6
7 8 9
10
søkte tre maskerte menn ved hjelp av våpen å trenge inn i boligen til rullefører i Den norske arbeidstjenesten, major Kielland, for å tilrane seg underlagsmaterialet for utskrivningen til Arbeidstjenesten. Gjerningsmennene ble oppdaget og arrestert mens aksjonen fortsatt var på planleggingsstadiet; de var i ferd med å bryte seg inn i leiligheten. De var i besittelse av maskinpistoler.» Manus, Gram og Tallaksen var antagelig ikke maskerte under aksjonen mot Kirkeveien 90. «Gjerningsmennene» rapporten sikter til kan dermed være Lars Emil Erichsen, Jon Hatland og Per Strange-Larsen. I så fall kjente ikke det tyske sikkerhetspolitiet til at Gram, Manus og Tallaksen brant «tusenvis av navn», mens de tre hjemmefrontguttene holdt vakt utenfor Kiellands leilighet − hadde ikke majoren meldt fra om dette? Sipo-SD har tydeligvis heller ikke fått med seg at Max Manus under flukten skjøt to betjenter fra Statspolitiet. Aftenposten 07. 12, 08. 12. 1948. I landssviksaken mot Hans Eng i 1948 forklarte legen at «da han den 4. mai kom hjem fra et sykebesøk, hadde han sett 3–4 unge menn som tydeligvis var bevæpnet. De sto oppstilt flere steder rundt huset, og Engs første tanke var da at det var planlagt en aksjon mot den 65 år gamle major Kielland [Jan Theodor Kielland var født i 1877] i samme gård. I den oppskakede situasjon han var i, hadde Eng ringt til Stapo for å be om råd, det ble da foretatt utrykning og etter en forholdsvis livlig skuddveksling, ble gymnasiastene arrestert. Under forhør som fulgte fikk Sipo og Stapo rullet opp hele den gruppen som gymnasiastene tilhørte. Tre av medlemmene ble henrettet, to døde i tysk fangenskap og de andre ble sittende i fengsel her i landet.» Intervju med Reidun Engebretsen, født Andersen 19. 05. 2011. Aftenposten 14. 12. 1048. Olav Njølstad: Jens Chr. Hauge – fullt og helt, Oslo 2008, s. 176. Også Njølstad fastslår at aksjonen mot Kirkeveien 90 var totalt mislykket. Formodentlig sikter han til Gregers Gram, Edvard Tallaksen og Max Manus’ innbrudd hos major Kielland, når han skriver at aksjonen gikk fløyten «fordi sabotørene ble overrasket av tyske [?] soldater. To [?] Linge-karer greide å skyte seg fri, men tre Milorgvakter ble arrestert. De ble henrettet tre uker senere etter en summarisk rettergang.» Stein Ugelvik Larsen mfl. (red.): Meldungen aus Norwegen 1940–1945, Del 3, München 2008, s. 1262, Hans Fredrik Dahl: «Arbeidstjenesten (AT)» i Hans Fredrik Dahl m. fl. (Red.): Norsk krigsleksikon 1940–45, Oslo 1995. Men om flere av aksjonene utenfor Oslo var vellykkede, fikk de ikke den virkning Jens Chr. Hauge hadde håpet på. Sipo-SD tilføyer: «Disse voldsaksjonene har ingen særskilt betydning for innkallelsen av dette årskullet av arbeidstjenestepliktige, fordi man på forhånd hadde sørget for å sikre originalene til innkallingslistene.» Ifølge Hans Fredrik Dahl ble AT-tjenesten sommeren 1944 gjennomført for de fleste utskrevne.
184