Deilige buketter fra egen hage

Deilige buketter fra egen hage

Fotograf: Mona Moe Machava

Tekstforfatter: Tone Solberg

BLOMSTER ER I MITT DNA

«BLOMSTER ER I MITT DNA» ER SVARET JEG PLEIER Å GI NÅR JEG BLIR SPURT OM HVOR JEG HAR BLOMSTERGLEDEN FRA. BLOMSTER OG GRØNNE VEKSTER HAR VÆRT EN VESENTLIG DEL AV LIVET MITT SÅ LANGT TILBAKE SOM JEG KAN HUSKE.

Jeg ble født på selveste 17. mai i 1948, og vokste opp på gartneriet på Linden i Horten. Den store eiendommen lå rett ved sjøen, der hvor kjøpesenteret Linden Park ligger i dag. I min barndom lå den for lengst nedlagte jernbanelinjen fra Skoppum stasjon til Horten mellom gartneriet og sjøen. Det hendte at lokomotivføreren tutet en hilsen til oss som jobbet mellom drivhusene. Noen hundre meter unna gikk Bastøfergen til og fra Moss, men fergeleiet var atskillig mindre enn det er i dag. Det var fortsatt beskjeden biltrafikk på den tiden.

Mine besteforeldre grunnla gartneriet med tilhørende blomsterutsalg for mer enn 100 år siden. Farmor var utvilsomt sjefen i gartneriet. Hun var svensk, og holdt en myndig hånd over hele driften. Mens drivhusene var fulle av blomster, leide hun jordstykker i byen hvor hun dyrket grønnsaker. Hun døde på høsten i 1956. Da var jeg åtte år og hadde levd tett sammen med henne til da.

Pappa var også utdannet gartner, og arbeidet sammen med farmor på gartneriet. Mamma jobbet på Grinde konditori i Storgata i Horten. Det var ganske uvanlig med yrkesaktive kvinner på den tiden. Jeg er stolt av både min farmor og min mamma.

Etter at farmor døde, besluttet hennes fire voksne barn å selge gartneriet til Horten kommune. De ønsket å være venner, og visste at det kunne oppstå vanskeligheter om de overtok gartneriet i fellesskap. Det var en klok beslutning. De fire forble gode venner resten av livet.

Pappa døde dessverre da jeg var 18 år. Fire år før hans død hadde vi flyttet til en liten enebolig i Åsgårdstrand, mamma, pappa, min bror og jeg. Jeg gråt hjertet ut av kroppen da vi måtte flytte fra den store eiendommen ved fjorden. Helt fra jeg var liten hadde jeg boltret meg under og over drivhusbenker. Jeg kjente hver eneste stein og kunne alt om eiendommen. Å leve på en stor eiendom betyr en helt spesiell frihet. Der hadde jeg to hemmelige steder hvor jeg kunne være helt for meg selv. Vi hadde også egen badeplass og ei brygge som hørte til. Gartneriet på Linden var virkelig et barndommens paradis.

VIDUNDERLIGE VÅR

MAN VET NÅR dET ER VÅR. dAGENE bLIR LENGRE. VÅRKÅTE SMÅFUGLER VEKKER dEG VEd MORGENGRY. JORdVARMEN KOMMER. VÅREN ER VIdUNdERLIG.

Lykken er å ha en uteplass reservert arrangering av egne blomster.

Kjenn din klimasone

Som vel de fleste hageeiere vet, er Norge delt inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall H1 til H8 (hageselskapet.no). I tillegg kommer den barske fjellsonen «der ingen skulle tru at noko kunne gro». Men hageselskapets kart over klimasoner er ingen bibel. Skal du anlegge en ny hage, eller gjøre betydelige endringer i den du har kjøpt, trenger du også å utforske eiendommens topografi. Kanskje byr den på lune kroker hvor du kan prøve deg frem og utfordre klimatiske forhold. En fin start er å finne frem et ruteark. Med utgangspunkt i hvor huset ligger, tegner du et «kart» over eiendommen, uansett om den er stor eller liten. For meg er hagetrivsel å dele den inn i ulike soner. I stedet for å bygge én stor platting med plass til alt av utemøbler og krukkevekster, valgte jeg å ha flere små. Det gir også frihet til å bestemme om jeg vil oppholde meg i sola, eller trekke inn i skyggen, på varme sommerdager.

Et godt råd er uansett å gå til et lokalt hagesenter, og der få råd om hvilke planter du kan satse på i din klimasone. Det er også lurt å rusle en tur i nabolaget. Der finner du ganske sikkert fine hager med eiere som kan øse av sin erfaring med hvilke planter som trives, og hvilke som gir seg ende over i vinterkulda. Ekte hageelskere er som oftest snille og rause mennesker.

Mitt spisebord kan romme mange gjester. Til daglig er vi bare to, og spiser ved det lille bordet som står ved vinduet og har utsikt til fjorden. De små bukettene – som her består av peoner, marikåpe, tulipan, kattemynte, blader av hosta, japanlønn og marikåpe – kan gjøre et enkelt måltid til en liten fest.

Georginer er blomster som fint kan stå alene i en vase. De har de grønne bladene som gir fylde til en rund bukett.

Jeg elsker georginer

Noe av det hyggeligste jeg sysler med når våren snart skal gli over i sommer, er likevel

å hente opp mitt lager av georgineknoller fra kjelleren. Georginer finnes i mange farger og ulike størrelser, men det er vesentlig å vite forskjellen på små sommergeorginer og knollgeorginer. Sommergeorginene er ettårige, mens du kan ha knollgeorginer i årevis. Det gjelder bare å grave opp knollene før frostnettene setter inn. Georginer er kanskje en av de mest økonomiske plantene

å investere i. På våren kan de tørre knollene deles, og gi dobbelt så mange blomster.

Selv benytter jeg løkkurver, som er helt genialt til å plante både løk og georginer i. Disse plastkurvene er å få kjøpt for en rimelig penge på et hvilket som helst hagesenter. På høsten har jeg gravd ned tulipanløkene i slike kurver. Etter at tulipanene er avblomstret, spar jeg opp kurvene, skyller dem godt – og legger georgineknollene pent på plass. Tulipanløkene kaster jeg i en grøft på baksiden av huset. Noen av dem kommer opp med ny blomst neste vår, og kan plukkes inn til buketter. Ellers er tulipaner en løkplante som degenererer fort, og bør settes nye hver høst.

Et godt råd er å la georgineknollene ligge et døgn i vann før de plantes ut. Da spirer de raskere. Du må også være hundre prosent sikker på at jorda ikke bare er frostfri, men også lun og god. En natt med kulde, og knollene er ødelagt. Følger du disse rådene, har du de vakreste snittblomster gjennom hele sommersesongen. Georginene blomstrer nemlig helt til høsten er i ferd med å bite seg fast, og det er på tide å grave dem opp.

Denne turkise muggen er handlaget av Bente von Krogh. Putt hva du vil oppi, og det blir fint.

Denne buketten har en kvist Helena Lykkefund-roser. Resten er marikåpe, grønt, strå og annet som jeg plukker på min vei. Fyll ut til buketten blir rund.

Tenk grønt

De aller fleste av mine buketter inneholder noe grønt som står til de ulike blomstene. I hagen har jeg både stauder og busker som stort sett dyrkes bare på grunn av bladene.

Alunrot (heuchera) er en nøysom plante som trives på steder der mange andre ikke overlever. De flerfoldige artene av alunrot kan gi et fantastisk fargespekter i hagen. Det finnes varianter i alt fra lysegrønt, bronsefargede og oransje til sjokoladebrune, purpurfargede eller sølvfargede. Alt dette kombineres med et flott nervemønster som løfter frem fargene enda mer. Alunrot er rett og slett en drøm for den som er glad i å skape vakre buketter.

Bladliljer, eller hosta, er planter som de aller fleste dyrker utelukkende for bladene – selv om de også har blomster. Jeg kjenner flere hageeiere som fjerner blomstene. Det gjør jeg selv også. De forstyrrer øyet mitt. Knoppene er vakre, men blomstene noe ræl. De aller fleste hostasorter foretrekker halvskygge, der blir de finest. Planten er meget hardfør. De fleste hostasorter greier H7. Den ene av mine to favoritter er «Big Daddy» som har vakre – og store – blågrønne farger. Disse bruker jeg ofte som salatboller på sommeren. Kontrasten er den bitte lite «Blue mouse ears». Den er en sjarmerende, liten skogplante som trives i halvskygge og gjør seg i fronten av et bed.

Eføy er en plante som stort sett begrenser seg til kyststrøk på Sørlandet og Vestlandet. Heldigvis liker den seg også på solkysten i Vestfold. I og med at den er vintergrønn, holder den seg vakker året rundt, og gir liv og farge til hagen også i det mørke halvåret. Eføy er lett å få til å formere seg. Det er bare å klippe av noen kvaster, og sette dem i vann til de har utviklet røtter, akkurat som når du tar avleggere av stueplanter. De små plantene kan settes rett i et bed. Selv om eføy er vintergrønn, blir den ganske sprø av frosten og egner seg ikke til å hentes inn fra hagen når det er blitt kuldegrader ute. De ellers så vakre bladene blir slappe når de tas inn i varmen, eller rett og slett detter av. For å kunne bruke eføy i buketter på vinteren, klipper jeg av stengler og setter dem i bøtter med vann. Står de kjølig, for eksempel i et kjellerrom, holder de seg lenge. At de utvikler røtter, hjelper dem å overleve. Er det fortsatt noe igjen i bøtta når våren kommer, er det bare å plante ut i et bed i hagen.

Prydgress får sjelden den største oppmerksomheten, men få planter kan løfte helheten som nettopp prydgress. De kan brukes til alt fra å forsterke en romantisk atmosfære til å gi struktur til en stram og stilren hage, alt etter som hvilken type prydgress du velger. De kan stå alene, som en solitær, eller være et vakkert bakteppe for stauder. Jeg har ulike sorter som stort sett dyrkes i kasser.

Buksbom er en hyggelig og lettdyrket busk som gir meg grønt i bukettene. Den elsker nemlig å bli beskåret. Mange skjærer den til som runde, tette buskballer som med sin intense grønnfarge er ganske gøyale og skaper en klassisk ro i hagen. Buksbom er blitt svært populær i norske hager i de senere årene. Den trives omtrent overalt, både i ulike hager, i sol og skygge, og over hele landet. Jeg har også to busker som får vokse fritt. Fra disse henter jeg grønt til buketter gjennom vinteren.

Jeg bruker «hvitveis-prinsippet» på buketten og avslutter med fine hostablader.

Blomster er sjelens speil. Her ser du min. Løvemunn, sinnia, kosmos, hortensia, anemone, stjerneskjerm, prydrips, og litt gress og strå.