FACTFULNESS
Factfulness_materie.indd 1
12.07.2018 13:32
Factfulness_materie.indd 2
12.07.2018 13:32
FACTFULNESS TI KNEP SOM HJELPER DEG Å FORSTÅ VERDEN
Hans Rosling
Anna Rosling Rönnlund og Ola Rosling Oversatt av Mette-Cathrine Jahr
Factfulness_materie.indd 3
12.07.2018 13:32
Hans Rosling, Ola Rosling og Anna Rosling Rönnlund Originalens tittel: Factfulness. Ten Reasons We’re Wrong About the World – And Why Things Are Better Than You Think Oversatt av Mette-Cathrine Jahr © 2018 Factfulness AB. Published by agreement with Brockman, Inc. Norsk utgave: © CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-53172-0 1. utgave, 1. opplag 2018 Illustrasjoner og diagrammer er basert på fritt tilgjengelig materiale fra Gapminder Foundation, designet av Ola Rosling og Anna Rosling Rönnlund. Omslagsdesign: Steven Seighman Sats: Torill Gaarder Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2018 Satt i Bembo 10/14 pkt og trykt på 80 g Munken Print Cream 1,5. Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og til gjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
www.cappelendamm.no
Factfulness_materie.indd 4
12.07.2018 13:32
Til den tapre barbente kvinnen hvis navn jeg ikke kjenner, men som med sine rasjonelle argumenter reddet meg fra å bli kuttet opp av en gjeng sinte menn med macheter
Factfulness_materie.indd 5
12.07.2018 13:32
Factfulness_materie.indd 6
12.07.2018 13:32
INNHOLD
Forord ix Innledning 1 KAPITTEL 1: Gapinstinktet 19 KAPITTEL 2: Forverringsinstinktet 47 KAPITTEL 3: Rettlinjeinstinktet 75 KAPITTEL 4: Fryktinstinktet 101 KAPITTEL 5: Størrelsesinstinktet 124 KAPITTEL 6: Generaliseringsinstinktet 143 KAPITTEL 7: Skjebneinstinktet 165 KAPITTEL 8: Ensidighetsinstinktet 184 KAPITTEL 9: Kritikkinstinktet 203 KAPITTEL 10: Hasteinstinktet 222 KAPITTEL 11: Factfulness i praksis 242 Etterord 257 Takk 261 TILLEGG: Hvordan ble resultatene for landet ditt? 267 Noter 275 Kilder 301 Om forfatterne 327 Register 331
Factfulness_materie.indd 7
12.07.2018 13:32
Factfulness_materie.indd 8
12.07.2018 13:32
FORORD
Factfulness er skrevet med min stemme, som om boken var skrevet av meg alene, og den inneholder mange historier fra mitt liv. Men la deg ikke lure av det. På samme måte som mine TED-foredrag, forelesninger og presentasjoner som jeg har holdt over hele verden de siste ti årene, er denne boken et resultat av tre menneskers a rbeid, ikke bare mitt. Det er gjerne jeg som er frontfiguren. Jeg står på scenen og holder presentasjonene. Det er jeg som tar imot applausen. Men alt du hører i foredragene mine, og alt du leser i denne boken, er resultatet av 18 års tett samarbeid mellom meg, min sønn Ola Rosling og min svigerdatter Anna Rosling Rönnlund. I 2005 grunnla vi Stiftelsen Gapminder som har som målsetning å bekjempe ødeleggende uvitenhet med et faktabasert verdensbilde. Jeg bidro med energi, nysgjerrighet og livslang erfaring som lege, forsker og foredragsholder innen internasjonal helse. Ola og Anna hadde an svar for dataanalyse, kreative visuelle forklaringer, og utformingen av enkle metoder for å formidle historier ut fra dataene. Det var deres idé å måle uvitenhet systematisk, og de designet og programmerte de herlige animerte boblediagrammene våre. Anna er også hjernen bak
Factfulness_materie.indd 9
12.07.2018 13:32
X | FAC T F U L N E S S
Dollar Street, en metode for å bruke fotografier som informasjonsdata for å forklare verden. Mens jeg ble stadig mer frustrert og sint over folks uvitenhet om verden, tok Ola og Anna analysen forbi sinnet og frustrasjonen og utarbeidet i stedet det enkle og sindige konseptet vi kaller factfulness. Sammen utviklet vi de praktiske tenkeverktøyene vi presenterer i denne boken. Det du får lese om i denne boken, ble ikke utviklet av noe «ensomt geni». Det er snarere et resultat av konstant diskusjon, argumentasjon og samarbeid mellom tre personer med ulike evner, kunnskaper og perspektiver. Denne utradisjonelle, ofte irriterende, men uhyre pro duktive arbeidsformen har ført til at jeg kan presentere verden og hvordan man tenker på den, på en måte som jeg aldri hadde klart å skape på egen hånd.
Factfulness_materie.indd 10
12.07.2018 13:32
INNLEDNING
Grunnen til at jeg elsker sirkus Jeg elsker sirkus. Jeg elsker å se en sjonglør som kaster hvinende motor sager i luften, eller en linedanser som slår ti baklengs saltoer på rad. Jeg elsker forestillingen og følelsen av undring og fryd ved å være vitne til det tilsynelatende umulige. Da jeg var barn, drømte jeg om å bli sirkusartist. Mine foreldres drøm var imidlertid at jeg skulle få den gode utdanningen de selv aldri fikk. Så det ble til at jeg studerte medisin. En ettermiddag da jeg satt på det medisinske fakultet og hørte på en temmelig tørr forelesning om hvordan halsen fungerer, sa professoren: «Hvis noe setter seg fast i halsen, kan passasjen åpnes igjen ved at man skyver kjeven frem.» For å illustrere det viste han oss et røntgenbilde av en sverdsluker i aksjon. Jeg ble øyeblikkelig inspirert. Drømmen min var ikke over! Noen få uker tidligere, da vi studerte re flekser, hadde jeg oppdaget at av alle studentene på kullet var det jeg som
Factfulness_materie.indd 1
12.07.2018 13:32
2 | FAC T F U L N E S S
kunne stikke fingeren lengst ned i halsen uten å brekke meg. Der og da var ikke det noe jeg var spesielt stolt av. Jeg trodde ikke det var en særlig viktig ferdighet. Men nå forsto jeg verdien av det, og min barn doms drøm ble umiddelbart vekket til live. Jeg bestemte meg for å bli sverdsluker. De første forsøkene mine var ikke særlig oppmuntrende. Jeg hadde ikke noe sverd, så jeg brukte en fiskestang i stedet, men uansett hvor mange ganger jeg prøvde foran speilet på badet, fikk jeg den ikke mer enn et par centimeter ned i halsen før den satte seg fast. Til slutt skrinla jeg drømmen – for andre gang. Tre år senere var jeg turnuskandidat på et sykehus. En av de førs te pasientene mine var en gammel mann med en seiglivet hoste. Jeg spurte alltid hva slags yrke pasientene mine hadde, i tilfelle det skulle være relevant, og det viste seg at han hadde jobbet som sverdsluker. Du kan tro jeg ble overrasket da jeg fant ut at pasienten min var den samme sverdslukeren som professoren hadde vist et røntgenbilde av. Og da jeg fortalte ham om alle de mislykte forsøkene mine med fiskestangen, sa han: «Unge mann, vet ikke du som er lege, at spiserøret er flatt? Det er bare flate ting du kan stikke ned der. Det er derfor vi bruker et sverd.» Da jeg kom hjem fra jobben den kvelden, fant jeg frem en suppe øse med rett, flatt skaft og gjenopptok straks forsøkene mine. Snart kunne jeg skyve håndtaket helt ned i halsen. Jeg var i fyr og flamme. Men drømmen var jo ikke å være øsesluker. Neste dag satte jeg inn en annonse i lokalavisen, og snart hadde jeg fått tak i det jeg trengte: en svensk bajonett fra 1809. Da jeg kjente at den gled pent ned gjennom halsen, var jeg både stolt over å ha klart det og tilfreds med meg selv fordi jeg hadde funnet en så fin måte å gjenbruke et gammelt våpen på. Sverdsluking har alltid illustrert at det tilsynelatende umulige kan være mulig, og inspirert mennesker til å tenke ut over det åpenbare. Fra tid til annen demonstrerer jeg denne gamle indiske kunsten som avslutning på en forelesning om global utvikling. Jeg klatrer opp på kateteret og river av meg den typiske, rutete professorskjorten min,
Factfulness_materie.indd 2
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 3
slik at det kommer til syne en svart vest med gullpaljetter formet som et lyn. Jeg ber om fullstendig stillhet, og til trommevirvlene fra en skarptromme lar jeg bajonetten gli langsomt ned i halsen. Jeg strekker armene ut. Publikum jubler.
Test deg selv Denne boken handler om verden, og om hvordan vi skal forstå den. Så hvorfor starte med mitt forhold til sirkus? Og hvorfor avslutter jeg en forelesning med å vise meg frem i en paljettbesatt vest? Det skal jeg straks forklare. Men først vil jeg gjerne at du tester dine egne kunnskaper om verden. Finn frem blyant og papir og svar på følgende 13 faktaspørsmål. 1. Hvor stor andel av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskole? A: 20 prosent B: 40 prosent C: 60 prosent 2. Hvor bor størstedelen av verdens befolkning? A: I lavinntektsland B: I middelinntektsland C: I høyinntektsland 3. I løpet av de siste 20 årene er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom … A: nesten fordoblet B: mer eller mindre uforandret C: nesten halvert 4. Hva er den forventede levealderen i verden i dag? A: 50 år B: 60 år C: 70 år
Factfulness_materie.indd 3
12.07.2018 13:32
4 | FAC T F U L N E S S
5. I dag er det 2 milliarder barn i alderen 0–15 år i verden. Hvor mange barn vil det ifølge FNs eksperter være i år 2100? A: 4 milliarder B: 3 milliarder C: 2 milliarder 6. Ifølge FN kommer jordens befolkning til å øke med 4 milliarder mennesker frem til 2100. Hva er den viktigste årsaken til denne økningen? A: Det vil være flere barn (under 15 år) B: Det vil være flere voksne (i alderen 15–74 år) C: Det vil være flere svært gamle mennesker (75 år og eldre) 7. Hvordan har antall dødsfall per år som følge av naturkatastrofer e ndret seg i løpet av de siste 100 årene? A: Det er mer enn fordoblet B: Det er omtrent uforandret C: Det er redusert til under halvparten 8. Det er omtrent 7 milliarder mennesker i verden i dag. Hvilket kart viser best hvor de bor? (Hver figur representerer 1 milliard mennesker.)
A
B
C
9. Hvor stor andel av alle ettåringer i verden har i dag blitt vaksinert mot en sykdom? A: 20 prosent B: 50 prosent C: 80 prosent
Factfulness_materie.indd 4
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 5
10. Globalt sett har 30 år gamle menn gått gjennomsnittlig 10 år på skole. Hvor mange år har kvinner på samme alder gått på skole? A: 9 år B: 6 år C: 3 år 11. I 1996 var både tiger, panda og svart neshorn oppført som truede arter. Hvor mange av disse tre artene er mer kritisk truet i dag? A: To av dem B: En av dem C: Ingen av dem 12. Hvor stor andel av verdens befolkning har i dag en viss tilgang til elektrisitet? A: 20 prosent B: 50 prosent C: 80 prosent 13. Globale klimaeksperter mener at gjennomsnittstemperaturen i verden i løpet av de neste 100 årene vil … A: stige B: forbli uforandret C: synke Her er de riktige svarene: 1: C, 2: B, 3: C, 4: C, 5: C, 6: B, 7: C, 8: A, 9: C, 10: A, 11: C, 12: C, 13: A
Gi deg selv ett poeng for hvert riktige svar og skriv ned totalsummen din.
Factfulness_materie.indd 5
12.07.2018 13:32
6 | FAC T F U L N E S S
Forskere, sjimpanser og du Hvordan gikk det? Hadde du mange gale svar? Følte du at du måtte gjette mye? I så fall kan jeg si to ting for å trøste deg. For det første, når du er ferdig med denne boken, kan du svare mye bedre. Ikke fordi jeg har fått deg til å pugge en masse global statistikk. ( Jeg er professor i internasjonal helse, men jeg er ikke gal.) Du k ommer til å gjøre det bedre fordi jeg har delt et sett enkle tenkeverktøy med deg. De kommer til å hjelpe deg til å få det store bildet riktig og gi deg en bedre følelse av hvordan verden faktisk fungerer, uten at du har måttet lære deg alle detaljene. Og for det andre: Hvis du gjorde det dårlig på denne testen, er du i svært godt selskap. I løpet av de siste tiårene har jeg stilt hundrevis av slike faktaspørs mål, om fattigdom og rikdom, befolkningsvekst, fødsels- og dødstall, utdanning, helse, kjønnsforskjeller, vold, energi og miljø – grunn leggende globale mønstre og trender – til tusenvis av mennesker over hele verden. Testene er ikke kompliserte, og det er ingen lurespørsmål. Jeg sørger for at jeg bare bruker fakta som er veldokumenterte og udiskut able. Likevel gjør de fleste det svært dårlig. Spørsmål 3, for eksempel, dreier seg om trenden innen ekstrem fattigdom. I løpet av de siste 20 årene er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, nesten halvert. Dette er absolutt revolu sjonerende. Jeg anser det for å være den mest imponerende endringen som har skjedd i verden i min levetid. Det er også et temmelig grunn leggende faktum om livet på jorden, som alle bør kjenne til. Likevel er dette noe folk ikke vet. I gjennomsnitt er det bare 7 prosent – mindre enn en av ti! – som svarer riktig på dette spørsmålet.
Factfulness_materie.indd 6
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 7
RESULTATER FOR FAKTASPØRSMÅL 3: prosentandel som svarte riktig.
I løpet av de siste 20 årene er andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom … (Riktig svar: nesten halvert.) Sverige
25 %
Norge
25 % 17 %
Finland 10 %
Japan Storbritannia
9%
Canada
9%
Australia
6%
Tyskland
6%
USA
5%
Belgia
5%
Sør-Korea
4%
Frankrike
4%
Spania Ungarn
3% 2% 0%
100 % Kilder: Ipsos MORI[1] & Novus[1]
( Ja, jeg har snakket mye om nedgangen i global fattigdom i svenske massemedier.) Demokratene og republikanerne i USA hevder ofte at motstanderne deres ikke har kunnskaper om fakta. Hvis de målte sin egen kunnskap i stedet for å peke på hverandre, ville alle kanskje bli litt mer ydmyke. Da vi gjennomførte en spørreundersøkelse om dette i USA, var det bare 5 prosent som valgte riktig svar. Uavhengig av hvilket parti de stemte på, trodde de resterende 95 prosentene at andelen som lever i ekstrem fattigdom, enten ikke hadde forandret seg de siste 20 årene, eller enda verre, at andelen faktisk nesten var fordoblet – og det er det stikk motsatte av det som faktisk har skjedd. La oss ta et annet eksempel: spørsmål 9, om vaksinasjon. I dag er nesten alle barn i verden vaksinert. Det er fantastisk. Det betyr at nesten alle mennesker som lever i dag, på en eller annen måte har tilgang til grunnleggende moderne helsetjenester. Men de fleste m ennesker er ikke klar over det. I gjennomsnitt var det bare 13 prosent som svarte riktig.
Factfulness_materie.indd 7
12.07.2018 13:32
8 | FAC T F U L N E S S
RESULTATER FOR FAKTASPØRSMÅL 9: prosentandel som svarte riktig. Hvor stor andel av alle ettåringer i verden har i dag blitt vaksinert mot en sykdom? (Riktig svar: 80 %.) Sverige
21 %
Norge
18 %
USA
17 %
Sør-Korea
16 %
Canada
15 %
Storbritannia
15 %
Australia
14 %
Spania
13 %
Ungarn
13 %
Belgia
13 %
Finland
12 %
Japan
6%
Tyskland
6%
Frankrike
6% 0%
100 % Kilder: Ipsos MORI[1] & Novus[1]
Derimot svarer 86 prosent riktig på det siste spørsmålet, det om klima endringer. I alle de rike landene hvor vi har testet allmennhetens verdenskunnskap ved hjelp av nettbaserte spørreundersøkelser, ser vi at de fleste vet at klimaeksperter forutsier varmere vær. På bare et par tiår har vitenskapelige resultater funnet veien fra laboratoriet til allmenn heten. Det er litt av en suksesshistorie når det gjelder bevisstgjøring av folk i sin alminnelighet. Men bortsett fra klimaendringer viser alle de øvrige 12 spørs målene at det hersker en massiv uvitenhet (og med det mener jeg ikke dumhet eller noe annet nedsettende, men rett og slett mangel på kor rekt kunnskap). I 2017 ba vi nesten 12 000 mennesker i 14 land om å svare på spørsmålene våre. I gjennomsnitt svarte de riktig på bare 2 av 12 spørsmål. Ingen fikk full pott, og bare én person (i Sverige) svarte riktig på 11 av 12. Hele 15 prosent hadde ingen riktige svar. Du tror kanskje at folk med høy utdanning gjorde det best? Eller mennesker som interesserer seg mer for de forskjellige problemstil lingene enn folk flest? Det trodde i hvert fall jeg en gang, men jeg
Factfulness_materie.indd 8
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 9
tok feil. Jeg har testet tilhørere fra alle kanter av verden og alle sosiale lag og yrkesgrupper: medisinstudenter, skolelærere, universitetslærere, fremtredende forskere, aksjemeglere, ledere i multinasjonale selskaper, journalister, aktivister og til og med politiske makthavere. Dette er høyt utdannede mennesker som er interessert i det som skjer i verden. Men de fleste av dem – et forbløffende flertall av dem – svarer feil på de fleste spørsmålene. Noen av disse gruppene får til og med dårligere resultat enn allmennheten; og noen av de mest sjokkerende resultatene kom fra en gruppe nobelprisvinnere og medisinske forskere. Her dreier det seg altså ikke om intelligens. Det virker som om alle har et kata strofalt forvrengt syn på verden. Ikke bare katastrofalt feil, men systematisk feil. Med det mener jeg at disse testresultatene ikke er tilfeldige. De er verre enn tilfeldige. De er verre enn de resultatene jeg ville fått, hvis de som besvarte spørsmålene mine, ikke hadde noen kunnskap i det hele tatt. Tenk deg at jeg bestemmer meg for å ta en tur i zoologisk hage og stille spørsmålene mine til sjimpansene. Forestill deg at jeg hadde armene fulle av bananer merket A, B eller C, og kastet dem inn i buret til sjimpansene. Så stiller jeg meg utenfor buret og leser hvert spørsmål høyt, med klar røst, og noterer «svaret» fra hver sjimpanse, nemlig bokstaven på den bananen sjimpansen valgte å spise. Hvis jeg gjorde dette (og jeg ville selvfølgelig aldri gjøre dette i virkeligheten, men bare se situasjonen for deg), ville sjimpansene ved å plukke hver sin tilfeldige banan, konsekvent gjøre det bedre enn velutdannede, men villedede mennesker som tar testene mine. Helt tilfeldig ville sjimpanseflokken få 33 prosent riktig på hvert flervalgs spørsmål med tre alternativer, det vil altså si fire av tolv riktig på hele testen. Og husk at de menneskene jeg har testet, bare fikk to av tolv riktige. Dessuten ville sjimpansenes feil være likt fordelt mellom de to gale svarene, mens menneskenes feil har en tendens til å gå i en bestemt retning. Alle grupper jeg spør, tror at verden er mer skremmende, mer voldelig og mer håpløs – kort sagt mer dramatisk – enn den virkelig er.
Factfulness_materie.indd 9
12.07.2018 13:32
10 | FAC T F U L N E S S
Hvorfor slår vi ikke sjimpansene? Hvordan kan så mange mennesker ta feil av så mye? Hvordan er det i det hele tatt mulig at de fleste mennesker får dårligere resultater enn sjimpanser? Verre enn tilfeldig! Da jeg fikk det første lille glimtet av denne massive uvitenheten en gang i midten av 1990-årene, ble jeg glad. Jeg hadde nettopp begynt å undervise i internasjonal helse ved Karolinska Institutet i Sverige og var litt nervøs. Disse studentene var utrolig gløgge; kanskje de a llerede visste alt det jeg skulle lære dem? Jeg skal si jeg ble lettet da jeg oppdaget at studentene mine hadde mindre kunnskap om verden enn sjimpanser. Men jo mer jeg testet folk, desto mer uvitenhet fant jeg, ikke bare blant studentene mine, men overalt. Jeg syntes det var frustrerende og bekymringsfullt at folk hadde et så feilaktig bilde av verden. Når du bruker en GPS i bilen, er det viktig at den har riktig informasjon. Du ville ikke stole på den hvis du merket at den brukte et kart over en annen by enn den du faktisk befant deg i, for da ville du visst at du kom til å ende opp på feil sted. Så hvordan kunne b eslutningstakere og politikere løse verdensproblemer, hvis de baserte seg på feil fakta? Hvordan kunne forretningsfolk ta fornuftige a vgjørelser for b edriftene sine hvis verdensbildet deres var snudd opp ned? Og h vordan skulle hver enkelt av oss vite hvilke problemer vi burde bekymre oss for i hverdagen? Jeg bestemte meg for å gjøre mer enn bare å teste kunnskap og avdekke uvitenhet. Jeg bestemte meg for å forsøke å forstå årsakene. Hvorfor er denne uvitenheten om verden så utbredt og seiglivet? Vi tar alle feil iblant – selv jeg, det innrømmer jeg så gjerne – men hvordan kan så mange mennesker ta feil av så mye? Hvorfor var det så mange mennesker som fikk dårligere resultat enn sjimpanser? En kveld jeg jobbet sent på universitetet, gikk det et lys opp for meg. Jeg skjønte at problemet ikke bare kunne være det at mennesker manglet den nødvendige kunnskapen, fordi det ville gitt tilfeldig gale
Factfulness_materie.indd 10
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 11
svar – sjimpansesvar – snarere enn verre-enn-tilfeldige, systematisk gale svar. Bare aktiv feilaktig «kunnskap» kan få oss til å gjøre det så dårlig. Aha! Jeg hadde det! Det jeg sto overfor her – eller sånn tenkte jeg i hvert fall i mange år – var et oppgraderingsproblem: Studentene mine i internasjonal helse og alle de andre som tok testene mine i årenes løp, hadde kunnskaper, men de var utdaterte, ofte flere tiår gamle. Folks verdensbilde skrev seg fra den tiden da lærerne deres gikk ut av skolen. Så for å utrydde uvitenheten, eller slik tenkte jeg den gangen, trengte jeg å oppgradere folks kunnskap. Og for å gjøre det trengte jeg å utvikle bedre undervisningsmateriale som fremstilte dataene tydeligere. En dag hele familien spiste middag sammen, fortalte jeg Anna og Ola om det jeg slet med. Begge ble veldig engasjert og begynte å utvikle animerte diagrammer. Jeg reiste verden rundt med disse elegante undervisnings verktøyene. De brakte meg til TED-foredrag i Monterey, Berlin og Cannes, til styrerommene i multinasjonale selskaper som Coca-Cola og IKEA, til internasjonale banker og hedgefond og til det amerikanske utenriksdepartementet (US State Department). Jeg frydet meg over å bruke de animerte diagrammene våre til å vise alle hvordan verden hadde forandret seg. Jeg hadde stor moro av å fortelle alle at keiseren var uten klær, og at de ikke visste noe som helst om verden. Vi ble snart opptatt av å oppgradere alles verdensbilde. Men litt etter litt gikk det opp for oss at det var noe mer som foregikk. Den uvitenheten vi stadig støtte på, var ikke bare et opp graderingsproblem. Det kunne ikke fikses bare ved å vise bedre data animasjoner eller bedre undervisningsverktøy. For til min store sorg måtte jeg nemlig innse at selv folk som elsket foredragene mine, egent lig ikke hørte hva jeg sa. De ble kanskje inspirert akkurat der og da, men etter foredraget hang de fortsatt fast i sitt gamle, negative syn på verden. De nye ideene fikk rett og slett ikke fotfeste. Selv like etter et foredrag kunne jeg høre folk komme med synspunkter på fattigdom eller befolkningsvekst, som jeg nettopp hadde motbevist med fakta. Jeg holdt på å gi opp.
Factfulness_materie.indd 11
12.07.2018 13:32
12 | FAC T F U L N E S S
Hvorfor var det dramatiske verdensbildet så seiglivet? Var det medi enes skyld? Det lurte jeg selvfølgelig på. Men svaret lå ikke der. Jo da, mediene spiller en rolle, og deres rolle kommer jeg tilbake til senere, men vi må ikke gjøre dem til skurken i dramaet. Vi kan ikke bare bue og pipe ut massemediene. I januar 2015 fikk jeg en øyeåpner på Verdens økonomiske forum i den lille, fasjonable sveitsiske byen Davos. 1000 av verdens mektigste og mest innflytelsesrike politikere, næringslivstopper, gründere, forskere, aktivister, journalister, og til og med mange høytstående tjeneste menn i FNs organisasjoner, hadde stått i kø for å få plass på forumets hovedsesjon om sosioøkonomisk og bærekraftig utvikling, med Bill og Melinda Gates. Og meg. Jeg lot blikket gli over forsa mlingen idet jeg gikk opp på scenen og merket meg flere statsoverhoder og en tid ligere generalsekretær i FN. Jeg så ledere av FN-organisasjoner, ledere av store multinasjonale selskaper og journalister jeg gjenkjente fra TV-skjermen. Jeg hadde planlagt å stille forsamlingen tre faktaspørsmål – om fattigdom, befolkningsvekst og vaksinasjon – og jeg var temmelig ner vøs. Hvis forsamlingen faktisk visste svarene på spørsmålene, ville ingen av de andre lysbildene mine fungere, de som med brask og bram skulle avsløre hvor feil de tok, og hva de burde ha svart. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Dette fremstående inter nasjonale publikumet som skulle tilbringe de neste dagene med å for klare for hverandre hvordan verden så ut, visste riktignok mer enn folk flest om fattigdom: Hele 61 prosent svarte riktig på det spørsmålet. Men på de to andre spørsmålene, om fremtidig befolkningsvekst og hvor mange som har tilgang til grunnleggende primærhelsetjenester, gjorde også de det dårligere enn sjimpansene. Her satt det mennesker som hadde tilgang til alle de nyeste dataene og til rådgivere som kunne holde dem løpende oppdatert. Deres uvitenhet kunne rett og slett ikke skyldes et foreldet verdensbilde. Og likevel tok selv de feil når det gjaldt grunnleggende fakta om verden. Etter Davos var det mye som ble klarere.
Factfulness_materie.indd 12
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 13
Våre dramatiske instinkter og det overdramatiske verdensbildet Så her er altså boken. Her vil jeg formidle de konklusjonene jeg om sider har kommet frem til – etter at jeg i årevis har forsøkt å lære bort et faktabasert verdensbilde og lytte til hvordan folk feiltolker faktaene, selv når de befinner seg rett for nesen på dem – om hvorfor så mange mennesker, fra folk i sin alminnelighet til svært intelligente, høyt ut dannede eksperter, klarer seg dårligere enn sjimpanser når de skal svare på faktaspørsmål om verden. (Og jeg skal også fortelle deg hva du kan gjøre med det.) Kort sagt: Tenk på verden. Krig, vold, naturkatastrofer, menneskeskapte kata strofer, korrupsjon. Dette er ille, og det føles som om det stadig blir ver re, ikke sant? De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere, og antallet fattige fortsetter bare å øke. Og naturressursene våre kommer snart til å ta slutt hvis vi ikke gjør noe umiddelbart. Det er i hvert fall det bildet de fleste mennesker i Vesten møter i mediene og har i hodet. Dette kaller jeg det overdramatiske verdensbildet. Det er stressende og misvisende. Faktum er at størstedelen av verdens befolkning befinner seg et sted rundt midten av inntektsskalaen. De tilhører kanskje ikke det vi tenker på som middelklassen, men de lever ikke i ekstrem fattigdom. Jentene deres går på skole, barna deres blir vaksinert, de lever i tobarnsfamilier, og de har lyst til å reise utenlands på ferie og ikke som flyktninger. Litt etter litt, år for år, blir verden bedre. Ikke på alle de enkelte måle parametrene hvert eneste år, men i det store og hele. Selv om verden står overfor enorme utfordringer, har vi gjort fantastiske fremskritt. Det er det faktabaserte verdensbildet. Det er det overdramatiske verdensbildet som forleder folk til å velge de mest dramatiske og negative svaralternativene på faktaspørsmålene mine. Folk går alltid og intuitivt ut fra sitt eget verdensbilde når de tenker, lærer noe nytt eller gjetter hvordan det står til i verden. Så hvis verdensbildet ditt er feil, vil du systematisk gjette feil. Men dette overdramatiske bildet av verden skyldes ikke bare utdatert kunnskap, slik jeg en gang trodde.
Factfulness_materie.indd 13
12.07.2018 13:32
14 | FAC T F U L N E S S
Selv mennesker med tilgang til den nyeste informasjonen, har et for vrengt bilde av verden. Og jeg er overbevist om at det ikke skyldes ond skapsfulle massemedier, propaganda, falske nyheter eller gale fakta. Mine erfaringer etter flere tiår med å forelese og holde foredrag, stille spørsmål og høre på hvordan mennesker feiltolker fakta som de har rett for nesen på seg, fikk meg omsider til å innse at grunnen til at det overdramatiske verdensbildet er så vanskelig å forandre, er måten hjernen vår fungerer på.
Optiske illusjoner og globale illusjoner Se på de to horisontale linjene nedenfor. Hvilken er lengst?
Kilde: Müller-Lyer-illusjonen
Du har kanskje sett dette før. Den nederste linjen ser lengre ut enn den øverste. Du vet at den ikke er det, men til tross for at du allerede vet det, og selv om du måler begge linjene og kan fastslå at de er like lange, ser du fremdeles den ene som lengre enn den andre. Brillene mine har linser som korrigerer min individuelle brytnings feil. Men når jeg ser på denne optiske illusjonen, feiltolker jeg fremdeles det jeg ser, akkurat som alle andre. Det er fordi synsbedrag ikke opptrer i øynene, men i hjernen. Det dreier seg om systematiske feiltolkninger som ikke har noe med enkeltindividets synsproblemer å gjøre. Siden du vet at de fleste mennesker blir lurt, betyr det at det ikke er noe å være flau for. Vær nysgjerrig i stedet: Hvordan skapes denne illusjonen? Testresultatene kan du betrakte på samme måte og slutte å føle deg flau. La dem heller pirre nysgjerrigheten din. Hvordan fungerer denne «globale illusjonen»? Hva er det som gjør at så mange menneskers hjerne systematisk feiltolker tilstanden i verden?
Factfulness_materie.indd 14
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 15
Menneskehjernen er et produkt av en evolusjon som har foregått over millioner av år, og vi har medfødte instinkter som hjalp forfedrene våre å overleve i små grupper av jegere og samlere. Hjernen vår trekker ofte raske konklusjoner uten at vi tenker så mye over det, og tidligere hjalp det oss til å unngå umiddelbare farer. Vi interesserer oss for slad der og dramatiske historier som en gang i tiden var den eneste kilden til nyheter og nyttig informasjon. Vi har en sterk trang til å spise suk ker og fett som en gang var livreddende energikilder når det var knapt med mat. Vi har mange instinkter som var nyttige for tusenvis av år siden, men i dag lever vi i en helt annen verden. Suget etter sukker og fett gjør overvekt og fedme til et av de største helseproblemene i verden i dag. Vi må lære barna våre, og oss selv, å holde oss unna søtsaker og potetgull. Og den snartenkte hjernen vår og lidenskapen for drama – de dramatiske instinktene våre – fører til feiloppfatninger og et overdramatisert verdensbilde. Misforstå meg rett. Vi trenger fremdeles disse dramatiske instink tene for å gi verden mening og komme oss gjennom hverdagen. Hvis vi gikk i dybden på all informasjon og analyserte hver eneste avgjørelse rasjonelt, ville det være umulig å leve et normalt liv. Vi skal ikke kutte ut alt sukker og fett, og vi skal ikke be en kirurg om å fjerne de delene av hjernen vår som håndterer følelser. Men vi må lære å kontrollere drama inntaket vårt, ellers vil appetitten for det dramatiske gå for langt og hindre oss i å se verden slik den er, og føre oss på fullstendig ville veier.
Factfulness og det faktabaserte verdensbildet Denne boken er det aller siste slaget jeg slår i min livslange kamp for å bekjempe ødeleggende global uvitenhet. Det er mitt siste forsøk på å påvirke verden: endre folks måte å tenke på, roe den irrasjonelle frykten og få dem til å rette energien mot konstruktive handlinger. Tidligere har jeg bevæpnet meg med enorme datamengder, tanke vekkende og forbløffende programvare, en energisk foredragsstil og
Factfulness_materie.indd 15
12.07.2018 13:32
16 | FAC T F U L N E S S
en svensk bajonett. Men det var ikke nok. Det håper jeg imidlertid at denne boken vil være. Dette er data presentert på en måte du aldri har opplevd før: Det er data som terapi. Det er innsikt som en kilde til fred i sinnet, fordi verden ikke er så dramatisk som du tror. I likhet med et sunt kosthold og regelmessig trening kan og bør factfulness bli en del av hverdagen din. Begynn å praktisere det, så kan du erstatte det overdramatiserte verdensbildet med et verdensbilde som bygger på fakta. Du vil bli i stand til å svare riktig på spørsmål om tingenes tilstand i verden uten å måtte lære en masse utenat. Du vil ta bedre beslutninger, være oppmerksom på reelle farer og muligheter og slippe å stresse deg opp over feil ting. Jeg skal lære deg å gjenkjenne overdramatiserte historier og gi deg noen tenkeverktøy for å kontrollere de dramatiske instinktene dine, utvikle et faktabasert verdensbilde og slå sjimpansene hver gang.
Tilbake til sirkuset Det hender at jeg sluker sverd på slutten av forelesningene mine for å demonstrere – i praksis – at det tilsynelatende umulige er mulig. Før sirkusnummeret mitt har jeg da testet publikums faktakunnskap om verden. Jeg har vist dem at verden er helt annerledes enn de trodde. Jeg har bevist for dem at mange av de endringene de tror aldri kommer til å skje, allerede har skjedd. Jeg har kjempet for å vekke nysgjerrigheten deres for hva som er mulig, noe som er helt forskjellig fra hva de tror, og fra det som møter dem i nyhetsbildet hver dag. Jeg sluker sverdet fordi jeg vil at publikum skal innse hvor gale de intuitive oppfatningene deres kan være. Jeg vil få dem til å innse at det jeg har vist dem – både selve sverdslukingen og det materialet jeg la frem om verden, før jeg slukte sverdet – er sant, uansett hvor mye det går på tvers av deres forutinntatte meninger, og uansett hvor usann synlig det virker.
Factfulness_materie.indd 16
12.07.2018 13:32
I N N L E D N I N G | 17
Og når folk innser at de har hatt feilaktige forestillinger om verden, vil jeg at de ikke skal føle seg forlegne, men få den følelsen av barnlig undring, inspirasjon og nysgjerrighet som jeg husker fra sirkuset, og som jeg fremdeles får hver gang jeg oppdager at jeg har tatt feil: «Men i alle dager, hvordan er det mulig?» Dette er en bok om verden og hvordan den virkelig er. Men det er også en bok om deg, og hvorfor du (og nesten alle andre jeg har møtt) ikke ser verden slik den faktisk er. Den handler om hva du kan gjøre med det, og hvordan det vil få deg til å føle deg mer positiv, mindre stresset og mer håpefull når du går ut av sirkusteltet, og vender tilbake til den virkelige verden. Så hvis du er mer interessert i å ha rett enn i å fortsette å leve inne i boblen din, hvis du altså er villig til å endre verdensbildet ditt, hvis du er rede til å erstatte instinktive reaksjoner med kritisk tenkning, og hvis du føler deg ydmyk, nysgjerrig og klar til å la deg overraske – da kan du lese videre.
Factfulness_materie.indd 17
12.07.2018 13:32
Factfulness_materie.indd 18
12.07.2018 13:32
K APIT TEL 1
GAPINSTINKTET
Hvordan jeg fanget et monster i et klasserom bare ved hjelp av et stykke papir
Der alt begynte Det var i oktober 1995, og lite ante jeg om at jeg etter forelesningen den ettermiddagen skulle starte min livslange kamp mot globale feiloppfatninger. «Hvor høy er barnedødeligheten i Saudi-Arabia? Ikke rekk opp hånden. Bare rop det høyt.» Jeg hadde delt ut kopier av tabell en og fem fra UNICEFs årsberetning. Tabellene så nokså kjedelige ut, men jeg var likevel begeistret. Et kor av studenter ropte enstemmig: «TRETTIFEM.» «Ja. 35. Riktig. Det betyr at det er 35 barn av 1000 levendefødte som dør før de fyller fem år. Og hva er tallet for Malaysia?» «FJORTEN», ropte koret. Etter hvert som tallene ble slynget mot meg, skrev jeg dem ned med grønn penn på et lysark på overheadprojektoren.
Factfulness_materie.indd 19
12.07.2018 13:32
2 0 | FAC T F U L N E S S
«14», gjentok jeg. «Lavere enn i Saudi-Arabia!» Dysleksien min spilte meg et puss, og jeg skrev «Malaisya.» Studentene lo. «Brasil?» «FEMTIFEM.» «Tanzania?» «ETHUNDREOGSYTTIEN.» Jeg la fra meg pennen og sa: «Vet dere hvorfor jeg er så besatt av tallene for barnedødelighet? Det er ikke bare fordi jeg er glad i barn. Dette tallet tar temperaturen på hele samfunnet, som et kjempestort termometer. Fordi barn er så sårbare, er det så mange ting som kan ta livet av dem. Når bare 14 av 1000 barn i Malaysia dør, betyr det at de andre 986 overlever. Foreldrene deres og samfunnet for øvrig klarer å beskytte dem mot alle de farene som kunne ha kostet dem livet: virus og bakterier, sult, vold og så videre. Så dette tallet 14 forteller oss at de fleste familiene i Malaysia har nok mat, kloakken forurenser ikke drikkevannet deres, de har god tilgang på primærhelsetjenester, og mødrene kan lese og skrive. Tallet for barnedødelighet sier oss ikke bare noe om barnas helse, men måler kvaliteten på hele samfunnet. «Det interessante er ikke tallene som sådan. Det er det de forteller oss om livet bak tallene», fortsatte jeg. «Se hvor forskjellige disse tallene er: 14, 35, 55 og 171. Livet i disse landene må ha vært svært forskjellig.» Jeg grep pennen igjen. «Fortell meg nå hvordan livet var i SaudiArabia for 35 år siden. Hvor mange barn døde i 1960? Se i den andre kolonnen.» «TOHUNDREogførtito.» Lydnivået sank da studentene mine ropte ut det høye tallet: 242. «Ja, det stemmer. Det saudiarabiske samfunnet har gjort fantastiske fremskritt, ikke sant? Barnedødeligheten per 1000 levendefødte har sunket fra 242 til 35 på bare 33 år. Det er mye raskere enn i Sverige. Det tok oss 77 år å oppnå den samme forbedringen. «Hva med Malaysia? 14 i dag. Hva var tallet i 1960?»
Factfulness_materie.indd 20
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 21
«Nittitre», mumlet studentene. Hver for seg hadde de begynt å bla gjennom tabellene med et overrasket og forvirret uttrykk i ansiktet. Året før hadde jeg gitt studentene mine de samme eksemplene, men uten å gi dem tabellene som underbygde påstandene mine, og de had de rett og slett nektet å tro det jeg fortalte dem om forbedringene som hadde skjedd over hele verden. Nå som de hadde beviset liggende foran seg, lot årets studenter i stedet blikket fare opp og ned langs tall kolonnene for å se om jeg hadde plukket ut helt eksepsjonelle land for å prøve å lure dem. De kunne ikke tro det bildet dataene viste. Det så slett ikke ut som det verdensbildet de hadde i hodet. «Bare så dere vet det», sa jeg, «dere finner ikke noe land der barne dødeligheten har økt. Fordi verden generelt har blitt bedre. La oss ta en kort kaffepause.»
Den gigantiske misoppfatningen at «verden er delt i to» Dette kapittelet handler om det første av de ti dramatiske instinktene våre, gapinstinktet. Jeg snakker om den uimotståelige trangen vi har til å dele alt i to klart atskilte og ofte motstridende grupper med et antatt gap – en enorm kløft av urettferdighet – mellom seg. Det handler om hvordan dette gapinstinktet skaper et bilde i hodet på folk av en ver den delt i to typer land eller to typer mennesker: rike i motsetning til fattige. Det er ikke lett å få øye på og tatt knekken på en misoppfatning. Den ettermiddagen i oktober 1995 var første gang jeg fikk se udyret på nært hold. Det skjedde rett etter kaffepausen, og den opplevelsen gjorde meg fullstendig ør, og siden den gangen har jeg aldri sluttet å jakte på gigantiske misoppfatninger. Jeg kaller dem gigantiske misoppfatninger fordi de har en enorm betydning for hvordan folk misoppfatter verden. Denne første er den verste. Ved å dele verden inn i to grupper og sette villedende
Factfulness_materie.indd 21
12.07.2018 13:32
22 | FAC T F U L N E S S
merkelapper på dem – fattige og rike – forvrenger den fullstendig alle proporsjoner i hodet på folk, og gjør det umulig å få et korrekt bilde av verden.
Jakten på den første gigantiske misoppfatningen Jeg fortsatte forelesningen og forklarte at barnedødeligheten var størst i stammesamfunn i regnskogen og blant tradisjonelle små bønder i avsides l iggende landbruksområder over hele kloden. «Det er de folkene du ser i eksotiske dokumentarprogrammer på TV. Foreldrene strever hardere enn noen andre for at familien deres skal overleve, men likevel mister de nesten halvparten av barna sine. Heldigvis er det stadig færre mennesker som er tvunget til å leve under slike for ferdelige forhold.» En ung student på første rad rakte hånden i været. Han la hodet på skakke og sa: «De vil aldri kunne leve som oss.» Overalt i salen nikket andre studenter bekreftende. Han trodde sannsynligvis at jeg ville bli overrasket. Men det ble jeg overhodet ikke. Dette var den samme typen «gap»-utsagn som jeg hadde hørt mangfoldige ganger før. Jeg var ikke overrasket. Jeg var begeistret. Det var akkurat dette jeg hadde håpet på. Dialogen vår fortsatte omtrent slik: JEG: Unnskyld, hvem sikter du til, når du sier «de»? HAN: Jeg mener mennesker i andre land. JEG: Alle andre land enn Sverige? HAN: Nei jeg mener … ikke-vestlige land. De kan ikke leve slik som oss. Det ville ikke funke. JEG: Aha! (Som om jeg nå forsto.) Du mener land som Japan? HAN: Nei, ikke Japan. De har en vestlig livsstil. JEG: Så hva med Malaysia? De har ikke en «vestlig livsstil», har de vel?
Factfulness_materie.indd 22
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 2 3
HAN: Nei. Malaysia er ikke vestlig. Alle land som ikke har til passet seg en vestlig livsstil ennå. De burde ikke gjøre det. Du skjønner hva jeg mener. JEG: Nei, jeg gjør ikke det. Kan du forklare det, er du snill? Du snakker om «Vesten» og «resten», ikke sant? HAN: Jo, akkurat. JEG: Er Mexico … «Vesten»? Han bare så på meg. Jeg mente ikke å hakke på ham, men jeg fortsatte på samme måte, i spent forventning om hvor dette ville føre oss. Tilhørte Mexico «Vesten», så meksikanerne kunne leve som oss? Eller tilhørte de « resten» så de ikke kunne gjøre det? «Jeg er forvirret», sa jeg. «Du begynte med ‘de og oss’ og så gikk du over til ‘Vesten og resten’. Jeg vil virkelig gjerne forstå hva du mener. Jeg har hørt disse merkelappene bli brukt mange ganger, men jeg har ærlig talt aldri forstått dem.» Nå kom en ung kvinne på tredje rad ham til unnsetning. Hun a ksepterte utfordringen min, men på en måte som overrumplet meg fullstendig. Hun pekte på det store arket foran seg og sa: «Kanskje vi kan definere det slik: ‘Vi i Vesten’ får få barn, og færre av barna dør. Mens ‘de i resten’ får mange barn og mange av barna dør.» Hun prøvde å løse konflikten mellom hans inngrodde tenkemåte og mitt datasett – på en ganske kreativ måte, faktisk – ved å foreslå en definisjon for hvordan verden kunne deles. Jeg ble så glad. Fordi hun tok helt feil – noe hun snart ville innse – og enda viktigere, hun tok feil på en kon kret måte som jeg kunne teste. «Supert. Fantastisk. Fantastisk.» Jeg grep pennen og satte i gang. «La oss se om vi kan dele landene inn i to grupper ut fra hvor mange barn de har, og hvor mange barn som dør.» Nå ble de skeptiske ansiktene nysgjerrige og prøvde å finne ut hva i all verden som hadde gjort meg så glad. Jeg likte definisjonen hennes fordi den var så klar. Vi kunne sjekke den mot dataene. Hvis du vil overbevise noen om at de lider av en misoppfatning, er det svært nyttig
Factfulness_materie.indd 23
12.07.2018 13:32
24 | FAC T F U L N E S S
å kunne teste oppfatningen deres mot dataene. Så da gjorde jeg nett opp det. Og akkurat det har jeg fortsatt å gjøre resten av livet. Den store grå kopimaskinen jeg brukte da jeg kopierte de første tabellene, ble min første allierte i kampen mot misoppfatninger. I 1998 fikk jeg en ny alliert – en fargeskriver som gjorde at jeg kunne dele et fargerikt boblediagram som viste landsdata, med studentene mine. Deretter fikk jeg mine første menneskelige allierte, og ting skjøt fart for alvor. Anna og Ola ble så begeistret over disse diagrammene og ideen min om å knuse misoppfatninger, at de slo seg sammen med meg og kom til å skape en revolusjonerende metode for å vise hundrevis av data trender i animerte boblediagrammer. Disse bevegelige boblene ble vårt fremste våpen i kampen mot misoppfatningen om at «verden er todelt».
Hva er galt med dette bildet? Studentene mine snakket om «dem» og «oss». Andre snakker om «u-land» eller «utviklingsland» og «i-land» eller «industriland». Du bruker sann synligvis disse merkelappene selv. Hvorfor er det så galt? Journalister, politikere, aktivister, lærere og forskere bruker dem jo hele tiden. Når folk sier «u-land» og «i-land» tenker de sannsynligvis «fattige land» og «rike land». Jeg hører også ofte «Vesten/resten», «nord/sør» og «høyinntektsland/lavinntektsland». Vel, vel. Det spiller egentlig ingen rolle hvilke uttrykk folk bruker for å beskrive verden, så lenge de bildene som ordene skaper i hodet deres, er relevante og stemmer med virkeligheten. Men hva slags bilder har de i hodet, når de bruker disse enkle begrepene? Og hvordan stemmer bildene overens med virkeligheten? La oss sjekke dem mot dataene. Diagrammet på neste side viser antall barn per kvinne og overlevelsesraten for barn i alle land. Hver boble i diagrammet representerer et land, og størrelsen på boblen viser størrelsen på landets befolkning. De største boblene er India og Kina. På venstre side av diagrammet ligger land der kvinner
Factfulness_materie.indd 24
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 2 5
får mange barn, og på høyre side finner vi land der kvinner får færre barn. Jo høyere oppe i diagrammet et land ligger, desto større er over levelsesraten for barn i det landet. Dette diagrammet er akkurat det min student på tredje rad foreslo for å definere de to gruppene «oss og dem» eller «Vesten og resten». Her har jeg merket de to gruppene «ut viklingsland» og «industriland».
INDUSTRILAND UTVIKLINGSLAND
90 %
Små familier og få barn som dør
80 %
70 %
60 % Store familier og mange barn som dør 50 % 8
7
6
5
Barn per kvinne
4
3
Boblestørrelsen viser befolkningen i landet
Andelen barn som overlever til de er fem år.
100 %
2
Kilder: UN-IGME & UN-Pop[1, 3, 4]
Se så fint verdens land faller inn i de to boksene: utviklingsland og industriland. Og mellom de to boksene er det en tydelig kløft, et gap, som bare inneholder 15 små land (blant annet Cuba, Irland og Singapore) der bare 2 prosent av verdens befolkning bor. I boksen merket «utviklingsland» er det 125 bobler, blant annet Kina og India. I alle disse landene får kvinner mer enn fem barn i snitt, og barne dødeligheten er stor: Færre enn 95 prosent av barna overlever, og det betyr at mer enn 5 prosent av barna dør før de fyller fem år. I den andre boksen, merket «industriland» er det 44 bobler, blant annet USA og de fleste landene i Europa. I alle disse landene føder kvinner færre enn 3,5 barn, og overlevelsesraten for barn er over 90 prosent.
Factfulness_materie.indd 25
12.07.2018 13:32
2 6 | FAC T F U L N E S S
Verden passer inn i de to boksene. Og det er nettopp disse to bok sene studenten på tredje rad forestilte seg. Diagrammet viser tydelig en verden som er delt i to grupper med et gap i midten. Så fint. Så lett det er å forstå en slik verden! Så hva er problemet? Hvorfor er det så galt å merke land som «utviklingsland» og «industriland»? Hvorfor slo jeg så hardt ned på studenten som snakket om «oss og dem»? Fordi dette diagrammet viser hvordan verden så ut i 1965! Da jeg var ung, med andre ord. Det er problemet. Ville du ha brukt et kart fra 1965 hvis du skulle kjøre rundt i Norge? Ville du ha vært fornøyd hvis legen din brukte banebrytende forskning fra 1965 til å gi deg en diagnose og foreslå en behandling? Diagrammet nedenfor viser hvor dan verden ser ut i dag.
INDUSTRILAND UTVIKLINGSLAND
90 %
Små familier og få barn som dør
80 %
70 %
60 % Store familier og mange barn som dør 50 % 8
7
6
5
Barn per kvinne
4
2017 3
2
Boblestørrelsen viser befolkningen i landet
Andelen barn som overlever til de er fem år.
100 %
1
Kilder: UN-IGME, UN-Pop[1, 3, 4] & Gapminder[6]
Verden har forandret seg fullstendig. I de aller fleste land, inklusive de største – Kina og India – er det i dag primært små familier, og barnedødeligheten er svært lav. Se på boksen til venstre. Den er nes ten tom. Alle landene er på vei mot den lille boksen med få barn og
Factfulness_materie.indd 26
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 27
høy overlevelsesrate. Og de fleste landene er der allerede. 85 prosent av menneskeheten befinner seg allerede i den boksen vi pleide å kal le «industriland». De resterende 15 prosentene ligger for det meste mellom de to boksene. Bare 13 land, som representerer 6 prosent av verdens befolkning, ligger fremdeles i boksen merket «utviklingsland». Men mens verden har forandret seg, har ikke verdensbildet fulgt med, i hvert fall ikke i hodet på folk i «Vesten». De fleste av oss sitter fast i en fullstendig foreldet forestilling om resten av verden. Det helt nye verdensbildet jeg nettopp viste deg, er ikke begrenset til familiestørrelse og barns overlevelse. Nesten alle sider av menneske livet har forandret seg på omtrent samme måte. Diagrammer som v iser inntektsnivåer, turisme eller demokrati eller tilgang til utd anning, helsetjenester eller elektrisitet, forteller den samme historien: nemlig at verden tidligere var todelt, men at den ikke er det lenger. I dag befinner de fleste seg i midten. Det finnes ikke noe gap mellom Vesten og resten, mellom u-land og i-land, mellom rike og fattige. Og vi burde rett og slett slutte å bruke de enkle motsetningsparene som får det til å virke slik. Studentene mine var engasjerte, globalt bevisste unge mennesker som ønsket å gjøre verden til et bedre sted. Jeg var sjokkert over deres skrikende uvitenhet når det gjaldt de mest grunnleggende fakta om verden. Jeg var sjokkert over at de faktisk trodde at det fantes to grup per, «oss» og «dem», sjokkert over å høre dem si at «de» ikke kunne leve som «oss». Hvordan var det i det hele tatt mulig at de gikk rundt med et 30 år gammelt verdensbilde i hodet? Da jeg syklet hjemover i regnet denne oktoberkvelden i 1995, med numne fingre, følte jeg meg oppildnet. Planen min hadde virket. Ved å ta dataene med inn i forelesningssalen hadde jeg kunne bevise for studentene at verden ikke var delt i to. Jeg hadde endelig klart å avsløre misoppfatningen deres. Nå brant jeg etter å ta kampen et skritt videre. Jeg innså at jeg måtte fremstille dataene enda klarere. Det ville gjøre det lettere for meg å vise flere mennesker – på en mer overbevisende måte – at oppfatningene deres utelukkende var bygget på følelser uten
Factfulness_materie.indd 27
12.07.2018 13:32
2 8 | FAC T F U L N E S S
forankring i virkeligheten. Det ville hjelpe meg å knuse illusjonene deres om at de visste ting de egentlig bare følte. 20 år senere sitter jeg i et fancy TV-studio i København. Det «to delte» verdensbildet er 20 år eldre, og utdatert med ytterligere 20 år. Intervjuet sendes live, og journalisten legger hodet på skakke og sier: «Vi ser fremdeles en enorm forskjell mellom den lille, rike verden, hovedsakelig den gamle vestlige verden, og størstedelen av verden.» «Du tar fullstendig feil», svarer jeg. Nok en gang forklarer jeg at «fattige u-land» ikke lenger finnes som en klart avgrenset gruppe. Det finnes ikke lenger noe gap. Jeg forteller ham at i dag lever de fleste, rundt 75 prosent, i middelinntektsland. De er hverken fattige eller rike, men noe midt imellom, og de begynner å leve et ganske godt liv. I den ene enden av skalaen finnes det fremdeles land der flertallet lever i ekstrem og uakseptabel fattigdom, og i den andre enden finner vi den rike verden (bestående av Nord-Amerika og Europa og noen få andre land som Japan, Sør-Korea og Singapore). Men det store flertallet befinner seg allerede i midten. «Og hva baserer du den kunnskapen på?» fortsatte journalisten i et åpenlyst forsøk på å provosere. Og det klarte han. Jeg kunne ikke la være å bli irritert, og irritasjonen kom til uttrykk i stemmen og ordvalget mitt: «Jeg bruker vanlig statistikk som er utarbeidet av Verdensbanken og FN. Dette er ikke noe kontroversielt. Disse fakta ene er ikke noe å diskutere. Jeg har rett, og du tar feil.»
Jeg fanger monsteret Nå som jeg har drevet og bekjempet misoppfatningen om en to delt verden i 20 år, blir jeg ikke lenger overrasket når jeg møter den. Studentene mine var ikke spesielle i så måte. Den danske journalisten var heller ikke noe særtilfelle. De aller fleste jeg møter, tenker på den ne måten. Hvis du stiller deg skeptisk til at jeg hevder at så mange mennesker tar feil, er det bra. Du bør alltid kreve belegg for slike
Factfulness_materie.indd 28
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 2 9
påstander. Og de kommer, i form av en misoppfatningsfelle i to trinn. Først fikk vi folk til å avsløre hvordan de forestilte seg livet i såkalte lavinntektsland, ved at jeg stilte spørsmål som dette fra den testen du tok innledningsvis. FAKTASPØRSMÅL 1
Hvor stor andel av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskole? A: 20 prosent B: 40 prosent C: 60 prosent
I gjennomsnitt var det bare 7 prosent som valgte riktig svar, C. 60 prosent av jenter i lavinntektsland fullfører nå grunnskole. (Husk at 33 prosent av sjimpansene i zoologisk hage ville ha svart riktig på dette spørsmålet.) De fleste deltakerne «gjettet» at det ikke var mer enn 20 prosent. Det finnes bare noen svært få land i verden – eksepsjonelle steder som Afghanistan eller Sør-Sudan – der færre enn 20 prosent av jentene fullfører grunnskole, og høyst to prosent av verdens jenter bor i slike land. Når vi stilte lignende spørsmål om forventet levealder, under ernæring, vannkvalitet og vaksinasjonsrater – det vil si når vi egentlig spør om hvor stor andel av mennesker i lavinntektsland som har tilgang til de grunnleggende første skrittene mot et moderne liv – fikk vi sam me slags resultater. Forventet levealder i lavinntektslandene er 62 år. De fleste har nok å spise, de fleste har tilgang til forbedret vannk valitet, de fleste barn er vaksinert, og de fleste jenter fullfører grunnskole. Bare en liten prosentandel – langt mindre enn sjimpansenes 33 prosent – svarte riktig på disse spørsmålene. Og de aller fleste valgte dessuten de verste svaralternativene, til tross for at de tallene representerer en elendighet som i dag bare oppleves under forferdelige katastrofer på de verste stedene på jorden.
Factfulness_materie.indd 29
12.07.2018 13:32
3 0 | FAC T F U L N E S S
RESULTATER FOR FAKTASPØRSMÅL 1: prosentandel som svarte riktig.
Hvor stor andel av alle jenter i lavinntektsland fullfører i dag grunnskole? (Riktig svar: 60 %) 11 %
Sverige USA
10 %
Sør-Korea
10 %
Tyskland
9% 9%
Ungarn Australia
8%
Japan
7%
Storbritannia
6%
Belgia
6%
Finland
6% 6%
Norge Canada
5% 4%
Frankrike
4%
Spania 0%
100 % Kilder: Ipsos MORI[1] & Novus[1]
La oss nå klappe igjen fellen og fange misoppfatningen. Vi vet nå at folk tror at livet i lavinntektslandene er mye verre enn det faktisk er. Men hvor mange mennesker tror de lever under så forferdelige forhold? Vi stilte følgende spørsmål til folk i Sverige og USA: Hvor stor andel av verdens befolkning bor i dag i lavinntektsland? Flertallet svarte 50 prosent eller mer. I gjennomsnitt gjettet de på 59 prosent. Det reelle tallet er 9 prosent. Bare 9 prosent av menneskene i verden bor i lavinntektsland. Og husk at vi nettopp slo fast at livet i disse landene ikke på langt nær er så forferdelig som folk tror. Det er virkelig ille på mange måter, men ikke like ille som, eller verre enn, livet i Afghanistan, Somalia eller Den sentralafrikanske republikk, som er de verste stedene man kan bo på denne kloden. Konklusjonen er at lavinntektsland er mye mer utviklet enn de fleste tror. Og det er langt færre mennesker som bor der. Forestillingen om en todelt verden, der de fleste sitter fast i nød og elendighet, er en illusjon. Det er fullstendig misforstått. Det er rett og slett feil.
Factfulness_materie.indd 30
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 31
Hjelp! Størstedelen er blitt borte Men hvis størstedelen ikke bor i lavinntektsland, hvor bor de da? De bor vel ikke i høyinntektsland? Hvordan vil du ha badevannet ditt? Iskaldt eller skåldhett? Det er selvfølgelig ikke de eneste alternativene. Du kan få vannet ditt kjølig, lunkent, rykende varmt eller en mellomting. Mange alternativer langs en kontinuerlig akse. FAKTASPØRSMÅL 2
Hvor bor størstedelen av verdens befolkning? A: I lavinntektsland B: I middelinntektsland C: I høyinntektsland RESULTATER FOR FAKTASPØRSMÅL 2: prosentandel som svarte riktig. Hvor bor størstedelen av verdens befolkning? (Riktig svar: I middelinntektsland.)
39 %
Sør-Korea
36 %
USA 30 %
Australia
29 %
Frankrike Sverige
28 % 26 %
Canada Norge
26 %
Spania
24 % 24 %
Japan Storbritannia
23 %
Belgia
21 %
Finland
19 %
Tyskland
17 %
Ungarn
17 % 0%
100 % Kilder: Ipsos MORI[1] & Novus[1]
De fleste mennesker bor hverken i lavinntekts- eller høyinntekts land, men i middelinntektsland. Denne kategorien eksisterer ikke i det todelte verdensbildet, men den finnes så avgjort i virkeligheten. Det er der 75 prosent av menneskeheten bor, akkurat der hvor gapet
Factfulness_materie.indd 31
12.07.2018 13:32
3 2 | FAC T F U L N E S S
liksom skulle være. Eller for å si det på en annen måte: Det finnes ikke noe gap. Legger vi sammen middel- og høyinntektslandene, får vi 91 prosent av menneskeheten, og de fleste av dem er integrert i verdens markedet og har gjort store fremskritt mot et anstendig liv. Dette er gledelig fra et humanitært synspunkt og helt avgjørende for globale virksomheter. Det finnes fem milliarder potensielle forbrukere der ute i midten, som er i ferd med å bedre livet sitt, og vil kjøpe sjampo, motorsykler, sanitetsbind og smarttelefoner. Man kan lett gå glipp av dem hvis man går rundt og tror at de er «fattige».
Så hva skal «vi» kalle «dem» i stedet? De fire nivåene Når jeg holder foredrag, er jeg ofte ganske krass når det gjelder begre pet «utviklingsland». Etterpå spør folk: «Så hva skal vi kalle dem i stedet?» Men hør nå godt etter. Her hører du den samme misoppfatningen: vi og dem. Hva skal «vi» kalle «dem» i stedet? Det vi bør gjøre, er å slutte å dele landene inn i to grupper. Det er ikke hensiktsmessig lenger. Det fører ikke til noe praktisk syn på verden. Det gjør det ikke enklere for bedrifter å se forretningsmulig heter, og det gjør det heller ikke enklere å få bistandspenger frem til de fattigste. Men vi trenger å dele opp verden på en måte som gir mening. Vi kan ikke droppe de gamle merkelappene våre og erstatte dem med … ingenting. Så hva gjør vi? En grunn til at de gamle merkelappene er så populære, er at de er så enkle. Men de er gale! Så jeg vil foreslå en like enkel, men mer relevant og hensiktsmessig måte å dele opp verden på. I stedet for å dele den i to grupper foreslår jeg å dele den inn i fire inntektsnivåer, slik du ser i diagrammet på neste side.
Factfulness_materie.indd 32
12.07.2018 13:32
G a p instin k tet | 3 3
FIRE INNTEKTSNIVÅER
Verdens befolkning i 2017. Antall milliarder mennesker på ulike inntektsnivåer.
NIVÅ 1
$2
NIVÅ 2
Inntekt per dag per person i dollar, justert for prisforskjeller.
$8
NIVÅ 3
$32
NIVÅ 4 Kilde: Gapminder[3]
Hver figur representerer én milliard mennesker, og diagrammet viser hvordan verdens syv milliarder mennesker fordeler seg på fire inn tektsnivåer, definert ut fra hvor mange dollar de tjener per dag. Du ser at de fleste lever på de to midterste nivåene, der folk får dekket sine mest grunnleggende behov. Synes du dette er spennende? Det burde du synes. De fire inntekts nivåene er nemlig den første og viktigste delen av det nye faktabaserte verdensbildet ditt. Dette er et av de enkle tenkeverktøyene jeg lovet å gi deg for at du skal kunne gjette riktigere om tilstanden i verden. Gjennom hele boken får du se hvordan nivåene byr på en enkel måte å forstå alt mulig på, fra terrorisme til seksualopplysning. Derfor skal jeg prøve å beskrive hvordan livet arter seg på hvert av disse fire nivåene. Tenk på de fire inntektsnivåene som nivåene i et dataspill. Alle vil gjerne flytte opp fra Nivå 1 til Nivå 2 og videre oppover. Men dette er et veldig merkelig dataspill, for Nivå 1 er det vanskeligste. Da begynner vi.
Factfulness_materie.indd 33
12.07.2018 13:32
3 4 | FAC T F U L N E S S
NIVÅ 1. Du starter på Nivå 1 med én dollar per dag. De fem barna dine må bruke flere timer på å gå barbent med den eneste plastbøtten dere har, frem og tilbake for å hente vann fra et skittent mudderhull en times gange fra der dere bor. På hjemveien plukker de ved, og du lager den samme grå grøten som du har spist til hvert eneste måltid hver eneste dag i hele ditt liv – unntatt i de m ånedene da den magre jorden ikke ga noen avling i det hele tatt, og du ofte gikk sulten til sengs. En dag får din yngste datter en stygg hoste. Røyken fra ildstedet svekker lungene hennes. Du har ikke råd til antibiotika, og en måned senere dør hun. Dette er ekstrem fattigdom. Likevel fortsetter du å kjempe. Hvis du er heldig, og avlingen er god, kan du kanskje selge noe av overskuddet og tjene mer enn to dollar per dag, og da kan du flytte opp til neste nivå. Lykke til! (Omtrent én milliard mennesker lever slik i dag.)
Vann
Transport
Komfyr
Mat
NIVÅ 1
2$
Kilde: Dollar Street
Factfulness_materie.indd 34
12.07.2018 13:32