Reddiker vokser raskt og er lette å få til!
Tynning av gulrot. De små gulrøttene du tar opp kan brukes.
DYRK DINE EGNE
GRØNNSAKER
Løk og mangold i rader.
Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen
DYRK DINE EGNE
GRØNNSAKER
Mangold i opphøyd bed.
4
Innhold Forord............................................................ 7
Gulrot............................................................... 65 Hodekål........................................................... 69 Hvitløk............................................................. 71 Jordskokk....................................................... 73 Kålrot/Kålrabi............................................... 75 Løk/Kepaløk.................................................. 77 Mais/Sukkermais........................................ 79 Mangold/Bladbete.................................... 83 Mibuna............................................................ 85 Mizuna............................................................. 85 Pak choi........................................................... 87 Paprika............................................................. 89 Potet................................................................. 91 Prydbønne..................................................... 95 Purre................................................................. 99 Rabarbra......................................................... 101 Reddik.............................................................. 103 Rosenkål......................................................... 105 Rucola.............................................................. 107 Rødbete.......................................................... 109 Salat.................................................................. 111 Sellerirot/Knollselleri................................ 115 Sjalottløk........................................................ 117 Slangeagurk.................................................. 119 Spinat............................................................... 121 Squash............................................................. 123 Stangselleri/Stilkselleri............................ 125 Sylteagurk...................................................... 127 Tomat............................................................... 129
Dyrking........................................................ 9 Jord og jordforbedring.................. 13 Redskaper og utstyr......................... 17 Ugress, skadedyr og plantesykdommer.............................. 21 Såing, forkultivering og herding......................................................... 25 Gjødsling.................................................... 31 Vekstskifte................................................ 35 Bier, blomster og grønnsaker................................................ 37 Asparges......................................................... 39 Blomkål........................................................... 41 Bondebønne/Bønnevikke..................... 43 Brokkoli........................................................... 47 Bønner............................................................. 49 Chilipepper................................................... 53 Erter.................................................................. 55 Fennikel/Knollfennikel............................ 59 Gresskar.......................................................... 61 Grønnkål......................................................... 63
Botaniske navn...................................... 135
5
Asparges er en av de tidligste grønnsakene vi kan høste.
6
Forord Å dyrke sine egne grønnsaker har mange fordeler. Du får mat, samtidig som du stadig lærer noe nytt. Du vet hvordan grønnsakene du spiser er produsert og hvor de kommer fra, hva de er gjødslet med, hvordan skadedyrbekjempelsen har foregått og – noe av det viktigste – du har gleden av å vite at du selv har dyrket grønnsakene. Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke noe man gjør først og fremst for å bli selvforsynt med mat. Selv om det skulle være grunnen, krever grønnsakdyrking dedikasjon i et land med så store kontraster i sesongene som det vi har i Norge. Men det er likevel mulig å spe på matbudsjettet med egendyrket mat i sommermånedene, og med lagrede grønnsaker utover vinteren. Likevel er nok gleden over å dyrke noe, kanskje det som er aller viktigst for oss. Få ting kan måle seg med det å gå ut og plukke noen solmodne tomater til brødskiva, knipe av noen salatblader til dagens middag eller nappe opp noen gulrøtter til å knaske på. Og når du i tillegg får så stor avling at du kan tørke, fryse, og sylte, da kjenner du en rikdomsfølelse. Dette er en liten bok om et stort tema, men vi håper den kan bli en inngangsport for dem som ikke har dyrket noe særlig tidligere og for dem som ønsker å lære litt mer. Det å dyrke sine egne grønnsaker er både morsomt og lærerikt, og alle – uansett nivå – lærer vi noe nytt for hver sesong som går. Enkelte vekster er lette å få til, andre krever litt mer innsats, men med våre råd og tips er det vårt ønske å hjelpe deg til å komme lenger. Forhåpentligvis vil denne boken gi deg inspirasjon, kunnskap og lyst til å sette i gang med å så noen frø for en fremtidig grønnsakhage. Lykke til med grønnsakdyrkingen!
Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen
7
Mangold og rødbeter.
8
Dyrking I en hage har du flere dyrkingsmuligheter. Du kan dyrke direkte i jorda, men har du spesielt tung jord eller jord som er full av flerårig ugress, kan opphøyde bed være et alternativ. Uansett om du dyrker i bakken, i opphøyde bed eller i potter, bør du velge en så solrik og varm plass som mulig, da det gir best avling. Det er ikke vanskelig å finne grønnsaker som passer, enten du dyrker rett i bakken, i opphøyde bed eller i potter.
RETT I BAKKEN Å dyrke rett i bakken kan være det enkleste. Du slipper å bygge opp bed og slepe store mengder jord. Er det mye flerårig ugress der du skal dyrke, bør jorda spavendes og både smått og stort av flerårig ugress fjernes. Begynn med å velge plassen du skal dyrke grønnsakene på. De aller fleste grønnsakplantene våre vil ha varme for å vokse godt. Så velg den varmeste og mest solrike plassen du har. Det er også viktig at de spiselige vekstene ikke blir plassert i såkalte frostlommer. En frostlomme oppstår fordi kald luft synker. På kjølige netter tidlig på våren og sent på høsten har kald luft lett for å samle seg i bunnen av groper i terrenget og helt nederst i en bakke eller bak hekker, gjerder eller levegger. Disse tidlige eller sene frostnettene kan ta knekken på de første tandre spirene, eller sette en stopper for videre vekst om høsten. Er det næringsfattig jord på dyrkeplassen, bør jorda spavendes og rikelige mengder kompost eller kompostert husdyrgjødsel blandes inn. Fjern flerårig ugress etter som du spar og fjern stein, røtter og annet du støter på under gravinga da disse kan gjøre at du ikke får lange, fine og rette rotgrønnsaker. Er det skrinn og veldig steinete jord, tynt jordlag eller store mengder med besværlig ugress på dyrkeplassen, kan opphøyde bed eller pallekarmer være løsningen. En av fordelene ved å dyrke rett i bakken er at plantene kan ta til seg vann fra bakken under, og behovet for vanning reduseres derfor noe. Til gjengjeld vil dyrking i bakken gjøre det enklere for snegler å krype inn til grønnsakene.
OPPHØYDE BED Ved å bygge opp lave kasser i treverk eller annet materiale og stenge ugresset ute nedenfra med en ugjennomtrengelig mark- eller fiberduk, kan du gjøre dyrkingen lettere for deg selv. I slike opphøyde bed blir jorda også raskere varm fordi sola vil varme både ovenfra og fra siden. Før du setter i gang, bør du sjekke om det er flerårig rotugress på plassen der du skal anlegge bedet. Er det store mengder besværlig rotugress, kan det være lurt å fjerne så mye
9
som mulig før du legger ut en fiberduk eller markduk som slipper igjennom vann, men ikke røtter. Deretter plasserer du kassen eller en pallekarm oppå duken og fyller i egnet jord. Det er alltid en fare for at flerårig ugress kan krype inn og etablere seg mellom duken og kassen, og det er derfor en god idé å la duken gå lenger ut enn selve kassen. For å skjule duken som stikker ut utenfor kassen, kan du dekke den med grus, bark eller annet dekkmateriale. Bruker du posejord til å fylle opp kassen, kan du gjerne trykke jorda litt ned for hver pose du tømmer i. Gjør du ikke det, vil posejorda synke mye sammen i løpet av dyrkingssesongen. Bruk av pallekarmer, som tidligere bare ble brukt i transportindustrien, har virkelig tatt av de siste årene, som en rask og enkel måte å anlegge en grønnsakhage på. De er utrolig enkle å håndtere, da de bare kan slås opp, fylles med jord og plantes eller sås i med en gang. Dessuten gir de hagen et visst rustikt preg. I takt med at pallekarmene har økt i popularitet, har de sluttet å være billige, slik de opprinnelig var, men de er stadig en veldig enkel og rask måte å anlegge en liten kjøkkenhage på. Ubehandlede pallekarmer har en begrenset levetid, spesielt hvis treverket er i direkte kontakt med jorda. Du får kjøpt pallekarmer på hagesentre og i byggevarehus.
MINIDRIVHUS FOR OPPHØYDE BED Dyrker du i pallekarmer eller i andre former for opphøyde bed, kan du tidlig på våren legge en stor glassplate, eller et gammelt vindu over bedet eller karmen, eller rett og slett trekke en bit klar plast over pallekarmen. Dette vil heve jordtemperaturen og få frøene til å spire raskere. Det vil også fungere som et minidrivhus og hjelpe de tidlige frøspirene til raskt å vokse seg store. Det er viktig å passe på at det er litt mellomrom mellom toppen av jordlaget og karmen slik at plasten/glasset ikke blir liggende helt nedpå jorda.
JORDDEKKING Å få dekket jorda mellom grønnsakplantene vil være til stor hjelp, både med tanke på ugressbekjempelse og vanning. Det er flere ting du kan dekke med, men gressklipp har de fleste lett tilgang til. Halm vil også fungere. Jorddekkingen stenger lyset ute og hindrer frøugress i å spire. I tillegg hjelper det til å holde på fuktigheten i jorda. Bruker du friskt gressklipp fra plenen tilfører du også næring til jorda. Bare vær oppmerksom på at jorddekking kan være et fint sted for skadedyr som snegler å gjemme seg under.
10
Svartkål og salat (som er gått i stokk) i opphøyd bed.
11