Gjesten av Lee Child

Men ingen av delene hadde hendt ennå, stedet var fortsatt lite besøkt, og det gjorde det til en perfekt plass for en ensom fyr som ville spise i nærheten av leiligheten til kjæresten mens hun jobbet overtid på kontoret. Byens dynamikk. Den gjorde det nødvendig for Reacher å være der inne. Den gjorde det også nødvendig for de to karene han holdt øye med å være der. For byens dynamikk betydde at et hvilket som helst nytt og lovende forretningsforetak før eller senere ville få besøk av noen som representerte en som ville ha sine 300 dollar i uken for ikke å sende karene sine inn og rasere stedet.

De to fyrene Reacher holdt øye med, sto borte ved baren og snakket rolig med innehaveren. Baren var en unnselig disk på et par meter, som sto skrått over hjørnet av rommet. Det var egentlig ikke en bar noen skulle sitte og drikke ved. Den var bare noe å se på, et sted å ha brennevinsflaskene. De sto tre i dybden på glasshyller foran et sandblåst speil. Kassaapparatet og kredittkortmaskinen sto på den nederste hyllen. Eieren var en liten, nervøs fyr. Han hadde rygget inn i kroken og sto med ryggen presset opp mot kassaapparatet. Han holdt armene foldet hardt og defensivt over brystet. Reacher kunne se øynene hans. De utstrålte noe midt mellom vantro og panikk og flakket rundt omkring i rommet.

Det var et kvadratisk rom på litt over 300 kvadratmeter, høyloftet med et tak som sikkert var seks eller sju meter over gulvet. Det var laget av presset tinn som var sandblåst til en matt glød. Bygningen var mer enn 100 år gammel, og rommet var antagelig blitt brukt til ulike formål gjennom årene. Det hadde kanskje vært en fabrikk i utgangspunktet. Vinduene var iallfall store nok og mange nok til å gi lys til en slags industribedrift den gangen byen bare var fem etasjer høy. Etter det hadde det kanskje vært en forretning. Kanskje til og med et utstillingslokale for biler. Det var stort nok til det. Nå var det en italiensk restaurant. Ikke en med rødrutete bordduker og mors hjemmelagde sauser, men et sted der det var investert 300 000 dollar i lys avantgardeinnredning, der et måltid 11