En god beslutning by Cappelen Damm AS

En god beslutning

Nils Tore Meland

En god beslutning 7 grep for å velge rett

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2018 ISBN 978-82-02-60180-5 1. utgave, 1. opplag 2018 Omslagsdesign: Marius Renberg Denne utgave tilpasset av Miriam Edmunds Illustrasjoner: Åse Karin Elvesveen Meland Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: ScandBook UAB, 2018, Litauen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.cappelendamm.no

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 1 Smi mens jernet er lunkent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 2 Forbered deg på det uventede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 3 Finn problemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 4 Utvid mulighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 5 Finn flere alternativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 6 Tenk på konsekvensene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Grep 7 Håndter usikkerhet og risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Epilog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer godt lesestoff om beslutninger . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

135 139 141 145

Innledning

«Det er ikke evnene våre som viser hvem vi virkelig er – men valgene vi tar.» Albus Humlesnurr – rektor ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom

Jeg er genuint opptatt av hvordan vi mennesker tenker når vi tar avgjørelser. Dette engasjementet våknet da jeg vervet meg som yrkesoffiser. I 17 år var jeg så heldig å få arbeide i et system som legger ekstrem vekt på å trene beslutningstaking i alle slags situasjoner. Dette var bensin på bålet for en interesse som har fått prege hele karrieren min – og blant annet førte til at jeg ble organisasjonspsykolog med ekspertise innen lederskap og beslutningsprosesser. Etter hvert har jeg hatt gleden av å hjelpe riktig mange ledere og andre til å ta bedre beslutninger, samtidig som metodene jeg lærer bort ligger i blodet når jeg tar mine egne valg. Jeg tar vel alltids noen beslutninger, om jeg skal kjøpe saftis eller kroneis for eksempel, uten å tenke meg om, men de viktige beslutningene – de hvor mye står på spill – tar jeg aldri uten å ha fulgt en viss måte å tenke på først. Blant annet tar jeg meg ekstra tid i begynnelsen. Jeg reflekterer aktivt over situasjonen jeg står i og hva valget faktisk består i. Den som ikke tar seg tid til å knyte skoene, snubler i star7

ten. Jeg er opptatt av å se fremover, tenke på hvilke utfordringer som kan dukke opp, og av å finne flere løsningsalternativ. Flere utveier. Derfor er det ingen overraskelse for meg at den som starter restaurant, på et tidspunkt vil oppleve at lånerenta går opp og besøkstallene ned. Ei heller at familien som kjøper hus kan få uventede vedlikeholdskostnader på boligen som setter familiebudsjettet over styr. Men den som tenker på slikt på forhånd, har en ypperlig sjanse til å bli en bedre beslutningstaker. Denne boken er skrevet til deg som tar beslutninger – kanskje spesielt til deg som ønsker å velge rett og unngå ubehaget, tidsspillet og kostnadene ved å måtte gjøre det hele på nytt igjen. Men kan det være nødvendig med en slik bok? Vi tar jo valg absolutt hele tiden. Og i hverdagen går det stort sett bra med oss. Bare i kraft av livserfaringen vår tar vi massevis av fornuftige beslutninger. Men dette er hverdagsavgjørelsene – som vi lett kan rette opp igjen hvis noe går galt. For de store avgjørelsene, derimot – hvor mye står på spill – der står det ikke alltid like bra til. Vi lever i et land hvor vi kjører frem og tilbake til Sverige for å spare 50 kroner på en flaske vin, men tenker oss om i to minutter før vi byr 300 000 kroner over leilighetens prisantydning. Mange sammenligner evalueringer på nett før de drar på storby-weekend, men er ikke i nærheten av en tilsvarende innsats når de velger utdanning eller ny jobb. Eksemplene på at vi kunne gjort en bedre jobb med de kritiske valgene er mange. En lang serie beslutninger gjorde etter alt å dømme politiets beredskap for dårlig rustet til å håndtere tragedien på Utøya 22. juli 2011. Og jeg lurer på hvilken støtte Oslo forventet fra resten av landet – etter kun å ha spurt Oslo-folket om de ville ha OL i 2022? Forskning tyder på at mer enn halvparten av de viktige be8

slutningene våre slår feil. Vi velger for raskt eller for tilfeldig. Vi vegrer oss og venter. Eller vi lar være. Vi baserer oss på for mye, for lite – eller gal informasjon. Konsekvensen er at vi finner for få muligheter og lager for dårlige løsninger. Eller at vi rett og slett løser feil problem. Den gode nyheten er at det er fullt mulig å gjøre noe med det. God beslutningstaking kan i høyeste grad læres og trenes. Jeg har imidlertid vært frustrert over at litteraturen på dette området er så kompleks og lite jordnær. I denne boken har jeg derfor forsøkt å kombinere dette omfattende fagstoffet med mine egne erfaringer gjennom snart 30 år, og lage noen enkle råd for bedre valg. Nå tenker du kanskje at dette tar tid? Tid du ikke har i en travel hverdag? Men vitenskapen er tydelig her også. De som bruker litt ekstra tid i begynnelsen og lager en bedre beslutningsprosess, tar raskere og langt bedre valg over tid. Du får altså igjen tiden du bruker og vel så det. Jeg vet at du som leser denne boken kanskje befinner deg i en spesiell kontekst, og at du kan være skviset mellom ulike hensyn. Nettopp derfor har jeg valgt å beskrive metoder som alltid er viktige, enten du nå skal kjøpe bil til familien – eller en hel bilpark for selskapet du jobber i. Denne kunnskapen om beslutningstaking er som en god kjøkkenkniv. Den profesjonelle kokken bruker den, men det kan alle andre også gjøre. Til å skjære gjennom – og ta bedre valg. Mitt fokus er først og fremst de komplekse valgene som kan ha store konsekvenser: Hvilken kandidat skal vi ansette? Tar jeg på meg dette store prosjektet? Trenger bedriften vår en snuoperasjon eller en ny strategi? Skal vi kjøpe nytt hus? Veien mot en god beslutning har jeg delt inn i syv praktiske grep. I de to første forteller jeg hvordan du kan håndtere følelsene dine i tøffe valgsituasjoner – og hvordan forberede deg på det uventede når du allerede har tatt et valg og skal til å 9

sette det ut i livet. Etter dette kommer fem grep om hvordan bygge opp en god beslutning helt fra bunnen av. Det tredje grepet handler om å finne problemet. Det fjerde om hvordan du kommer deg ut av et snevert fokus og oppdager flere muligheter. Grep 5 dreier seg om å konkretiserere disse mulighetene i flere og smartere alternativ. De henger tett sammen, disse tre grepene – og danner grunnmuren du bygger resten av valget ditt på. I grep 6 evaluerer vi konsekvenser av alternativene, og beskriver hvordan du unngår å fokusere bare på den informasjonen som bekrefter det du tror på fra før. Og til slutt, i grep 7 snakker jeg om hvordan du kan vurdere risiko på en fornuftig og overkommelig måte. Du kan bruke denne boken på flere måter. Først og fremst kan du bruke den til å lage noen enkle rutiner for en god beslutningsprosess. Det trenger ikke ta spesielt lang tid. Og en liten ekstrainnsats her kan utgjøre forskjellen mellom et katastrofalt dårlig og et riktig godt valg. Du kan også bruke den som en oppslagsbok når du står i krevende valgsituasjoner. Og kanskje kan den også bidra til at du gir nyttige råd til andre som er i ferd med å ta et valg der mye står på spill? Det er ofte lettere å se andres feilantagelser enn våre egne. Jeg har foreslått flere metoder for hvert tema i boken, og du er ikke nødt til å ta alle i bruk. En til to fra hvert grep kan gjøre deg til en bedre beslutningstaker. Uansett tror jeg boken generelt kan bidra til å øke bevisstheten om hva god, praktisk beslutningstaking er. Jeg håper jeg kan motivere deg til å «ta tømmene» så situasjonen ikke får lov til å overta styringen og løpe av gårde med deg. Å ville bli en god beslutningstaker er nemlig også et valg.

Grep 1 Smi mens jernet er lunkent

Klokka 21:37 var møtet over. Jeg satt igjen i konferanserommet for en prat med Svein Bjerk – sjefen for et selskap i store vanskeligheter. Bakgrunnen var at Svein for noe over et par tiår siden fikk unik forretningsidé. Han dro med seg investorer og partnere og etablerte et selskap. De gikk raskt i balanse, og etter noen års opptur var selskapet en etablert suksess. Det virket en stund som om alt Svein tok i ble til gull. På et tidspunkt nådde imidlertid omsetningen en topp, og begynte å peke nedover. Og etter hvert ble unnabakken bratt. Fra praktisk talt å være enerådende i markedet var de omgitt av knivskarpe konkurrenter og slet med å holde hodet over vann. Min jobb var å bistå sjefen med noen tunge valg, og nå hadde alvoret åpenbart sunket inn, for det eneste jeg kunne høre ved møtets slutt var flere par skritt på vei ut døra. Svein stod igjen alene og kikket ut vinduene. Altfor lenge hadde han operert med bare ett alternativ, nemlig mer av det samme som før. Nå hang krisen som en ulvetunge over selskapet, og det hastet med å finne løsninger. Hva skulle de gjøre? Han visste innerst inne at de var nødt til å forlate det gamle sporet, men vegret seg i det lengste for å ta spranget. Fordi det var dette han kunne. Dette han kjente til. Svein var lammet av følelser. Følelsene er, sammen med fornuften, en viktig del av et indre 13

kompass, som hjelper oss å navigere mellom rett og galt. Samtidig er følelser litt som barna våre. De får ikke lov til å kjøre bilen, men vi kan ikke stue dem bort i bagasjerommet heller. I Sveins tilfelle hadde de overtatt styringen. I dette kapitlet forteller jeg om to fenomen som gjør at følelsene kan overmanne oss. Det ene er redselen for tap. Det andre er den gode følelsen det gir å gjøre noe vi er vant til. Og vi skal se nærmere på hva du kan gjøre med det. Men først kikker vi litt på hvordan hjernen vår lurer oss til å ta gale valg.

Steinalderhjernen lurer oss I et evolusjonsperspektiv har det bare gått noen minutter siden vi var huleboere og levde under helt andre forhold. Virkeligheten var jakt, sult, kamp og overlevelse. Når som helst kunne et rovdyr stupe ut av mørket og hive seg glefsende mot oss. Det er på mange måter denne virkeligheten hjernen vår er utrustet for også i dag. Hva skulle til for å overleve i en slik virkelighet? Når ulvekjeften stuper mot oss, er det ikke så lurt å sette seg ned og «tenke seg litt om». Huleboeren måtte reagere lynraskt: ULV!! Spydet frem! Derfor er hjernen vår blitt skrudd sammen slik at vi kan reagere kjapt og intuitivt på plutselig fare, noe som har vært avgjørende for vår overlevelse som art. Så hvordan virker hjernen når vi moderne mennesker skal ta valg? Baserer vi valgene på magefølelsen eller på grundig tankevirksomhet? Litt forenklet kan vi si at vi tenker med to systemer, system 1 og system 2. Det første er lynraskt, intuitivt og følelsesdrevet. System 2 er langt mer langsomt, logisk og oppmerksomhetskrevende. Begge er nødvendige og sammen er de uslåelige. 14

Syltetøy eller kaviar på skiva? Buss eller tog til jobb i dag? Skummel skikkelse – jeg stikker av! System 1 er hverdagshelten som forenkler verden rundt oss slik at vi kan ta kjappe valg med minimal innsats. Det virker bra for de enkle hverdagsvalgene våre, spesielt hvis vi får raske tilbakemeldinger eller allerede har noen erfaringer fra før. Dette systemet har vært viktig for huleboerens overlevelse, men det har også mange svakheter. Blant annet kjører system 1 en temmelig røff forenklingsstrategi hvor vi automatisk bytter ut vanskelige spørsmål, som for eksempel: Hvordan har det gått med andre i lignende situasjoner? med lette spørsmål: Liker jeg dette, eller ikke? Dette betyr at system 1 ofte tar valg ut fra det psykologene kaller et innenfraperspektiv, som bygger på vårt umiddelbare, personlige inntrykk av situasjonen – og på følelsene vi har akkurat der og da. Det vanskelige spørsmålet, derimot, det vi byttet bort – handler om et utenfraperspektiv hvor vi dropper personlige detaljer og ser på den store sammenhengen: Hva kan statistikk og fakta fortelle oss om dette? Hva er det mest vanlige i denne typen situasjoner? Et slikt perspektiv er langt mer nøyaktig, og det spiller en avgjørende rolle når vi skal ta krevende, viktige valg. Men system 1 erstattet som sagt det vanskelige spørsmålet med et lett. Denne forenklingen og hangen til et innenfraperspektiv gjør at system 1 er nesten helt ute av stand til å ta komplekse beslutninger. Når vi står overfor sammensatte, krevende valgsituasjoner, er imidlertid system 2 fullstendig overlegent. Likevel har vi en tendens til å bruke system 1, selv om vi burde brukt system 2. Det skjer fordi det er helautomatisk og faller lekende lett for oss, mens system 2 ligner mer på en smart, lat kompis som trenger et spark bak for å bruke den store hjernen sin. Og når system 1 får lov til å bestemme alene på denne 15

måten, trekkes vi mot sterkt forenklede valg basert på et snevert bilde av situasjonen. Men fordi tankeprosessen går automatisk og uanstrengt, kjennes forståelsen vår likevel behagelig komplett. Prisen vi betaler for denne ubevisste neglisjeringen av utenfraperspektivet, er at vi går glipp av opplysninger som kan bety forskjellen mellom en god beslutning og et katastrofalt valg. Så vi kan trygt si at steinalderhjernen lurer oss. Like fullt er det en realitet at vi mange ganger i livet, akkurat som Svein Bjerk, står overfor krevende valg der mye står på spill. Og da er det ingen tvil om at vi trenger system 2. Derfor kommer jeg gjentatte ganger tilbake til hvordan vi skal engasjere det late, men smarte system 2 for å ta en god beslutning. Nå som jeg har fortalt om det følelsesbaserte system 1, skal jeg fortelle litt mer om hva emosjoner gjør med valgene våre.

Det negative er sterkere enn det positive Forestill deg for et lite øyeblikk at et par øyne kikker på deg ut fra bekmørket. Vidt oppsperret så du kan se det hvite i dem. Hva er den intuitive reaksjonen din? Hvis du er slik som de fleste av oss, vil pulsen din umiddelbart øke litt. Vi opplever lynkjapt at det er noe nifst med et slikt bilde. Truende informasjon sendes rett inn i den delen av hjernen vår som behandler emosjoner – så raskt at vi vanligvis ikke er bevisst på at det faktisk skjer. Etter en liten stund blir vi kanskje klar over at det er øynene til en vettskremt person. Den samme hjernekretsen gjør at vi oppfatter sinte ansiktsuttrykk raskere enn glade ansikter. De er jo en potensiell trussel. Mye tyder også på at et sint ansikt stikker seg tydelig ut i en flokk av glade ansikter. Et enslig smilefjes, derimot, peker seg mindre ut blant en mengde 16

sinnatryner. Men hvorfor oppfatter vi det som er truende både raskere og bedre? Forklaringen er at hjernen vår har en mekanisme som prioriterer dårlige nyheter. Og fordi vi kutter noen hundredels sekund fra tiden det tar å oppdage den glefsende ulvekjeften, forbedrer vi sjansen vår til å overleve. Det er det automatiske huleboersystemet vårt – system 1 – som er i sving. Det interessante er at forskerne ikke har lyktes i å finne en like rask mekanisme for å gjenkjenne gode nyheter. Hjernen prioriterer kort og godt trusler. Denne prioriteringen gjelder ikke bare ulver og hvesende slanger i gresset. Hjernen vår reagerer kjapt på symbolske trusler også. Generelt tiltrekker følelsesladde ord seg raskt oppmerksomhet. Men negative ord som for eksempel «krig» og «forbrytelse» suger tak i oppmerksomheten vår kjappere enn glade ord som «fred» og «kjærlighet». Ordene er ingen reell trussel i seg selv, men i system 1 blir også påminnelsen om noe ubehagelig behandlet som en trussel. Ikke nok med at vi er skrudd sammen for å registrere trusler raskere. Det er en skjevhet i hva som påvirker oss mest også. Det kan nemlig se ut som at det negative virker mye sterkere enn det positive. Psykologen Paul Rozin er ekspert på avskyreaksjoner. Han er en svært oppfinnsom forsker og har laget eksperimenter som ville fylt selv Emil fra Lønneberget med begeistring. Blant annet fant han ut at om man putter en eneste kakerlakk ned i en bolle med moreller, blir den komplett uappetittlig. En morell, derimot, utgjør ingen forskjell i en bolle fylt med kakerlakker. Studier som dette viser at det negative trumfer det positive både i vekt og hastighet. Og et spesielt viktig utslag av denne negative dominansen er at vi er ekstremt redde for tap. Tenk deg at vi kaster mynt og kron. Hvis det blir mynt, vinner du 1000 kroner. Blir det kron, skylder du meg 500. Er du 17

med? De fleste vil faktisk ikke. Tanken på å miste 500 kroner er ubehagelig. Såpass at ikke engang en mulig gevinst på det dobbelte veier opp for det. Fenomenet kalles tapsaversjon og handler om at tap gjør langt mer vondt for oss enn gevinsten gjør godt. Forskere har funnet – gang på gang – at tap veier to til fire ganger tyngre enn gevinst. Og dette fenomenet viser seg overalt. Har du noen gang kjøpt en ny mobiltelefon eller TV og fått tilbud over disken om å forsikre deg mot uhell? Slike forsikringer er ofte unødvendige og knalldyre, men mange kjøper dem likevel. Hvorfor? Jo, fordi selgeren maler bildet av en knust mobil på netthinnen vår – og får oss til å føle ubehag. Og så tar vi en dårlig beslutning fordi vi frykter tap. I en serie studier delte forskerne ut en gave – helt tilfeldig – til halvparten av studentene i en universitetsklasse. En kaffekopp med universitetslogo. Først spurte forskerne studentene som ikke fikk kopp: Hva ville du gitt for en slik? De svarte, i gjennomsnitt, 2,87 dollar. Da de etterpå spurte studentene som alt hadde fått kopp hva de ville solgt den for, fikk de en overraskelse. Svaret var 7,12 dollar, mens halve klasserommet fem minutter tidligere anslo verdien til 2,87 dollar. Det som skjer er at den som får gaven, raskt blir knyttet til den. Og ubehaget ved å måtte kvitte seg med den igjen gjorde det utenkelig å selge for 2,87. Her er et tankekors. Når tapsaversjon slår inn for såpass trivielle ting som noen kopper, forestill deg da hvilke konseskvenser den kan ha for de virkelig viktige beslutningene. Tapsaversjon bidrar til at avgjørende valg kan bli følelsesmessig svært vonde. Da kan vi reagere på to måter. Enten handler vi overilt og tar unødvendig risiko. Eller vi setter på bremsene og kvier oss for å ta valget. Det siste er svært vanlig. I organisasjoner, for eksempel, får vi ofte tapsaversjon i stor skala når lederne vil gjøre endringer i organisasjonen. Gang på 18

gang har jeg vært med og sett de ansattes ansiktsuttrykk når de får høre om planene for organisasjonsutvikling, omorganiseringer eller budsjettkutt. Og jeg har ennå til gode å se et slikt møte som ikke skaper en eller annen form for uro eller ubehag. Slike prosesser skaper nemlig nesten alltid vinnere og tapere. Og de som kjenner sterkest på følelsen av mulige tap – enten de nå er ledere eller medarbeidere – vil bremse hardere og gi endringen mer aktiv motstand. I Svein Bjerks tilfelle var det imidlertid sjefen selv som vegret seg for å ta de nødvendige beslutningene. Derfor stod han lenge i en ny virkelighet og holdt liv i et døende forretningsområde. Dette stilte ham til slutt overfor et kritisk valg. Da han innså situasjonens fulle rekkevidde, ble han lammet av frykt. For at alt han hadde bygget opp gjennom mange år, kunne gå tapt. Det Svein trengte mest av alt i denne situasjonen, var å få avstand til de umiddelbare følelsene sine så han kunne se klarere. Dette er faktisk en mestringsstrategi både når følelsene våre bidrar til overilt handling – og når de fører til vegring, som i Sveins tilfelle. Litt avstand til de sterkeste følelsene gir pusterom og reduserer den negative effekten av tapsaversjon. Jeg skal komme tilbake til hvordan vi kan gjøre dette praktisk, men først vil jeg fortelle om enda en utfordring som gjør noe med beslutningsevnen vår. Det er nemlig ikke bare tapsaversjonen som skaper problemer. Vi henger også fast i trygghetsfølelsen rundt det vi ofte blir eksponert for og derfor er mest vant til. Nå skal vi se på et fenomen som kalles den rene eksponeringseffekten.