Og hånden til Jastrau slo hardt ned på den. – Ja, men møblene … – Ja, men bøkene. Nå får du en skriftlig erklæring om at Johanne ikke har løpt fra sitt hjem, noe hun faktisk har, svarte Jastrau ondskapsfullt. – Hun sa det til deg i telefonen. – Jasså, hvem kan bevitne det? – Det var et vitne. – Med andre ord, med andre ord satt det noen her da jeg ringte til henne, utbrøt Jastrau rasende. – Ja. – Og du vet hvem det var? – Ja. – Hvem var det da? Hvem var det? – Det har ingen interesse, svarte svogeren med et hardt glimt i de utflytende blå øynene. – Javel, la meg bare få skrevet dette skriftlige beviset da, sukket Jastrau og tok fyllepennen. – Og så kommer vi til underholdningsbidraget, sa svogeren hardt. – Skal vi ikke heller overlate det til en jurist. Ellers begynner vi bare å slåss. Svogeren slo elegant ut med hånden så det blinket i armbåndsuret. – Enfin, sa han og sukket lettet. Så ga han ordre til flyttemannen, og Jastrau satt og pattet på sin sigar mens det ble romstert med jernsengen til Oluf. – Det kunne sannelig være interessant å være vitne til sin egen begravelse også en gang, sa han med et smil til svogeren. – Hva sa du? Jastrau gadd ikke å gjenta det og pattet videre. – Javel, jeg tenker jeg stikker, fortsatte svogeren og viste høflig tenner. Men vi ses vel … ute på de evige jaktmarker, haha, og da skal det vel ikke stå på et glass eller fem. Han slo Jastrau på skulderen. Men Jastrau skottet med et sørgmodig smil bort på denne blanke pengevekslerynglingen som var så mange år yngre enn ham. – Skal jeg følge deg ut? De lo selskapelig i kor. Ute i entréen ble de imidlertid plutse238
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.