kapittel 1
Når tilliten mellom partene forsvinner, reduseres også sikkerhetsmarginene i nord. Kanalene for dialog og samarbeid blir færre. Dermed settes også normene for ikke-fiendtlig adferd i norsk-russiske grenseområder på spill. Av den grunn skal det mindre til før misforståelser eller feiltolkninger av motpartens handlinger bærer galt av sted. Likevel er det kontroversielt å stille seg undrende til dreiningen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i perioden 2014–2021. Særlig i spørsmål om alliansetilpasning opp imot USA og NATO. I mange forskningsmiljøer, politiske partier og departementer er dette på grensen til det kjetterske. For hvem vil vel stille kritiske spørsmål ved NATO og USA når Norge trenger dem som mest? Når trusselbildet i nord blir mer alvorlig og den militære spenningen stiger, burde det ikke heller vært lojalitet og samhold som skulle vært normen? Ikke kritiske spørsmål mot dem vi trenger mest. Dette gjelder særlig forholdet til USA; landet som ofret hundretusenvis av soldater i to verdenskriger på europeisk jord, fordi europeerne selv ikke klarte å holde fred med hverandre. USA er landet som bygde Vest-Europa opp igjen etter andre verdenskrig; landet som under den kalde krigen ga Norge troverdige sikkerhetsgarantier mot sovjetisk press; landet som finansierte det norske forsvaret til en verdi av 83 milliarder 1996-kroner. USA betaler i dag godt over 70 prosent av NATOs utgifter – selve ankerfestet for din og min sikkerhet. Likevel må spørsmålene stilles. Ikke fordi det er noe galt ved å være NATOmedlem. Heller ikke å ha den militære supermakten USA som sin nærmeste allierte. Tvert imot. Norsk sikkerhet forutsetter et sterkt NATO. Norsk sikkerhet forutsetter også et sterkt amerikansk lederskap; et USA som er villig til å gå i front og lede an på vegne av det transatlantiske verdifellesskapet. Norge og de enorme havområdene utenfor kysten er for store, og befolkningsgrunnlaget for skrint til å kunne holde seg med et troverdig forsvar i møtet med Russland alene. Spørsmålet er bare om allmenheten har nok kunnskap om hva et stadig tettere alliansesamarbeid med USA og NATO fører med seg? Kan det være at økt integrasjon i NATO, eller tettere samarbeid med USA, også bidrar til økt spenning i egne nærområder? For hva er egentlig de norske interessene i nord, i sikkerhetspolitisk forstand? Dette er et helt grunnleggende spørsmål. I rollen som russisk randstat og alliert frontlinjestat må norske myndigheter hele tiden foreta vanskelige avveininger mellom kryssende syn og motstridende interesser. Hvor langt kan allianseintegrasjonen i NATO gå før samarbeidet risikerer å slå tilbake på en selv? 12
200450 GRMAT En randstat på avveie 210101.indd 12
04/10/2021 16:09
