Page 1


YVONNE DENGIN Hagedesignerens metode Nøkkelen til en personlig hage Foto: Anne Manglerud

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 3

17/02/14 14.07


© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-43212-6 1. utgave, 1. opplag 2014 Foto: Anne Manglerud, med unntak av forfatterens bilder side 37 (roser), 57 n, 93, 97 ø. t.v., n.t.h., 98, 99 t.h., 102 t.h., 149 t.h., 151 t.h. Omslag, sats og layout: Ingrid Skjæraasen Trykk og innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2014 Satt i 9,2 pkt. Corda regular og trykt på 130 g Arctic Volume White 1,1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. www.cappelendamm.no

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 4

17/02/14 14.07


Forord «Alt blir lett bare du kan det!» Jeg tror at hvis du først får interesse for hage, uansett utgangspunkt og alder, kan denne interessen utvikles til å bli en lidenskap som varer livet ut. Selv har jeg ingen formell skolering i hagedesign eller landskapsarkitektur. Det jeg kan om hage, har jeg lært ved prøving og feiling og ved å hente kunnskap hos andre som kan mer om hage enn meg. Min hageinteresse startet imidlertid ganske tidlig. Jeg var heldig og vokste opp i en generasjonsbolig med stor hage nord i Oslo. I hagen var det lysthus å leke i, trær å klatre i, og det var lov å plukke blomster og forsyne seg fritt fra bærbusker og rabarbra. Jeg fikk ha mitt eget plantefelt hvor jeg kunne plante hva jeg ville. Hvis jeg var ute på tur, tok jeg ofte med planter på rot fra naturen og plantet dem i mitt hjørne i hagen. På den måten lærte jeg om plantenes ulike krav til vekstforhold. Jeg oppdaget blant annet at blåklokker ikke klarer seg lenge i fuktig skygge, og at

liljekonvall sprer seg som ild i tørt gress og etter hvert kan ta over hele bedet. Tanken på å bli profesjonell hagedesigner dukket opp lenge etter at jeg flyttet fra barndommens hage. Jeg jobbet først mange år i medie- og reklamebransjen, opparbeidet to egne rekkehushager fra grunnen, og hygget meg med hagebruk som hobby. Det å gjøre hageinteressen til levevei startet med at jeg så en artikkel om en keramiker i England som hadde gjort sin hagehobby om til profesjonell virksomhet. Dette var en kreativ person – ufaglært som hagedesigner, men med stor interesse for hage og design. «Kan hun, så kan jeg», tenkte jeg, og sa opp en trygg jobb i et reklamebyrå og startet eget hagedesignfirma. Alle kan lære å designe sin egen hage; det gjelder bare å finne riktig motivasjon, inspirasjon og en metode. I denne boken vil jeg presentere min metode!

5

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 5

17/02/14 14.07


6

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 6

17/02/14 14.07


Innledning «Det er ingen standard for en perfekt hage, bare den som er perfekt for deg.» Hagen er et rom for rekreasjon – et fristed der tanker rundt hverdagens stress og plikter kan kobles ut. Her skal sansene stimuleres, og kreativitet og energi få fritt utløp. Er du en lykkelig eier av en liten jordflekk eller en terrasse, kan du boltre deg med former, farger og spennende vekster, og skape et personlig uterom hvor du trives.

Dette var innledningen på min første bok Din hage som kom ut i 2003. Jeg synes fremdeles det er en god beskrivelse av hva en hage kan romme. Det å eie og ha mulighet til å opparbeide en hage, dyrke blomster og grønnsaker i egen jord kan by på en mengde positive opplevelser. I en hage kan du følge naturen tett på, gjennom plantenes forvandling i takt med skifte av årstider og gjennom dyrelivet hagen tiltrekker seg. Solide trær, busker med spennende former, tekstur og belysning kan gi noe interessant å se ut på året rundt. Er du heldig å ha en bakgård, en hage eller et terrasseområde til disposisjon, så er det synd om du ikke utnytter potensialet og gjør noe mer spennende ut av det enn å lage en utendørs spiseplass og et lekeområde for barna. Et gjennomført og kvalitetsmessig opparbeidet uterom gir boligen et løft økonomisk så vel som estetisk. Nå er det jo ikke alle med egen hage som opplever det like idyllisk. Kanskje er du en av dem som har et mer anstrengt forhold til eget uterom? Som føler avmakt fordi det virker uoverstigelig å få kontroll på ugresset, fordi hagen vokser deg over hodet, og du synes det krever for mye vedlikehold. Eller du har et nytt hus på en byggeplass og vet ikke hvor du skal begynne for å få den hagen du drømmer om. Kanskje er det denne boken som får deg til å se muligheter framfor begrensninger ved det du har.

Ethvert uterom kan, uansett størrelse og utgangspunkt, bli både lettstelt og spennende. Det gjelder bare å få en inspirerende idé og bestemme deg for å realisere drømmen. Inspirasjon er viktig. Det er det som setter i gang en tankeprosess og gir motivasjon til å gå i gang med et prosjekt. Men inspirasjon og et hode fylt med ideer er ikke nok til å lykkes. Du trenger et «verktøy» for å strukturere og bearbeide inspirasjonen. Sette ideene inn i et system. Uten et overordnet konsept er det vanskelig å holde en rød tråd gjennom prosessen fram til ferdig opparbeidet hage. Følg gjerne metoden jeg presenterer i denne boken; framgangsmåten er den samme som jeg bruker i min jobb som hagedesigner. Kapitlene er lagt opp i naturlig rekkefølge og leder deg gjennom alle stadier av en designprosess og fram til ferdig opparbeidet hage. Det kan være lurt å skumme igjennom boken før du går i gang, så du får et helhetlig bilde av alle trinn i prosessen. Sjekk også ut om det er noen reguleringsbestemmelser som kan påvirke dine hageønsker. Jeg har tro på at det å investere tid på å designe din egen hage vil betale seg i form av magiske øyeblikk og ny energi. Det er oppkvikkende å komme hjem til et personlig og interessant uterom du har designet selv.

INNLEDNING

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 7

7

17/02/14 14.07


Hagedesign i fire faser «Design er et internasjonalt begrep som både betegner skaperprosessen av en gjenstand eller et produkt med tanke på formgiving og funksjon, og selve resultatet av denne prosessen.» (Wikipedia) Hagedesign er en prosess. Noe som utvikles over tid, gjennom flere faser og i en bestemt rekkefølge. Går du i gang med innkjøp og arbeid uten noen overordnet idé om funksjon, stil og disponering av uterommet, kan du ende opp med et ustrukturert, overmøblert uterom uten noen særpreget stil. Hele poenget med hagedesign er å planlegge før ideene iverksettes. Det er i tillegg økonomisk og arbeidsbesparende om prosjektet har en konkret plan å følge. Det gjelder like mye om du skal etablere en ny hage fra grunnen eller omarbeide en etablert hage.

Før du har et helhetlig bilde av hvordan hagen skal bli, må du styre unna fristelsen til å kjøpe materialer på salg, eller bestille boblebad og lekestue. Møbler og materialer som du har skaffet på impuls, kan bli dyrekjøpte. Det gjelder også for plantekjøp. Drømmer du om en frodig og blomstrende hage, virker det sikkert naturlig å begynne med å tenke på planter. Busker, trær og stauder er absolutt en viktig del av hagen, men plantesorter og farger skal ikke velges tilfeldig. Vegetasjonen skal underbygge et bestemt stiluttrykk, og plantevalget må vente til du kommer et godt stykke inn i designprosessen. Uansett om du skal gjøre jobben selv eller bruke et

8

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 8

anleggsgartnerfirma, er det en fordel å ha en indikasjon på hva hagedrømmen vil komme til å koste. For å klare å lage et realistisk budsjett, må du regne ut mengder og antall og helst lage en beskrivelse av alt arbeidet som skal gjøres. Å anlegge en hage tar tid og kan være kostbart, men fordelen med å opparbeide eller omarbeide et uterom framfor et kjøkken eller bad inne i huset, er at hagen kan brukes selv om ikke alt kommer på plass det første året. Arbeid og kostnader kan gjerne fordeles over flere år. Da er det imidlertid ekstra viktig med en masterplan, ellers kan det bli vanskelig å holde seg til konseptet gjennom hele prosessen.

H AG E D ES I G N I F I R E FA S E R

17/02/14 14.07


Innhold Forord 5 Innledning 7 Hagedesign i fire faser 8 Fase 1: Registrering 10 Vurder uterommet 10 Fase 2: Fra idé til hageplan 21 Hagedesign er helhetstenkning 21 Hagens funksjoner 28 Finn din stil 34 Klassisk formell hagestil – en hage satt i system 36 Klassisk uformell hagestil – ustriglet og frodig 44 Moderne hagestil – strukturert og uforutsigbart 52 Moderne minimalisme – rene linjer og ikke noe «dekorativt dill» 60 Moderne fusion – leken stilblanding 62 Slik får du en lettstelt hage 68 Arealdisponering – hagens layout 72 HAGEPLANEN DEL I 78 Hagens grå elementer – permanente, harde konstruksjoner 80 Materialpaletten 90 Lys, varme og spa 103 HAGEPLANEN DEL II 112 Grønne elementer – gjør hagen frodig og levende 114 Fornemmelse for farger 127 Møbler, krukker og dekor 136 Fase 3: Kostnadsberegning 142 Hva vil hagedrømmen koste? 142 Fase 4: Gjennomføring 146 Hagen skal bygges 146 Leverandørliste 152 Takk 155 Planteregister 156

INNHOLD

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 9

9

17/02/14 14.07


Linjer, enten de er rette eller buede, vil lede blikket, og da er det viktig at det er noe interessant å se der linjen stopper.

20

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 20

KO LU M N E T I T T E L

17/02/14 14.07


Fase 2: Fra idé til hageplan

Hagedesign er helhetstenkning «En hage blir ekstra interessant når det tydelig ligger en helhetlig idé bak utformingen.» Mange drømmer om en hage med særpreg, men ender likevel opp med en hage som ligner alle andres. Det er synd, for det er egentlig ikke så store grep som skal til for at hagen skal bli mer personlig. Går du for det trygge og velkjente, kopierer naboen eller tar det første du finner innenfor døren på hagesenteret, blir det vanskelig å få et personlig preg på uterommet. Ta heller utgangspunkt i det som er unikt på din plass og våg å la dine drømmer og ønsker styre hagens funksjon og utforming. Se på hagen og terrassen som en forlengelse av ditt hjem, og la utformingen på en eller annen måte reflektere din livsstil og personlighet.

Form og linjer har en funksjon Hagedesign dreier seg om å komme fram til et resultat der hagen fremstår som en harmonisk og funksjonell enhet. Grunntanken er at hvert element som skal bli en del av hagen, på en eller annen måte må gi et positivt bidrag til helheten. Blander du for mange ulike funksjoner, materialer, planter, farger og stiler i ett og samme hagerom, blir resultatet ofte rotete og forvirrende. Et overordnet prinsipp er at du skal ha en veloverveid idé om hva du skal gjøre og hvorfor, da blir det også rom for spontanitet og improvisasjon uten at du mister konseptet av syne. Alle hagens konstruksjoner – hekker, murer, gangveier, trær og bed – vil bidra med ulike former, høyder og volum. Kunsten er å sette sammen elementene slik at det blir god balanse og et helhetlig uttrykk.

Linjer og former skal brukes som en hjelp til å navigere. Å velge riktige former og linjer er en viktig del av designprosessen som bør henge sammen med stilvalget du tar. Gangveier og trapper knytter uterommets ulike soner sammen til en helhet. Buede linjer, svingende trapper og slyngende stier skaper interesse og bør brukes bevisst. Blant annet kan vi bruke buer for å forlenge perspektivet, slik at uterommet virker større. Organiske former og sirkler gir et mykt og behagelig inntrykk, men det er enklere å formgi et uterom med rette linjer og stramme geometriske former enn med bruk av fri form. Uten en underliggende idé som binder det hele sammen, kan et uterom med mange organiske former virke rotete.

F R A I D É T I L H AG E P L A N

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 21

21

17/02/14 14.07


Moderne minimalisme – rene linjer og ikke noe «dekorativt dill»

«Her kan både øyet og tankene få hvile» Visuell ro er nøkkelordet for den minimalistiske stilen. Enkle former kombinert med spennende kontraster i materialbruk og noen utvalgte designelementer, gjør uterommet personlig. Mange forbinder den minimalistiske hagestilen med vår tids hager, men mimimalismen har sitt utspring i Østens Zen-filosofi. De første japanske zenhagene ble anlagt for mer enn 800 år siden. Zen-buddhister etablerte hager ved inngangen til templene, som et sted for meditasjon. Filosofien er at du der, i grønne omgivelser, skal oppmuntres til et liv i enkel-

het og til å ta avstand fra overflødig pynt. Når du er ett med naturen, omsluttet av stillhet og en rolig atmosfære, fjernt fra hverdagslige bekymringer og konflikter, vil du oppnå en naturlig orden og balanse i tilværelsen. Den moderne minimalistiske hagestilen er mer sofistikert og eksklusiv i sitt uttrykk enn den klassiske japanske, men bruken av rene flater og få elementer gir likevel en behagelig følelse av ro og orden. Det moderne minimalistiske uterommet fungerer perfekt som fredelig en oase i et urbant miljø.

Komposisjon med skulpturelle busker og kvadratiske plantekasser. Einer Juniperus formklippet som bonsai. I kasser: blåsvingel Festuca glauca.

60

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 60

MODERNE MINIMALISME

17/02/14 14.09


1

2

1 Avslappende stemming med minimalistisk fargepalett.

3

2 To røde krukker mot en hvit vegg, enkelt og effektfullt. 3 Stramme linjer i kontrast til myk vegetasjon. Roser ‘Nina Weibuss’ og fagerrørkvein Calamagrostis x acutiflora ‘Overdam’. Viftelønn Acer palmatum ‘Dissectum’ i krukke.

«Her kan både øyet og tankene få hvile»

KO LU M N E T I T T E L

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 61

61

17/02/14 14.09


Slik får du en lettstelt hage «Den enkleste veien til en lettstelt hage er å styre unna hagens tidstyver» Når du planlegger utformingen av en hage, er det viktig å ta med i betraktning hvor mye tid du ønsker å bruke på hagearbeid og vedlikehold. Er hagen funksjonell og lett å vedlikeholde, er det mindre risiko for at du mister motivasjonen og at hagen forfaller og gror igjen.

Hagens tidstyver Det holder ikke at hagen og terrassen ser spennende ut hvis løsningen ikke er praktisk. En hage kan dessverre aldri bli helt vedlikeholdsfri, men enkelte løsninger, materialer og planter krever mer vedlikehold enn andre. Naturen tar raskt over hvis du ikke passer på og holder det hele i sjakk. Både materialer og vegetasjon trenger noe tilsyn og stell, men hvis du unngår skippertaksmetoden og tar regelmessige runder med ettersyn av hagen, kan du få en mer lettstelt hage. Den enkleste veien til en lettstelt hage er nok å styre unna mange av hagens «tidstyver». Det er først og fremst hvor funksjonelt hagen er anlagt, som avgjør hvor mye tid som går med til vedlikehold – ikke primært vegetasjonen. Det er de upraktiske løsningene, de krevende plantene og materialene som gjør at du må bruke tid på kjedelige oppgaver i stedet for å nyte hagen. Reduserer du mengden tidstyver, får du tid til overs. Her følger min liste over det jeg definerer som hagens tidstyver.

• Unngå å sette møblene rett på plenen, legg fast dekke eller heller under møbler som står ute i hagerommet. • Ikke anlegg plen i bratte skråninger der det er vanskelig å klippe.

Kantklipping Å klippe rundt trær og langs vegger, trapper og murer er eksempel på arbeid som er kjedelig og tar tid. • Legg klippekanter i samme nivå som plenen, og legg bunndekke i stedet for gress rundt frittstående trær og busker.

Stell av roser Stilkroser og klaseroser må klippes regelmessig, behandles mot lus og soppsykdommer, og kanskje også bindes opp og støttes med stativer. • Velg nøysomme buskroser og markdekkende roser.

Gressplen Plengress er den mest krevende planten du kan ha i hagen. Plenen har behov for ukentlig stell i form av klipping, gjødsling og ugresskontroll. • Skaff deg en robotgressklipper eller bytt ut plenen med faste, vedlikeholdsfrie dekker.

68

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 68

Sommerblomster Sommerblomster må kjøpes inn på nytt hvert år, plantes ut, knipes og renses, gjødsles og vannes gjennom hele sommeren for så å havne i komposten til høsten. • Flerårige stauder og busker i krukker og bed gir mye mindre vedlikehold enn ettårige planter.

S L I K FÅ R D U E N L E T TST E LT H AG E

17/02/14 14.09


1

2

3

4

1 Kantstein holder gresset unna plantefeltet. 2 Plommetrær holder seg lave og trenger mindre beskjæring enn epletrær. 3 Rosa ‘Sandefjord’/‘Tommelise’ er en robust og frisk markdekkende rose. 4 En sirkel av grus eller annen type bunndekke rundt busker og trær forenkler plenklippingen.

S L I K FÅ R D U E N L E T TST E LT H AG E

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 69

69

17/02/14 14.09


• Kebony er ikke en tresort, men en behandlingsmetode. Kebonering er en norskutviklet prosess der treverk fra furu, ask eller bøk tilsettes en væske basert på biologisk avfall fra sukkerrør og maiskolber, og deretter herdes. Metoden gjør treet hardere og forlenger levetiden utendørs. Treet får over tid en naturlig sølvgrå farge, og trenger ikke oljes eller beises. Kebonytre kan brukes inne eller ute på fasader, terrasser, tak og brygger. • Termotre er resultat av en behandlingsprosess der det brukes høy varme og damp. Behandlingen gir vanlig tre som gran og ask nye egenskaper. Varmeprosessen reduserer trecellenes evne til å ta opp og gi fra seg fuktighet. Det gjør varmebehandlet tre veldig stabilt og nesten uten bevegelse. Behandlingen gir trevirket en mørk brun farge. Fargen går tvers igjennom, men gråner over tid. Ønsker man å beholde den mørke fargen over tid, må materialene behandles.

Naturstein I Norge har vi alltid hatt en forkjærlighet for å bruke naturstein til murer, trapper, dekker og portstolper. Naturstein har lang levetid og tåler et tøft klima. I prinsippet er det evigvarende, men det er kostbart.

Tips og råd om naturstein • Skifer er en bergart som forekommer naturlig i norske fjellområder. Det er svært slitesterkt og trenger ikke noe vedlikehold. Du kan bruke naturskifer til tak, trapper og tråkkheller, til tørrstablet kledning på vegger, piper, peis og murer, og til utegulv. Skifer i tykkelse 4–5 cm eller mer kan legges på løsmasser. Tynnere skifer bør limes på en støpt betongsåle. De norske skifertypene har en styrke og hardhet som overgår de fleste tilsvarende produkter, og de tåler frost bedre enn en del utenlandsk skifer. En av fordelene med skifer er at den lar seg dele i rette kanter etter mål uten saging. Det gjør at vi kan få naturlige bruddkanter, noe som gir steinen et røft preg. • «Skiferbark» er et nytt produkt i Norge. Det er biter av knust og tromlet skifer som kan brukes i stedet for singel i gangsoner og langs husvegger. Materialet tåler ikke kjøring!

94

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 94

• Granitt. Granitt er en massiv bergart som finnes flere steder i Norge; skulpturene i Vigelandsparken er for eksempel hugget i granitt fra Iddefjorden i Østfold. Du kan få rød, mørk grå, hvit og sort granitt. Granitt brukes til tørrmurer, hele trappetrinn, tråkkheller, kantstein og brosteinsdekke på gårdsplasser og til massive portstolper. Du får også tynnere granittfliser som kan limes på betonggulv, trapper og murer. Den granitten vi ser mest av i norske hager i dag, er lysegrå murblokker, kantstein og brosteinsdekker fra Kina og India. En av grunnene er at kortreist granitt fra Norge eller Sverige ofte er dyrere. Velger du granitt til din hage, så ta utgangspunkt i hvilken farge og form som passer best til huset og hagens stil, men ha også omgivelsene i tankene. Er du opptatt av at prosjektet skal være bærekraftig, så sjekk om det finnes et steinbrudd i ditt nærområde før du velger stein fra Kina. • Brostein eller smågatestein er små, rektangulære eller kvadratiske granittsteiner som brukes til kanter rundt bed og langs singelganger og til dekke på gårdsplasser. Brostein er klassisk og urbant og har en lang forhistorie i bymiljøer og villahager. Hvis du skal utvikle eller restaurere en gammel hage, eller ønsker et nostalgisk preg i en klassisk hage, bør du forsøke å få tak i gammel stein. Variasjon i fargenyanser og størrelse gir gammel stein mer sjarm og patina enn ny, men også ny stein gir noe av det samme inntrykket. Gatestein passer godt til inngangspartier, til gangveier rundt huset, til å kante plen og bed, samt til inntrinn i trapper. På grunn av den ujevne overflaten egner den seg ikke like godt som belegg under hagemøblene på terrassen. • Rullestein (kulestein) er stein som er slipt til runde former av havets bevegelser eller av isbreer. Rullestein brukes mest som dekorstein, og passer spesielt godt på tomter nær kysten eller ved vann. Store runde steiner kan gjerne brukes som skulpturelementer i hagerommet, mens mindre stein kan gjøre nytte som dekke langs husveggen eller som bunndekke i plantefelt. • Singel og grus. Hagesingelen er på vei tilbake. Før var det vanlig med singel i innkjørselen og i singelgan-

M AT E R I A L PA L E T T E N

17/02/14 14.10


1

2

3

4

1 På værutsatte steder er det tryggest å velge norsk skifer. 2 Et eksklusivt og formelt inngangsparti i stil med husets fasade. 3 Rullestein er dekorativt og veldig i tiden, og passer best i uformelle og moderne hagemiljøer. 4 En trapp av kantstein og brostein i granitt kan være et godt og rimeligere alternativ til massive granittrinn.

M AT E R I A L PA L E T T E N

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 95

95

17/02/14 14.10


1

2

3

4

1 Her er det krukkene og ikke planten som fanger oppmerksomheten. 2 Komposisjon med tulipaner i varme farger. 3 Purpursolhatt Echinacea purpurea 4 Tusenfryd Bellis perennis

130

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 130

FO R N E M M E L S E FO R FA RG E R

17/02/14 14.10


ne som en selvfølge, men grønt er en spennende og svært variabel fargegruppe, som slett ikke bare spiller en passiv rolle i fargekomposisjonen. Grønntonene kan variere fra det helt lyse til det dypeste mørke, og fargetemperaturen kan gå fra gulgrønn til blågrønn.

Jordfarger Bruntoner er, på samme måte som det grønne, alltid tilstedeværende i hagen. Vi tenker som regel ikke på dem som farger. Jord, bark, stammer og grener har ofte bruntoner. Brune blomster er sjeldne, men det finnes prydgress, bladverk og nåler i brune fargenyanser. På sensommeren og høsten blir jordfargene mer fremtredende. Solhatt, soleie, solsikke og en del andre sensommerblomster har mye brunt i seg. I tillegg får vi høstfarget bladverk, frøstander og visne blomster. Jordfargene er fine å kombinere med varme farger som rødt og oransje.

Varme farger Varme farger som rødt, gult og oransje trekker til seg mye oppmerksomhet og bør brukes varsomt. Mange, sterke farger i samme komposisjon skaper uro, og kan være slitsomt å betrakte over tid, da øyet ikke finner hvile. De sterkeste gule, røde og oransje fargene kan gjerne plasseres som oppfriskende punkter blant kjølige fargeharmonier, på samme måte som vi bruker et par røde puter i den grå sofaen eller et fat med sitroner på kjøkkenbenken.

Rødt er en sterk og varm farge som kan assosieres med fare, blod eller lidenskap! For mye rødt kan virke overveldende og påtrengende, mens én enkelt strålende rød plante kan forvandle et ordinært bed til et spennende blikkfang. En kombinasjon av rødt og grønt virker svært intenst. Kombinert med blått eller lilla blir rødfargen dempet.

Gult er en livlig og entusiastisk farge. Selv på grå dager vil det virke som solen skinner med gule rabatter. For mye gult kan gi et litt elektrisk uttrykk, og sammen med rødt kan det for noen bli direkte slitsomt å se på. For å unngå at det dominerer hagerommet, vil en kombinasjon med hvitt og grått dempe

intensiteten og gjøre komposisjonen roligere. Grønngule (limegrønne) nyanser er lettere å kombinere med andre farger enn varmgule (eggeplommefargete).

Rosa stikker seg ikke så mye ut, og fungerer bra som bindemiddel i gruppe med andre farger, for eksempel blått og hvitt eller rødt og hvitt. Det er mange ulike rosa farger, både kalde og varme, lyse og mørke nyanser. Det er ikke slik at alle rosa farger passer sammen. Det er en fordel å holde varme toner (lakserosa) og kalde toner atskilt i bedet. For eksempel gjør varm rosa seg fint i kombinasjon med kremhvitt og rødlilla, mens kald rosa kommer mer til sin rett sammen med ren hvit og blålilla.

Urene farger demper varme, intense farger En hage vil alltid ha innslag av grønntoner, og siden rødt og grønt er komplementærfarger, vil de alltid skape kontrast. Hvis du ønsker å bruke rødt, gult eller oransje som hovedfarger i hagerommet, er det lurt å styre unna de reneste fargene og heller velge «urene» farger, som rødbrunt, dus oransje og vaniljegult. «Sorte» og mørkebrune fargenyanser har også en dempende effekt på rødt og oransje.

Sort og blodrødt «Sorte» og mørke, blodrøde eller vinrøde blomster eller bladverk er litt uvanlig i planteverdenen. Det er litt eksotisk og passer ikke i alle hager. De mørkeste bladfargene og blomstene er fine å bruke for å skape dybde og mystikk i en plantekomposisjon, eller som kontrastplanter, men husk begrensningens kunst. Overdriver du bruken av mørkt bladverk eller «sorte» blomster, kan hagen få et tungt og dystert uttrykk. Kombiner gjerne med hvitt eller duse pasteller for å lette inntrykket.

Kalde farger Blåtoner, fiolett og duse, kjølige pasteller gir en følelse av avstand og får uterommet til å virke større enn det i virkeligheten er. Grått og hvitt har en beroligende og svalende effekt og gir uterommet et luftig preg. Bruk kjølige fargenyanser som hvitt og grått for å skape ro og for å skape dybde i rommet på samme måte som man skaper perspektiv i et maleri.

FO R N E M M E L S E FO R FA RG E R

96888_hagedesignerens metode_cs6_.indd 131

131

17/02/14 14.10