CaroleMatthews Elsker,elskerikke
OversattavLindaMarieVikaune
KAPITTEL1
«Dettegårbareikkelenger.»
Etkort,vanvittigøyeblikktroddejegJakesnakketom brødristeren.Denhaddeværtlittustadigidetsiste.Mendet haddeforholdetvårtogså.
Toperfektgyllenbruneskiverhelkornbrødspretteropp medetmuntert’ping!’Jeggløtteroppframinegenbolle medsåkaltluksusmysliogforsøkeråikkeseutsomomhver enesteklebrigemunnfullholderpååkvelemeg.
Jaketartakitoastensinogrykkertilidetdenbrenner fingrenehans.Hankasterdennedpåentallerkenførhan møterblikketmitt.«Duvethvajegsnakkerom,Lyssa.»
Ja.Jeggjørdet.Detfjerdeoghittildesidertversteprøverørsforsøketvårtharnettoppendtmedenrødklattido.Til minfortvilelse. Vår fortvilelse.Jeglarskjeensynke.«Selvfølgeliggjørjegdet.»Jegforsøkeråikkegråte.Jegburde gåbortogtrøsteham,menjegharikkenokfølelsesmessig energitilmegselvengang,ogslettesikkenoetiloversfor noenandre.Jegpresserframetstivtsmil.«Menvikanprøve igjen.»
Jakeharikkegjortnoeforsøkpååsmørepåbrødskivene sine,ognåmådehablittkalde.Toeggskramleriveiiden enesteRaymondBlanc-kasserollenvår;detkokendevannet slengerdemfrasidetilside.Kjærestenmin,ellerhvaennå skalkalledemnåfortiden,høresirritabelutnårhansvarer:«Ikkeprøverørsbehandlingen.»
Jeggjøretrasktoverslagovereventuelleandrehusgeråd somkanværeustadige.
«Oss,»sierhanstramt.«Oss.Vifunkerikkelenger.»
Jegholdernestenpååle.Jegsattakkuratoglurtepåom hankanskjementekjøleskapet,somblirfulltavisaltforfort etterminmening.Jegersikkerpåatdetikkegjordedetfør, menduerliksomikkesåoppmerksompåkjøleskapetditt, erduvel?Ellerlivsledsagerendin,virkerdetsom.Ogsågår detoppformegatJakeerdødsensalvorlig.Hudenrundt øynenehansermerdrattennjegnoengangharsettdenfør, ogmunnvikenehanshengerliksomlittnedover.
«Deterenvanskeligtidfoross,»sierjegrolig,selvom jegegentligharlysttilåskrike: Deterikkedusomblørher, Jake! Jegsukkerstille.«Alleparhardetsånnavogtil.Vi kommerossgjennomdet.»
Jakekommerogsettersegned.Hantarhåndenminog snurogvenderpåden,somomhanaldriharsettdenfør. «Oghvaomjegikkeharlysttilåkommemeggjennomdet? Hvaomjegnettoppharinnsettatdetfinnesbedretingilivetennå kommeseggjennomdet?.»
Jegåpnermunnenforåsvaremedenellerannenplatthetomatlivetikkeerendanspåroserheletiden,menhan fortsetterførjegrekkeråsinoe.«Hvaomjegikkeharlyst påenbaby?Hvaomjegikkeharlysttilåtilbringemertid aleneikaldeavlukkermedkrølletepornoblader?»
Jegsperreroppøynene.Jegtroddedetvardethanlikte bestmeddethele.Avogtilvalgtehanomhyggeligutsitt egetpornografiskemateriale.
«Hvaomjegikkevilatsexlivetvårtskalværefulltav graferogtermometreogsprøyter?»
«Jeg…»
«Hvorlengeerdetsidensistvisloossløsoghaddeet knullforfornøyelsensskyld?»
«Jeg…»
«Hvorlenge?»sierhan,medenslagstriumferende,rettferdigharmeistemmen.
«Hvaerdetduvilframtil?Jegkutterikkehakkisengestolpensomengammelrøyheller.»Menjeglagerfaktisk småhakkihjertetforhvertenestebortkastedesamleie.Bortkastetibetydningenatdetikkekomnoenrosa,sprellende babyutavdet.«Jegtroddedaduliktesexlivetvårt?»
«Daharduvirkelighodetisanden,»sierJake.
Jegerhimmelfallen.JeghaddehåpetatJake,etterenda enskuffelse,endaenufullbyrdetdrøm,skulletamegiarmenesineogtørketårenemine–selvomdetikkeerpolitiskkorrektnåfortiden–ogfortellemegataltkomtilåbli bra,atvikomtilåfinneendaenbunkemedsurtervervede pengeråbrukepåhormonersomJakekunnesprøyteinni bakenmin,ogatnestegangkomSammySædtilåkomme seginnpåEsmeEgg,ogatviikkelengerkomtilåværefullstendigubrukeligesomikkeengangklareråutføredenmest grunnleggendemenneskeligeoppgave.
Hvorvanskeligkandetværeålageenbaby?Tenåringsjenteneherilandetpresserdemutheletiden.Storbritanniahardenhøyesteprosentenbarnsomblirmødreihele Europa.Stårikkemobiltelefonogbabyøverstpåønskelistentilenhvertenåringspike?HvisdunærmerdegenNew Look-butikkigågatenpåenlørdag,serdetutsomenkonferansefortenåringsmødre.Ok,såjegerkommetoverden verstekviseperioden,menjegertrossaltbaretrettifire,og detvirkerlitturettferdigatalleeggenemine–ilikhetmed demJakeikkeholderøyemedikasserollen–seruttilåha blitthardkokte.
«Jegtrengermerromrundtmeg,»sierJakeinniselvmedlidenhetenmin.
«Duerikkeastronaut,»sierjeg.«Dutrengerikkenoe merrom.»DeterbareastronauterogSigourneyWeaversom trengerdetåpneromforåfungere.Helerestenavmenneskehetenmåfinnesegiåfungereibegrensederom–kontorer, hjem,forhold–deterdetdethandlerom.Ingenkanståhelt alene.Ogingenmannmed’tregtflytende’sædharretttilå gimegansvaretforaltdette.
«Jegtrengermertidformegselv,»fortsetterhan.
Detteerenmannsombedriverenellerannenformfor sporthverhelg–fotballogcricketnårdetersesongfordet, golfogsquashnårhanhartid.Detteerenmannsometter minmeningharmerennnoktidtilsegselv,ogførvibegynte åkrangleomvårmangelpåbabyer,pleideviåkrangleom hvormye tidhanhaddeforsegselv.
Jaketrekkerpustendypt.Hanleggerhåndenminned.Rett nedienmelkepyttjegikkevarklaroveratjeghaddesølt påbordet.«Jegsynesviskaltaenpause,»sierhan.«Bare etpardager.Etparuker.»
«Hardutruffetenannen?»
«Nei.»Hanserpåmegsomomjegergalsomoverhodettenkertanken.«Dettehandlerikkeomnoenandre.Det handlerommeg–ogdeg.Ogbesettelsendin.»
«Deterikkeenbesettelseåvillehabarn.Deteren…»
Jakeventer.
«…enkrevendeprosess.»Somavogtilgrensertilenbesettelse.Menbaresåvidt.«Jegvilbarehaenbaby.Erdet formyeåbeom?»
Jakereiserseg.Detertydeligvisdet.«Jegharpakketen delting.JegdrarhjemtilPhilipetpardagerstid.Jegernødt tilåfinneutavdette.Jegernødttilåfinneutavhvajeg vil.»
«Såhva jeg vilerikkesåviktiglenger?»
Jakeserutsomomhanerveldigleiavmeg.«Oghvaom vialdrikanfåenbaby,Lyssa?Hvaskjerda?Hvorlangtid kommerdettilåtaførduslutteråhåpeatvitenskapenen vakkerdagkommertilåforstådinmanglendeevnetilåbli gravid?»
«Jegvetikke.»Jegtrekkerlettpåskuldrene.«Treuker? Fire?»Menjegklarerikkeålettedendesperatestemningen.
«Jegringerdegikveld,»sierJake.«Bareforåværesikkerpåatduhardetbra.»
Jegkommerikketilåhadetbra, harjeglysttilåsi. Jeg hardetikkesåveldigbraakkuratnåheller.Jegkommer kanskjealdritilåhadetbraigjen. «Dukanikkebaregå,» sierjeg.
«Jegringerdeg.»
«Jake.Ikkegå.Ikkepådennemåten.»Jegkjennerpanikkenstigeimeg.Bønnfallendeordstrømmeroppoverstrupenmin,menjegklarerikkeåslippedemut.Hvorforgjør handettemotmeg?Kanskjehanikketenkerklart.Mendet erjegsomskalhabrusendehormoneroghumørsvingninger. Hanoppførersegaldrisånn.Viharværtsammeniårevis
–ifireår,faktisk.Deterdobbeltsålengesomminevanlige fasteforhold.HanerDenRette.Mitthjertesutkårede.Og jegtroddejegvarhans.
JakeogjegeieretganskesåstaseligrekkehusiStAlbans, enhyggeligoggrønnbyiutkantenavLondon.Selvomvi ikkeharlattosssmiihymenslenkerennå,harvisnakket omekteskapvedflereanledninger.Riktignokvanligvisetter etparflaskermed vinoblanco. Viforsøkeråfåbarnsammen.Dukanikkebareforlatenoenklokkenåtteenfredag morgenførdugårpåjobb,kanduvel?Duventertilfredag kveldellerhelgenellerjulellerbursdagenderes–enkatastrofaldatosomdealltidkommertilåhuske.Fredagmorgenerenheltmeningsløstidågjørenoesådramatiskpå. Hanernestenveddøren.Jegkasteretengsteligblikkbort pådenkokendeeggkasserollen.
«Eggenedine.Detørkerut.»
Hanserpåmegsomomhanskaltilåsinoe,menombestemmerseg.«Dekommertilåværealtforhardenå.»
Akkuratsommine.«Hvaskaljeggjøre?»
«Dukommertilåklaredegfint,»sierhan,ogdetvirker nestensomomhanalleredeharklartåoverbevisesegselv omatdetersant.Menjegerikkesåsikkerpåhvordanjeg skalklaremegidetheletatt.
Minelskede,mittlivslys,mittennåikkeunnfangedebarns farvandrer, slentrer, utavlivetmitt.Hanplukkermedseg bagenfragangen,denjegtroddevartilsquashutstyrethans. Hansendermegetåndsfraværendelitesmilsomikkepå langtnærreflektererhvahaneriferdmedågjøremotmeg. Ogsålukkerhandørenbakseg.
Jeg kan ikkegåpåjobb.Jeger nødt tilågåpåjobb.Jeg ervelsignetmedfantastiskekollegersomkommertilåvære voldsomtmedfølendeogkalleJakeallemuligeufineting, deriblant’jævlatosk’.Detkommertilåfåmegtilåfølemeg myebedre.Dekommerikketilåbrysegomatjegerfrykteligsenogbrukerheledagenpåågråtenedikoppermed utvannetmaskinkaffe.
Bløtkokteeggogstrimlermedristetbrødtilådyppeidem skalliksomværetrøstemat,menavenellerannengrunn funkerdetbareikke.Jegslårinntoppenpådehardkokte eggenehansmedbaksidenavskjeenmedstørrekraftenn strengttattnødvendig,ogstirrerpådengummiaktigehvite hinnenogdeninntørkedeplommen.Magenminharbestemt segforatdetikkeeraktueltåspise.Toastenharblitthelt slapp,oghaddeikkekunnetlagesåmyesomenbulkieggenelikevel–dukantrekkedineegnemetaforiskeslutningeromakkuratden.
Jakejobberinnenmarkedsføring.Jegerikkeheltsikker påhvahangjør,utoverågåmedstiligedresserogdikte oppslagord.Detsisteprosjektethanseråoverbeviseden skeptiskeengelskebefolkningenomateggersunt.Edwina Curriekanhaetskruddsynpåmangeting,menhunhadde pokkermegrettmedhensyntileggene.Mennåerdeikke fulleavsalmonellalenger,ogdeersunnognæringsrikkost igjen–sierJake.Enavdeveldigfåfordelenemeddenne markedsføringskampanjeneratviharfåttgratisegg.Men dennetypeneggdonasjonhjelperikkemegdetminste.
JegjobbersomassisterenderedaktørpåGlobalMagazine
Publishing–ensmulemisvisende,sideningenavbladene vårenoengangdristersegutenforDebritiskeøyer.Dettesynesfolkhøresveldigglamorøstut,helttiljegfortellerdem atdetostørstebladenevåreheter MinBaby og MinSkilsmisse. Jegklareraldriåbestemmemegforomdetervirkeligtrøttetitlerellermarkedsføringsmessigemesterverk.Men opplagetstigerstadig–eller,detgjørihvertfalldetpå Min Skilsmisse.
Ettermineegnebegivenhetsløseskoledagertenktejegveldigalvorligpååblilærer,slikatjegkunnesedeivrigeelevenemineblomstreunderminkjærligerettledning`alaJane Brodie.Menetterenskremmendeperiodemedutplassert yrkeserfaringpåenungdomsskoleiNord-London,avgjorde jegatdetvaraltforfrykteligogvanvittigunderbetalt.Ogat selvfrøkenBrodievillehabukketunderforanstrengelsen medåholdeetklasseromfulltavtolvåringermedpiercing ogbarbertehoderunderkontroll.Såjeggikkistedetinn iforlagsbransjen,hvorjegfortsattbefinnermegmangeår senere.Determarginaltmindrefryktelig,menfortsattlike vanvittigunderbetalt.Ogallefolkenemedpiercingogbarbertehodererovertretti.
Dagenminbestårstortsettavåvelgeutbrevtilbrevspalteni MinBaby –hvilketinnebæreratjegstårtilknesi gråtkvalteepistlerfradikkendemødreellertiraderfrabarnløsepeppermøer,ikkeulikmegselv,somsynesatskjebnen hargittdemdårligekort.OgjegbestillerogredigererartiklersomMonica,redaktørenmin,setterfreskeoverskrifter på,som Gjørdegtilvennsmedeggledernedine,Denstørste ogbesteguidentilbabybæsjnoensinne, og Nårpressetblir forstort–altdutrengeråviteomforstoppelseogsvangerskap. Deterogsåaltformangeartiklermedoverskriften Storeforventninger! Avogtil,nåringenandreertilgjengeligeogskrivebordetmittikkeerdyngetnedmedetrasav hastesaker,fårjeglovtilågåutmeddentrofastediktafonen minforåintervjueC-kjendiseromdengledelige,ogoftealternative,fødselsopplevelsenderes,ellerdenlangeogsmertefullekampenmotpolycystiskeeggledereellerlignende.
Jakeharvedenellertoanledningergittuttrykkforat
minnåværendearbeidssituasjonikkegjørstortforådempe ’besettelsenminforbabyer.Jegserdethellersånnatjeg, nårdentidenkommer,vilværefulltutstyrtmedhovedsakeligbaby-ogsmårolling-relatertefrynsegoder,ogtryggimin forvissningomatsvangerskapeterenfantastiskreise.
Jegmåinnrømmeatjegengangimellomriveristykker ellerkasterbrevfrasytendemødremedsøvnmangelsom skriverinnforåsiatdeerkonstanttrøttefordibabyenholderdemvåkneomnettene.Enkeltekvinnervetikkehvor heldigedeer. Jeg erkonstanttrøttfordiJakeholdermegvåkenomnetteneietforsøkpååbligravid,forpokker!
Jeggireggeneendaenkakkogkasterskjeennedpåbordet.Nåsomminelskedeerborte,serdetuttilatakkurat detproblemethørerfortidentil.
KAPITTEL3
MonicaogCharlotteerrøykere.Jegserdemidetjegkommer stampendeoppveienfraundergrunnenmedskjerfetrundt halsenietforsøkpååholdevarmen.Deterbarenovember, ogtemperaturenerknaptoverfrysepunktetallerede,men dethindrerdemikkeiånytesineuvaner.Jegstillermegtett inntil,ogskjelversammenmeddemutenforytterdøreninn tilkontorenevåre.
«G’ettermiddag,»sierMonica.Klokkenerikkeengang elleveennå.Avogtilskullejegønskejegrøkte,såjegkunne blimedideneksklusivegruppenmedspedalskesomsamler segherutepåslagethverheletimeforåødeleggelungene sine,uansetthvaværogvindmåtteutsettedemfor.Dethenderatjegblirmedutbarepåpurfaen,fordijegersikker påatdesladreromalleossandrenårviikkeertilstede. Menvivetallesammenatrøykingførertillaverefødselsvekthosbabyer,såjegharklartåmotståfristelsen.Snart kommerdeveltilåfortelleossatdetåforsøkeåunnfange vedåhasexerskadeligforufødtebabyer–ogdaharvi virkeligproblemer.
«Såhyggeligatdukunnekomme,»leggerhuntil,menjeg erikkesikkerpåomhunvirkeligmenerdet.Monicaeren utflyttetLiverpool-jente,ogjegharmerketmegatdetenderermotaggresjonnårdebliroppskjørtet.Monicaersjefenmin,ihvertfalliteorien,mendeterveldigsjeldenhun velgeråutøvenoenautoritetovermeg,oghunoppførerseg vanligvissomenavoss–omennennoeirritabelen.
«Duserfrykteligut,»sierCharlottegjennomdenmildere lungefullensin.«Erdetnoeiveien?»
Jegflyttermegsåjegikkeskalbliskadetavenutilsiktetpassivinhalering.Jegristerpåhodet.«Jakehargåttfra meg,»sierjeg.
«Gåttfradeg?»utbryterdeikor.«Jake!?» «Densisteprøverørsbehandlingenendteido,»forklarer jegmedskjelvendestemme.«Jegtrorikkehantakletdet. HanskalbohosPhilipetpardager.»
«JeghaddeikkehattnoeimotåbohosPhilipetpardager,»tilstårCharlotte.
«Stilldegikø.»Jegharaldriheltforståtthvakvinnerser iPhilip,mendetermangesomserdet.«Jegvetikkehvajeg skalgjøre.»
«Komigjen.»Detovenninneneminetaretsistemagadrag avsigarettenesineogstumperdempåfortauet–utenåbry segomatderisikererenfemtipundsbot.Charlottetarmeg iarmen.«Vihenternoeavdetgiftigebryggetdekallerkaffe tildeg,ogsåkandufortelleossalt.»
Kontorlokalenetil MinBaby og MinSkilsmisse erfantastiske.Viholdertilitolvteetasjeavendigermonolittikrom ogglasspåSouthBank,medutsiktoverdenbrede,skittengråThemsen.Ogtiltrossforminlaveposisjonharjegklart åluretilmegenplasslikevedsidenavdetstorevinduet, hvorjegkansitteitimevisogsepåelvensomflyterforbi.Jeg villeikkelamegovertaletilågiframegdenneettertraktede plassenforaltiverden.Påsommerenblirjegstekt,menvi harsåfåvarmedager,såhvagjørveldet?Idaglekerden lave,motvilligevintersolengjemselbakLondonEyeshvite jernskjelett,oggjørelvevannetgråttogtrist.Jegvilhelsttro atdengjørdetisympatimedmeg.
«Så.»Monicasetteretplastkrusnedforanmeg.Hunog Charlottesettersegpåskrivebordetmitt.«Fortellossalt.»
Ogjeggjenfortellerhistorienminmensjegkasteretog annetsørgmodigblikkutoverEmbankment.Menselvmens jeggirdemalledefrykteligedetaljeneogbaksnakkermin livsledsagermedstortvelbehag,vetjeginnerstinneatJake kommertilåværedernårjegkommerhjemikveld.Han kommertilåhainnsettatdetvarenforferdeligtabbeog
ventepåmegfullavanger,forhåpentligmedendyrbukett blomsterinevenogetvettskremtuttrykkiansiktet.Altialt kommerhannoktilfornuftdetøyeblikkethaninnserhva haneriferdmedåtape.
«Vel.»Monicaklørsegpåhakenidetjegerferdig.Hun ogCharlotteutvekslerbekymredeblikk.«Deterikkebra, erdetvel?»
«Hankommertilbake,»sierjegsåoverbevisendejegklarer.«Deterjegsikkerpå.Duvethvordanmannfolker.»
«Duerlittbesattavdennebaby-tingen,»ymterMonica.
«Jegerikkebesatt,»insistererjeg.«Jegerfokusert.»Jeg synesdeterenforskjellder.«Jeggårgjennomprøverørsbehandling.Detkosterossmassepenger.Ogdeterforbasket tidkrevende.»
Charlotteleggerenhåndpåarmenmin,menhunserover hodetmittpåMonica,somskjærerengrimasesomsvar. Charlotteklappermegpåarmen.«Deterikkerartatdet sliterpåforholdetderes.»
Monicasukker.«KanskjeJakeharfåttnokavdethele.»
«Hanharlikelystpåenbabysomjeghar.»Jegtaren slurkavkaffenogskyverdenframeg.Kanskjedeterderfor jegikkeersvanger,detersomådrikkeencocktailavgiftige kjemikalier.Jegersikkerpåatkoppenholderpååsmelte. «Vel,hanhaddedethelttilimorges.»
CharlotteogMonicautvekslerendaetnervøstblikk.Monicanikkersåvidt,ogCharlottepusterdyptinnførhun snakker.«Dusnakkerveldigmyeombabyer,Lyssa.»
«Jegjobberforetbabymagasin,forpokker!Jegtilbringerheledagenmedåsnakkeom,skriveomogtenkepåbabyer!»
«Trordudetersåsuntidinsituasjon?»foreslårMonica. «Jegklarerikkeåblikjørtpåtjukken!»hylerjeg.«Jeger ikkepsykotisk.»Menakkuratherognåhøresjegfaktiskut somomjegikkeerlangtfra.
«DetmåværeveldigvanskeligforJake.»
Jeglukkerøynene,stengerututsikten,stengerutvennene mineogstengerutminnetavJakesomlukketdørenmedet bestemtliteklikk.«Detervanskeligforossbegge.»
«Hanvirketlittopprørtpåjulebordetdadulautom dendårligesædkvalitetenhansoverdesserten.»Firmaetvårt haddebestemtsegforåtenkenyttogholdedetårligejulebordetijuni,foråunngårushetførjul.Begripdetdensom kan.
Charlottebetsegileppen.«Hantrakkdegutpågulvet forådansetilShakin’Stevens’ MerryChristmasEveryone. Deteralltidettegnpådesperasjon.»
«Hvisdeternoensomerdesperateher,såerdetmeg,» påpekerjeg.
«Kanduikketadetlittmedromeddissebabygreiene?» DeterMonicaigjen.
«Å,deterengodidé.Jegkanbareglemmedet,nåmed detsamme.»Jegkanikkelaværeåværesarkastisk.Ingen vedsinefullefemvillegågjennomdenfrykteligeprosessen medkunstigbefruktninghvisdekunneslippe.Jeghartatt såforbasketmangeformerforhormoner–jegharsvelget dem,sniffetdemogskjøvetdemoppibaken–atjegeret vandrendekaosavpubertet,PMSogovergangsalder.Jeghar snakketmedrådgivereomdenuforklarligeufruktbarheten mintiljegbleblåiansiktetogfikkvondtihjertet.Jeghar fåttmerennnokavåsittepåventerompåklinikkerfulle avgråtkvaltekvinnersomunngårøyekontaktavfryktfor ateneventuellsamtalekandreieinnpådetdefrykteraller mest.Jegerdrittleiavåleseiaviseneattiltrossfordeemosjonelleogfysiskebelastningenekvinnersommegmågjennomgåforåfåtilfredsstiltsinemoderligeinstinkter,ender mestepartenavprøverørsbehandlingerifiasko.Jegmakter ikketankenpåatjegskalblietnummeristatistikkenunder ’mislykket’.Hvemvilleutsettesegfordennetorturenhvis enpuddelvaretadekvatsubstitutt?
Hvordankanjegforklareatdenneblandingenavhormonerfårmegtilåføleatdeterengalkvinneinnesperretimeg?Progesteronetmittliggeridødeligkonfliktmed østrogenet.Kroppenminskrikeratjeg måbligravid!Når jegserpåbabyeribarnevognerharjegbegyntåfålysttilå løftedemoppogkosemeddem.Jegsvergerpåatdetlekkermelkutavbrystenemineenkeltemorgener,menjegtror
kanskjedeterønsketenkning.Hvisjegikkeblirpåtjukken snart,kommerjegtilåblisomenensom,gammeltispe–av hundevarianten–somsitterogsturermedinnbiltsvangerskap.
«DuernødttilåfåordenpåtingmellomdegogJake.»
«Deresynesaltdetteerminfeil,gjørdereikkedet?»
Desenderhverandredethvordan-skal-vi-fortelle-dennegale-kvinnen-sannheten?-blikketigjen.
Charlottekremterogsetteroppetforståelsesfulltansikt. «KanskjeJaketroratduermerinteressertiåfåenbaby enndueriham.»
Jegvetikkehvajegskaltro.Gjørhandet? Er jegdet? Hvaomjegkunnefåenbaby,menikkeJake–ellerJake, ogingenbaby?Hvavillejegvelge?
Monicabegynneråmisteinteressen.Hungløtterbortpå klokken.Detbegynnerånærmesegtidenforåhandlesmørbrød,ogdenrumlendemagenhennesoverskyggerdetsammenrastelivetmitt.«Kanskjederebareskullegidereselv enpause.Fåtingiperspektivigjen.»
«Ja,»sierjeg.ErdetdetJakesynesogså?Erdetderfor hanhardratttilPhilip?«Duharrett.Kanskjeviburdedet.»
Kanskjejegburdeprøveåslutteåsebabyeroveralt.KanskjejegburderullemegrundtisengehalmenmedJakeog utvisefrydefullløssluppenhetutenåkonsultereskjemaene foråfinneutomdeterbortkastettidellerikke.Kanskjejeg burdeprøveåikkesepåmensensomomdenvarenslags dødeligsykdom.Kanskjejegburdeprøveåselittmerpositivtpåting.
Menhvordankanjegdet,nåralleandreiheleverdener gravide,bortsettframeg?