på jorda, og i hjemmet var det kvinnen som hadde hovedansvaret for oppdragelsen og undervisningen av barna. Delingen av Romerriket I 395 ble Romerriket delt i en østromersk hellenistisk-gresk del og en vestromersk latinsk del. I øst kom keiserdømmet til å bestå helt til tyrkerne erobret makten over Bysants i 1453. I vest ble den siste keiseren avsatt i 476. Naturalhusholdningen la grunnlag for en helt ny samfunnsstruktur i de nyopprettete germanske rikene. Delingen av Romerriket førte til brudd i kulturkontakten mellom øst og vest. Ideene fra antikken kom til å leve videre i Bysants og i den arabiske verden. Vestromerrikets fall
Indre årsaker Soldatkeiserne: Etter den romerske freden, Pax Romana (ca. 31 f.Kr.–180 e.Kr.), brøt det ut ny indre uro i Romerriket. Det var vanskelig å administrere det enorme riket fra ett sentrum, og etter keiser Mark Aurels død i 180 oppsto det strid om tronen. Soldater og hærførere var nær knyttet til hverandre i et patron-klient-forhold, og soldatene i grenseprovinsene utropte sine hærførere til keisere. Disse ble kalt soldatkeisere, og de kjempet seg imellom om makten i riket, noe som førte til indre splittelse. Dominatet: I 284 tok keiser Diokletian makten. Fra å være princeps, den første blant borgere, tok keiseren nå tittelen Dominus et Deus, herre og gud, og senatet og folkeforsamlingen ble satt til side. For å lette administrasjonen av riket utnevnte Diokletian en medkeiser i byen Bysants, den østlige delen av riket. Det ble begynnelsen på splittelsen av Romerriket i en vestlig og en østlig del. Administrasjonen flyttes: Keiser Konstantin den store gjorde Bysants til rikets hovedstad under navnet Konstantinopel. Administrasjonen ble dermed flyttet fra Roma til de rikere provinsene i øst. Økonomisk nedgang i vest: Roma hadde liten egenproduksjon av varer. Den romerske overklassen hadde hatt et voldsomt forbruk av luksusvarer, som ble innført fra de østlige provinsene. Det førte til at betalingsmidlene gikk fra vest til øst. Det var med på å utarme de vestlige delene av riket. Stadige pestbølger var også med på å svekke Vestromerriket. Godsdannelse og naturalhusholdning: Sterk inflasjon i vest førte til at storgodsene gradvis gikk over til naturalhusholdning. Jorda ble samlet på færre hender. De enorme utgiftene til hæren, administrasjonen og vedlikehold av offentlige bygninger var en tung byrde for skattebetalerne. Det var særlig leilendingene og de frie bøndene som fikk merke de dårlige tidene. Mange bønder ble nødt til å selge gården sin, og det var med på å forsterke tenden-
Inflasjon: økning av pengemengden som fører til prisstigning og svekket kjøpekraft.
Leilending: en som leier jord mot avgift.
41
Antikken
Eldre historie.indb 41
12-04-10 14:18:37