Gledelig gjensyn

Alvestad

Alvestad

1.Røtter 2.Hjemsøkt 3.Kjærlighetensirrganger 4.Avmaktogbegjær 5.Fremframørket 6.Hatogkjærlighet 7.Dystrehemmeligheter 8.Idødensskygge 9.Syndensfrukter 10.Ensmakavlykke 11.Alvorligeanklager 12.Itvilensskygge 13.Etlengtendehjerte 14.Hevnensvokter 15.Hovmodetsfall 16.Gledenspris 17.Enfiendevedbordet 18.Blodigalvor 19.Flammendefare 20.Ingenveitilbake 21.Skyggenavenmistanke 22.Lengselenslenker 23.Skjebnetid 24.Rettergangen 25.Motnyetider 26.Følsommesinn 27.Bankendehjerter 28.Kjærlighetenshjem 29.Udåder 30.Ungkjærlighet 31.Hemmeligefølelser 32.Farligspådom 33.Lykkenspris 34.Sjokket 35.Evigdin 36.Opprør 37.Dødensbudbringer 38.Etmøteforfremtiden

39.Gryendefølelser 40.Himmelveien 41.Kvinneliv 42.Demningenbrister 43.Nårulykkenrammer 44.Tvilogtro 45.Spirendekjærlighet 46.Enkampforlivet 47.Febersinn 48.Fallitt 49.Ennyverden 50.Forsvinningen 51.Sterkestemmer 52.Enbeskyttendehånd 53.Isamfunnetstjeneste 54.Bakfasaden 55.Størstavalterkjærligheten 56.Vårfornemmelser 57.Flammendefare 58.Viljetilliv 59.Enfremmedifamilien 60.Hjemkomsten 61.Epidemi 62.Mellomtomenn 63.Dødeligkunst 64.Farepåferde 65.Vondemistanker 66.Maskespill 67.Ungehjerter 68.Påusikkergrunn 69.Enuventetoppdagelse 70.Ilyavmørket 71.Blindetavfølelser 72.Etmørktvendepunkt 73.Følelseroguforstand 74.Pånykurs 75.Gledeliggjensyn

Nestebokerisalgfra23.juni2023

Gledeliggjensyn

ElinBrendJohansen

©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2023

ISBN:978-82-02-77820-0

1.opplag

Omslagsillustrasjon:IngunMickelson Omslagsdesign:JohannaBlom,CappelenDamm Forfatterportrett:HeidiStrøm Sats:Type-itAS,Trondheim Trykkoginnbinding:NørhavenA/S,2023,Danmark

Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillatti denutstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk. Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvar oginndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.

www.cappelendamm.no www.norskeserier.no www.serieliv.no

Deviktigstepersonene:

IngridAlvestad–EieravAlvestad EdvardAlvestad–GiftmedIngrid VictoriaogBjørnAnders–IngridsbarnmedHåkon KarenSofie,Embrek ogAnders–IngridsbarnmedEdvard IngerogAlexander–VictoriasbarnmedAugust Møller Maren–Edvardsdatter TheoQvam–GiftmedVictoria Gabrielle–VictoriasbarnmedTheo TorHåkonog

Hennie–BjørnAnders’barnmed Bjørg

Flora–EmbreksbarnmedJørgine VilhelmEdvard–KarenSofiesbarnmedVerner Verner–GiftmedKarenSofie LouiseEngh–Ingridslillesøster,giftmed Jakob Engh

Oskar–LouisesbarnmedSylvester Lysk

Alva,Sigmund, KristianeogAgnes–LouisesbarnmedJakob IngeborgogSyver–OskarsbarnmedEva Theodor–OskarsbarnmedMinda

Olav–Kristianesmann

Helena–KristianesdattermedOlav Mogens–Alvasmann

Emily–AlvasdattermedMogens Ruben–Agnes’mann

CharlotteKrüger–Ingridsvenninne TildeQvam–NabotilAlvestad

Sliksluttetforrigebok:

EneimavinnestengtluftslomotdemdaWorsleylåsteoppdøren.Detstonoengamlemøbler herogder.Engyngestol,envogge,noenkasser ogetgammeltsminkebordmedetspeilsomvar dekketavstøv.

Agnesgikkfascinertinniværelset.Kanskje dettevareiendelerframenneskenesomhadde boddihusetførdem,desomhaddeforlattstedet etterathusfruenhaddetattsittegetliv.

–Frue,jegvilpådetsterkesteanbefaleatdu ikkegårlengerinn.Deterikkesikkertatplankeneertryggelenger.Ingenharværtheroppepå årevis.

Agneslotsomhunikkehørte.Hungikkbort tildenenekassen.Denvarspikretigjen.Hunså påWorsley.–Jegvilatdisseskalblibåretned,

slikatvikanundersøkehvasombefinnersegi dem.

–Jegvilpådetsterkestefraråde… –Detvarikkeetspørsmål,saAgnesbestemt. –Ja,frue,saWorsleymedetbukk.–Jegskal henteCharlie.Detvarenav footmennene.

Agnesgikkforsiktigmellomeskeroggamle møbler.Hunløftetoppetsjal;støvskyensomsto oppfradet,fikkhennetilånyse.

Inntildeneneveggenstodetfleregamlemalerier.Kanskjedekunnepassepåenavveggene? Agneskikketpådem.Detvarstortsettlandskapsmalerier,mensignaturenekjentehunikke. Alvakunnekanskjehjelpehennemeddet. Detvardahunskullesettedetbakerstemalerietpåplassinntilveggenigjen,athunsådet. Deneneplankenvirketløs.Dettemåttehun ogsåbeWorsleyomåsepå,fordetkunneføre tilatdetkommusinnpåloftet.

Dahunstuderteveggennøyere,synteshunat detsåutsomnoestoffhaddefestetsegmellom plankenogveggen.Hungrepistoffet,mendet sattfast.Vardetnoederinneiveggen?

Hunforsøkteåruggepåplanken,slikatstoffetbleløsere,ogplutselighaddehuntattså hardtiathunstomedplankenihendene.Det avlangehulletgaptemørktmothenne.

Agneslaplankenforsiktignedpågulvetog følteoverstoffetmedhendene.Fingertuppene kombortinoehardtogglattsomlåpakketinn idettykkestoffet.

Hunlenteseginnforåse.Detkunneseutsom detlåentørr,gammelgrenmellomstoffbitene. Hvagjordedender?Hungrepomkringtingestenogtrakkdentilseg.Meddetsammeden åpenbartesegilyset,slappAgnesdenigulvet somomhunhaddebrentseg.

Dethunhaddetrukketfremfraveggenvar ikkeentørr,gammelgren.Detvarenhvitknokkel.

April1912

Vindensomstrøkoverskipet,barmedseghåp omvårogvarme.Andersstovedrelingenog kikketmothavna,somkomstadignærmere. KristianiaogNorge.Hanvarsnarthjemme.Det varnestenikketilåfatte.

Nestentoårhaddegåttsidenhanfikkhyre påetskipoggasegutpåsittlivseventyr. Hanhaddealdriangret.IkkebarevarsamholdetblantsjømennenepåEsmeraldagodt,han haddeogsåfåttmerkehvorviktighanvar.På etskipvarhverenesteénviktigforentrygg overfart.Mendetvarkvinnenhanhaddemøtti Adensomhaddeværtdetallerstørsteeventyret. Hunsomhaddeinnviethamielskovensmys-

terierogsomiminnenefremdeleskunneholde hamvåkenomnettene.Dehaddeikkeutveksletnoenløfterdahanforlothenne,hanvisste ikkeenganghvahunhet.Likevelvisstehan athanvilletilbaketilhenne.Esmeraldaskulle troliginnomAdenigjen,ogdavillehanfinne henne.

NåsomskipetstevnetmotkaiiKristiania,var detenannenkvinnesomfyltetankene.

Detvaroveretårsidensisthanskrevtil Agnes,ogendalengersidenhanhaddehørtfra henne.Idetsistebrevethunsendteham,befanthunsegiBergen,hunvartrolovetogskulle læresegåholdestyrpåenstorhusholdning.Var hunfortsattiBergen,ellerhaddelivetførthenne tilbaketilKristiania?

–Detblirgodtåkommehjem.MåtenSjursa detpågainntrykkavatdetlikegjernekunne væreenkonstatering,sometspørsmål.

–Detblirfintåsefarogmorigjen,nikket Anders.Hanhaddeoftetenktpådem,mennår lengselenvarallerstørst,fanthanliseiågjøre arbeidrundtomkringpåskipet.Og,måttehan tilstå,nårdehaddeværtilandpånye,spennendesteder,haddedetikkeværtmyeplasstil åtenkepådemderhjemme.Dahaddeinntrykkeneværtformange.Hanhaddekjøptmed

gavertildemallesammen.Gaversomskulle dekkedetoårenehanhaddeværthjemmefra. Altlågodtforvartiskipssekken.

–Menværetharjegikkesavnet,fortsattehan medetblikkpåSjur.Hanhaddelærtsegåsette prispådetvarmeklimaetiIndia,ogkjentealleredeendragningtilbakedit.Detvarsomomalt ihamvåknetpåetheltannetvisnårhankunne kjennesolenvarmekroppenheleåret.Dethadde riktignokværtsnodigåfeirejulivarmen,uten snøkleddeomgivelser,menhanhaddeventseg tildetogså.

–Norgeharmangegodesider,menværeter ikkeenavdem,sloSjursmilendefast.

Daskipethaddelagttilkai,tokdefølgened leideren.Anderstrakkinnpustensamtidigsom hanplasserteførstdenene,sådenandrefoten pådennorskelandjorden.Detvarakkuratsom åsetteføttenepåjordenienhvilkensomhelst havnienhvilkensomhelstby,mensamtidig ikke.Hankjentedetvirkeligikroppen.Han haddekommethjem.

Bygningeneerdesammesomalltid,tenkte hanmenshanspaserteoppgjennomgatene. Menneskenestrenteforbihampåsammevis somfør.

HantokfarvelmedSjurogfantentrikkehol-

deplass.Hanmåtteikkeventelengeførtrikken kom.

Folkkikketpåham,detmerkethangodt. Kanskjevardetsekken,sombarbudomathan ikkevaretfasttilsnittibybildet.Detogdensolbrunehuden.Kanskjetroddenoenathanvar enutlendingsomhaddekommetforåprøve lykken?

Hanfantsegetledigsetenestenbakerstitrikken,ogdettokikkelangtidførhannåddebestemmelsesstedet.Dahanstopågatenogkikket motStormyr,slodethamathanikkehadde tenktgjennomhvahanskullesi.Hanhadde kommethitførst,fordihansyntesikkehan kunneforlateKristianiaogfarehjemtilAlvestad førhanhaddefåtttaltmedAgnes.

Hantrakkpusten,rettetsegoppiryggenog gikkinnavporten.Påtrappenforandenstore inngangsdørentokhanennypause,førhangrep dørhammerenogkunngjordesinankomst.Like etteråpnetenpikedøren,ogkorttidetterdet igjenstotantenhansder.

Louisesmiltetilham.–Anders!Detmåjegsi varenstoroverraskelse.Jegtroddeduvarpå sjøen.

Hansmiltebredttilhenne.–JegkomtilKristianiaidag,ogtenktejegskullekommeinnom

oghilsepådereførjegfarerhjemtilAlvestad.

–Såhyggelig,dumåbarekommeinn.Louisetrådtetilside.Påveigjennomhallensahun: –Agneserikkeher.HunharflyttettilLondon nå,sammenmedsinektemann.Degiftetsegfor noenmånedersiden.

Hanvarikkeforberedtpåsjokketogden vondefølelsensomlasegoverham.Hanbare nikket,klarteikkeåsinoe.

Louisevistehamtilsofaen,oghansatteseg. Snartbledetservertkaffeogsmåkaker,oghan snakketmedtantenomløstogfastutenegentligåfølgeheltmed.Hantenktebarepådetmed Agnes.Detvarugjenkalleligovermellomdem, ogselvomdetikkevaroverraskende,gjordedet likefulltvondt.Agneshaddeværthansførste kjærlighet.Hanhaddereisttilsjøspågrunnav henne.Mangegangerhaddehantenktatdethan gjorde,detgjordehanforderesfremtid.Riktignokhaddehanglemthennenårandrekvinner haddefangethansoppmerksomhet.Agnesog livethjemmeiNorgehaddeværtsålangtborte, dethaddeikkeværtnaturligåtenkepåhenne da.Nåføltesdetsomomhanaldrivilleslutteå tenkepåhenne.

HanfortalteLouiseomnoeavdethanhadde

settogopplevd,samtidigsomhunoppdaterte hampånyttfralivetiKristiania.Detvarrart ålyttetilalthunfortalte,detvarsomomdet ikkevedgikkhamlenger.Baredetåsittederog drikkekaffefrapentporselenogspiseferske kaker,nårhaddehangjortdetsist?Hanfølteseg ikkelengertilpassidenfinestuen.Tantensspråk varpentogdannetsomalltid,ogetheltannet enndetgrovbarkedemåletsomhaddeomgitt hamdesisteårene.Påskipetbehøvdehanaldri tenkeoverhvordanhanordlaseg.Dervardet ingensomblefornærmetomnoendroenupassendeskrøne,tvertimotvardetgjernedesom sloallerbestan.

Hantokfarvelmedtantenhalvannentime senereogføltedetsomomhanhaddeværtder myelenger.Hantokikketrikkendennegangen, valgtehelleråspasere.Hanhaddealltidfunnet detlettereåtenkemenshangikk.

Agneshaddeikkeventetpåham. Hanvar egentligikkeoverrasket.Hanhaddevisstathun vartrolovet,menenlitendelavhamhaddelikeveltenktatdetikkekomtilåblinoeavdetekteskapet.Såvidthanvisstevardetikkemeningen athunskullegiftesegpåmangeåruansett.Noe måttehaskjedd.Kanskjehaddehunblittmed barn?TankenpåAgnesisengmedenannen

mannsmertetham.Kanskjehaddehunføltat hunikkehaddenoeannetvalg,kanskjehadde detværtfeilavhamåreisefrahenne.

DahanendeligsattpåtogettilFetsund,sa hanstrengttilsegselvatjovisstskullehanha dratt.Hanvilleikkehaværtnoenaveventyrene desisteåreneforuten.Dehaddegjortnoemed ham,ikkeminsthaddehanblittmervoksen. Nårhansåsegselvispeilet,såhanenannenperson.Enattenårgammelbondesønnmedmusklersommangekunnemisunneham.Hanlente segtilbakeitogsetetogfestetblikketpåomgivelsene.Detvarsomomhanaldrihaddevært borte.Hanvisstehvilketrærsomventetrundt hversving,hvilkehusogfasaderøyneneskulle fåmøte.Hankjenteåkreneogelvene.Stiene sombuktetsegveigjennomflatelandskaphvor vinterenhaddesugetdeflestefargeneut.

SåvarhanendeligiLillestrøm,oglikeetter detvarhaniFetsund,hvorhangikkav.Han måttetaetdyptdragavluften,denvaraldriså friskoggodsomihjemtraktene.Selvikkeden saltebrisensomstrøkoverkroppenderhansto pådekkistekendesologvarme,kunnemåleseg meddette.

Ingenventethampåstasjonen.Hanhadde ikkesendtbudomathankom,forhanønsketå

overraskedem.Hanskulletraskeinnpåtunet, hvordetvarenheltvanligdag,ogsehvordan hverdagenvarpågården.

Hantokbeinafatt,kunneikkeunngååsmile avforventning.Detvarvirkeliggodtåvære hjemme.Stillhetenvarenannenennpåskipet, ogikkeminsthaddehanarmslagher.Hervar hanalene,ogluftenrundthamvarfriskogren. Dahanendeligstopåtoppenavbrattgutua, måttehanopptiløynenemedhånden.Gården haddealdriværtflottereennderdennålåforan ham.

Tunetvarstille,troligvarmorenopptattmed skolen.Farenholdtkanskjepåmednoeinnei enavdriftsbygningene?Detknasteiislagtesølepytterpåtunet.Hankunnehørelydenavnoen somsnekretinnepålåven.Altvarsåkjent,det varnestensomhanikkehaddeværtborte.

Hantokidørklinken,trakkdørentilsegog ropte:–Mor!Far!Jegerhjemme.

Husetmøttehammedstillhet,menikkealtforlenge,forbråttvarMarenderigangen.Hun stirretpåhaminoensekunder,somomhun haddesettetspøkelse.Såkomdet:–Anders? Ansiktetsprakkietsmil.–Nåkommerdine foreldretilåbliglade.

Hansmiltetilbake.–Hvorermorogfar?

–DinfareretærendiLillestrøm.Hanbehøvdenoenyttlær.Dinmorerinneiskolebygningen,menjegkanhentehennemedengang.

–Detkangodtvente,jegharikketenktågå igjenmeddetførste.

–Nei,dethåperjeginderligduikkegjør,sa Maren.Ikkeførhaddehunsagtdet,førHennie komspringende.

Dahunsåham,hvintehunavfryd.–Anders! Huntokomham,oghantokomhenne.Hun haddeblitttolvår,ogvarikkeetlitebarnlenger.

–Såstorduharblitt,sahan.

Hennierødmetogsvingtelittpåseg.Anders tenkteathunliknetpåsinmor,Bjørg,menhun haddeogsåmyefrasinfar.Hangledetsegtilå seigjenstorebroren.Hangledetsegtilåseigjen alle.

–Kom,sågårviogmøterfarmor,saHennie. Huntokhamihånden.Hanprotesterteikke,lot segbareledeutpåtunet.Gledenfylteheleham. Detvarvirkeliggodtåværehjemme.

–Venther,smilteHennieogforsvantmot skolestuen.

Hanblestående,menhanmåtteikkevente lenge.Snartkomenkjentskikkelsetilsynei døren.Morenstoderogsåutovertunet.Øynene deresmøttes,ogetøyeblikkvirkethunsjokkert,

somomhuntroddehunsåsyner.Såkomhun motham,gikkdetraskestehunkunne.

–Anders,jegkanikketrodet.Erdetvirkeligdeg?Stemmenvargråtkvalt,oghuntokom ham.Førstforsiktig,somomhunvarreddhan skulleknuseomhunklemteforhardt.Såholdt hunhamhardere,oghanlukketøynene,kjente atdetgjordegodt.

Morenholdthamutfrakroppen.–Dumå tilgimeg,Anders,menvivarikkeklaroverat duskullekomme,såviharikkeforberedtnoe. Brevetdittmåhakommetbort.

–Jegsendteikkenoebrev,jegvilleoverraske dere.Hansmilte.

–Ogdetgjordedusåsannelig.Åh,Anders, jegkanikketroatduendeligerhjemmeigjen. Jegharlengtetsliketterdeg.Morenstrøkham overkinnet.–Hvordanhardetværtderutepå sjøen?Duharjoskrevetlittibrevenedine,men detmåværesåmyeviikkeharfåttvite.Hardu fåttnokmat?Hardeandrepåskipetbehandlet degbra?

–Altharværtflott,detharværteteventyr.

–Jeggledermegtilåhøremeromdet.Kom, laossgåinnenfor.Duskalslippeåståherog fryse.Jegskalbetauseneomålagenoegodttil middag.

–Dubehøverikkegjøredegumakformeg, mor.

–Dukandaskjønneatvimådiskeoppnånår duertilbakeigjen.Viharventetlengepådette, allesammen.

Etterpå,dadesattistuen,tokikkemoren øynenefraham.

–Jegerleiforatjegdroutenetord,saAnders tilslutt.Hanhaddeholdtpåunnskyldningen, føltefortsattnoeangerforathanhaddefåttdem tilåbekymreseg.–Jegvarreddderevillestanse megdersomjegfortaltehvajeghaddeplaner om.

–Detviktigsteeratduertilbakeigjennå,sa moren.Akkuratdagikkdetiytterdøren.Moren reisteseg.–Detmåværedinfar.Nåkommer hantilåbliglad.

Hunforsvantutavstuenmedletteskritt.Like ettervarhuntilbake,fulgtavfarenhans.Anders reisteseg.Hansyntesfarenhaddeblitteldreifjesetpådissetoårene.Hårethaddefåttmergråstenk.Hanlikteikkefølelsenavatfarenhadde blitteldre.Detvarlivetsgang,menhanskulle ønskeatforeldrenealltidkunneværeslikdevar, atdeikkebleeldreogdøde.

–Så,deterdenkaren,safaren.Hanhadde aldristrøddomsegmedstoreord.

–Ja,nåerjeghjemmeigjen,saAnders.

–Detergodt,dukantroviharsavnetdegher. Farenklemtehåndenhans,holdtdenlengerenn hanpleide.Øynenederesmøttes,oghanblenestenbryddavallkjærlighetensomlystefrafarens øyne.

–Oglivetherpågårdenerveddetsamme? spurtehanogsnuddesegtilbakemotmoren.

Hunsåpåhammedalvoriblikketnå.–Det erikkeheltdetsamme.Viharendårlignyhet, Anders,ogdeteratBjørghargåttbort.

Hansåforskrekketpåmoren.

–Detvarenforferdeligtragedie.Detvar flomstorelvifjorvår.HannafaltiGlomma,og Bjørghoppetetterforåreddehenne.

–MenBjørgkunnejoikkesvømme.

–Nei,ogmeddensterkestrømmengikkdet ikkegodt.Nåforsøkerviåtabestmuligvarepå HennieogTorHåkon.

Andersnikket.Hanvartrist.Bjørghadde værtetfintmenneske.Noengangerkunnehun overdrivelittmedalleformaningeneogbekymringenesine,menhanhaddelikevellikthenne, forhunhaddementdetgodt.

Desattesegisofaen.Foreldrenefortsattemed åbeskrivealtdetsomhaddehendtmenshanvar borte.Maren,somhaddefåttensønnognåvar

trolovet.Jørgine,somhaddebestemtsegforå bliværendeiNorge,ogsomdessverrevilleskille segfraEmbrek.Hanfikkhøreomkalvefødslerogfolkhankjentesomhaddefunnetsammen.BestavaltvaratKarenSofiehaddeflyttet tilbaketilhjembygdenforåværedoktor.

–Så,nåmådufortelle,hvordanvarlivettil sjøs?spurtefaren.

–Detvarhardt,menlikeveleteventyr,sahan ogfortsattemedåbeskrivehvordanhanhadde stegetigradene,ogatarbeidethanshaddeblitt rost.Hanbeskrevnetterunderstjernehimmelen,enhimmelsomvarheltannerledesennden hansåpåAlvestad.Hanskildretmøtemedeksotiskedyr,fremmed,menvelsmakendemat,og landmedenheltannenkulturoglandskapenn Norge.–Detvarsomåbefinnesegmidtien roman,somomdenverdenenikkekunnefinnes sideomsidemeddenjegervantmed,forklarte han.

Stadigkomdetfleretilistuen.Allevillelytte tilham.Oghanfortalte.Hanfortsattemeddet damiddagenbleservert.Detvarikkevanskelig,forhistorienehanhaddevarmange,oghan husketdemfortsattsomomdetvarigår.Noen gangerlahanpålitt,somdahanbeskrevtigerenhanhaddesettienlenkepågateniCalcutta.

TorHåkonogHennielyttetmedskremte,men spenteøyne.

Dahankomtildedeleneavhistoriensomomfattetstormoglyn,såMarenforferdetpåham: –Varduikkereddforåbliskylttilsjøs?Eller foratskipetskullegåned?

Hanhaddeværtredd.Detførsteferdentil Londonhaddehanværtsikkerpåathanssiste timevarkommet,ogangretpåathannoensinne sattesinebeinpåEsmeralda.

–JegsatteminlittilGudogtilskipperen,og sågikkdetbra.Deterikkeofteenskutegårtil bunns.Littstormklarerskipetsomoftestav.

–Jeghaddeværtengsteligheletiden,sloIngridfast.

–Deterikkehvemsomhelstsompassertilå settesjøbein,saAnders.Hanfortalteikkenoe omhvordanhanhaddeliggetsykavallebølgeneogtenktathanaldrihaddeværtverre.Det varovermedsliktnå.Hanbleikkelengersjøsyk,livetpåskipethaddeblittnormalt.Duvingenhaddeblittendelavham.Skipetvuggetham nåbedreisøvnennsengeneifremmedehavner haddegjort.

Dennattenblehanliggendelengevåken.Det vargodtåværetilbakepåsittgamleværelse. Samtidigvarhanenannenenndahanforlot

det.Hanhaddevirkeligblittvoksen.Dessuten kjentehanallerededragningentilbaketilskipet ogsjøen.Enukevardethanhaddefåttmulighetentilåmønstreav.Hanhaddetenktatdet varlitentid,mennåkjentehanatdetikkevar det.Hanvarikkelengerdenbondesønnensom haddeforlattAlvestad.Livethansvarpåsjøen. Hangruetsegtilåfortelledettilforeldrene,og forstoatmorenhåpethanvartilbakeforgodt. Hanlikteikkeåskuffehenne.Sannhetenvarat detvarpåsjøenhanhørtetil.LivetpåAlvestad tilhørtefortiden.