Dodsspillet_blaibok

var Reidar Norum, Jan Nærup, Arne Brun Lie og Erik Zeiner-Henriksen. Sistnevnte, som var bror av Dick, døde senere i tysk fangenskap. Opprullingen er en sterk indikasjon på at i alle fall en av de tre guttene sprakk under tortur.5 Det gikk inn på Gram, Tallaksen og Manus at aksjonen i Kirkeveien 90 hadde kostet ungguttene livet, og de anstrengte seg for å finne årsaken til at det gikk så galt. Det «viste seg å være den berømte angiver dr. Eng som sto bak det hele», skriver Manus. Den beryktede Stapo-legen bodde nemlig i Kirkeveien 90. Da han om kvelden den 4. mai kom hjem fra sykebesøk, hadde han merket seg de tre mistenkelig personene på gaten utenfor leilighetskomplekset. Dr. Hans Eng ringte til statspolitifullmektig Ragnvald Kranz, som straks beordret utrykning.6 Max Manus og Gregers Gram bestemte seg for å hevne Erichsen, Hatland og Stranger-Larsen. En dag kom Gram til Reidun Andersen og ba henne bestille time hos dr. Eng. Hun måtte ikke bruke telefonen i Grønland 30, men gå til en kiosk og oppgi falskt navn. Og enda viktigere: Hun måtte finne et påskudd slik at hun ville bli doktorens siste pasient den dagen.7 Reidun Andersen gjorde som hun ble bedt om, likevel ble ikke likvideringen av Hans Eng gjennomført. Angiveren overlevde krigen, og ble den 13. desember 1948 dømt til syv års straffarbeid. Rettens flertall fant imidlertid at han ikke «kunne lastes for at han hadde varslet Statspolitiet om Hjemmefrontens aksjon mot Kirkeveien 90 […].»8 Totalt sett var aksjonen mot AT-kartotekene i Oslo en fiasko. Gruppen som skulle slå til i Hieronimus Heyerdahls gate, avblåste aksjonen da de så tyskere låse seg inn i bygningen – det viste seg at Wehrmacht hadde kontorer der. Også sprengningen i Wergelandsveien 3 ble avlyst, fordi sabotørene så lys i vinduene. Jens Chr. Hauge tok på seg det fulle og hele ansvar for den mislykkede aksjonen. Han beklaget feilslagene overfor Koordinasjonskomiteen og forsikret at de hadde gitt Milorg en alvorlig lærepenge.9 Men aksjonen omfattet også andre områder enn Oslo, og i Skien, Ulefoss, Hønefoss og Sarpsborg ble AT-kontorene rammet. Det tyske sikkerhetspolitiet trakk sine konklusjoner: «Samme natt [som 110