbe målrettet med selvfølelsen min, til jeg en dag kjente at jeg oppriktig mente at jeg er et helt topp menneske, akkurat som jeg er. Når man har hatt lav selvfølelse hele livet, kan man ikke forvente at det å lese en bok eller høre på et foredrag vil reparere selvfølelsen din på et blunk. Har du vært overvektig hele livet, forventer du jo heller ikke at det å lese en bok om kosthold eller gå på et treningsforedrag vil gjøre at du går ned 10 kilo. Det kreves tid og innsats. Takk og lov! Jeg sier takk og lov fordi det er 14

selve prosessen, altså reisen til målet, som er hele opplevelsen. Det finnes heldigvis ingen snarveier ved verken fysisk eller mental trening. Vi må gjøre all jobben selv, hele tiden. Men du verden så mye moro du kan ha på veien, om du fokuserer på prosessen og ikke blir altfor opphengt i målet. Veien er målet. Veien er livet. Veien mot en sterkere psyke, mot en sterk mentalitet.

Mental trening er en livsstil. Og når du hver dag velger denne livsstilen, vil du oppdage at du automatisk velger det fokuset som er bra for deg. Du velger å bruke tiden, tankene og energien din på det som faktisk gjør deg bra.

Mental trening handler om en grunnleggende holdning til dine egne tanker, og til livet generelt. Mye handler om å ta ansvar. Det er faktisk opp til hver enkelt av oss å gjøre så godt vi kan for oss selv og for dem rundt oss. På den måten tar vi ansvar for eget liv. Mer kan vi strengt tatt ikke forlange.

Som med trening og kosthold er det ofte det enkleste som er mest effektivt. Når det er enkelt nok, så gjør vi det. Jeg er sterkt imot det ekstreme. Det ekstreme kan aldri være noe som vil vare. Hvor sunt er det å spise kun kjøtt? Hvor mange maratoner og Birken-løp burde vi egentlig gjennomføre i året? Hvor ekstremt klarer du å pushe deg selv resten av livet? Er det i det hele tatt noe poeng?

Det ekstreme vil ikke være noe vi tjener på i lengden. Jeg tror vi har det best når vi legger oss på et nivå som vi mestrer i vår vanlige hverdag, og som vi klarer å gjennomføre livet ut. Snarveier og skippertak har liksom aldri vært min greie. Ekstreme tiltak virker ofte kun kortsiktig. Det kan selvfølgelig være gøy å leve ekstremt som et engangsstunt, men livet vil på sikt stoppe deg om du kun higer etter ytterpunkter. Hverdagen vil innhente 15

deg, om du har en noenlunde normal jobb og et vanlig liv. Og det har de aller fleste av oss. Burde det ikke heller være et mål å lære seg å leve best mulig i dette helt vanlige livet? Er det ikke mest lønnsomt å forsøke å være fornøyd med det man har og heller gjøre det beste ut av det?

Jeg skal nå gå gjennom det jeg anser som grunnprinsippet eller grunnholdningen innen mental trening, nemlig hvordan vi forholder oss til tankene våre og hva dette gjør med oss. Å velge hvordan man forholder seg til tankene sine, både de bevisste og ubevisste, er selve fundamentet for mental trening. For at du enkelt skal kunne se sammenhengen mellom det du tenker, det du føler og de handlingene du gjør, så vil jeg forklare dette temaet grundig.

Måten å forholde seg til tankene på har vært livsendrende for Maria og meg, og det har sammen med teknikken med tankeballongene som kommer senere i boken, vært det som bidro til å snu Marias tunge periode. Selve snuoperasjonen tok tid, men med iherdig innsats og riktig fokus kunne hun en dag titte tilbake på en tung periode, og være stolt av at hun hadde klatret opp av hengemyra helt selv.

For at et hus skal kunne stå stabilt og trygt år etter år, er det avhengig av å stå på en solid grunnmur. En grunnmur er selve fundamentet til et hus, derfor er det så viktig at den er bygget og satt sammen på en grundig og solid måte. Grunnmuren er noe av det viktigste ved et hus, til tross for at den sjelden synes. Hvordan vi tenker om tankene våre vil jeg si er selve grunnmuren hvis vi ønsker å være mentalt sterke og passe på vår psykiske helse. Har du denne kunnskapen som en del av din grunnmur, vil 16

det være enklere for deg å bygge på med mentale teknikker senere og å se sammenhenger mellom hva du tenker og hvilke resultater du får hos deg selv. Under vil du få en nærmere forklaring på hvordan vi kan forholde oss til tankene, og bruke de bevisste og ubevisste tankene på best mulig måte for oss selv.

Vi mennesker har cirka 60 000 tanker som flyr gjennom hodene våre hver eneste dag. Dette er både bevisste og ubevisste tanker, og det sier seg selv at vi ikke kan styre alle sammen. De er som popcorn, de popper opp i hodet ditt enten du vil det eller ikke. Men vi kan øve oss på å styre noen av tankene våre, slik at vi kan snu vaner vi ikke drar nytte av. Vi må bare begynne et sted.

De ubevisste tankene er de som «bare er der». De som kommer og går uten at vi tenker over dem, altså popcorntankene. Sønnen min pleier å si, med et snev av humor, at det er de ubevisste tankene som «fucker opp» mest. Og det er faktisk helt riktig. De ubevisste tankene bor i oss hele dagen uten at vi helt er klar over det, de popper rundt, kommer og går. De tar aldri ferie. De ubevisste tankene gjør oss til den vi er, på godt og vondt, fordi de fyller hodet vårt i hele vår våkne tilstand. Vi kan i liten grad styre de ubevisste tankene, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem. Selv om vi tenker en tanke, betyr det ikke nødvendigvis at den er sann. Ikke for å være slem, men du lyver faktisk til deg selv ganske ofte. Ikke bevisst, selvfølgelig, men ubevisst. Vi tolker, forvrenger og generaliserer den informasjonen vi tar inn fra omverdenen, og forveksler nokså ofte hva som er beinharde fakta og hva som er din egen (kanskje noe fantasifulle) tolkning. Så fort du stopper opp ved en tanke eller en situasjon og legger mening i den, blir den viktig 17

og vil bety noe for deg. Men om du lar den flyte videre, uten at du stopper opp ved den og kjenner på den, vil den ikke ha så stor betydning. Du er nemlig allerede på vei til neste tanke.

For en tid tilbake fikk jeg en ekstremt sint mail fra en mann jeg hadde måttet være veldig tydelig mot i et møte. Jeg tror ikke han selv var klar over det, men han avbrøt samtlige møtedeltakere igjen og igjen, og tok over møtet på en slik måte at jeg begynte å frykte at de andre skulle reise seg og gå. Jeg la da en hånd på armen hans, så ham inn i øynene og sa tydelig og rolig at fra nå av ville jeg være ordstyrer slik at alle fikk deltatt like aktivt.

Jeg så med én gang at dette ikke falt i god jord. Han ble rødflammet i ansiktet og brukte resten av møtet på å se demonstrativt ned i telefonen sin. Men vi fikk gjennomført møtet på en grei måte og alle fikk ytret sin mening.

Mannen gikk fra møtet uten å se til min kant. Dagen etter kom denne mailen.

Da jeg mottok mailen visste jeg at jeg hadde to valg: Jeg kunne bli sint, lei meg, få dårlig samvittighet, kjenne meg liten og kanskje føle meg som en dårlig coach. Eller jeg kunne lese mailen, la tankene og følelsene som dukket opp passere forbi og forholde meg nøytral. Jeg valgte det siste. Jeg svarte mannen høflig og nøytralt, og jobbet meg videre nedover maillisten min. Jeg valgte i denne situasjonen å forholde meg nøytralt til situasjonen og til de tankene som ville trenge seg på. Vi er ikke maskiner, vi kan ikke skru av følelser eller de ubevisste tankene, men vi kan velge hvilke tanker vi ønsker å stoppe opp ved og dyrke.

De bevisste tankene er de tankene vi «tenker med vilje». Vi tenker bevisste tanker når vi lærer noe nytt, eller når vi konsentrerer oss. Det er disse bevisste tan18

kene vi skal ta tak i når vi skal begynne å trene mentalt.

Vi vil ha flere bevisste tanker enn vanlig, fordi alt handler om riktig fokus – og fokus er nettopp tankene våre.

Mange tror at fokus er noe intenst og kortvarig toppidrettsutøvere driver med, men fokus er bare et fancy ord for tankene våre. Fokus er det vi velger å tenke. Fokus er de tankene du velger å stoppe opp ved og blåse opp, de du gir oppmerksomhet, de du velger å dyrke. Tanker blir større og viktigere jo mer oppmerksomhet du gir dem.

Da er det viktig at vi er bevisste på hvilke tanker vi velger å blåse opp og gi oppmerksomhet.

Den gode nyheten er at vi i stor grad velger selv hvilke tanker vi skal fokusere på og hvilke bevisste tanker vi skal tenke, selv om det kan oppleves som krevende. Vi klarer ikke gå dag ut og dag inn med kun bevisste tanker, men vi kan klare det i korte perioder. Om du har forsøkt deg på yoga, så forstår du sikkert hva jeg snakker om.

Yoga handler mye om indre ro, om pust og indre fokus.

Når vi trener yoga kan vi sitte stille og se ut som selve dronningen av indre ro, men på innsiden kan det være de reneste opptøyer. Ubedte tanker som middagsplaner, håndballtider og bursdagen til svigermor presser seg inn og ødelegger idyllen. Jeg innbilte meg lenge at det var noe galt med meg, som ikke klarte å fokusere på pusten i mer enn noen sekunder av gangen, inntil noen fortalte meg at dette er helt normalt. Men hva med de sekundene jeg faktisk klarer å fokusere på pusten? Hvor deilig er ikke det? Hvor godt er det ikke for kroppen og hodet å få noen sekunders ro? Med beinhard trening gikk jeg fra ett sekund til fire sekunder med fokus på pust. Etter enda mer trening mestret jeg ytterligere noen sekunder. Skal vi bli gode i noe, må vi trene. Det er ikke mer innviklet enn det. Så i likhet med at du tar deg en løpetur eller en tur 19

på Sats Elixia for å jobbe med den fysiske formen, bør du sette av litt tid hver dag eller i det minste noen dager i uken, for å trene den psykiske formen.

Tankene våre, både bevisste og ubevisste, utløser følelser. Tankene dine er triggeren til følelsene i kroppen din.

Selve startknappen. Når du over tid tenker tunge tanker, vil du få tunge følelser i kroppen. Når du over tid tenker lette tanker, vil også følelsene oppleves som lettere. Jeg er klar over at dette ikke er gjort i en håndvending, og at det ikke bare er «å tenke seg lykkelig». For mennesker i sorg eller i en depresjon kan det nok oppleves som en fornærmelse å få høre at «det er jo bare å tenke positivt så blir alt bra», og det kan jeg forstå. Det er ikke tiden for å trene mental styrke når du er midt i en sorg, i likhet med at det ikke er tiden for å løpe Sentrumsløpet når du nylig har operert knærne. Alt til sin tid.

Som med fysisk trening finnes det ingen snarveier innen mental trening. Det er selvfølgelig ikke sånn at bare du tenker de riktige tankene, så blir alt bra, men det handler om å øve seg på å ha riktig fokus. Som mental trener har jeg erfart at mange, svært mange, mennesker er fanget i et tanke- og følelsesmønster som er kronisk negativt. Hele livsholdningen er at det berømte glasset er halvtomt og ikke halvfullt. Ikke gjør dette mot deg selv. Du har nemlig veldig ofte et valg! Du velger selv å fokusere på (altså tenke) at det regner ute fordi plantene trenger vann. Du kan selvfølgelig velge å tenke at regn ødelegger frisyren din, det er opp til deg. Men vit at det du velger å tenke gjør noe med deg. Det gjør noe med hele din holdning til livet i seg selv. Det gjør noe med livskvaliteten din. Tankene dine, fokuset ditt, er livskvaliteten din!

20