Skip to main content

En perfekt løgn av Lisa Scottoline

Page 1


LisaScottoline Enperfektløgn

OversattavGryWastvedt

Ålyveforossselvliggerdypereioss ennålyveforandre

Kapittel1

ChrisBrennansøktepåenlærerstillingpåCentralValley HighSchool,menhanvarenbedrager.CV-enhansvarfull avløgnogidentitetenfullstendigoppdiktet.Sålangthadde hanlurtsjefenforpersonalavdelingen,assisterenderektor oglederenforseksjonenforsamfunnsfag.Denneformiddagenskullehanpådetsiste,avgjørendeintervjuetmedskolensrektor,dr.WendyMcElroy.Nåvardetvinnellerforsvinn.

Chrisventetpåkontorethennes,hansatturoligpåstolen,menikkefordihanvarnervøs.Hanhaddealleredekommetseggjennombådedenstatligeogføderalebakgrunnssjekkenoglevertpolitiattestsomvisteathanverkenhadde hattnoenbefatningmedseksuelltrakasseringellermishandling,ikkehaddeforgrepetsegpåbarnellerværtarrestert. Hanvisstehvahandrevmed.Hanvarperfekt–påpapiret.

Hanhaddeholdtskolenogdemannligelærerneunderoppsikt,derforvisstehanhvordanhanskulleværekleddtilintervjuet–hvitskjorte,ikkenoeslips,kakifargetbuksefraDockersogmokasinerkjøptienbutikkibyen.Hanvar187cm høyog98kilotung,haddeblåøynenesomsattlittlangtfra hverandre,bredekinnbeinogetvennligsmil,somuteiforstedeneplassertehamikategorienpen.Detsandfargedehåret

varnettoppklippethosenlokalSupercut.Folklikermenn medvelstelthårogharderforentendenstilåglemmeatskinnetkanbedra.

Blikkethanssøkterundtidr.McElroyskontor.Solenskinte inngjennomvinduenebakskrivebordet,somvarL-formeti mørkttre.Denenedelenvarfullavbunkermedskjemaer, arkivmapperogringpermersomdetsto KeystoneEksamen LitteraturogAlgebra1 på.Fullebokhyllerogetsvartarkivskaplangsdennærmesteveggen,ogpådenborterstehang innrammedediplomerfraPennsylvaniaStateUniversityog WestChesterUniversity,enkalenderskrivetavleogenplakat medtekstenDRØMMER,KLAGMINDRE.Detstoogså noenfamiliebilderpåskrivebordet,sammenmedenpumpeflaskemedhåndkremogdesinfiserendehåndgelé.Vedsiden avbrevåpnerenlåuåpnetpost.

Chris’blikkblehengendevedbrevåpneren,detglimtetidet spissebladetisolskinnet.Somlynfraklarhimmeldukketet minneopp. Nei! haddemannenropt,hanssisteord.Chris stakkhamihalsenogrykketknivenutigjen.Detgjenværende blodtrykketihalspulsårenvarsåpassatsprutentraffChris. Knivenhaddefungertsomtamponadetilhantrakkdenutog detikkelengervarnoesomstansetblodet.Detvarennybegynnertabbe,menhanvarungdengangen.

«Beklageratjegersen,»saenstemmefradøren.Chris reistesegidetdr.McElroykominnpåkontoretmeddetene kneethvilendepåensparkesykkel,somhjalphennemedå holdebeinetbøyd.Hunhaddeensvartskinnepåfoten.

«Goddag,dr.McElroy,jegerChrisBrennan.Trengerdu hjelp?»Chrisreistesegforåhjelpehenne,menhunsparket fraogvinkethamvekk.Hunsåakkuratutsomforventet: middelaldrendeyrkeskvinnemedtungeøyelokkbakbifokale brillermedsmalmetallinnfatning,etsmaltansiktinnrammet atkort,gråtthårogdinglendesølvøredobber.Hunhaddetil ogmedpåsegenkjolemedgråttogrosamønster.Chris

skjøntehvorfordamermedgråtthårklersegigrått.Det kleddedem.

«KallmegWendy.Jegvetatdetteserlatterligut.Jeghar operertenliktorn,sånåmåjegkommemegrundtpådenne måten.»

«Gjørdetvondt?»

«Bareiverdigheten.Værsågodåsitte.»Dr.McElroy haddelittproblemermedårullesparkesykkelenborttilskrivebordet.Ikurvensomhangpårattet,lådetettøynettmed enbærbarpc,noenmapperogenquiltet,blomstretveske.

Chrissattesegigjenogbetraktetstrabasene.Hanoppfattetathunvilleviseathunklartesegselv,athunikketrengte hjelpnårdetvarhelttydeligathungjordedet.Folkerrare. Hanhaddelestomhennepåsosialemedierogskolenshjemmeside,somhaddehennesbiografiognoenbilder.Hunhadde undervistialgebraitolvårpådenneskolenogboddesammenmedmannenDavidogBobo,enPembrokeWelshcorgi,i Vendenberg,somlåinærheten.Bildetavhennepålistenover lærerevarfrayngredager.Detvarliksometpermanenttilbakeblikk.BildetavBobovarnytt.

«Nåskjønnerduhvorforjegersen.Dettarenevighetå kommesegrundt.Jegvarsykemeldtunderdeandreintervjuene,deterderforjegmågjøredettenå.Jegbeklageratdu måttekommeflereganger.»Dr.McElroyplassertesparkesykkelenvedsidenavstolen,plukketoppveskenognettetogla dempåskrivebordetmedmassestøy.

«Deterheltiorden,ikkenoeproblem.»

Dr.McElroyreistesegfrasparkesykkelen,hoppettilstolen påettbeinogdattnediden.«Godtjobbet,dr.McElroy!» «Enig,»saChrisvennlig.

«Jeghåperdukanværetålmodigenlitenstundtil,»sa dr.McElroyogdroframensmarttelefonfralommenogla denpåskrivebordet.Hunstakkhåndennedinettetogtrakk framenmappe.Hunsåpåhammedetforvirretsmil.«Javel,

Chris.VelkommentilbaketilCentralValley.Jeghøreratdu imponertedemunderintervjuet.Duharalleredebeundrere her.»

«Flott,detergjensidig.»Chrissendtehenneetstrålende smil.Deandrelærernelikteham,menaltdevissteomham, varløgn.DevissteikkeengangathanegentlighetCurt Abbott.Oménuke,nåraltvaroveroghanhaddeforduftet, villedelurepåhvordanhanhaddelurtdem.Devillevære sjokkerteogergerlige.Noenvilleønskeåfåenavslutningpå dethele,andrevilleseblod.

«Chris,vitrengerikkeværesåformelle,vikanbareprate littsammen,sidendugjordedetsåbrapådeandreintervjuene,ogduvetjoatdethasterveldigmedåfånoenidenne stillingen.DuskalerstatteMaryMerriman.Alleherforstår athunmåprioriteresinsykefar.»Dr.McElroysukket.«Hun haralleredereisttilMaine,menhunkannåspåe-postogtelefon.Hunvilhjelpedegsågodthunkan.»

Jada,jada,tenkteChris,mensadetikke.«Detergodtå vite.Såsniltavhenne.»

«Ja,hunerkjempegrei,Mary,altså.Selvidemørkeste stundertenkerhunpåelevenesine.»Dr.McElroylysteopp. «Hvisjegerraskmedpapirarbeidetkandubegynnealleredepåtorsdag,dasluttervikaren.Kandubegynnesåpass raskt?»

«Ja,jofør,jobedre,»saChrisogmentedet.Hanhadde myeågjøreinnennestetirsdag,sombarevarénuketil,og hankunneikkebegynneførhanvarpåplasspåskolen.Det ganymeningtil sistefrist.

«Jegmåadvaredeg,Maryetterlatersegstoreskoåfylle. Hunerenavdemsomelevenelikerallerbest.»

«Deterhunsikkert,menjegerklarforoppgaven.»Chris prøvdeåhøresveldigoptimistiskut.

«Mendetblirnokikkebarelettfordeg,sidenvårsemesteretalleredeergodtigang.»

«Igjen,dettarjegpåstrakarm.Jegtokoppdetmedde andre,såjegeroppdatertpåhvorlangthunvarkommeti pensum,ogjegharfåttundervisningsplanen.»

«Ja,daeraltiorden.»Dr.McElroyåpnetmappen,som inneholdtenutskriftavChris’jobbsøknad,denfalskeCV-en ogdeandrefingertepapirenehans.«Kanskjedukanbegynne medåfortellemegomdegselv,Chris.Hvorerdufra?»

«Midtvestenfordetmeste,Indiana,menviflyttetmye rundt.Farenminvarselgerforetfirmasomsolgteutstyr tilrørleggere,ogområdethansendretsegstadig.»Chrisvar glimrendetilålyve.Faktiskhuskethanverkenmoreneller faren.HanhaddevokstoppifosterhjemutenforDaytoni Ohio.

Dr.McElroygløttetpådenfalskeCV-en.«Jegseratduhar gåttpåNorthwestCollegeiWyoming.»

«Ja.»

«Erdetdeninstitusjonensomhargodkjentdegsomlærer også?»

«Ja.»

«Hmmm.»Dr.McElroytenktelitt.«Deflesteavosshar studertiPennsylvania.WestChester,Widener,PennState.»

«Jegforstår.»DettevarnoeChrishaddeforventet.Detvar denviktigstegrunnentilathanhaddevalgtsegNorthwest Collegesomsittoppdiktedestudiested.Sjansenforåstøte pånoensomhaddestudertiCodyiWyomingvarsååsi ikke-eksisterende.

Dr.McElroynølte.«Trorduatduvilpasseinnher da?»

«Ja,selvfølgelig.Jegpasserinnoveralt.»Chrisklarteåla væreålaironienskinnegjennom.Hanhaddealleredeetablert sinfalskeidentitethosnaboene,denlokaleDunkin’Donuts, Friendly’sogWegman’s,personenvarskaptlikeglattsomde storemerkevarenemedlysendelogoer,plastnøklerogbonusprogrammer.

«Hvorbordu?»

«Jegleierietnybygdområderettinærheten.ValleyOaks, hvisduharhørtomdet?»

«Ja,dererdetkoselig,»sadr.McElroy,akkuratsomhan haddeforventet.ChrishaddevalgtValleyOaksfordidetlåi nærhetenavskolen,mendethaddefaktiskikkeværtmange andregodealternativer.CentralValleyvarenlitenbyiden sørligedelenavsentralePennsylvania,mestkjentforoutletbutikkene.Fabrikkutsalgenetilsååsialleamerikanskeprodusenterfyltehandlesenteretterhandlesenter,ogalleoutletbutikkenelåpåhversinsideavhovedveien,CentralValley Road.PåCentralValleyRoadlåogsåCentralValleyRenseri, CentralValleylåsesmedogCentralValleyhighschool,som varbevispåatdennebyenmangletfantasi,noeChrismente varetgodttegn.Foringenhervillenoengangkunneforestille seghvahanegentligholdtpåmed.

Dr.McElroyhevetetgrånendeøyenbryn.«Hvabringerdeg tilCentralValley?»

«Jegtrengtenyeomgivelser.Foreldreneminedødeienbilulykkeforfemårsiden.Enfyllekjørerfrontkollidertemed dem.»Chrisunnlotåhøresselvmedlidendeut.Hanhadde lærtsegatnøkkelentilåvekkesympati,varåikkesynessynd påsegselv.

«Uff,frykteligleitåhøre.»Dr.McElroysuttrykkmyknet. «Kondolerer.Frykteligåhøreatduharliddsliktap.»

«Takk.»Christiddeforåskapedramatiskeffekt.

«Hardunoenannenfamilie?Søsken?»

«Nei,jegvarenebarn.Fordelennåeratjegkandraakkurathvorjegvil.Jegkomøstoverfordideterflerelærerjobber åsøkepåher,oglønnenerbedre.Lærereherbaderipenger, ikkesant?»

Dr.McElroyklukket,akkuratsomChrishaddevisstathun ville.Begynnerlønnenvar55282dollariåret.Selvfølgeligvar deturettferdigatlæreretjenermindreennskurker,menlivet

erurettferdig.Haddedetværtrettferdig,villeikkeChrisha værtheroglattsomhanvarenannen.

«Hvorforbledulærer,Chris?»

«Jegvetatdethøresteitut,menjegelskerungdommer.Det erlettåsehvaslagsinnflytelsemanharpådem.Lærernemine formetmegtildenjeger,ogjeggirdemmyeaværenfordet.»

«Jegersåenig.»Dr.McElroysmiltekortogkonsulterteden falskeCV-enigjen.«Harduundervistisamfunnsfagfør?»

«Ja.»Chrissøktepåenstillingisamfunnsfagmedpolitikkogøkonomiogitilleggnoentimeristrafferett,ironisk nok.Hanhaddefabrikkertenhistorieomtidligereerfaringi fageneoggjortsegkjentmedlærebøkene,oghanhaddekopiertpensumlistenfranettet,sidenfagethaddefellespensum forhelelandet.Hvisdevillegjøredeoffentligeskolenetilkjedebutikker,vardetgreitforham.

«Dulikeråundervisepåvideregåendefordi?»

«Ungdommenersåflink,flinktilåkommunisere,ogdeter lettåseatpersonlighetenbegynneråtaform.Identitetenliggeristøpeskjeen.Deeriferdmedåblivoksne.»Chrishørte etsnevavsannhetisineegneord,ogdetgjordehammertroverdig.Han var faktiskinteressertiidentitetogdenmenneskeligepsyke.Idetsistehaddehanlurtpåhvemhanvarnår hanikkelotsomhanvarenannen.

«Oghvorforsamfunnsfagogpolitikk?Hvaerdetveddet somvekkerdininteresse?»

«Politikkerfascinerende,særlignåomdagen.Deternoe somungdommenserpåtvogimediene,ogdevilsnakkeom det.Deviktigesakeneopptardem.»Chrisvissteat opptar var etordlærerelikte,akkuratsom slit.Ordenehaddehansnappetopppånettet,hvordetvarsåmangelærerblogger,Facebook-grupperogTwitter-kontoeratdetvirketsomomnettet vardetsom opptok lærerne.

«JegerfaktiskoppvokstiCentralValley,Chris.Fortiår sidenvardetmelkebøndenesomdominerteher,menetter

hvertkomfabrikkutsalgeneogtokover.Dekommedjobber, menviharfremdelesenmiksavgammeltognytt,ogdetser duibyen.Imangeårkunnevikjøpealskenslandbruksredskaperogtraktorerher,mennåskvisesdeutavStarbucks.»

«Jegforstår.»Chrislotsomhansyntesdettevartrist,men detfungerteogsågreitforham.Hanvaravhengigavatfolkenehervarvennlige,åpneogfremforaltatdestoltepåfolk.

«Dessverreerdetetskillemellomdesomharmyeogde somharlite,ogdetertydeligfortredjeårselevene,somdu skalundervise.»Dr.McElroynøltelitt.«Barnafravelstående familiertareksamenogsøkerpåcollege.Barnatilbøndene blirværendeibyenhvisdeikkefåretidrettsstipend.»

«Godtåvite,»saChrisogprøvdeåvirkeinteressert. «Kandusinoeomhvordandubestkommuniserermed elevene?»

«Å,éntilén,heltklart.Ansikttilansikt,detfinnesikkenoe bedre.Jegerenvennligfyr.Jegvilværetilgjengeligfordem påe-post,sosialemedierogsånn,menjegharstortropåpersonligkontaktoggjensidigrespekt.Jegersånnnårjegertrenerogså.»

«Å,detglemtejeg.»Dr.McElroyrynketpannenogbladdei papirene.«Dusøkerogsåpåstillingensomassisterendebaseballtrener.Forførstelaget.»

«Ja.»Chrishaddealdriværttrenerfør,menhantokalle idretterlett.Hanhaddeoppsøktinnendørsslagburforå kommetilbakeiform.Detverketidenhøyreskulderen.«Jeg menervirkeligatdetåværetrenerersomåværelærerog motsatt.Medandreordunderviserjegheletiden,enteniklasserommetellerpåbanen.Omstendighetenespilleringenrolle, selvestedeterikkeviktig.»

«Detvareninnsiktsfullmåteåsidetpå.»Dr.McElroy snurpetleppene.«SomassistenttrenerrapportererdutiltrenerHardwick.Jegmånokkunnesiathanikkepleierå beholdeassistentenesineveldiglenge.Densiste,vel,flyttetog

erikkeblitterstattet.TrenerHardwicklikerågjørealtselv, påsinegenmåte.Oghankanværeenmannavfåord.»

«Jeggledermegtilåhilsepåham.»ChrishaddeundersøktlittomtrenerHardwick,oghanvarkjentforåværeen drittsekk.«Jegersikkerpåatjegkansamarbeidemedtrener Hardwick.Hanereninstitusjonibaseballkretsen,ogCentral ValleyMusketeershardetbesteoppleggetihelestaten.»

«Detharduretti.»Dr.McElroynikketoglivnetlitttil.«I fjorbleflereavvårespillererekrutterttilførste-ogandredivisjon.»

«Ja,jegvetdet.»Chrishaddealleredelestomlagetpånettet.Hanhaddesineheltegnegrunnertildet.Hanmåttegjøre segtilvennsmedenstille,usikkergutt,helstensomhadde etproblematiskforholdtilfarensin.Endabedrevardetom farenvardød.Detvardensammeprofilenenpedofilville værepåjaktetter,menChrisvarikkepervers.Hanskulle manipuleregutten,hanvarbareetmiddeltilånåmålet.

«Såhvorserdudegselvomfemår?»

«Å,heriCentralValley,»løyChris.

«Menhvorforher?Hvorfoross?»Dr.McElroyskakketpå hodet,ogChrisfornemmetathanmåtteleveremeddettesvaret.

«Jeglikermegveldiggodther,ogPennsylvaniasrullende åserersåektesomdufårdem.Deterrettogslettvakkert.Jeg elskerderoligeomgivelseneogsmåbysjarmen.»Chrislente segframsomomhanvilleblottehjertetsitt,endahanvar usikkerpåomhanhaddeet.«Menskaljegværeheltærlig, håperjegåslåmegnedherogfåfamilie.CentralValleyføles baresom hjemme .»

«Ja,mendethøresjoflottut!Jegmåsiatduleveropptil allemineforventninger.»Dr.McElroysmiltevarmtoglukket folderen.«Gratulerer,Chris.Duharfåttjobben!Lamegvære denførstetilåønskedegvelkommentilCentralValleyHigh School.»

«Fantastisk!»Chrisstraktehåndenoverskrivebordetog smiltesittmestseriøsesmil.

Detvarpåtideåiverksetteplanen,oghanskullebegynne medtrinnén.

trinnén

Kapittel2

ChrissvingteinnforanCentralValleyU-Haulogparkerte Jeepen,ensvartPatriot,2010-modell.Hantokpåsegenbaseballkaps,gikkutavbilenogkikketsegrundt.Detvaringen andrekunderder.Detvarderforhanhaddekommetmidt påenfuktigonsdagformiddag.Hanvilleikkehanoenvitner.

Kontoretvarenoransjeogbrunrustencontainermed glassfrontogtosikkerhetskameraerpåtaketrettetmotinngangsdørenogparkeringsplassen.Devarplassertsåhøytat Chris’ansiktikkevilleværesynligunderbremmenpåskyggeluen.

Dettekontoretvarmindreenndetandreflyttebyråeti byen,menherhaddedelagringsmulighetiminilagerpåbaksiden,oghvertlagervartemperatur-ogfuktighetsregulertslik atdevarperfektegnetilåoppbevaregjødselmedammoniumnitrat,somvarhovedingrediensenihjemmelagdeimproviserteeksplosiver,foreksempelenbombehvormanblander ammoniumnitratmedfyringsolje.

Chrisgikkborttilrekkenavskinnendehviteogoransje pick-uper,laste-ogvarebileriulikestørrelser.Entreogen halvmeterlangvarebilvilleværestornoktilårommede femtigjødselsekkeneogdetandreutstyret.Hvisdenstørrelsenikkevartilgjengelig,kunnehantaensomvarfemmeter

lang,selvomdenvartregereogstørrelsenkunnetiltrekkeseg oppmerksomhet.

Chrissåatdetstoentreogenhalv-meterpåparkeringen. Etterdethanhaddelestpånettsiden,vardenledignesteuke, menhanvilleikkeoverlatenoetiltilfeldighetene.

«Hei,jegheterRick.»Enselgerigrønnpoloskjortemed logoogkakibuksekomborttilham.

«Hei,jegheterMikeJacobs.Hyggeligåhilsepådeg.»Chris rakteframhånden,ogRicktokdenmedetsmil.

«Hvakanjeghjelpedegmedidag?»

«Jegvilgjerneleieentreogenhalv-meter.»Chrispektepå varebilen.«Erdettedenenestederehar?»

«Ja.Nårtrengerduden?»

«Hm.»Christokmedviljeentenkepause.«Lamegse,idag erdetonsdagdentrettende.Jegtrengerdenmandagineste uke,denattende.Erdenledigda?»

«Jegmåseetter,ogitilleggmådufåetprisoverslag.Du kansjekketilgjengelighetpånettetogreserveremedetkredittkort.»

«Jegsådet,menjegvilikkereserveredenpånettogsende nevøenminforåhentedenbareforåoppdageatdenikkeer ledig.»

Selgerenbleusikker.«Saduatdeternevøendinsomskal henteden?»

«Ja,deterhansomvilhenteden.Jegerbareibyennåi dag.Jegbetalernårjegersikkerpåhvilkendagjegtrenger den.»

«Hvorgammelerhan?»

«Sytten,hangårtredjeåretpåhighschool.»Chrisutbroderteikkenoemer,forhankunneikke.Ikkeennå,ihvert fall.Hanhaddenettoppfåtte-postensombekreftetathanvar ansatt,oghanvarpåveitilskolekontoretforåfylleutdesiste skjemaene.Hanskullebegynneåunderviseimorgen,oghan måttevelgeutenguttmedengang.

«Å,deteretproblem.Hanmåværeattenforåleieenav vårevarebiler.»

Chrisblunket.«Mendeterjegsomleierden,ikkehan.»

«Beklager,detspilleringenrolle.Hankanverkenhenteden ellerkjøredenfordeghvishanerunderatten.»

«Jaså?»saChrisoglotsomhanvaroverrasket.HosRyder måttedeværeatten,oghosPensketjueen.«Menhanhar førerkort,ogjegsendermedhamkontanter.»

«Beklager,jegkanikkehjelpedeg.Firmaetsregler.Detstår pånettetunderoftestiltespørsmål.»

«Rick,kanduikkeværelittfleksibelmedregleneforen gangskyld,bare?JegkanikkedrahelttilbaketilCentralValleybareforåhentebilen.»

«Niks,beklager.»Selgerenpektepåtilhengerneiendenav rekken.«Kandubrukeentilhenger?Hantrengerbareåvære sekstenforåleietilhenger.»

«Nei,jegmåhaenvarebil.»

«Dakanjegikkehjelpedeg,beklager.Hardusjekkethos Zeke?»

«Hvaerdet?»Chrisspissetører.

«Å,duerjoikkeherfra.AlleherharhørtomZeke.»Selgerensmilte.«HanharboddheriCentralValleyienevighet. Hanreparererlandbruksbiler.Hankanreparerealtmulig. Hanharalltidenvarebilståendetilsalgsellerutleie,ogalle somborher,brukerhamnårviikkehardetdetrenger.Jegtvilerpåathanvilværesåstrengmedåleieuttilensyttenåring. Deflesteavdissebondegutteneharkjørtsidendevartretten.» «Godtåvite,»saChrisogmentedet.«Hvorholderhan til?»

«Rettutenforbyen,påhjørnetavBrookfieldogGlencross.»Selgerensmiltelurt.«Hanharikkenoeskilt,mendu kanikkeunngååsedet.»

EtkvartersenerekjørteChrisbortoverBrookfieldRoadog skjøntehvaselgerenhaddementdahansaathanikkekunne

unngååsehvorZekeholdttil.KryssetmellomBrookfieldog Glencrossvarmidtienåkermedsoyabønner,ogpådetene hjørnetstoengarasjeavlecablokkeromgittavgamlelastebiler,rustnetraktorerogbruktlandbruksutstyrvedsidenav farliglutendestableravgamledekk,syklerogenogannen hvitevare.

Chrissvingteinnpådenskitneasfaltenogparkerteforan garasjen.Hangikkutavbilenogbeholdtskyggeluenpå,selv omdetikkevarnoenovervåkningskameraeråse.Detvar ingenfolkåseheller,ogdenenestelydenvartoneløssangfra enavdeåpnebåsene.

«Zeke?»ropteChrisoggikkinnigarasjenhvorenloslitt manniåttiårenejobbetpåenFordpickuppåjekken.Han haddeensigarettdinglendeimunnen,ogbrillenevarreparert medplasteroverbroen.

«Yo.»

Chrissmiltevennlig.«Hei,jegheterPatNickerson.Jeg høreratdumuligensharenvarebilåleiemeg.Nevøenmin måhentedenformeg,forjegerbareibyenidag.Menhan ersytten.Erdetgreitfordeg?»

«Erhanengreigutt?»spurteZekemedsmaleøyne.

«Ja.»

«Daerdetnei!»Zekebrastilattersomgikkoverihoste, menhantokikkesigarettenutavmunnen.

Chrissmilte.Dennefyrenvarperfekt.

«Hvaslagsvarebiltrengerdu?»Zekefortsatteåarbeidepå undersidenavbilen.

«Entreogenhalvmetersvarebil.»

«Jegharto,enfiremeterogenBigmama.»

«Firemeterenpasserbra.Ogdenfungerergreit?»

«Å,måden fungere også?»spurteZekemedsteinansiktog begynteåleoghosteogharkeigjen.

Chrissmilteogspiltemed,selvomhanvardødsensalvorlig.Enustabilvarebilvarikkegodtnok.«Sådengårgreit.»

«Ja.Dukunnefåtttattdenutpåenprøvetur,mendener ikkeher.Enfetteravmegbrukerden.»

«Nårerdentilbake?Nevøenminmåhentedennesteuke, mandagmorgen.»

«Ikkenoeproblem.Bådedenogenannenertilbakeinnen da.Deterliteågjørepådennetidenavåret,ingenharvært innom.Jegharalltidetellerannet.Hvisduskalflyttepåmandag,erdenhersøndagkveld.»

«Greit,jegskalbaredobbeltsjekkemednevøenmin.Jeggir degbeskjed.»Chrissaikkeathanikketrengtebilentilflytting,menforåfrakteengjødsels-ogfyringsoljebombesom skulledrepesåmangesommuligogforårsakemasseødeleggelser.Ensånnbombevarlettålageogtryggåsettesammen. Bland96prosentammoniumnitratgjødselog6prosentdieselolje,ellerparafin,ientønneslikatdetblirenslagsgrøtmed sammekonsistenssomvåttmel.Forågjøredenendamer eksplosivtilsettesnitrometan,somerdrivstoffsombrukesi motorsportellerhobbyraketterogerlettåfåtaki.Festen tennhettetilTNTellerenTovex-pølse,brukelektrisitetsom antenningsmåteogslippdenneditønnen.

«Greit,kamerat.Ringellerstikkinnom.Jegståroppførti katalogen.Hvorlengemåduhabilen?»

«Bareendagellerto.»

«Greit.Syttitodollardagen,kontant.Dufyllerdenmed bensin.Denvilværeklartilnevøendinskalhentedenmandagmorgen.Klokkenni.»

«Oghvordankanjegværesikkerpådet?» «Fordijegsadet.»Zekeklukklo,sigarettenvarbrenthelt inntilleppenhansnå.Bombingenskulleforegåpåtirsdag. Bareseksdagertil. Kaboom.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
En perfekt løgn av Lisa Scottoline by Cappelen Damm AS - Issuu