DramamedHilde
VIGDISHJORTH
DramamedHilde
Roman
©J.W.CappelensForlaga.s,Oslo,1987
Denneutgave: ©CAPPELENDAMMAS,Oslo,2018
ISBN978-82-02-58333-0
1.utgave,1.opplag2018
Omslag:ØyvindTorseter Sats:Type-itAS
Trykkoginnbinding:ScandBookUAB,Litauen2018
Materialetidennepublikasjoneneromfattetavåndsverklovens bestemmelser.UtensærskiltavtalemedCappelenDammASer enhvereksemplarfremstillingogtilgjengeliggjøringbaretillattiden utstrekningdeterhjemletilovellertillattgjennomavtalemed Kopinor,interesseorganforrettighetshaveretilåndsverk.
Utnyttelseistridmedlovelleravtalekanmedføreerstatningsansvarog inndragning,ogkanstraffesmedbøterellerfengsel.
www.cappelendamm.no
DramalærerHildeBøekjenteathunhaddefåttetrusk påkontaktlinsen.Hunblunketoggnedfingreneover øyelokket,mendethjalpikke,oghaddedetikkevært forathunvarmidtienavsineførstedramatimerog eleveneakkuratnåstorundthennemedhversinstoli hendene,haddehungåttutigarderobenogundersøkt øyetispeilet.
–Tahverderesstol,haddehunsagt,–ogdereskal ikkesittepådem,mendansemeddemnårjegsetterpå musikken,dansemeddemsomomdevarkjærestenederes.
Hunsattepåplatenogholdtøyetoppemedfingrene, detvarnårhunblunketdetgjordevondt,nårlokketgled overrusket.Menhunholdtdetoppemedfingreneog såatelevenebevegetsegusikkertogfamlendepågulvet foranhenne,somomdeikkeskjøntehvahunville.
DramalærerHildeBøevilleatdeskullevisefølelser.
–Lukkøynene,sahun,ogdelukketøynene,lukket nestenøynene,mystepådramalærerenmednestenlukkedeøyne.
–Lukkdemordentlig,sahun.–Ogvisfølelser!
Ogdedansetlittsikrere,devisteetterhvertlittfølelse,formusikkenvarmelankolsk,ogdetvarsomre-
geldeminstsjenertegymnasiastenesomtokdramasom valgfag,deaktiveogutadvendteelevene,medlemmerav skoleavisredaksjonenogmiljøverngruppa.Ogdestolte pådramalærerHildeBøe,forhunhaddegåttpåskoler ogkursforålæreslikeøvelser,dans-med-stolene,visfølelsene-øvelser.–Dansheftigere,manethunmedfingrenepådetvenstreøyet,ogdamusikkenidetsamme bleheftigere,mermelankolsk,blegymnasiastenepirreti sinefølelser,ognoenavdemdansetnåmedstolenesom omdetvirkeligvarenkjæreste,skjøntkanskjehelstde somaldrihaddehattnoen.
–Settstolenened,hvisketHildeBøe,ognåvardetelskovstemningidramarommet,alleøynevarknepethardt sammenogmunnenehaddeåpnetseg.–Settstolenened ogkjælmeddem,saHilde,–somomdetvarkjærestene deres,pustethun.Ogdekjæltemedstolenesomomdet varkjærester,jentenesattesegnedvedsidenavdemog klappetdemoversetene,gutteneerobretstolene,satte segoverskrevsogfoldetsegrundtdem,pakketdeminn ikrevendearmerogbein.
HildeBøesåtilfredsutovergulvetderkroppenelå tvunnetrundtstolene,deralleparøynevarknepethardt sammen.Dennestoløvelsen,somhunikkehaddelært noested,menfunnetpåselv,liktehunbestavalleøvelser fordihunsynteshunfikkelevenetilåvisefølelsernår degjordeden.Mendenblekanskjeforsterk?Oghun visstehellerikkeomdenvarpedagogisk«riktig».
Nestemandagskullevalgfagenepresenteresegselvfor alleskolenselever,ogdetblesettmedekstraforventning framtilhvadramagruppaskullegjøre.Elevenevillesette oppetskuespill.Hildevissteikkehvahunville,ellerhva hunburde,ogdetgjordehenneurolig,forhunfølteat dennepresentasjonenavfaget,avdrama,varhennes,ja
hennesilddåpsomlærer.Elevenevillesetteoppetskuespill,ogHildehaddebruktmyetidpååforklarehvorforpusteøvelsererviktige,ikkeminstforenskuespiller, oghvorfordramaerviktig,spesieltfordesomvilspille skuespill,foraltdettehaddehunjoselvlært.Dessuten haddedeikketidtilåsetteoppetskuespill,detmåttei tilfelleværeetkortet,enscenefraetskuespillkanskje.
Devarnåiferdmedåvåknepågulvetforanhenne, selvomhunennåikkehaddeslåttavmusikken.Grepetrundtstolenebleslappere,ogdemysteutgjennom øynedelotsomomdefremdeleshaddelukket.Deså påhenne,oghunliktedetikke,forhunkjenteathun varsværtrødpådetvenstreøyet,ogsminkenvarsikkertborteoglebestiftenhaddesikkertgåttavmenshun snakket.
Hunlengtettilbaketilgarderobenderhunkunneta kontaktlinsenutogsugerusketbort,derhunkunnegre håretogtapålebestift,fordesomsattforanhennepå gulvetogmystepåhennemensdefremdeleslotsomom devarforelsketistolene,varnoenavdekjekkesteogpenestegymnasiastene,alleiutvaskedeolabukser,jentene medsittliksomtilfeldigogløstopphengtehår.
–Ok,saHildeogskruddeavmusikken.–Leggdere nedpåryggenogpustmedmagentiljegertilbake,jeg skalbareutigarderobenetøyeblikk.Ogdegjordesom hunsa,lasegnedogpustetmedstoremager,bortsett fradepenejentene,depustetmedbittesmåogflatemager.–Jegskalbarerettepåkontaktlinsenmin,saHilde Bøeoggikkut.
HildeBøebegyntemedkontaktlinserfordihunsåbedre meddemselvfølgelig,menførhunbegyntemedkontaktlinser(somhunforøvrignettopphaddegjortogder-
forikkevarheltfortroligmed)haddehunbruktbriller iflereår,ellerhattbrilleriflereår.
Hunsyntesikkehunfantnoenhunkledde,ogderfor haddehuntilstadighetkjøptnye,ogforanhvertbrillekjøphaddehuntroddatdenyebrillenevillehunkomme tilåbruke,atdevilleklehenne,atdeetterhvertvillebli somendelavhenneselv,slikatnårhunforengangs skyldtokdemavsegvillefolksi,neimensåunderligdu er,HildeBøe,utenbriller.Hjemmehaddeforeksempel HildeBøeetparsmå,rundebrillerhunhaddekjøptda hungikkpåuniversitetet.Hildesåikkesåstudentaktigutatderundebrilleneegentligpassetpåhenne,så «hjemme»utpåhenne,slikdekunnegjørepåenmed langt,glatthårogusminketansikt.Mennettoppderfor haddehunkjøptderundebrillene,forånøytraliseresitt sminkedeansikt,sitttilrettelagtehår,sineklærsomikke barevarstudentaktige,menomhyggeligblandetoppmed plaggavmerfemininkarakter.
HildeBøekunneværepen.Mendetmedførterelativt myearbeid.Dettearbeidetinvestertehunisegselvhver morgen,oghunmisuntetilvanvidddesomvarpenei utgangspunktet,desomhaddedennetypennaturligpenhetogsomkunnebæredenmedenslagsliketilhetsom gjordedemsåendamyepenere.HildeBøehaddeofte tenktatomhunhaddeværtpenpådenmåtenvillehun oppførtsegmedslikliketilhet,ogavogtilhaddehuni etslagsovermotlagtsegtilslikliketilhet.MennårHilde Bøegjordedet,mistethunsinpenhet.HildeBøespenhetvaravhengigavhennesbevissthet.HvisHildeBøe glemteathunskulleværepen,hvishunforeksempel varpåkinoogbleheltoppsluktavfilmennårdenvar pådetmestspennende,falthunsammenogblealminnelig.Noesomkunneskjenårhunvarpåkinomeden
mannogsomvarsværtpinlig,mennåvardetlengesidenHildeBøehaddeværtpåkinomed«enmann»,for hunvargiftmedLarsBøe,ogdehaddeetbarn.
Overformannensintenktehunikkepåpenhetenlenger,menibegynnelsenhaddehungjortdetidengrad athunikkehusketnoenavfilmeneellerteaterstykkene dehaddesett,ingenavstedenedehaddekjørttileller forbi,hvadehaddesnakketmedhvemom,nåroghvor.
–Synesdujegerjålete,haddeHildeBøespurtdengangen,overskulderenfraspeilet.–Synesdu?medenertendestemme,medetliteøyekastogetlite,skjevtsmil.
–Neida,haddehansvartogtrukketmorgenkåpenhennestilsideogkyssethennepåskulderen,kyssethenne nedoveroverarmen,densvaktparfymerteoverarmenog lattdennyvaskedemorgenkåpengliavhenneogder stohun,naken,nyvasket,nyduftende,pen.Hankysset henne,oghunstudertekysseneispeilet.–Neida,duer ikkejålete,deiligerdu.
HildeBøekunneblilittflaunårhuntenktetilbakepå slikescener.Forhunvarjo,trossalt,dramalærer.Nåsto hunforanspeiletigarderobenogfisketkontaktlinsenut avdetvenstreøyet.Detvardeilig,befriende,hunputtet denimunnenogsugetforsiktigpåden.
Detvarrartåsegodtpåbareettøye,såhunnesten blesvimmel.Nårhunlukketdethøyreøyetvarhunmye penereennnårhunlukketdetvenstre.Huntoksegbedre utforetnærsyntøyeennforetnormalt,ogdettehadde hunforsåvidtvisstlenge.Allerededahunfikkbrillerpå segførstegangoppdagethunhvormyestyggereverden ogisærhunselvvarnårdetsyntestydeligaltsammen, fregner,kviser,skyggerunderøynene,uregelmessigheter. Sådetvilleværthyggeligereåfortsettedetbrilleløselivet. Hvisdetikkevarfordetathunnåvisstedetvarfalskt,
atdetvillegideandre,demednormaltsyn,storefordeler.Såomhunikkebardeukledeligebrillenetildaglig,kontrollertehunsegalltidibrilleneførhungikknoe sted,etterathunhaddesminketseg.Enlettrougekunne sefinututenbriller,menmedbrillenepåsåhuntydelig hvordandenrødeflekkenlåutenpåhudenogikkepå noenmåtekunnetasforenlettrødme.
Helelivetvarblittvanskeligereetterathunhaddesett verdenogsegselvgjennombrillenedenførstegangen. Huntordeikkemøteguttenehunvarforelsketiiskolegårdenelleromsøndagen,idetklare,avslørendedagslyset.Bareomkvelden,iskumringen,ihøstettermiddageneogkanskjeitidligevintermorgenerdadekomtil skolenførdetvarblittlyst.Menhunhaddeoppdagetat ogsåguttervarnærsynte,atdehellerikkebruktebriller,atnoenavdemogsåsåverdengjennometlettforskjønnendeslør.Oghunforetrakkåværesammenmed dem,forvisshetenomatdeikkekunnesehenneordentliggjordehennetrygg,fikkhennerolig.
HildeBøetokkontaktlinsenutavmunnen,satteden forsiktigpåøyetogskyndtesegut.Detvarikkemye igjenavtimen.Uteidramarommethaddedereistseg opp,dehangborteveddenenevinduskarmen,oghun skjøntedehaddesnakketomnoemenshunvarute.Da hunnærmetsegåpnetdentøffesteavguttene,Harald, munnenogspurte:–Nårskalviegentligbegynneåøve pådetstykketviskalsetteopp?
Desåpåhenne,oghunbleurolig,detkjentessom omhunkanskjeallikevelikkehaddefåttrusketvekkfra kontaktlinsen.
–Menvirekkerjoikkeåsetteoppetstykke,sa hun.
–Menettellerannetmåvijovise,alleventeratdra10
ma’nskalgjørenoespesieltogiogmedatviharfiretimeriukaoggreier.
–Jada,saHildeogblunket,hunhaddebestemtatfiretimersgruppaskulleståforpresentasjonen,likeetterat rektorhaddeinformerthenneomoppleggethaddehun hatttimemeddem,oghunhaddeværtgladkunnehun huske,hunhaddeføltsegpendendagen,ogsyntesdetvar spennendemedenoppgave,enskikkeligoppgave.«Dere kangjøredet,»haddehunsagttilfiretimersgruppafor enukesiden,mensidenhaddehunmesthattstoløvelser, oghungledetsegikkelengertilpresentasjonen,hunble urolignårhuntenktepåden,mennåstodeforanhenne, ogdevarstørreennhenneogpenere,oghunsa:–Jada, jada!og:–Vikanbegynnenestegang.
Desåpåhennesomomdeikketroddehvahunsaog hungjentokdettydelig,utenåskjelveistemmen:–Vi begynnerimorgen.Ok?Detvarok.
DramalærerHildeBøegikkutiskolegårdenetkvarter etterelevene.Devarforsvunnetinntilnestetimeeller nedtilkiosken,noenvarkanskjeferdigefordagenog haddegåtthjem.HildeBøehaddebruktsinsedvanlige nødløsningogtattenspennepåhversideavhåretfor åholdedetfast,menhunliktedetikkeselv,detsåså skikkeligut,damete,detskapteenunødvendigstoravstandmellomhenneogelevene.Mendevarborte,skolegårdenvartom,detregnetlitt,ogkanskjedetvarderforhundennedagen,dahunhaddelåstoppsykkelen ogskulletilåsykle(forHildeBøehaddeikkesertifikat, menhunholdtpååtakjøretimer)bestemtesegforågå innpålærerværelsetderhunbaresjeldenvar.
Hunbøydesegoversykkelenforålåsedenigjen,men skulderbaggenfaltnedavskulderenhennesoginnhol-
detutiskolegården,kammenhennes,lommeboken,hårspenner,densyvendesansenmednavnethennesismå gullbokstaverpådetsorteskinnet,julepresangenfraLars Bøederhennesfåavtalerstoskrevetopp,kjøretimer, athunskullepresenterevalgfagetdramanestemandag, denblefuktig,menhuntørketdenavpåbuksenoglette etterlebestiften.
Hunfungerteikkeutenlebestift,«levestift»somhun vedskjebnensironihaddekaltdetdahunvarliten,hun føltesegnakenutendetbeskyttendelagetfettpåmunnen.
Lebestiftenhennesvarblåaktig.Morenhennessaden fikkdettilåseutsomhunfrøs,selvsynteshundenblå fargengaansiktetkarakter,detbleskarpereavdet,kjøligere.UtenlebestiftensåHildeBøerundogufarligut.
Detkunnehendedengangenhungikkpåuniversitetet,påinstituttetforlitteraturvitenskapifjerdeetasjepå Menighetsfakultetet,athunkomtilheiseniførttykke lagavdenblåaktigelebestiften,ogatenteologistudent somogsåskulletaheisenkastetetblikkpåhenneogsa, førhantrykketpåknappen: –Duskalveloppifjerdedu?
Detvargodedager.Åsignalisereriktig.Åhaetutseendesomsamsvartemedhvordanmanvar.HildeBøe følteathvisfolkbarekunnesepåhennehvemhunvar, hvahun«stofor»,såvilledevisehennelangtmerrespektenndefaktiskgjorde,devillesi«Hvamenerdu, HildeBøe?Hvasynesduomdetsistevalget?»MeningensyntesåtroatHildeBøementenoeomdetsiste valget,ihvertfallikkenoeinteressant.Ogdetforekom hennederforathunsåFEILut.
HildeBøestoofteforanspeiletogprøvdeåletefram etriktigereutseende.Helesittlivhaddehunståttforan
speilet,blittkjentmedhvertrevlavsittegetansiktog sinegenkropp,utprøvdallesinemuligheterforandet, drømttusendrømmeromforvandling.
OgHildeBøesattpåbussholdeplassenellerpåbussen ellerstoivinmonopolkøogsåpådeunge,interessante kvinneneietforsøkpååavlesedemknepet,menidet øyeblikkhunmenteåhafunnetdet,atdetforeksempel vardestoreøreringene,ogkjøptesegslike,vardetsom omdereseventuellesymbolverdiblenøytralisertidetde blehengendepåHildeBøe.Hunsåsegforventningsfullt ispeilet,menmøttebaresitteget,håpefulle,plirende blikk.
Mendetvarhyggeligetingogså.Hildehaddevært lyssomliten,haddehattlysthår,ogderforhaddehun, selvfølgelig,ønskethunvarmørk.Ogkanskjevardette ønsketomåværedetmotsatteavhvamanvar,sterkere hosHildeennhosandre,forhunhaddeetinntrengende ønskeomåværemørk,hunsnuddesegettermørkesmåpikerpågatenogstirretlengselsfulltinnidemørkekrøllenetilpikenpåpultenforanseg.
Itilleggtilåværelys,varHildehøy,hunvarden høyesteiklassen,høyereennguttene,ogvardetsålenge athennesselvbildekunnesammenfattesiordene«høy oglys».Senere,skulledetviseseg,bleHildemørk.Ikke sånnovernatten,selvfølgelig,menlangsomt,langsomt skiftetHildeshårfargeogblemørkt,ogpådesamme årenevokstegutteneogmangeavjentenefrahenne.Hilde framstonåsomdenlille,mørke.Hildekunneselvfølgeligkonstateredenneforandringenispeilet,menhennes egetindrebildeavsegselvvarikkesåforanderligsom hennesytrevar,forhunbeholdtsittintenseønskeomå væremørk,omåværeliten.
Hørtehunderforsegselvomtaltsom«denmørke»,
smiltehunsmigretogprotestertesomomhunhaddefått enaltforoverdådigkompliment.–Jegerdaikkemørk!
Også,kanskje:–Erjegvirkeligmørk?
Oghvishunvarmodig:–Hvormørkda?Somhenne?
Omtaltmeddetoadjektivenesamtidig,«denlille, mørke»kunnehunrødmeavglede,ogdahunengang blespurtomhunvarfraNord-Italiablehungladdypt inneiseg,detvaretspørsmålhunkunnetaframigjen, somstadigvarmet.
Dennedagen,dahunlåpåallefireiskolegårdenoglette etterlebestiftensinmensregnetgjordehårethennesvått ogflatt,haddehunglemtdet.Menhunfantlebestiften tilsluttogsmurteettyktlagpåleppene,dethjalp,og hungikkinnpålærerværelset.Detvarheldigvisikke mangederinne,bareetparmennistrikkevester,ingen somvillegjøredetohårspenneneforstyrrendeforhenne. Huntokkaffeikoppensin,enrød,italienskkopp,den varfin,detvarenriktigkopp,denpassettilhenne,det varletteremedkopper,møbler,gardiner.
Huntokdagensaviserfraavishyllenogsatteseg nedveddetstoresalongbordet,nikketbareet«hei» tildeandre.Desattdermedkoppenesine,deavslørende,styggekoppenesine,ogen,enavdeeklestesom sattogdrakkkaffe,løftetakkuratnåkoppentilmunnenforådrikke,enkoppsommåtteværeengave frakonen,enkoppderdetsto,medstoreogtydeligebokstaverDUERDETBESTESOMHARHENDT MEG.
HildeBøefikkubehageligefølelseravåsepådenkoppen,påhvordanmatematikklæreren,fordetmåttevære enmatematikklærer,passetpååsettekoppenfraseg slikatheledetbeklemmendebudskapetskulleblitydelig
forHildeBøeDUERDETBESTESOMHARHENDT MEG.
Dennekoppen,meddisseordenetydeligskrevet utenpå,haddematematikklærerenskonegåttinnienbutikkogvalgtut,blanthundrevisavandrekopperihyllene,noenmedVERDENSBESTEFARogMINSUSSEBASSpå,koppermedihvertfallensnevavironi.
Omikke,ognåkomdetenganskeforferdeligtankeinn iHildeBøeshode,omikkematematikklærerenganske alenehaddegåttinnienbutikkfullavkopperfordihan trengteenåhapålærerværelsetogså,ogsåhaddevalgt denne.
DramalærerHildeBøebleikkelengepålærerværelset.Hunsattmedaviseneforansegogfikletmednøkkelknippetsitt.Detvaretnøkkelknippehunikkelikte, hunsyntesdetvarstygt,hunhaddefåttdetavLarsog ikketenktnoesærligpådet.Menidag,menshunsattpå lærerværelsetogdrakkkaffeavdenrødekoppenogfikletmednøklenesine,komhuntilåsenøyerepådet.Og menshungjordedet,såpåhendenesinesomholdtiknippet,fórbilderavandrenøkkelknippergjennomhodet hennes,nøkkelknipperhunhaddesettiforretningerog nøkkelknipperhunhaddesettmennesker,tøffeogtypete jenter,ha.Detstoplutseligforhenneatetnøkkelknippe erenviktigting,engjenstandmedstorsymbolverdi,at deterviktigåhaetriktignøkkelknippe.Ogkanskjedet faktiskvarviktigeremedetriktignøkkelknippeennmed mangeandreting.Haddehunnoengangsettenvirkeligflottkvinne,enskuespillerinneforeksempel,taopp etnøkkelknippeavgjennomsiktigplastmedreklamefor enbensinstasjoninni?
Ogihvilkesituasjonergårenikkeomkringogvifter medsittnøkkelknippe!Ikkebarenårmanlåseropppost-
kassensin,dørensin,menhvordanmangårogslenger meddethvergangmanharlåstsykkelenogskalinni enbutikk,ellersomnå,pålærerværelset,mensmanleseraviser,fiklermeddetsåallekansedet.
BildetavdisseandrenøkkelknippenefórgjennomHilde Bøeshode,ogspesieltettfestetseg.Sågjentokhunitankenealleviktigenøkkelknippesituasjoner,mennåmed det«nye»nøkkelknippet,låseopppostkassen,inndørenhjemme,låsesykkelenmednøkkelknippetoggåinn ibutikkenmeddet,fiklemeddetpålærerværelset.
Detvarnoeheltannet.Detnyenøkkelknippetkunne forandredissekjedeligeoghverdagsligehendelsenetil fineogviktigehendelsersombekreftethvemHildeBøe var.EtnyttnøkkelknippevillegjøreenlangrekketriviellesituasjonerenklereogtryggereforHildeBøe.
Meddetnyenøkkelknippetihendene,kunnehun,iet øyeblikkavtvilellerangstkikkenedihendenesineog forvissesegomhvemhunvar.
Tankenpådetnyenøkkelknippettokallhennesenergi, oghunstakkdetgamlefortilommenogsåatdetvar trekvartertilhunskullehenteHanneibarnehagen.Hun villeakkuratrekke,hunmåtterekke,åsykleinnomden butikkenderdehaddeslikenøkkelknipperhunhadde tenktpå,smånøkkelposerimørkt,bruntlær.Ikkejålete.Detfantesmangejåletenøkkelknipper,mendem villeikkeHildeBøeha.
HildeBøevarbesattavtankenpåsittnyenøkkelknippe,ogpåveientilforretningen,iregnværet,stanset hunvedbankenforåhentepenger.Hunvilleikkerisikereikkeåhapengernoknårhunendeligkomfrem,å utsettekjøpettildagenetter,dahunbarehaddeetpar dramatimerogmyebedretid,varenutenkelighet.Hun
villeikkekunnelevemedsittgamlenøkkelknippe,den gamleHildeBøeenenestedagtil.
IbutikkenhaddedeikkeakkuratdetknippetHilde BøehaddetenktsegogHildeføltesegdrattmellomforskjelligeønsker.Pådenenesidenvillehun,måttehunha etnyttnøkkelknippe.Pådenannensidevardetjoslett ikkelikegyldighvaslagsnøkkelknippedetvar,dadetjo nettoppvarTYPENnøkkelknippeogikkedetsfunksjon somgjordekjøpetnødvendig.
Mentidenbegynteåløpefrahenne,detvarbareti minuttertilhunskullehentedatterenibarnehagen,og hunkjøpteetnyttnøkkelknippe,etheltallrightnøkkelknippe,etslagstauknyttetsammentilenlitenkule,en slagsfotball.Ganskeok.Ogtilbakevedsykkelentokhun allenøklenefradetgamleknippetoverpådetnye,holdt detihånden,holdtrundtdenlillekulen,kjæltemeddet ilommenheleveientilbarnehagen.Hunplanlaårydde iveskennårhunkomhjem,tautaltrotetogleggebare detsomvarordentlignedigjen,lommeboken,nøkkelknippet,kammen,densyvendesansen,lebestiften.
Detgamlenøkkelknippetstappethunnedinærmeste kumogkjenteenenormlettelseveddet.
HildeBøesdattervarensøtogtykklitenpikepåtoår. Hunhaddepistrete,menganskelangthårsomenvenn avHildehaddesagtsåutsomhåretpåenlangtkommen psoriasispasient,ogutenatnoenavdemvisstehvordan enslikpasientsåut,hørtesdetumiddelbartriktigut.
DramalærerHildeBøehaddehørtmyeombarneoppdragelseogpsykologiogdenslags,forpåenmåtehengerdetsammenmedfagetdrama,ogihvertfallhadde interessenforbarneoppdragelseogpsykologiblomstret iallededramamiljøerHildehaddeværtinnom.
Hunvisstederforatforeldre,spesieltmødre,ikkeskal pådyttesinebarn,spesieltendatter,sinegenmeningom henneogslikantydeathunskulleværeentypeframfor enannen.Dettegjordeathunsyntesdetvarvanskeligå velgeklærtilHanne,klærsomikkeskullese«utvalgte» ut,menliksomtilfeldige,somramletnediHildeshandlekurvavsegselv,klærsomikkekunneavsløreHilde somendominerendemor.
DetvartilsvarendevanskeligmedHanneshår.Skulle detklippesellerikke?NårHildehaddebesluttetikkeå klippe,enbeslutningsomhaddeværtsværtvanskeligå ta,vardetfordihunaldriselv,ihelesittlivhaddehatt langthår,menalltidønsketsegdet.
Dahunvaryngrebebreidethunsinmorforathun ikkehaddelatthårethennesvoksefrahunblefødt,noe pikenemeddelengsteflettenehevdetatmødrenederes haddegjort.Idetheletattblemorentrukkettilansvar forHildeskortehår,selvomhunikkekunnehuskeåha blitttvangsklippet,oghellerikkeatmorenytretønske omathårethennesskulleværekort,elleridetheletatt haddelagtsegoppidetsutviklingogfasong.OgiettertidkunnedetvirkeganskeutroligatHildeisåmange århaddehattetsåsterktønskeomlangthårutennoensinneåfådet.Dadetikkeinnebærerannetennålavære åklippedet.
MenHildehaddealdrihattlangthår,ogmisuntetil vanviddjentenemedhestehaler,langefletter,topperog tusenvisavsmå,fargedespennerogstrikkersomåpenbartmåttetilforåholdeflommenepåplass.
Oghunhaddetenkt,atomhunhaddehattlangthår villehungåttmeddetoppsattheledagen,foromkvelden,nårhunsattpåsengekantenienlang,hvitblondebesattnattkjole,åtaetparhårnålerutslikatheledet
tunge,gyldnehåretfaltned,liketildynen.Såvillehun børstedet.
Dettebildet,avsegselvpåsengen,medutslåtthår, somvaretfastinnslagiHildesdrømmeverdenimange år,stammetfratofilmerhunhaddesettogsomhadde gjortetuutsletteliginntrykkpåhenne.
Denenevar«Prinsessepåvift»medAudreyHepburn, enscenederprinsessensitterisengenommorgenenmed utslåtthår.Senereidennefilmenklippetriktignokprinsessenhåret(noesommedførteat«guttesveisen»ble moderneiheleEuropa)ogetterfrisørscenenvarfilmen uinteressantforHilde,detenestehunsenerekunnehuske vardettebildetavdenlanghåredeprinsessenisengen.
Denandrefilmenvar«SoundofMusic»,enfilmfull avlanghåredepiker.LengehåpetHilde,hverganghun gikkoppdenlillestigentildetskumleloftetderesog åpnetluken,atoppeimørketskulleJulieAndrewssitte ogspørrehenneomhunvillespilleenavdelanghårede pikeneidennestefilmatiseringenav«SoundofMusic».
Detvarethåpsomvarteimangeår,forenhverfilmatiseringtrengtepikeriallealdre,ogdetgjevesteville væreåfåspilledeneldste,hunmedlangt,mørkthårog enkjæreste,hunsommåtteklatreopptilrommetsitti regnetogsåendeligfikkkommeinn,settesegpåsengen ogbørstedråpeneutavhåretsitt.
ImellomtidenøvdeHildesegvedågåmedsvarte strømpebukserpåhodetsåstrømpebuksebeinahangned påryggenogkjentessomhår.Hildeløpbortovergaten medstrømpebuksenepåhodetogkjentehvordanvinden toktakogdroibeina,ognårhungikkalminnelig,dyttethundembakpåryggenmedsmåhåndbevegelser,så deikkeskullekilehenneiansiktet.
Hildespurtebiologilærerenogmorenogvenninnene
hvorlangthåretgroddepåenmåned,oghunregnetnøye utogtegnetoppmedstrekerpåhalsogrygghvorlangt hårethennesvilleværeomenmåned,omtomåneder, hvorlangthårethennesvilleværetiljul.OgHildebestemteatomhunfikkendatterskullehunhjelpehenne frabegynnelsenav,vedaldriåklippehårethennes,for huntroddepåenellerannenmåteatdetvardenneførste sviktensomhaddeværtavgjørende.
DaHildekomtilbarnehagenstoHannealleredeferdig, medytterjakkenpåsegogdenlillesekkenpåryggen.
Hunspurtestrakshvadeskullehatilmiddag,ogHilde begynteåtenkepådet.Dagenførhaddedehattrisengrynsgrøt,ogdetvarlettvint,fordetvarbareenoperasjon,engryte,pådenannensidehaddederisengrynsgrøtofte,ogmanblirfortsultenigjenetteråhahatt risengrynsgrøttilmiddag.Hannevaralltidsultenigjen bareentimeettermiddagnårdehaddehattrisengrynsgrøt.Menhunvaretveldigsultentbarn.Nårhunhadde værtlengestillepårommetsitt,listetdeseginnforåse hvasomengasjertehennesånn,ogsomoftestrørtehun damedenlekegaffelienlekegryte,forinnimellomåta denopptilmunnenoggafleisegdenimaginærematenmedsmattingognytelyderoghalvlukkedeøyne.Og LarsgjordetegntilHildeomåværestillesådekunne observerehenneihemmelighetidørsprekkenogsmiletil hverandre.MennoeveddennespiselekengjordeHilde uvel,oghunmerkethunbesvarteLars’betattesmilmed etkunstig(utenathanmerketdet).
HildesatteHanneibarnesetetogsadeskullehafiskebollertilmiddag,detvarogsålettvint,tooperasjoner, togryter,oghunsadeskulleiparkenførst.
Detvarhøst,detvarengodårstid,denkommedfor-
andring.Noevardefinitivtover,hele«ifjor»varborte, ogdetbegynteetnyttskoleår,enklassehøyereopp,ny mulighettilåblinoen,eneldre.Omhøstenvardetnye bøker,nyttbokbind,nyeblyanter,nyttnøkkelknippe. Parkenvarbehageligereågåiomhøsten,alledekvalmendegrønnebladenesomdetrisletsåubehageligiom sommerenvarblittskarptguleellerbruneogdefleste låpåbakken.Lufteniparkenvarkjøligere,ikketung ogvarmsåmanføltedenvaroppbrukt,atallehadde pustetidenfør,atmanvarforsentuteiparken.Det varnestenbaregamlemenneskeriparkenomhøsten, degikksakteoghaddestoreposerfulleavbrødskalker somHanneløpomkappmedendeneforåfataki.
Hilde,HanneogLarsBøe,somvaringeniørfraNTHog jobbetmedmurpåStatensMursenter,spistefiskeboller medpotetermellomfemoghalvseksengang.Denneettermiddagensnakketdeomdetselskapetdeskulleipå lørdagen,omhvadeskullekjøpeipresangtilEspen,en vennavLarssomfyltetredveår,omhvemsomskulle sittebarnevaktogomhvaHildeskullehapåseg.Klokkenseksbegyntebarnetv,ogmensHanneBøesåpådet, drakkHildeogLarsBøekaffeogspistesmåkakerismug. Fordideholdtpååpusseoppbadet,måttedefortidenbrukeenavstengtdoigårdenskjeller(somHilde ikkelikte,ogderforsahunoftetilLars:–Jegtisseri vasken,jeg!menienspøkefulltonesåhankunnetadet somenspøk,noehanalltidgjorde,ogsåvarhunnødt tilågåikjelleren)ogderforhaddedehellerikkenoe helfigurspeildekunnebruke.DenmulighetenHildeBøe hadde,varågåutpådenlilleverandaenogspeileseg iglassdørender,mendetvarbaremuligvissetiderav døgnet,ettersomhvordansolenstopåhimmelen.Denne
kveldenskulleHildeogLarsBøeikkegjørenoespesielt etteratdehaddelagtHanne,ogdetvardethellerikke såoftedeskulle,forHanneBøelasegihalvåttetiden ogetterdetmåttedehabarnevakthvisdeskulleut.De pleideåspørremorentilHilde,forhunelsketbarnebarnetsittogvillegjernesittebarnevakt,mendespartedet somregeltilhelgen.
DennekveldenprøvdederforHildeBøesineforskjelligekjolerutepåverandaen,mensLarsBøelestetekniskemagasineristuen.HildeBøevisstehvordanhun villeseutiEspenstredveårsdag.Hunvisstehvilketinntrykkhunvillegiavsegselv,meningenavhenneskjolealternativervillekunneformidledetteinntrykket,ogfor hverkjolehunprøvdeblehunidårligerehumør,endade flesteavkjoleneslettikkevargamleellerumoderneeller «fjoråretsmodell».Enavdemvarfaktiskganskeny,og dettefaktumgjordeathunbegynteåmislikeden,eller mislikedenHildesomhaddeværtsåidiotiskåkjøpe den,ogdenHildesomhaddegåttietselskapmedden.
Oghvilketselskapvardet?HildeBøestopåverandaen mensselskapenefórgjennomhodethennes,oghunhusketatdetvariChristenstredveårsdaghunhaddehatt pådenneblå,dennehimmelblåkjolen.Ogtankenpåseg selv,iChristenstredveårsdag,idenhimmelblå,idiotiske kjolen,gjordenådetteselskapet,somhunhadderegnet forettavdebedre,tilenforsinketfiasko.Hunhadde gåttomkringidenneforferdeligekjolenogføltseglekker!Fiks!Idiot,idiot!Demåttehaleddavhenne,ogdet varikkerartdeikkespurtehenneomhvahunmente omvalgetnårhungikkienkjolesomformeligskrekat hunvardum,athunstrøksinmannslommetørklær.
Itilleggtiltankenpåsinnyoppdagedefiasko,somdet selvfølgeligvarforsentågjørenoemed,mensomstyr-
kethennesønskeometnyttantrekktilEspenstredveårsdag,haddehundårligsamvittighetfordihunstoutepå verandaenogprøvdekjoleristedenforåforberedemorgendagensdramatime,ogdårligsamvittighetforathun haddekastetbortpengerogtid(vedåskulleoverbevise Larsomnødvendighetenavakkuratdem)pådisseteite kjolene.
Hunburdetenkepåhvaslagsliteskuespillellerdel avskuespillfiretimersgruppakunnefremførepåpresentasjonen.
HildeBøesarmerhangnedlangssiden.Hunstirretinn pådetutydeligebildetavsegselviverandadøren,og nårhunfortsatteågjøredet,lenge,lengeetteratdetvar noe«mer»åse,forhunstoheltstilleogubevegelig,var detfordihunlikevelønsketåsenoenytt,noeannet,en plutseligmulighet.Somomhunkanskjevedåstilleseg heltåpenogfordomsfri,helttomoverforsegselv,sitt speilbilde,kunnefåetglimt,enanelseellertilogmed enslagsvisjonomhvemdettespeilbildetkunnebli,om hvahunkunnegjøremeddetforåblinoeannet.
MensåringtetelefonenhosfamilienBøe,ogHildeBøes blikkløsnetfrasegselvoggledinngjennomstuevinduet tilLarsBøesomløftethodetfradettekniskemagasinet. Detrykketikroppenhansoghanreistesegoppforå gåutigangenogtaden.
HildeBøekomnåinnfraverandaenogfulgteetter ham,gjennomstuenogutigangenhvorhunblestående ogseforventningsfulltinniøynenehansforå«se»hvem detvar.HildeBøegikkalltidtiltelefonenellerettersin manntiltelefonenmedenspenningogforventningsom omhunbådehåpetogfryktetenstoroverraskelse.