Historie3etg

Innhold Forord

87595_tre etasjer_.indd

4

7

En historiebok i tre etasjer Hjem og bolig – skikk og stil Wessels gate 15 – en murgård på Meyerløkka

9 10 15

1879: «Hyggeligt og smagfuldt» Borgerskapets århundre Det borgerlige hjemmet Wessels gate 15: Et dukkehjem

29 30 37 43

1905: «Gjer heimen din fager!»

Ved et veiskille Hjemmet i sentrum Wessels gate 15: Ein norsk heim i ei ny tid

53 54 63 69

Farger og overflater

79

1935: «Skjønnheten i det formålstjenlige» En moderne tid Den nye tidens formspråk Wessels gate 15: Slik vil vi bo

95 96 103 109

Spasertur i fortiden – 1937

117

8/12/11

10:41:05 AM

87595_tre etasjer_.indd

5

1950: «Vi hadde det som vanlige arbeidsfolk» Midt i et århundre Boskikk blant arbeidsfolk Wessels gate 15: Vaskekonen Gunda Eriksens hjem

123 124 133 141

Gardiner

149

1965: «Teak var den store drømmen» Optimismens tiår Den «riktige» boligen Wessels gate 15: Teak, TV og tenåringer

163 164 173 179

Teknologi i hjemmet

187

1979: «Etter vårt eget hode» Petroleum – protest – pop Fra boskikk til livsstil Wessels gate 15: Bonytthjemmet

203 204 213 221

2002: «Vi er jo tross alt norske» De kom fra mange land Kulturmøte i hjemmet Wessels gate 15: Et pakistansk hjem i Norge

231 232 239 245

En leilighetshistorie

252

Referanser

255

8/12/11

10:41:15 AM

Wessels gate 15 med hovedinngangen etter gjenoppbyggingen på Norsk Folkemuseum, 2011.

87595_tre etasjer_.indd

6

8/12/11

10:41:17 AM

Forord Denne boka er avslutningen på et prosjekt som har pågått i tolv år. I 1999 ble den gamle murgården i Wessels gate 15 på Meyerløkka i Oslo revet. Året etter begynte gjenopp­ føringen av gården på Norsk Folkemuseum, i 2001 ble den første innredede leiligheten i gården åpnet, og i 2009 ble siste hånd lagt på verket med åpningen av kjellerutstillingen om hjemmets teknologi. Da omfattet gården åtte «hjem», fem utstillinger og en bakgård med utedo.

Det er mange som har medvirket til at dette ble et vellykket prosjekt, først og fremst OBOS ved konserndirektør Martin Mæland som sjenerøst har finansiert gjenoppbyggingen og innredningen av gården, videre daværende museumsdirektør Erik Rudeng som i 1998 var med på å ta initiativ til prosjektet, og førstekonservator Lars Roede som var prosjektets «gudfar». Norsk Folkemuseums nåværende ledelse – direktør Olav Aaraas og sjefskonservator Inger Jensen – har gitt uvurderlig støtte og tillit og gjort det lett å gjennomføre prosjektet.

Museets mange medarbeidere: forskere, konservatorer, arkitekter og håndverkere, har gjort en stor innsats i arbeidet. Spesielt vil vi trekke fram arkitektene Hanne Aasen og Cecilie Thue, samt konservatorene Jan Petter Brennsund, Nils Gerhard Johansen og Linda Karabeg, samt snekker Espen Revold. Nevnes må også arkitekt Jens Treider, som var engasjert for å dokumentere rivingen av gården og var arkitekt for gjenoppføringen på museet.

En stor takk til delprosjektlederne for fire av leilighetene i Wessels gate 15: konservatorene Kari-Bjørg Vold Halvorsen (Ein norsk heim i ei ny tid – 1905), Leif Pareli (Et pakistansk hjem i Norge – 2002), Kari-Anne Pedersen (Alvhilds hybel – 1982) og Janike Sverdrup Ugelstad (Et dukkehjem – 1879). Takk også til fotoarkivar Marie F. Seim for hjelp med bildeutvalg og til Juveriya Bhutta for dokumentasjon av norsk-pakistanske hjem.

En spesiell takk til førstekonservator Thomas M. Walle som har hjulpet til med å skrive kapittel åtte (2002: «Vi er jo tross alt norske»).

Sist, men ikke minst, takk til Cappelen Damm som har satset på denne boka, og til seniorredaktør Kari Skodvin for hennes entusiasme og mange gode innspill.

Morten Bing – Torgeir Kjos – Birte Sandvik

7

87595_tre etasjer_.indd

7

8/12/11

10:41:17 AM

8

87595_tre etasjer_.indd

8

8/12/11

10:41:20 AM

En historiebok i tre etasjer

9

87595_tre etasjer_.indd

9

8/12/11

10:41:23 AM

Boligernes og hjemmenes historie griber ind i det centrale af kulturhistorien. Intet sted afsætter de forskjellige kulturlag sig saa tydelig, og intet sted kan man saa organisk studere en kulturs vekst som netop her. Det er næsten, som man ser en natur­ historisk regelmæssighed i udviklingen. Tilsyne­ladende smaa ting kan fremkalde omveltninger, hele revolutioner, der kanske hører til de mest gjennemgribende, menneskeheden har oplevet.

Harry Fett: Gamle norske hjem, hus og bohave, 1906

Hjem og bolig – skikk og stil Motstående side: To par som begge sitter overfor hverandre ved kjøkkenbordet. Både i påkledning og kroppsspråk ser Tove og Ola mer avslappete og uformelle ut enn Anna og Gabriel. Tove og Ola drikker vin, Anna og Gabriel spiser suppe.

Men begge par utstråler den samme intimitet, trygghet og glede over hverandres selskap.

Forskjellen mellom 1908 og 1979 synes bare å ligge i det ytre. To fotografier – to kjøkken – med 71 års mellomrom.

Tove Kvalstad og Ola Ulset på kjøkkenet i Wessels gate 15, 1979. Foto: Jan Larsen, Nye Bonytt.

Anna og Gabriel W. Kielland på kjøkkenet i Bergstien 55 i Drammen, 1908. Foto: Gabriel W. Kielland.

Denne boka handler om å bo – om boskikk og hjemidealer – først og fremst i bygårder i Oslo i tiden fra 1865 fram til 2002. Boskikken i byen blir illustrert med «hjemmene» som er innredet i den gjenoppførte murgården fra Wessels gate 15 på Norsk Folkemuseum. Men folks liv utspilles ikke bare innenfor husets fire vegger. For å forstå hvordan folk bor, må vi også prøve å gripe det samfunnet og den tiden folk lever i. Hvert hjem som presenteres i boka, er derfor satt inn i en historisk og kulturhistorisk sammenheng.

Vi leser historien med fasit i hånden. Det stenger for vår forståelse av fortiden. Med annen verdenskrig som filter er det vanskelig å forstå at folk i 1930-årene i egne øyne levde i en etterkrigstid – katastrofen skulle aldri kunne skje igjen! I dag synes vi verden har blitt farligere og farligere de siste 30 årene: narkotika, AIDS, terrorister. Vi tror at 1950-tallet var en uskyldig og ufarlig tid, men glemmer den reelle frykten for atombomben og for stormakten på den andre siden av jernteppet. Vi mener at den digitale revolusjonen har forandret dagliglivet til det ugjenkjennelige, men tenker ikke på at utslagsvask, vedkomfyr og parafinlampe kanskje var enda mer revolusjonerende enn mobiltelefon og internett.

Hjemmet er samfunnets speil. Det er et mikrokosmos som speiler makrokosmos. Ved å studere hjem har vi mulighet til å tolke og forstå strukturer og kulturelle endringer i samfunnet, og ved å vise forskjellige hjem fra ulike tider og ulike befolkningsgrupper kan vi vise forskjeller og likheter i samfunnet i går og i dag.

Synet vårt på hus, bolig og hjem er fullt av paradokser: Hjemmet er for de fleste et fysisk miljø som vi i stor grad kan utforme etter vårt eget hode. Innenfor boligens fire vegger bestemmer vi selv. Samtidig har boskikken ofte vært sterkt normert og er derfor uttrykk for kollektive holdninger. Hjemmet kan ses som de eldre skikkenes og tradisjonenes siste skanse i en moderne verden. Samtidig har bolig og hjem vært gjenstand for sterk interesse og påvirkning fra reformatorer og moderniseringsagenter. Hjemmet tilhører privatlivet. Samtidig har den private utforming og bruk av boligen vært omfattet av atskillig offentlig interesse gjennom de siste 100 år.

Det norske språket har to forskjellige ord som betegner forholdet mellom hus og menneske: bolig og hjem. Bolig kan forstås som en fysisk struktur, en ramme rundt ett eller flere menneskers dagligliv. Hjem er vanskeligere å definere. Det brukes ikke sjelden synonymt med bolig, men synes også å omfatte noe mer enn bare boligen.

I den historiske perioden som blir behandlet i denne boken, var hjem det ordet som ble

10

87595_tre etasjer_.indd

10

8/12/11

10:41:23 AM

87595_tre etasjer_.indd

11

8/12/11

10:41:25 AM